AnonymBruker Skrevet 20. juli 2023 #21 Skrevet 20. juli 2023 AnonymBruker skrev (27 minutter siden): Hva er det med "menn" nå for tiden? De virker som sutregutter. Jeg tenker at svært mange er faktisk over 30 når de får barn, og burde faktisk være gammel nok til å bli far, og likevel oppfører deg seg verre enn de som ble far da de ble 20 år, for noen tiår siden. Det er jo ikke måte på hvor mange depresjoner både mor og far får for tiden! Djises...det er liksom ingen som er stabil! Si hva dere vil om eldre generasjonene, men de satt jo ikke å grein etter pupp da de ble far. Anonymkode: 8d41b...8ec Nei, både mødrene og fedrene satt og grein for seg selv, følte seg unormale og bet tenna sammen. Så jævla sunt! Anonymkode: 23624...5f2
AnonymBruker Skrevet 20. juli 2023 #22 Skrevet 20. juli 2023 Jeg har full forståelse jeg for at mannen min kan syns ting er tungt, kjipt og vanskelig. Det er min jobb som hans partner og da støtte og være der for han i de følelsene. Ikke si skjerp deg og snu fokuset på hvor mye tøffere det har vært for meg. For noen er det en sorg å miste det gamle livet. Det betyr ikke at man ikke er glad i barnet og samboer (og livet man nå har). Hvis jeg er ekstremt sliten en dag og så inderlig skulle ønske jeg heller kunne vært med venninnene mine ut en kveld, eller skulle ønske jeg hadde mer overskudd til trening, egenpleie, så forventer jeg at mannen lytter, ikke blir irritert og syns jeg er barnslig og sutrete. Menn er også mennesker, og du har jo en mann som uttrykker det han føler og tenker på. Prøv å tåle hans nedturer også. Anonymkode: c4fe9...dc3 1
Hmmmmmm Skrevet 20. juli 2023 #23 Skrevet 20. juli 2023 AnonymBruker skrev (50 minutter siden): Mener du også fedre bør be mødre «ta seg sammen» hvis de potensielt har en depresjon? Anonymkode: 23624...5f2 Ja, fortsett å overbevis deg selv du!
Flintis Skrevet 20. juli 2023 #24 Skrevet 20. juli 2023 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg har sett noen nye sider av min mann, og den relativt nybakte far. Det har gått noen måneder nå, og jeg synes mannen min sutrer mye, synes synd på seg selv, synes han har for lite egentid, surmuler fordi vi ikke kan gjøre ditt og datt, synes baby trenger for mye kos/er klengete, at han ikke får trent nok, at han ikke orker å lage seg mat - så jeg lager to-tre måltider mat til han om dagen. Han blir fort irritabel på baby og meg. Skjønner at han er sliten, men det er vi jo begge. Reality check, liksom. Dette er en periode, og ikke for alltid. Altså, barnet vårt vil jo bli eldre og mer selvstendig etter hvert. Synes han er litt umoden og sneversynt, og hva hadde han trodde liksom. Han sammenlikner oss også med andre par (som btw har eldre barn), og at de er med på "alt", og orker alt mulig morsomt - men det stemmer jo ikke. Vi legger jo alle ut bilder på snap og insta når vi faktisk gjøre noe, og de fleste orker vel ikke å finne på så mye hele tiden. Kjenner at jeg er skuffet over han. Full forståelse for at han er sliten. Samtidig har ikke han blødd i ukesvis, har smerter etter klipp og rifter, en sliten kropp etter et svangerskap. Og jeg sutrer ikke. Fler i samme båt. Han litt lyst til å kvitte meg med hele fyren. Hadde vært lettere å gjøre alt selv. Anonymkode: 55de0...b46 Har en barn tar en med barnet i livet, foreksempel på besøk eller trening. Det går fint an å trille en tur i rask gange også. Poenget er at ting kan kombineres. Barnet er selvfølgelig pri 1 da. Mannen din skal klare å lage mat til seg og baby. Morsmelkerstatning grøt og barnemat og gi babyen. Samt skifte bleie kle av og på. 2
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2023 #25 Skrevet 21. juli 2023 AnonymBruker skrev (10 timer siden): Hva er det med "menn" nå for tiden? De virker som sutregutter. Jeg tenker at svært mange er faktisk over 30 når de får barn, og burde faktisk være gammel nok til å bli far, og likevel oppfører deg seg verre enn de som ble far da de ble 20 år, for noen tiår siden. Det er jo ikke måte på hvor mange depresjoner både mor og far får for tiden! Djises...det er liksom ingen som er stabil! Si hva dere vil om eldre generasjonene, men de satt jo ikke å grein etter pupp da de ble far. Anonymkode: 8d41b...8ec Mja. Det skjedde mye rart før i tiden også. Og skjedde nok oftere at foreldre skadet eller forlot barna sine pga. uoppdaget fødselsdepresjon. Anonymkode: 641cf...ef2
AnonymBruker Skrevet 21. juli 2023 #26 Skrevet 21. juli 2023 Mannen min prøvde seg på sutring. Jeg så bare rart på mannen og sa at sutringen hans var usexy, at jeg trodde han var en mann som tålte litt mer motgang uten å oppføre seg som en tenåringsgutt. Videre sa jeg at jeg hadde nok med å trøste den sutrete babyen vår, så dette orket jeg ikke høre på en gang. Ikke så veldig snilt kanskje, men faktisk effektivt. Han tok seg sammen. Må påpeke at jeg til vanlig er veldig hensynsfull og har stor forståelse for andres følelser, men akkurat da var jeg så full av hormoner og sliten etter fødsel at jeg ikke orket. Anonymkode: c4132...1a5 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå