Gå til innhold

Hindrer barna jobbkarriere?


Anbefalte innlegg

Gjest Mammagjest
Skrevet

I denne artiklen så går det fram at halvparten mener at barna hindrer en jobbkarriere?

Hva er ditt syn på det?

Hindrer dine barn din jobbkarriere?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Nå har jeg ingen barn, men jeg tror nok dessverre det er en hindring innen den bransjen jeg er, hvor folk gjerne jobber 12-timersdager i lange perioder, i tillegg til endel reising.

Skrevet

Nja...

Det er litt både og synes jeg.

Selv har jeg klart å få faren til barna til å stille opp når jeg har hatt behov for det. Og i så tilfelle klart meg ganske bra karriæremessig.

Men jeg kjenner så klart samvittigheten gnage når jeg ikke prioriterer barna hele tiden...

"60 prosent mener at jobben går ut over samværet med barna" (står på siden)

Dette kan jeg skrive under på! Kunne godt vært hjem med ungene mer enn jeg er nå... Og jeg jobber ikke mer enn nødvendig!

Gjest LoisLane
Skrevet

Det er da klart at du ikke kan prioritere jobben som du vil når du velger å få barn!

Jeg synes det er en selvfølge at barna har første pri når man har satt dem til verden. En annen sak er at familie kanskje "hindrer" menn og kvinner ulikt i karrieresammenheng.

Skrevet

Jeg valgte et helt annet yrke enn det jeg egentlig ønsket, dette fordi jeg var klar over at jeg aldri hadde klart å kombinere morsrollen og en slik yrkeskarriere.

I dag vet jeg at jeg har valgt rett, og har god samvittighet ovenfor barna mine.

Skrevet

Hindre og hindre, det er vel et valg man tar som med alt annet. Vi lærer da allerede som små at vi ikke kan få, eller skal ha, pose og sekk.

Skrevet

Jeg har en bra karriere, og er hjemme hos barna hver dag kl 15.45. Så føler ikke at jeg hverken har ofret karriere eller at jeg ofrer barna. Har det bra jeg:-) Begynner kl 07.00 for å være hjemme tidlig til barna. Er heldig å ha en mann som kan levere i bhg.

Gjest TomKrus
Skrevet

Karriere kan hindre for et velbalansert famile- og samliv.

Sikkert hyggelig for mange barn der ute å lese slike overskrifter. "Oi, er det min skyld at mamma er stressa?"

Skrevet

Det er jo en helt naturlig konsekvens - barn vil selvfølgelig kreve tid. Hadde man trodd noe annet?

Det spørs jo hva man legger i begrepet "karriere", men innen mange yrker vil det selvfølgelig være dem som har mulighet til å arbeide mye/prestere ekstra som stiger raskest i gradene....

Det er som noen her sa....man får ikke både i pose og sekk

Skrevet

Nå har man jo valgt å få barn da. Stort sett.

Skrevet

Det er vel utgangspunktet for denne "problemstillingen" som er feil.

At barn "hindrer" karrieren tyder på at en del av oss begynner å bli litt for kravstore.

Dette med karriere kontra barn er et valg og en prioritering en gjør. Altfor mange har en "Ole Brum holdning" hvor de sier "Ja takk, - begge deler". - Men dette er altså ikke gjennomførbart.

Hyggelig at noen kan velge det de selv ønsker, enten det er barn eller karriere. Men at du kan få alt uten å måtte si nei til noe er, å tro på julenissen.

Skrevet

Vi har ikke barn ennaa, men jeg vil sannsynligvis "maatte" si opp min naavaerende jobb for aa kunne ta meg av et barn paa en adekvat maate. Titimersdager hvor man begynner klokken syv om morgenen tror jeg ikke er forenlig med aa vaere mor.

Skrevet
Karriere kan hindre for et velbalansert famile- og samliv.

Sikkert hyggelig for mange barn der ute å lese slike overskrifter. "Oi, er det min skyld at mamma er stressa?"

Du skrev sånn ca. akkurat det jeg hadde på hjertet. Bare at du kunne tilført "og pappa" etter "mamma".

Skrevet

Som alenemor kan jeg ikke uten videre jobbe mer enn 8 timer om dagen, og det må jeg gjøre på formiddagen, det gjør at jeg ikke kan satse på den typen jobb jeg ønsker meg på en god del år enda.

Men det klarte jeg å tenke meg til før jeg fikk barn, og jeg vet at man iblant må nedprioritere noe man ønsker seg fordi andre ting man ønsker seg veier tyngre. Det er ikke synd på meg bare fordi det er en stund til jeg kan prøve å få drømmejobben :)

Skrevet

Har sagt opp jobben min, og skal finne ny jobb og kun jobbe 50% da, mannen min har lange dager. Av oss to har vi valgt att han skal ha karriere. Syns det er fin fordeling.Dette var allerede avtalt før jeg ble gravid.

Nytter ikke att både mor og far vil ha karriere, etter man har fått barn.

Skrevet (endret)

Det er vanskelig å si om barn hindrer karriere eller ikke for meg. Jeg har hvertfall ikke noe sansen for å "bebreide" ytre omstendigheter, som barn for hvordan jeg utvikler meg jobbmessig. Når jeg fikk barn så endret prioriteringene seg. Jeg har rett og slett ikke lyst til å sitte på jobben til langt på kveld for jeg vil heller hjem og være sammen med datteren min. Nå er jeg heldig og har god utdannelse og en jobb jeg trives godt med, så det er ikke kritisk nå at jeg bare "holder hodet over vannet" et par år til og ikke setter i gang noen store potensielt karrierefremmende prosjekter akkurat nå. Er på et litt annet stadium i livet nå.

Selvom jeg har andre prioriteringer tror jeg faktisk jeg gjør en (minst) like god jobb som før. Før jeg fikk barn trodde jeg det var en myte at småbarnsforeldre blir mere effektive, men jammen er det sant! Nå rekker jeg tilogmed å bake brød og lese skjønnlitteratur om kvelden! På jobben går jo gjennomføringen av de fleste arrangementer og prosjekter på halve tiden av hva jeg brukt før. Vet ikke helt hvorfor. Det må kanskje være nettopp fordi jeg har noe å komme hjem til på en helt annen måte og fordi jeg kobler ut jobben når jeg kommer hjem. Da får jeg virkelig vilt og kan gjøre en bedre innsats neste dag.

Endret av Varja
Gjest Bjørnsdatter
Skrevet

Man får forhåpentligvis litt andre prioriteringer når man får barn... og sånn synes jeg det skal være.

Før var jeg veldig opptatt av jobben min, og å jobbe meg oppover osv. Da jeg fikk Vendelin, ba jeg om å få tilbake min gamle stilling (dvs gikk fra butikkleder til nestleder) for å få mer tid til familien. Angrer ikke på det! Merker at jeg føler noe helt annet for jobben min nå enn jeg gjorde før. Da jobbet jeg gjerne overtid, nå går jeg hjem på slaget, for jeg savner jenta mi.

Jeg elsker fortsatt jobben min, men ambisjonsnivået mitt er et helt annet. Jeg sier ikke at det er sånn for alle, men det er sånn for meg. Jobben har definitivt sunket på prioriteringslista.

Skrevet
Karriere kan hindre for et velbalansert famile- og samliv.

Sikkert hyggelig for mange barn der ute å lese slike overskrifter. "Oi, er det min skyld at mamma er stressa?"

Tror nok du kan få både barn og karriere, men ikke nødvendigvis samtidig. For de fleste av oss er livet langt og består av flere perioder. Det er en tid for alt.

Gjest TomKrus
Skrevet
Du skrev sånn ca. akkurat det jeg hadde på hjertet. Bare at du kunne tilført "og pappa" etter "mamma".

Planen var å skrive pappa først, men siden jeg var på kg ble det mamma.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...