Min datter blir utestengt i klassen

[Mildys]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hvorfor tar du det opp med skolen når det er nabojentene som ikke vil henge med datteren din? Du få enten ta det opp med foreldrene (datteren din blir neppe en mer attraktiv venninne om de blir presset av foreldrene til å henge med henne) eller så må du hjelpe henne inn i nye relasjoner. Jeg hadde valgt det siste. Forsøkt å koble henne på noen andre. Enten andre i nabolaget, andre i klassen, noen fra fritidsaktiviteter, barn av dine venner / kollegaer osv.

Anonymkode: b6d79...608

Snakke med lærer er en viktig del av dette. Det er min mening. Det var viktig for meg å spørre om det gikk greit i klassen og i friminuttene. Greit å få lærerens observasjoner på det og ikke bare min datters ord. Jeg er enig i resten av det du beskriver. Datter har fortalt om mobbing. Jeg kan forstå hvorfor hun er et lett offer og hennes svakheter blir påpekt. Fokus bort fra de tidligere vennene og nytt fokus på de andre i klassen og andre nabobarn. Hun føler seg utestengt av alle i klassen men er det tilfellet spør jeg meg selv. Hun har navngitt ei som mobber. Bare ei. Hun forteller at de andre jentene i klassen aldri har tid til å møte henne. Det er hennes ord men det er ikke nødvendigvis sant. Kan være hennes måte å uttrykke tristhet og redsel for å bli avvist. Mulig hun aldri har spurt de om å finne på noe.

[Mildys]

fru Alving skrev (22 timer siden):

Datteren din må finne nye venner blant de andre i klassen. Det er ikke automatikk i at gamle vennskap skal vare hele skolegangen. De høres dessuten ut som råtne venner som oppfører seg slik

Gode ord og godt råd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2023 den 22.30):

Hun burde få annledning til å gå på en annen skole. Det der er nesten umulig å gjøre noe med.

Anonymkode: 4aeec...5e5

Helt enig 👍spiller ingen rolle hvem man snakker med eller ringer disse jentene er ikke bra for din datter. Bytt skole hun kommer til å trives garantert 😁 alle er nysgjerrige på den nye eleven og datteren din for masse nye venner. 

Anonymkode: 2dd87...932

[Mildys]

AnonymBruker skrev (På 27.7.2023 den 23.27):

Blir hun utestengt av hele klassen? Eller er det «bare» de jentene hun ønsker å være sammen med? Kan det være at vennskapene har forandret seg? At de har vokst fra hverandre? Utestengelse er ikke ok, om det er det som er greia. Men, om det er at de har vokst fra hverandre, så bør hun med hjelp fra deg finne nye vennskap i klassen. 

Anonymkode: faa90...6d3

De jentene hun var bestevenner med. Hun forteller om ei mobber og resten av jentene har aldri tid  (hennes ord). Det stiller jeg meg kritisk til. Jeg ville tenkt at det var sant hvis datter var "uspiselig" men det er hun er bare sjenert og sårbar men bare godhet i henne. Vokst fra hverandre er tre ord jeg ikke har tenkt over før jeg begynte å skrive her. Det får brikker til å falle på plass. Min datter forteller om jentene i klassen aldri har tid. Den kjøper jeg ikke. Tviler på at alle går på fem aktiviteter i uken. Jeg mistenker at min datter er redd for å bli avvist av de jentene hun ikke har hengt med på fritiden. Hun kan til tider bli tiltaksløs og trist. Stor endring fra hvordan hennes egentlige personlighet. "Løvemma" er klar for å kjempe

[Anzii]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Helt enig 👍spiller ingen rolle hvem man snakker med eller ringer disse jentene er ikke bra for din datter. Bytt skole hun kommer til å trives garantert 😁 alle er nysgjerrige på den nye eleven og datteren din for masse nye venner. 

Anonymkode: 2dd87...932

Det funker jo ikke akkurat sånn, det er ganske strengt å bytte skole - og denne saken er langt ifra unik. Det er veldig vanlig med jentedrama, og det starter allerede i 1. klasse. 

Kommunikasjon mellom foreldre er kjempeviktig, og det betyr ikke at barna skal tvinges til noe som helst. Men det er viktig å vise barna at foreldrene snakker sammen, og det er viktig at foreldrene vet hvordan barna samhandler. Hvis datra mi går rundt og utestenger noen så ville jeg gjerne visst det så jeg får håndtert det. 
 

Syns forsåvidt også det er fint at ts har snakka med lærer, og over sommerferien kan læreren hjelpe jentene med å løse konflikter, og/eller forsøke å skape litt nye jentegrupper i klassen.

Videre vil jeg oppfordre deg ts til å hjelpe datteren din med å utvide nettverket sitt. Veldig dumt å bare ha tre venninner å spille på, nettopp fordi det blir drama og sannsynligvis vil være drama fremover også. Da er det kjekt med litt flere venninner😄 kanskje dere kan be noen av de andre jentene hjem, på stranda eller noe annet hyggelig? 

jeg har forøvrig stor tro på at dette vil gå seg til, erfaringsmessig sitter det sjeldent dypt dette dramaet - men er såklart veldig sårt når det står på❣️

[Mildys]

Maskinfører skrev (21 timer siden):

Stakkars ☹️❤️

❤️💕

[AnonymBruker]

Min datter har det ganske likt og er veldig lei seg for dette, hun har blitt passiv og tar ikke initiativ og jeg tenker det skyldes redsel for flere avvisninger. De er få jenter i klassen så det er ikke flere å velge i. Jeg tenkte også dette var typisk «jentedrama» og ville gå seg til. Nå som jeg ser hvor mye datter lider under dette vil jeg til høsten starte en prosess med skolebytte for å se om det kan hjelpe. 
 

Mange varme tanker til dere, det er vondt å stå i dette! ❤️

Anonymkode: f1192...6b0

[AnonymBruker]

Bytt skole. Det gjorde vi, det beste valget ji noen gang har gjort. 

Anonymkode: 653a4...066

[AnonymBruker]

Vi var også en gjeng på fire venninner opp til ungdomsskolen. Da vokste vi fra hun ene. Hun forble slik hun alltid hadde vært, mens vi fikk helt andre interesser. Der hun ville leke som før ble vi andre mer og mer opptatt av fotball og å utvide vår sosiale plattform. Mens hun ikke ønsket å bli kjent med andre var dette en tid vi flagret litt mer mellom ulike andre jenter også, og ikke ønsket samme definererte firkløver som vi tidligere hadde vært. Mens kretsen til oss tre andre utvidet deg til at vi ble en slags flerarmet gjeng, hvor det opprinnelige var en slags trygg base vi jevnlig vendte tilbake til og holdt fast ved, men også var med andre både sammen og hver for oss, så var hun negativ til at det var mulig på en måte. Hun ønsket ikke slike endringer som ble naturlig for oss andre. Da følte vi andre at hun bremset oss fra det vi ønsket og følte naturlig, og hun ble faset ut sosialt. 

Som voksen kan jeg forstå at dette må ha vært grusomt for henne å oppleve, og jeg kan føle på dårlig samvittighet for hvordan vi begynte med å unngå henne. I umodenhet vi var i da, med ønske om helt andre ting enn henne, følte vi nok der og da at det var hun som var ugrei angående hvordan hun mislikte og strittet imot at noe skulle endre seg. Hvor sur hun ble om ene av oss var med noen helt andre enn fra vårt opprinnelige firkløver. Hvordan hun mislikte og ble sur når jenter ene av oss hadde knyttet nærere bånd til ble inkludert i det vi fire i hennes øyne skulle gjort bare vi fire, og at det så ble stadig flere vi andre ønsket med oss på ulikt. 

Vi tre andre beholdt hverandre som en trygg base, og er fremdeles venninner. Vi er også fremdeles venninner med flere av dem vi i den tiden dro inn i kretsen. Selv om vi i ungdomsskolen mistet en god venninne gikk vi tre andre ut av ungdomsskolen med å ikke være et firkløver lenger, men med å være 7 jenter som faktisk har vært venninner resten av livet, og som i fellesskap utvidet vår kjernekrets ytterligere da vi gikk på gymnaset. Etter gymnaset var vi 12 som har holdt kontakten med hverandre resten av livet. Hun derimot falt helt ut av kretsen, og ingen har kontakt med henne lenger. Vi vet at hun fikk to nære venninner på gymnaset, to som i likhet med henne ikke var sosial utover deres da trekløver, men ingen av oss vet videre hvordan det gikk med henne. 

Som nevnt forstår jeg at dette må ha vært vondt for henne, men selv som voksen vet jeg ikke helt hvordan vi skulle håndtert dette så mye bedre når hun hadde helt andre sosiale ønsker og behov som oss andre. Så ja man kan nok vokse fra hverandre i den alderen, fordi man utvikler seg ulikt. Hadde vi vært snille og fulgt hennes ønsker og behov hadde vi ikke hatt de venninner som vi ønsket å utvide kretsen med, og som det var naturlig for oss å gjøre, og noe vi hadde sosialt behov for. Å spre vingene mer, bruke tid på nye interesser, utvide vår sosiale base. Så vi kuttet heller henne ut enn å bli i en situasjon som ikke var det vi ønsket lenger. 

Kanskje det var slemt på en måte, men vi følte det ikke greit eller naturlig at hun ikke taklet at vi ønsket noe annet enn å være firkløveren vi hadde vært til da, og siden hun var bare en som ikke ønsket at noe skulle forandre seg, og vi var tre som ønsket forandringer, ja da ble hun den som ble skjøvet ut. 

Mange endrer seg mye i den alderen, og slikt kan nok skje om det er ulike ønsker og ulik utvikling av hvilke behov og interesser man har. 

Anonymkode: 15732...180

[Mildys]

AnonymBruker skrev (På 29.7.2023 den 2.32):

Min datter har det ganske likt og er veldig lei seg for dette, hun har blitt passiv og tar ikke initiativ og jeg tenker det skyldes redsel for flere avvisninger. De er få jenter i klassen så det er ikke flere å velge i. Jeg tenkte også dette var typisk «jentedrama» og ville gå seg til. Nå som jeg ser hvor mye datter lider under dette vil jeg til høsten starte en prosess med skolebytte for å se om det kan hjelpe. 
 

Mange varme tanker til dere, det er vondt å stå i dette! ❤️

Anonymkode: f1192...6b0

Tusen takk ❤️

Jeg var ikke forberedt på den type jentedrama så tidlig. Jeg ble satt ut hvor stygge jenter kan være med hverandre. Datteren min er også passiv i den grad at hun har gitt opp å ta kontakt og er blitt tiltaksløs. Mulig hun har blitt deprimert og det skal vi jobbe oss gjennom ❤️

Lykke til med skolestart og jeg håper at din datter finner seg til rette der med nye og gode vennskap ❤️

[Mildys]

AnonymBruker skrev (På 29.7.2023 den 3.44):

Vi var også en gjeng på fire venninner opp til ungdomsskolen. Da vokste vi fra hun ene. Hun forble slik hun alltid hadde vært, mens vi fikk helt andre interesser. Der hun ville leke som før ble vi andre mer og mer opptatt av fotball og å utvide vår sosiale plattform. Mens hun ikke ønsket å bli kjent med andre var dette en tid vi flagret litt mer mellom ulike andre jenter også, og ikke ønsket samme definererte firkløver som vi tidligere hadde vært. Mens kretsen til oss tre andre utvidet deg til at vi ble en slags flerarmet gjeng, hvor det opprinnelige var en slags trygg base vi jevnlig vendte tilbake til og holdt fast ved, men også var med andre både sammen og hver for oss, så var hun negativ til at det var mulig på en måte. Hun ønsket ikke slike endringer som ble naturlig for oss andre. Da følte vi andre at hun bremset oss fra det vi ønsket og følte naturlig, og hun ble faset ut sosialt. 

Som voksen kan jeg forstå at dette må ha vært grusomt for henne å oppleve, og jeg kan føle på dårlig samvittighet for hvordan vi begynte med å unngå henne. I umodenhet vi var i da, med ønske om helt andre ting enn henne, følte vi nok der og da at det var hun som var ugrei angående hvordan hun mislikte og strittet imot at noe skulle endre seg. Hvor sur hun ble om ene av oss var med noen helt andre enn fra vårt opprinnelige firkløver. Hvordan hun mislikte og ble sur når jenter ene av oss hadde knyttet nærere bånd til ble inkludert i det vi fire i hennes øyne skulle gjort bare vi fire, og at det så ble stadig flere vi andre ønsket med oss på ulikt. 

Vi tre andre beholdt hverandre som en trygg base, og er fremdeles venninner. Vi er også fremdeles venninner med flere av dem vi i den tiden dro inn i kretsen. Selv om vi i ungdomsskolen mistet en god venninne gikk vi tre andre ut av ungdomsskolen med å ikke være et firkløver lenger, men med å være 7 jenter som faktisk har vært venninner resten av livet, og som i fellesskap utvidet vår kjernekrets ytterligere da vi gikk på gymnaset. Etter gymnaset var vi 12 som har holdt kontakten med hverandre resten av livet. Hun derimot falt helt ut av kretsen, og ingen har kontakt med henne lenger. Vi vet at hun fikk to nære venninner på gymnaset, to som i likhet med henne ikke var sosial utover deres da trekløver, men ingen av oss vet videre hvordan det gikk med henne. 

Som nevnt forstår jeg at dette må ha vært vondt for henne, men selv som voksen vet jeg ikke helt hvordan vi skulle håndtert dette så mye bedre når hun hadde helt andre sosiale ønsker og behov som oss andre. Så ja man kan nok vokse fra hverandre i den alderen, fordi man utvikler seg ulikt. Hadde vi vært snille og fulgt hennes ønsker og behov hadde vi ikke hatt de venninner som vi ønsket å utvide kretsen med, og som det var naturlig for oss å gjøre, og noe vi hadde sosialt behov for. Å spre vingene mer, bruke tid på nye interesser, utvide vår sosiale base. Så vi kuttet heller henne ut enn å bli i en situasjon som ikke var det vi ønsket lenger. 

Kanskje det var slemt på en måte, men vi følte det ikke greit eller naturlig at hun ikke taklet at vi ønsket noe annet enn å være firkløveren vi hadde vært til da, og siden hun var bare en som ikke ønsket at noe skulle forandre seg, og vi var tre som ønsket forandringer, ja da ble hun den som ble skjøvet ut. 

Mange endrer seg mye i den alderen, og slikt kan nok skje om det er ulike ønsker og ulik utvikling av hvilke behov og interesser man har. 

Anonymkode: 15732...180

Det var interessant å lese og fint at du delte din historie ❤️  Fint at du har gode vennskap som du har hatt fra ungdomstiden 🙂

 

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (På 29.7.2023 den 3.44):

Vi var også en gjeng på fire venninner opp til ungdomsskolen. Da vokste vi fra hun ene. Hun forble slik hun alltid hadde vært, mens vi fikk helt andre interesser. Der hun ville leke som før ble vi andre mer og mer opptatt av fotball og å utvide vår sosiale plattform. Mens hun ikke ønsket å bli kjent med andre var dette en tid vi flagret litt mer mellom ulike andre jenter også, og ikke ønsket samme definererte firkløver som vi tidligere hadde vært. Mens kretsen til oss tre andre utvidet deg til at vi ble en slags flerarmet gjeng, hvor det opprinnelige var en slags trygg base vi jevnlig vendte tilbake til og holdt fast ved, men også var med andre både sammen og hver for oss, så var hun negativ til at det var mulig på en måte. Hun ønsket ikke slike endringer som ble naturlig for oss andre. Da følte vi andre at hun bremset oss fra det vi ønsket og følte naturlig, og hun ble faset ut sosialt. 

Som voksen kan jeg forstå at dette må ha vært grusomt for henne å oppleve, og jeg kan føle på dårlig samvittighet for hvordan vi begynte med å unngå henne. I umodenhet vi var i da, med ønske om helt andre ting enn henne, følte vi nok der og da at det var hun som var ugrei angående hvordan hun mislikte og strittet imot at noe skulle endre seg. Hvor sur hun ble om ene av oss var med noen helt andre enn fra vårt opprinnelige firkløver. Hvordan hun mislikte og ble sur når jenter ene av oss hadde knyttet nærere bånd til ble inkludert i det vi fire i hennes øyne skulle gjort bare vi fire, og at det så ble stadig flere vi andre ønsket med oss på ulikt. 

Vi tre andre beholdt hverandre som en trygg base, og er fremdeles venninner. Vi er også fremdeles venninner med flere av dem vi i den tiden dro inn i kretsen. Selv om vi i ungdomsskolen mistet en god venninne gikk vi tre andre ut av ungdomsskolen med å ikke være et firkløver lenger, men med å være 7 jenter som faktisk har vært venninner resten av livet, og som i fellesskap utvidet vår kjernekrets ytterligere da vi gikk på gymnaset. Etter gymnaset var vi 12 som har holdt kontakten med hverandre resten av livet. Hun derimot falt helt ut av kretsen, og ingen har kontakt med henne lenger. Vi vet at hun fikk to nære venninner på gymnaset, to som i likhet med henne ikke var sosial utover deres da trekløver, men ingen av oss vet videre hvordan det gikk med henne. 

Som nevnt forstår jeg at dette må ha vært vondt for henne, men selv som voksen vet jeg ikke helt hvordan vi skulle håndtert dette så mye bedre når hun hadde helt andre sosiale ønsker og behov som oss andre. Så ja man kan nok vokse fra hverandre i den alderen, fordi man utvikler seg ulikt. Hadde vi vært snille og fulgt hennes ønsker og behov hadde vi ikke hatt de venninner som vi ønsket å utvide kretsen med, og som det var naturlig for oss å gjøre, og noe vi hadde sosialt behov for. Å spre vingene mer, bruke tid på nye interesser, utvide vår sosiale base. Så vi kuttet heller henne ut enn å bli i en situasjon som ikke var det vi ønsket lenger. 

Kanskje det var slemt på en måte, men vi følte det ikke greit eller naturlig at hun ikke taklet at vi ønsket noe annet enn å være firkløveren vi hadde vært til da, og siden hun var bare en som ikke ønsket at noe skulle forandre seg, og vi var tre som ønsket forandringer, ja da ble hun den som ble skjøvet ut. 

Mange endrer seg mye i den alderen, og slikt kan nok skje om det er ulike ønsker og ulik utvikling av hvilke behov og interesser man har. 

Anonymkode: 15732...180

Enig i at ungdomstiden er en fase hvor en endres og lett kan vokse fra hverandre. Gamle vennskap endrer seg også og nye kommer til. Når du sier at dette ikke kunne vært håndtert annerledes så er jeg litt uenig.

Jeg tenker den fjerde venninnen nok innerst  inne har vært fortvilet og desperat over det som skjedde og at det nok forklarer mye av hennes motvilje mot endring og det å få inn flere i kretsen deres. Når en er så utrygg så klamrer en seg til det som er kjent og kjært. Kanskje en klok voksenperson, en lærer eller forelder kunne ha tatt en prat med henne og forklart hva som var problemet og at dere kunne greid å beholde vennskapet i takt med at kretsen rundt dere ble utvidet.

Endret 4. august 2023 av fru Alving

[AnonymBruker]

Det med at de andre jentene juger og sier at de er syke burde du ta med foreldrene. Er foreldrene oppegående tar de en prat med ungene sine. 
 

Du burde også sende en mail til lærer når skolen starter og fortelle hva du tenker. Læreren kan da følge bedre med på skolen. 
 

Jeg vil uansett sterkt anbefale deg å lytte på episoden om vennskap og ensomhet fra foreldrekoden med Montgomery. Gull verdt!! 

Anonymkode: 58598...f41