Barn med utfordringer/diagnoser og ferier

[AnonymBruker]

På forhånd ber jeg om respektfulle svar. Elsker barnet mitt overalt, og når jeg beskriver utfordringene, så er jeg klar over at barnet har det vanskelig og ikke er vanskelig. Barnet har også mange gode sider, som ikke er fokuset i innlegget nå og derfor ikke beskrevet.

Barnet mitt (midt i barneskole alder) har store utfordringer grunnet diagnoser, og atferden preget veldig av dette. Jeg blir totalt utslitt, det er konstant utageringer/utbrudd, mye plagsom/upassende atferd. Veldig hensynsløs, og til tider tyranniserer barnet de rundt (ikke med vilje, men det uttrykket som best beskriver hvordan det føles å bli utsatt for dette). Så til spørsmålene. Hvordan gjennomføre ferie? Det er et mareritt å reise steder. Er skilt fra barnas far. Barnet har søsken (helsøsken), så deler opp. Føler det blir feil å reise til f.eks syden eller annen ferietur uten barnet, samtidig er det helt umulig. Føler også det blir feil for søsken at vi ikke kan dra på ting. Hva gjør man? Burde sikkert latt barnet være igjen på avlastning/hos pappaen og reist med resten, men det gjør så vondt i mamma hjertet. Samtidig er det et sant mareritt å reise bort med barnet. Barnet et kognitivt oppegående, så nytter ikke skjule en sydentur. Samtidig ville det vært et konstant helvete i månedsvis om vi ikke tok med barnet (i etterkant). Hjelper heller ikke forklare barnet at det er barnets atferd som gjør at barnet ikke kan bli med.

 

Hva gjør dere andre i samme situasjon? 
 
Føler det blir feil uansett, enten for barnet eller søsken

Anonymkode: 7fd2a...a6a

[AnonymBruker]

Hvilke diagnoser har barnet?

Her har vi ett barn i småskolen som er veldig krevende. Opplever en del av det du beskriver, og blir veldig fastlåst når vedkommende har fått en ide!

Jeg begynner å bli så sliten? Og jeg blir jo til slutt irritert på barnet og stresset. Blir litt skjemd over barnets oppførsel, og vi ferierer med annen familie som også begynner å bli veldig slitne. Barnet har mange andre som gir det oppmerksomhet her nå i ferien, og det er mange som bryr seg om og er glad i barnet. Likevel klarer barnet å ta dårlige valg ofte, det blir dårlig og utrivelig stemning, men barnet klarer ikke å komme seg ut av den plagsomme adferden. De andre blir også oppgitt og irritert på barnet.

Det er slitsomt og pinlig, fremfor resten av familien. 

Anonymkode: 78ab0...045

[AnonymBruker]

Gjør ting med ett barn av gangen.

Vi har gitt opp drømmen om kjernefamilie og søsken som skal oppleve alt mulig spennende sammen. Det blir bare en dårlig opplevelse for begge, og de voksne.

Vi gjør ting sammen også, men da i vante omgivelser, innenfor de normale rutinene.

Alt som bryter med det - da tar vi ett barn av gangen.

Og bare innstiller oss på at tur med barnet med utfordringer er jobb, og fokus på ham. Alene med ham går det også stort sett bedre.

Om vi ikke gjør akkurat det samme med begge barna, så i hvert fall enten tilsvarende opplevelse, eller noe det barnet har ekstra lyst til.

De vet at det er hver sin tur, så vi tar fokus på at det barnet som er hjemme/på avlastning kan glede seg og planlegge til det blir deres tur. Vi kaller det mamma-tid, eksklusiv tid uten å måtte dele mamma med noen. 
 

Anonymkode: 6cb19...fdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Gjør ting med ett barn av gangen.

Vi har gitt opp drømmen om kjernefamilie og søsken som skal oppleve alt mulig spennende sammen. Det blir bare en dårlig opplevelse for begge, og de voksne.

Vi gjør ting sammen også, men da i vante omgivelser, innenfor de normale rutinene.

Alt som bryter med det - da tar vi ett barn av gangen.

Og bare innstiller oss på at tur med barnet med utfordringer er jobb, og fokus på ham. Alene med ham går det også stort sett bedre.

Om vi ikke gjør akkurat det samme med begge barna, så i hvert fall enten tilsvarende opplevelse, eller noe det barnet har ekstra lyst til.

De vet at det er hver sin tur, så vi tar fokus på at det barnet som er hjemme/på avlastning kan glede seg og planlegge til det blir deres tur. Vi kaller det mamma-tid, eksklusiv tid uten å måtte dele mamma med noen. 
 

Anonymkode: 6cb19...fdd

Takk for tips. Litt sånn vi har gjort med mindre turer/opplevelser, men synes det er verre med større reiser som f. eks syden

Anonymkode: 7fd2a...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for tips. Litt sånn vi har gjort med mindre turer/opplevelser, men synes det er verre med større reiser som f. eks syden

Anonymkode: 7fd2a...a6a

Det skjønner jeg ❤️

Men da har vi gjort sånn at det er annethvert år.

Ene er med på 1 uke utenlandsreise/syden, andre en eller annen kul opplevelse i Norge eller nært Norge.

Neste år motsatt.

Det krever litt mer logistikk rundt da, avlastning og barnepass.

Vi har tenkt å prøve å ha med begge på noe igjen snart. Men da er planen å ha med en ekstra voksen, sånn at vi har mulighet til å skille barna om ting skjærer seg. Så ene kan gå med en besteforeldre eller tante, mens jeg roer ned han som utagerer. Vi må nesten være flere voksne om begge skal være med, ellers blir det bare vondt verre og yngre søsken fort eskalerer situasjonen. 
 

 

Anonymkode: 6cb19...fdd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det skjønner jeg ❤️

Men da har vi gjort sånn at det er annethvert år.

Ene er med på 1 uke utenlandsreise/syden, andre en eller annen kul opplevelse i Norge eller nært Norge.

Neste år motsatt.

Det krever litt mer logistikk rundt da, avlastning og barnepass.

Vi har tenkt å prøve å ha med begge på noe igjen snart. Men da er planen å ha med en ekstra voksen, sånn at vi har mulighet til å skille barna om ting skjærer seg. Så ene kan gå med en besteforeldre eller tante, mens jeg roer ned han som utagerer. Vi må nesten være flere voksne om begge skal være med, ellers blir det bare vondt verre og yngre søsken fort eskalerer situasjonen. 
 

 

Anonymkode: 6cb19...fdd

Takk for at du deler erfaring! Kanskje vi rett og slett må ta annenhver ferie i syden ☺️

Anonymkode: 7fd2a...a6a

[AnonymBruker]

Dele seg! Ta med søsken og reis. Dersom barnet ned utfordringer fungerer på tur alene med en foreldre, reis med barnet. 

Vi er i samme situasjon og det er vondt og vanskelig. Barnet tar all oppmerksomhet hele tiden og det er lite igjen til søsken. Vi er slitne. Og det er vondt. Vi deler der vi kan dele, men dessverre så innser ikke pappaen at det er et behov og jeg er utslitt av han også etter så mange år. Barnet med utfordringer fungerer fint alene med en foreldre, men med alle sammen så blir det for mange triggere. Så mitt råd er dersom det mulig så del dere og ikke ha dårlig samvittighet! Det er ikke verdt det. Kos deg på tur med de andre barna❤️

Anonymkode: 7eedf...a7e

[AnonymBruker]

Reiser masse med barn med diagnoser.

Reiser både til fast feriested i Norden og på vanlig sydenferie.

På det faste feriestede så bor vi på samme sted. Har litt nettverk og gjør stort sett de samme tingene. Stranda, tivoli, museum, badeland, mathall, lekeplasser, parker, osv. Merker lite forskjell på her og hjemme, siden de har vært her så mye. De kommer med ønsker om hva de vil og foretrekker å reise hit hvis de skal bestemme. 

Sydenferie går gjerne dit vi kan få mest for pengene. Vi prioriterer så stort rom/leilighet som mulig, all inclusive, oppvarmet basseng og nærhet til by. Og vi leier alltid egen bil.

Grunnen til stort rom er for å ha steder å trekke seg tilbake til. Gjerne hvert sitt rom. Ferie på ukjente steder blir gjerne bedre med nok plass rundt oss.

All inclusive er for at det skal være mye tilgang på mat. Uten at vi voksne skal lage den, eller dra ut når det er krise. Da blir det også mer ferie på oss. Ungene kan kose seg med favorittmaten. Og vi slipper masse mas om is, frukt osv. Går det galt under et måltid, så er det snack bar som de kan få mat i senere. Vi spiser stort sett ute på resturant også. Men da har vi mat i backup hver gang vi er på hotellet.

Bonus med all inclusive hotell er at de er laget for at gjestene skal være der. Mange har større arealer, lekeplasser, show på kvelden, barneklubber, aktiviteter som man kan bli med på, treningsrom og mye bemanning på et ganske lukket område. Det gjør at også et av barna kan delta på noe, selv om ikke det andre barnet kan. Vi reiser helst utenfor sesong eller i starten/slutten av sesongen. Billettene er billigere og hotellene har mindre belegg.

Oppvarmet basseng er fordi særlig et av barna blir regulert av å være i vann. Vi lar derfor ungene bade mye. Begge er nå svømmedyktige og hotellet har ofte livredder, så nå kan jeg sitte med nesa litt ned i en bok eller drikke en kaffe og slappe av.  

Nærhet til by betyr at man lett kan få til små opplevelser (kjøpe maiskolbe på havna, dra på shopping, spise på resturant, gå en tur å se på livet) og siden vi er to voksne betyr det at vi kan bytte på å ta oss en tur til byen. Eller dele oss og ta med det barnet som har kapasitet på en liten tur.

Leie bil gjør vi så vi blir skjermet. Vi slipper bussturer til og fra hotellet, vi kan dra på egen utflukter og vi får mye fleksibilitet i forhold til hva vi kan gjøre. Det gir oss mulighet til å ta ting etter dagsformen og vi benytter bilen til å slappe av i. Vi har med matpakke, snacks, drikke, spilleting, bøker og leker i bilen. I tillegg til skiftetøy og badetøy.

På vei til og fra steder så er det lov å slappe av med det de vil. Når de sitter i bilen så merker de plutselig at de er sultne og tørste, og de har ro til å spise litt. At de har fått slappe av litt i bilen gjør ofte at de har større kapasitet til opplevelser. Og vi kan velge opplevelser som er litt utypiske eller er langt unna. Vi slipper å være på severdigheter når alle andre er der. Og vi sjekker på forhånd når det er rush, så vi kan unngå de tidene. Ofte kan ungene sovne i bilen, og får hvilt litt ekstra på den måten. Når de var mindre hadde vi ofte med lydbok i bilen og DVD spiller. Så da satt de å så på episoder av favoritt serien eller hørte korte eventyr.

Dagene våre blir ofte litt oppstykket, sånn at vi får lagt inn nok regulerende aktivitet. Og det prøver vi å legge inn hyppig nok til å unngå utbrudd. Vi tenker på det som medisin og gir den før ungen blir dårlig. Vi har fått mye tips av sider som SanseSmart ol.

Vi velger også ofte å gjøre motsatt av andre. Dvs. være innendørs på en solskinnsdag, gå rett til motsatt ende av tivoli, zoologisk have, ol. for å starte med lite kø og folk. Dra på tivoli  når der er meldt regn. Bruker ledsagerbevis der det er mulig og kjøper ofte årskort (hvis det er rimelig nok) så vi kan gjøre samme aktivitet flere ganger. 

Hvis vi har planlagt flere ting på en dag, så starter vi lengst unna og jobber oss nærmere hotellet.

 

 

 

 

Anonymkode: 67390...501

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

På forhånd ber jeg om respektfulle svar. Elsker barnet mitt overalt, og når jeg beskriver utfordringene, så er jeg klar over at barnet har det vanskelig og ikke er vanskelig. Barnet har også mange gode sider, som ikke er fokuset i innlegget nå og derfor ikke beskrevet.

Barnet mitt (midt i barneskole alder) har store utfordringer grunnet diagnoser, og atferden preget veldig av dette. Jeg blir totalt utslitt, det er konstant utageringer/utbrudd, mye plagsom/upassende atferd. Veldig hensynsløs, og til tider tyranniserer barnet de rundt (ikke med vilje, men det uttrykket som best beskriver hvordan det føles å bli utsatt for dette). Så til spørsmålene. Hvordan gjennomføre ferie? Det er et mareritt å reise steder. Er skilt fra barnas far. Barnet har søsken (helsøsken), så deler opp. Føler det blir feil å reise til f.eks syden eller annen ferietur uten barnet, samtidig er det helt umulig. Føler også det blir feil for søsken at vi ikke kan dra på ting. Hva gjør man? Burde sikkert latt barnet være igjen på avlastning/hos pappaen og reist med resten, men det gjør så vondt i mamma hjertet. Samtidig er det et sant mareritt å reise bort med barnet. Barnet et kognitivt oppegående, så nytter ikke skjule en sydentur. Samtidig ville det vært et konstant helvete i månedsvis om vi ikke tok med barnet (i etterkant). Hjelper heller ikke forklare barnet at det er barnets atferd som gjør at barnet ikke kan bli med.

 

Hva gjør dere andre i samme situasjon? 
 
Føler det blir feil uansett, enten for barnet eller søsken

Anonymkode: 7fd2a...a6a

Når vi reiser (to barn med diagnoser), så booker vi lengre enn behov, for å kunne ta det rolig. Ikke stresse avgårde. Snakker og må ut på tur og gjøre noe for å få ut litt energi før vi gjør andre ting. Det er tungt for deg ja, men det er tyngre for barnet. Ikke lett å ha det sånn. Og de kan føle hva foreldrene føler og. Det kan også da trigge de mer.  Ta en tur med hvert barn, for seg selv. Lad batteriene på ene ferien og gjør noe med bare dette andre barnet alene. Reis en plass, mange syns det er veldig godt med alenetid og kun de oppi ellers å måtte være alle alltid. Si til barnet at du gjerne vil reise en tur alene med barnet i år. Og spør hva barnet vil. Noe barnet kan glede seg til? ikke bruk 1dag der så det er å løpe gjennom alt og barnet blir stresset. Men ta 2 eller 3, si til barbet at dere har god tid og spør hva h*n vil gjøre. Kjøp is og noe godt. Kos dere, så godt som det går med alle tingene (vet det ikke alltid er så lett). 

Ikke godt for søsken å måtte ha en drittferie pga andre søsken som holder på sånn heller, ikke godt for noen av dere. 

 

Anonymkode: 48e26...55c

[AnonymBruker]

Kjent problem…. Vi har et barn med Aspergers, og ferier fungerer ikke. Det blir melt downs og hun nekter å komme ut av hotellrommet/rommet i leiligheten. Vann er vondt å få på kroppen, så bading i basseng eller sjø utgår. Blir sint når søsken bader, for da kjeder hun seg og hva skal HUN liksom gjøre. Hun sier selv at hun bare trives når det er hverdager, med faste rutiner.  Vi har opplevd flere ganger at vi booker flybillett og rom, så nekter hun å bli med i siste liten, så vi må ha besteforeldre i back up, i tilfelle hun ikke blir med likevel, og har tapt tusenvis av kroner på dette. Hun må sove på eget rom pga varhet for menneskelyder/pustelyder og stort behov for å trekke seg unna. 

i år prøvde vi en byferie, pga henne, men hun blir sittende alene i leiligheten når vi andre går ut og spiser middag, og spør hele tiden om når vi skal dra hjem.

Det er kjempevanskelig! Hjemme er det minst like vanskelig uten de faste rutinene, og det er mye sinne og aggresjon, jeg og mannen min går lange turer for å slippe å være hjemme, når alt er galt hele, hele tiden. Jeg er så LEI og gleder meg til ferien er over nesten før den har begynt.

Anonymkode: 183ac...897

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Kjent problem…. Vi har et barn med Aspergers, og ferier fungerer ikke. Det blir melt downs og hun nekter å komme ut av hotellrommet/rommet i leiligheten. Vann er vondt å få på kroppen, så bading i basseng eller sjø utgår. Blir sint når søsken bader, for da kjeder hun seg og hva skal HUN liksom gjøre. Hun sier selv at hun bare trives når det er hverdager, med faste rutiner.  Vi har opplevd flere ganger at vi booker flybillett og rom, så nekter hun å bli med i siste liten, så vi må ha besteforeldre i back up, i tilfelle hun ikke blir med likevel, og har tapt tusenvis av kroner på dette. Hun må sove på eget rom pga varhet for menneskelyder/pustelyder og stort behov for å trekke seg unna. 

i år prøvde vi en byferie, pga henne, men hun blir sittende alene i leiligheten når vi andre går ut og spiser middag, og spør hele tiden om når vi skal dra hjem.

Det er kjempevanskelig! Hjemme er det minst like vanskelig uten de faste rutinene, og det er mye sinne og aggresjon, jeg og mannen min går lange turer for å slippe å være hjemme, når alt er galt hele, hele tiden. Jeg er så LEI og gleder meg til ferien er over nesten før den har begynt.

Anonymkode: 183ac...897

Stakkars søsken som får ferien ødelagt pga henne. 

Anonymkode: 6635d...9aa

[Diverse]

Er det noen mulighet for at du og far kan reise på ferie med barna sammen? Så kan dere dele dere opp og bytte på å være med barnet med utfordringer? 

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Stakkars søsken som får ferien ødelagt pga henne. 

Anonymkode: 6635d...9aa

Og hvordan var dette ett konstruktivt svar på noen som helst måte? Tror du ikke disse foreldrene har nok dårlig samvittighet både ovenfor barnet med utfordringer og ovenfor søsken?

Hva mener du man skal gjøre i en slik situasjon?

Man får ikke gjort noe annet enn å gjøre det beste ut av det, noe som ikke blir optimalt for noen i familien, men man har jo ikke noe annet valg!

 

Anonymkode: a8bb1...b81

[AnonymBruker]

Diverse skrev (2 timer siden):

Er det noen mulighet for at du og far kan reise på ferie med barna sammen? Så kan dere dele dere opp og bytte på å være med barnet med utfordringer? 

Ja, det kan vi selv om vi er skilt. Problemet er fortsatt at vi f.eks må kjøre bil eller fly sammen etc. Og det fungerer svært dårlig. Beste er totalt split av ferie. Men det gjør vondt i mammahjertet hvis jeg/vi bare tar med det ene barnet eller de andre til syden

Anonymkode: 7fd2a...a6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kjent problem…. Vi har et barn med Aspergers, og ferier fungerer ikke. Det blir melt downs og hun nekter å komme ut av hotellrommet/rommet i leiligheten. Vann er vondt å få på kroppen, så bading i basseng eller sjø utgår. Blir sint når søsken bader, for da kjeder hun seg og hva skal HUN liksom gjøre. Hun sier selv at hun bare trives når det er hverdager, med faste rutiner.  Vi har opplevd flere ganger at vi booker flybillett og rom, så nekter hun å bli med i siste liten, så vi må ha besteforeldre i back up, i tilfelle hun ikke blir med likevel, og har tapt tusenvis av kroner på dette. Hun må sove på eget rom pga varhet for menneskelyder/pustelyder og stort behov for å trekke seg unna. 

i år prøvde vi en byferie, pga henne, men hun blir sittende alene i leiligheten når vi andre går ut og spiser middag, og spør hele tiden om når vi skal dra hjem.

Det er kjempevanskelig! Hjemme er det minst like vanskelig uten de faste rutinene, og det er mye sinne og aggresjon, jeg og mannen min går lange turer for å slippe å være hjemme, når alt er galt hele, hele tiden. Jeg er så LEI og gleder meg til ferien er over nesten før den har begynt.

Anonymkode: 183ac...897

Autisme her også. TS

Anonymkode: 7fd2a...a6a

[Diverse]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Ja, det kan vi selv om vi er skilt. Problemet er fortsatt at vi f.eks må kjøre bil eller fly sammen etc. Og det fungerer svært dårlig. Beste er totalt split av ferie. Men det gjør vondt i mammahjertet hvis jeg/vi bare tar med det ene barnet eller de andre til syden

Anonymkode: 7fd2a...a6a

Da høres det ut som dere har funnet den beste løsningen, selv om du synes det er trist at dere ikke kan reise sammen som en familie.💕 

Jeg har selv et barn med autisme, så jeg vet at det til tider kan være veldig krevende.

[AnonymBruker]

Diverse skrev (28 minutter siden):

Da høres det ut som dere har funnet den beste løsningen, selv om du synes det er trist at dere ikke kan reise sammen som en familie.💕 

Jeg har selv et barn med autisme, så jeg vet at det til tider kan være veldig krevende.

Ja, eller ikke funnet løsningen helt ennå da.. Eller løsningen er vel splitt av ferien, men mammahjertet klarer ikke å ta med en eller to av ungene på ferie 😭 men da får jo heller ingen dratt. Kanskje jeg må tenke annet hvert år

Anonymkode: 7fd2a...a6a

[Diverse]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Ja, eller ikke funnet løsningen helt ennå da.. Eller løsningen er vel splitt av ferien, men mammahjertet klarer ikke å ta med en eller to av ungene på ferie 😭 men da får jo heller ingen dratt. Kanskje jeg må tenke annet hvert år

Anonymkode: 7fd2a...a6a

Noen ganger finnes det ingen optimal løsning, så da må man kanskje velge den minst dårlige løsningen. Alternativet er jo som du skriver at barna ikke får reist på ferie, så da høres det bedre ut å splitte dem og reise annet hvert år.

Selv reiser jeg på ferie med eksen og barnet med autisme. Jeg tør ikke å reise med han alene i tilfelle han slår seg vrang.

[AnonymBruker]

Diverse skrev (5 timer siden):

Noen ganger finnes det ingen optimal løsning, så da må man kanskje velge den minst dårlige løsningen. Alternativet er jo som du skriver at barna ikke får reist på ferie, så da høres det bedre ut å splitte dem og reise annet hvert år.

Selv reiser jeg på ferie med eksen og barnet med autisme. Jeg tør ikke å reise med han alene i tilfelle han slår seg vrang.

Hvor gammel er barnet siden du ikke tørr å dra alene med barnet?

Anonymkode: 78ab0...045

[Diverse]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvor gammel er barnet siden du ikke tørr å dra alene med barnet?

Anonymkode: 78ab0...045

Han er 16 år og for det meste en fin gutt, men hvis ting går i vranglås har jeg ikke så mye å stille opp med. Han er fysisk større enn meg og kan låse seg veldig. Jeg er ikke redd for at han skal skade meg fysisk med vilje, men han har ikke forståelse for hva som skjer hvis han sparker eller dytter meg når jeg er i sårbare posisjoner. Og jeg kan ikke la han være alene, så hvis han nekter å gå så får jeg ikke gjort noe. F. eks nekter å ta buss/tog/taxi/forlate hotellrommet etc. er jeg fullstendig fastlåst.