Følelser etter spontanabort

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har så lenge jeg kan huske, alltid hatt ett høyt ønske om å bli mamma

Bare tanken på å ha sitt eget barn, som man selv har laget, som man vil se vokse opp, som vil vere til stede for resten av livet mitt, gjør at jeg lengter mer og mer etter nettopp å bli mamma.

Jeg var så heldig å ble gravid, fant ut av det for ca.4 uker siden, da jeg fikk symptomer. Det var en lykkerus jeg aldri hadde kjent på før, og jeg følte allerede da at endelig var det min tur.

Plutselig endret alt seg, da jeg fikk kraftige magesmerter og blødninger forrige uke, som viste seg å vere spontanabort.

Jeg kjenner at jeg sliter mentalt med dette. Spesielt da alt og hele situasjonen skjer mens jeg liksom skal ha ferie, men jeg får ikke fred med tankene mine. Jeg har fått time hos kvinneklinikken, for undersøkelse at alt vev er komt ut osv., men selvsagt er denne timen med en gang jeg begynner på jobb igjen. Føler at alle tankene kommer til å bli 100 ganger verre, når jeg drar til timen og eventuelt får beskjed om at «alt er komt ut». Jeg har 100% stilling på sykehjem, og kjenner at jeg vet ikke om jeg klarer å begynne igjen i jobb rett etter ferie med alt som har skjedd.

I tillegg har jeg en fastlege, som jeg føler mangler forståelse for visse situasjoner. Jeg kontaktet lege da jeg fikk magesmerter og blødninger, var på gråten og redd. Var inne hos legen i 5 minutt. Beskjeden jeg fikk var «det er trolig spontanabort, jeg sender henvisning til kvinneklinikken, så tar de kontakt med deg».

Jeg dro hjem, og ventet på å bli kontaktet. Det tok 2 døgn, før jeg hørte noe som helst. Og det jeg fikk var ett innkallingsbrev på Helsenorge. 

Føler meg skuffet, da jeg ikke har hatt noen å prate med. Verken legen som sendte meg ut etter 5 minutt, eller en telefon fra sykehuset, som jeg trodde jeg skulle få. Jeg fikk inntrykk av legen, at sykehuset skulle kontakte meg på tlf.

Måtte bare få luftet tankene, da jeg føler dette som en stor sorg. Jeg vet at «jeg kan bli gravid igjen», men det er eventuelt i fremtiden, akkurat nå lever jeg her og nå. Som person er jeg veldig reflektert, og kan til tider overtenke, som jeg føler gjør det ekstra tøft.

Anonymkode: 3e725...9cd

[AnonymBruker]

Jeg vet hvordan du har det. Helsevesenet er kalde når det gjelder spontanabort, og de ser dessverre ikke mennesket bak. 
 

Jeg strevde mye med følelser og tanker i starten, og følte det var gravide og småbarnsforeldre rundt hvert hjørne. 
 

Jeg kan ikke gi deg nok trøstende ord, men jeg håper at det klaffer snart for deg, slik det gjorde for meg. Mitt lille hjerteplaster dukket opp, og det meste av vonde følelser forsvant som dugg for solen.

Anonymkode: 8cf3b...27e

[AnonymBruker]

Huff, så leit for deg💛 Jeg opplevde også spontanabort en gang og ble blankt avvist hos legen. Ingen undersøkelse eller noe. Egenmelding en dag fra jobb og så var det på igjen. Det er ikke greit🙈 med en gang man oppdager at man er gravid ser man jo for seg hvordan det skal bli. Jeg ble heldigvis gravid ganske fort etterpå uten komplikasjoner. Krysser fingrene for deg💜

Anonymkode: 64b95...0e9