Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet
BobbySocks skrev (3 minutter siden):

Hormoner. Jeg hata at andre rørte barna (også far) de første ukene. Det gikk over.

Så vondt at du opplevde det sånn, er akkurat sånn jeg føler det også. Men betryggende at du sier det går over!

-trådstarter

Anonymkode: b8b6e...72b

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Det går over, men likevel. anbefaler deg å lese noen tråder her inne om disse som ikke hjelper til, er utro osv etter fødsel så ser du hvor heldig du er ❤️... Det du beskriver er rein biologi, snakket om biologien hos mennesker på siste svanger kontroll ( grunnet dødfødsel sist så ). Og jeg selv er der, eiesyke, markerings behov. Mitt, ikke vårt. Men jobber med dette. daglig! Morsfølelsen vår er så enorm. Jeg er til og med eie syk ovenfor bonus barna, på den måten at de er "mine". Jeg gjør alt for de, følger de opp på alle måter store som små. Men far nå slippe inn, og prøver så godt jeg kan. For jeg ser hvor heldig jeg har som er gift med en omsorgsfull far, en som går all inn for barna sine. Slipper alt hvis det er noe. Og for meg og babyen og. Og da mener jeg, vi kan krangle så busta fyker, men han veileder meg gjennom dette sinnsyke svangerskapet etter dødfødsel bedre enn helsevesenet og lærer meg å slippe taket. For ærlig, alle kranglene er fordi jeg er som deg😁😛... 

Anonymkode: 19920...1a4

AnonymBruker
Skrevet

Det du kjenner på er ikke unormalt. Husk at det er ikke bare babyen som etterhvert skal oppdage og forstå at mor og barn ikke lengre deler samme kropp og ikke lengre er i en symbiose med hverandre. Mor skal også forstå dette. Selv om mor både forstår og vet at babyen ikke lengre er en del av hennes kropp så sitter den symbiosen fortsatt i. Mor og barn har delt kropp i 9 måneder. Det er ganske lang tid. Og for mange er det en brå overgang å plutselig ikke skulle ha 24timers nærhet til barnet sitt, slik de siste 9 månedene har vært. Det er en prosess. Og den prosessen handler ikke om å være eiesyke, slem mot far, egoistisk etc. Det handler om at hode og kropp ikke helt henger med i den sinnsyke opplevelsen og forandringen man står i. 

Anonymkode: c5115...402

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Helt normalt, det er hormoner. Er faktisk ikke uvanlig at mor også begynner å mislike far mens barnet er baby. Dette er også hormoner, og blir bedre ved ammeslutt/når barnet blir litt eldre.

Har med at det er mor som er kilden til mat, og selv om vi lever i en moderne verden, så er ikke kroppene våre moderne i det hele tatt. Det er bare kroppen som går i forsvar/beskyttelsesmodus.

Og det høres ut som mannen din har gått i forsvarsmodus også.

Men hensyn skal ikke bare gå en vei. Han må også ta hensyn og forstå deg. Hjelper ofte å snakke sammen.

 

Anonymkode: b7c06...311

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (15 timer siden):

For litt over en uke siden fødte jeg en nydelig, liten gutt etter en forferdelig tøff fødsel. Det var rett og slett på kanten til traumatiserende. Jeg og samboeren hadde det så fint på barsel på sykehuset, men når vi kom hjem fikk jeg totalt knekken. Jeg syns det var så kjipt og vondt å komme hjem, og følte meg så tom. Jeg følte jeg også mistet totalt kontroll på alt. Babyen vår er veldig rolig og ammingen har kommet godt i gang. Babyen sover også 3 timer om gangen på natt mellom mating, så jeg føler meg verken trøtt eller utslitt. Og vi har kjapt kommet inn i en god rutine.  Men jeg har kjent på en helt VANVITTIG følelse av å måtte ha kontroll og en helt sinnsyk «eierfølelse» ovenfor babyen. Samboeren min har vært verdens snilleste og mest støttende gjennom alt, og er så flink med babyen og tar masse ansvar, men jeg blir direkte kvalm og provosert når jeg ser han driver med babyen. Og jeg kan ikke fatte hvorfor… Det plager meg så at jeg føler på dette. Han har et barn fra før som er 12 år, og da hen var liten hadde samboeren min fullt ansvar for dette barnet fra det var nyfødt til 6 mnd fordi moren hadde fødseldepresjon. Jeg har merket veldig på han før vår baby ble født at han kun var innstilt på at det kom til å bli forferdelig slitsomt og vanskelig, og han har fortsatt med seg denne holdningen. Så fort babyen klynker farer han opp og skal vugge og rugge i det uendelige, mens jeg er mer avslappet og ser an litt. Han er også helt desperat oppslukt i babyen, noe jeg selvfølgelig forstår, men jeg føler ikke at jeg får vært oppslukt i min egen baby fordi han tar så overhånd. Han benytter hver eneste anledning til å holde eller kose på babyen, og jeg føler vi nesten «slåss» om nærhet med babyen. Han klarer ikke legge han fra seg, og jeg har sagt i fra at det må vi innimellom. Han har igjen en uke i nedkomstpermisjon før han skal på jobb igjen, og jeg fatter ikke hvordan jeg skal holde ut. Jeg holder på å klikke av og ha han hjemme. Noen andre som har hatt det som dette? Skal sies at jeg heller ikke tålte trynet på han i starten av graviditeten. Er alle disse følelsene hormoner? Eller er jeg helt unormal?

Anonymkode: b8b6e...72b

Hormoner og dette er helt normalt. Det skjer noe med kroppen og hodet etter en fødsel.  

For å si de det sånn. Jeg så en narkoman som var rusa. Han så stygt rundt seg, festet blikket på barnet mitt og gikk i mot oss. Hadde han satt en fot nermere, så hadde jeg fint hoppet over vognen og tatt tak i strupen på han. Kjente på enorme superkrefter. 

Mulig mannen din er litt stressa for ikke å være god nok pappa.  Han fikk sikkert mye kritisk kommunikasjon på nr 1.

Så her vil jeg si, bra du er klar over ditt indre og setter ord på det. 

Støtt mannen din i at han er en god pappa, og at det er best for dere og barnet om han roer seg to hakk ned. De5 kan være bedre taktikk enn å begynne å bli kritisk.  

En ny vei skal  gå videre for begge to. Og da må dere finne en måte å gå den sammen . Du kommer ikke til å gjøre det han tenker og han kommer ikke til å gjøre det du tenker. Og da er nøkkelen kommunikasjon.  Bli enige om det, slik at dere unngår å bli fiender.  Slik kan dere bli verdens beste foreldre sammen

Anonymkode: 1783d...f7a

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...