Hvem hadde mest ansvar her?

[AnonymBruker]

Fillesak, men lignende hendelser skjer stadig vekk, og jeg er så sliten og lei av å alltid måtte anta at det er en fare i nærheten for barnet i vårt eget hus.

Hendelsen: Vi har stor stue og åpen stue/kjøkkenløsning. Mannen sitter foran TV-en i stua og spiser og drikker kaffe. Plutselig reiser han seg og går inn på kjøkkenet. Jeg står midt i stua og ordner med noe og registrerer at han har tallerken i hånda og tenker ikke noe mer over det, men problemet her er at han har latt kaffekoppen stå igjen på et bord som er lavere enn 2-åringen vår. 2-åringen velter selvfølgelig koppen og søler utover hele gulvet og litt på seg selv (heldigvis ikke så mye at hen fikk noe merke). Mannen mener det er min skyld og at jeg skulle ha passet på, siden jeg på dette tidspunktet stod nærmest barnet. Han sa ingenting om at koppen stod der eller at jeg måtte følge med.

Ofte kikker jeg meg ekstra rundt for å se om han kan ha lagt igjen ting, men jeg gjorde det ikke denne gangen. Han kan legge fra seg kniver, glass eller andre skjøre eller farlige gjenstander stadig vekk. Han regner med at jeg passer på når jeg står nærmest, men problemet blir ofte at jeg følger med med et halvt øye og baserer meg på hvordan stua ser ut til vanlig. Dette gjelder forsåvidt kjøkkenet også. Plutselig står det noe helt på kanten av kjøkkenbenken, slik at barnet rekker opp.

Hvem bør skjerpe seg? Begge?

Anonymkode: 13420...6cc

[AnonymBruker]

Han må enten ta/ sikre tingene sine eller si fra at du må passe på fordi han skal gå fra de en periode. Det er min mening. 

Anonymkode: 279c6...d4a

[Siljes_tanker]

Han!!! Å fy faen

 

[AnonymBruker]

I tilfelle ting som er farlige for småbarn så tenker jeg at begge er ansvarlige siden de små er så viktige. Foreldrene må dekke for hverandre.

Hvis han ikke passer på seg selv (og deg) så må du ta det opp med ham.

Anonymkode: c012e...3a0

[Tipaa]

Så du skal passe på fordi han ikke evner til å rydde etter seg selv??

[AnonymBruker]

Ikke bare er han så tett at han ikke klarer å tenke over at det er barn i rommet når han setter fra seg ting.

I tillegg legger han skylden over på deg.

For en idiot av en mann.

Kondolerer med valg av barnefar. 

Anonymkode: 36bc8...75c

[AnonymBruker]

HAN. Med små barn i hus skal man ALLTID passe på kaffe- og tekopper, og andre kopper/krus el. med varm væske i

Anonymkode: ea151...a6b

[AnonymBruker]

Den som har en varm kaffekopp har ansvaret helt til man har gitt beskjed til andre VOKSNE om at "koppen står slik og sånn, passer du på at barnet ikke får det på seg mens jeg går på kjøkkenet?" Og den andre har bekreftet at å ha hørt og forstått samt påtar seg oppgaven. Noen ganger krever ikke det mer enn blikkontakt og "ok". DA har den andre påtatt seg ansvaret.

Anonymkode: 5a529...f8a

[Rufs]

100% han. Ærlig talt. 

[AnonymBruker]

Du er veldig opptatt av kaffekoppen og hvem som har ansvar for den, men det viktigste her er ikke kaffekoppen, men barnet! Selv om mannen har 100% av ansvaret for kaffekoppen, har du og han sammen felles ansvar for barnet. Du hadde ikke trengt å passe på kaffekoppen, men du skulle passet på barnet. Så ja, jeg er enig med mannen din i at begge hadde like mye skyld. Du passet ikke på barnet. 

Anonymkode: 63fb4...53f

[fru Alving]

Her har vel han mest ansvar som brukte koppen. Jeg lot aldri varme kopper med kaffe stå innen rekkevidde og jeg er ordentlig kaffekjærring.

Å jeg husker den tiden der, mannen min var også ofte ubetenksom når vi hadde småbarn og kunne la verktøy og annet stå på kanten av bordet. Jeg gikk og satte det på midten av bordet så ingen skulle få det på foten sin.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Du er veldig opptatt av kaffekoppen og hvem som har ansvar for den, men det viktigste her er ikke kaffekoppen, men barnet! Selv om mannen har 100% av ansvaret for kaffekoppen, har du og han sammen felles ansvar for barnet. Du hadde ikke trengt å passe på kaffekoppen, men du skulle passet på barnet. Så ja, jeg er enig med mannen din i at begge hadde like mye skyld. Du passet ikke på barnet. 

Anonymkode: 63fb4...53f

Ikke helt enig i at jeg ikke passet på barnet. Jeg vet jo hvor det er trygt at barnet oppholder seg til vanlig og så hvor barnet var. Jeg kikket bare ikke så nøye at jeg la merke til kaffekoppen på bordet, fordi jeg stod og brettet klær. Det er jo egentlig det som er hele frustrasjon min; at jeg føler at jeg egentlig alltid må scanne rommet for potensielle farer jeg ikke vet om fra før. Ts

Anonymkode: 13420...6cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du er veldig opptatt av kaffekoppen og hvem som har ansvar for den, men det viktigste her er ikke kaffekoppen, men barnet! Selv om mannen har 100% av ansvaret for kaffekoppen, har du og han sammen felles ansvar for barnet. Du hadde ikke trengt å passe på kaffekoppen, men du skulle passet på barnet. Så ja, jeg er enig med mannen din i at begge hadde like mye skyld. Du passet ikke på barnet. 

Anonymkode: 63fb4...53f

Har du barn?

Man vet at egen stue er barnesikker. Trappegrinda er oppe, det er sikring på bordhjørner og skap, og alle skarpe ting er låst inne. 

Man er i samme rom, selvfølgelig. Men man passer virkelig ikke barn i egen stue, som i å fotfølge dem hele tiden. 

I min egen stue må jeg kunne stole på at det plutselig ikke er en varm kaffekopp på bordet, eller en kniv på benken. 

Anonymkode: 36bc8...75c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Du er veldig opptatt av kaffekoppen og hvem som har ansvar for den, men det viktigste her er ikke kaffekoppen, men barnet! Selv om mannen har 100% av ansvaret for kaffekoppen, har du og han sammen felles ansvar for barnet. Du hadde ikke trengt å passe på kaffekoppen, men du skulle passet på barnet. Så ja, jeg er enig med mannen din i at begge hadde like mye skyld. Du passet ikke på barnet. 

Anonymkode: 63fb4...53f

Problemet var nettopp kaffekoppen. Hadde den ikke stått der så ville det ikke vært et problem. Mor kan ikke ta ansvar for å hele tiden føre tilsyn med barnet i tilfelle fare pga. ansvarsfraskrivelse fra far. Fars kaffekopp. Far må ta ansvar. Mor kan ikke ta ansvar for å passe på både barn og far. Og dersom far setter igjen kaffekopp så må også han ta ansvar for å passe på at barnet ikke har uhell med koppen. Akkurat som mor må dersom hun setter igjen en kaffekopp. 

Anonymkode: ea151...a6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Ofte kikker jeg meg ekstra rundt for å se om han kan ha lagt igjen ting, men jeg gjorde det ikke denne gangen. Han kan legge fra seg kniver, glass eller andre skjøre eller farlige gjenstander stadig vekk. Han regner med at jeg passer på når jeg står nærmest, men problemet blir ofte at jeg følger med med et halvt øye og baserer meg på hvordan stua ser ut til vanlig. Dette gjelder forsåvidt kjøkkenet også. Plutselig står det noe helt på kanten av kjøkkenbenken, slik at barnet rekker opp.

Hvem bør skjerpe seg? Begge?

Anonymkode: 13420...6cc

Hvorfor i alle dager er det ditt ansvar? Det er jo han som tar det ut, hans kaffekopp.

Er han ikke klar over at han har blitt far, og med det følger det et ansvar? For en dritt.

Anonymkode: fdfbe...75c

[AnonymBruker]

Dette er nok et eksempel på hvordan den mentale børen blir lagt til kvinner. Ikke rart man går fra menn.

Anonymkode: fdfbe...75c

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvem bør skjerpe seg? Begge?

Anonymkode: 13420...6cc

Han bør skjerpe seg. Og det på utrolig mange andre måter enn å passe en kaffekopp. Håper du ser at dette problemet stikker dypere enn denne hendelsen. 

[AnonymBruker]

Hans kopp, hans kaffe, og hans barn. 
Dermed er det han som må passe på å fjerne kopper, far og forskjellige ting som barnet ikke når tak i . 
Vi hadde en småtass som var overalt og rørte på ting så snart han fikk sjansen. 
Vi lærte ganske raskt å sette ting i høyden for å unngå uhell .  
Gi far klar beskjed om at han tar ansvar for alt han setter frem i 2 åringens nærvær. 
Greier han ikke det får han gå på foreldrekurs og bli voksen ! 

Anonymkode: f8f62...fdf

[AnonymBruker]

Han må ha kaffekoppen innerst på kjøkkenbenken om han ikke alltid passer på.

Anonymkode: 91bce...5a1

[AnonymBruker]

Vi har småbarn, og jeg har ofte kopp med kaffe som må forlates. Når jeg er alene setter jeg den på et trygt sted, enten det er en kommode, vinduskarm eller bokhylle. Når mannen er der kan jeg si: "Jeg ..., passer du koppen?". Da har jeg gjort ham oppmerksom på koppen og hvor lenge jeg blir borte, så da kan han ta valget om å flytte koppen eller bare følge med. Når jeg blir lenge borte flytter jeg selvfølgelig koppen uansett, helst til kjøkkenet.

Når det gjelder andre ting barnet ikke skal borti flytter vi dem utenfor rekkevidde. Kniver, verktøy og knuselige ting settes midt på bord, innerst på benken eller bak stengte dører. Våre vanlige oppholdsarealer skal være trygge, slik at vi slipper å passe på 100% konstant. Da hadde vi ikke fått gjort noe annet enn å passe barn. Faktisk mener vi det er verdifullt at barna kan gå litt ut av syne og leke fint på egenhånd, noe de ikke lærer om de konstant skal fotfølges.

Anonymkode: c3dab...d70