Vanlig å bli skuffet over mannen sin?

[AnonymBruker]

Jeg har sett noen nye sider av min mann, og den relativt nybakte far. Det har gått noen måneder nå, og jeg synes mannen min sutrer mye, synes synd på seg selv, synes han har for lite egentid, surmuler fordi vi ikke kan gjøre ditt og datt, synes baby trenger for mye kos/er klengete, at han ikke får trent nok, at han ikke orker å lage seg mat - så jeg lager to-tre måltider mat til han om dagen. Han blir fort irritabel på baby og meg. Skjønner at han er sliten, men det er vi jo begge. Reality check, liksom. Dette er en periode, og ikke for alltid. Altså, barnet vårt vil jo bli eldre og mer selvstendig etter hvert. Synes han er litt umoden og sneversynt, og hva hadde han trodde liksom. Han sammenlikner oss også med andre par (som btw har eldre barn), og at de er med på "alt", og orker alt mulig morsomt - men det stemmer jo ikke. Vi legger jo alle ut bilder på snap og insta når vi faktisk gjøre noe, og de fleste orker vel ikke å finne på så mye hele tiden. Kjenner at jeg er skuffet over han. Full forståelse for at han er sliten. Samtidig har ikke han blødd i ukesvis, har smerter etter klipp og rifter, en sliten kropp etter et svangerskap. Og jeg sutrer ikke. Fler i samme båt. Han litt lyst til å kvitte meg med hele fyren. Hadde vært lettere å gjøre alt selv. 

Anonymkode: 55de0...b46

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt du er skuffet, han høres ut som en guttunge, ikke en mann!

Slik skal det ikke være, be han bli voksen og ta ansvar som en ekte mann. 

Anonymkode: d67c4...eba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

mannen min sutrer mye, synes synd på seg selv, synes han har for lite egentid, surmuler fordi vi ikke kan gjøre ditt og datt, synes baby trenger for mye kos/er klengete, at han ikke får trent nok, at han ikke orker å lage seg mat - så jeg lager to-tre måltider mat til han om dagen.

Hadde sendt ham på trening den tiden babyen er mest rolig etter han kommer fra jobb, og hadde ALDRI i verden laget mat til ham! Ikke en sjanse i havet. Felles middag, helt ok å lage det, men aldri i livet om han var mer sulten før eller etterpå. 

 

Anonymkode: dcf04...c5a

[AnonymBruker]

Gratulerer- du har fått to barn 😕 

Sånn skal det IKKE være- og synes du kan sette ham ordentlig på plass her. 
Og dra gjerne frem den byrden du har båret i lang tid allerede. 
Æsj… Blir kvalm av sånne sutregutter! 🤮

Anonymkode: e0dd2...8d2

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Og jeg sutrer ikke.

Kanskje du skal begynne å sutre litt. Neste gang han beklager seg så sier du "Ja, jeg er enig i at det er ille. Men du slipper i hvert fall å gå rundt og blø fra underlivet i tillegg til å være låst til hjemmet."

Hvis forholdet deres ikke tåler at du poengterer hva du sliter med, så er det kanskje ikke verdt noe som helst. Det kan ikke være sånn at bare den enes problemer teller.

[AnonymBruker]

Du har fullt lov å være skuffet. Min mann sa ikke et ord hele første året. Til og med når han sa «Åh, jeg sov dårlig i natt» (fordi han hadde babyen) kom han med «Men det går fint, hvordan går det med deg?». Samtidig tenker jeg at man skal være åpen og prøve å finne en løsning. Det kan være noe han prøver å fortelle. Noen takler å få baby bedre enn andre. Er dere bare hjemme? Er han bare hjemme? Kan det hjelpe sende han ut på trening et par dager i uka? Bare for å få han ut og på andre tanker og nye impulser?

Anonymkode: 23624...5f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg har sett noen nye sider av min mann, og den relativt nybakte far. Det har gått noen måneder nå, og jeg synes mannen min sutrer mye, synes synd på seg selv, synes han har for lite egentid, surmuler fordi vi ikke kan gjøre ditt og datt, synes baby trenger for mye kos/er klengete, at han ikke får trent nok, at han ikke orker å lage seg mat - så jeg lager to-tre måltider mat til han om dagen. Han blir fort irritabel på baby og meg. Skjønner at han er sliten, men det er vi jo begge. Reality check, liksom. Dette er en periode, og ikke for alltid. Altså, barnet vårt vil jo bli eldre og mer selvstendig etter hvert. Synes han er litt umoden og sneversynt, og hva hadde han trodde liksom. Han sammenlikner oss også med andre par (som btw har eldre barn), og at de er med på "alt", og orker alt mulig morsomt - men det stemmer jo ikke. Vi legger jo alle ut bilder på snap og insta når vi faktisk gjøre noe, og de fleste orker vel ikke å finne på så mye hele tiden. Kjenner at jeg er skuffet over han. Full forståelse for at han er sliten. Samtidig har ikke han blødd i ukesvis, har smerter etter klipp og rifter, en sliten kropp etter et svangerskap. Og jeg sutrer ikke. Fler i samme båt. Han litt lyst til å kvitte meg med hele fyren. Hadde vært lettere å gjøre alt selv. 

Anonymkode: 55de0...b46

Men får han egentid og tid til trening? Her sender jeg mannen på trening når han er sliten og sur, da kommer han tilbake med energi, er glad og klar for å ta i et ekstra tak. Hjelper ikke gå hjemme oppå hverandre å være sure hvertfall 🫣 Og er dere ute av huset å finner på ting? Jeg kjenner mange som binder seg mye til hjemmet når de har små barn, og det passer ikke alle. Det er mye man kan gjøre selvom man har barn. Så lenge barnet er frisk og ikke hylskriker av kolikk 20 timer i døgnet. 

Anonymkode: 8f3a0...5c4

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er lite lurt å starte en konkurranse om hvem av dere som har det tøffest nå i barseleperioden. Det høres ut som om mannen din går gjennom en tøff periode. Om du hadde hatt feks fødselsdepresjon, så hadde du kanskje forventet litt tilrettelegging, omsorg, forståelse og kjærlighet? Tenker dere kommer langt med en skikkelig samtale om hvordan dere har det, og hva hver av dere trenger for å fungere. Kanskje han trenger 4 timer treningstid i uken for å få humøret opp. Kanskje du trenger en hel natt søvn. Dere kan kanskje hjelpe hverandre?

Anonymkode: ce3fb...82b

[AnonymBruker]

Vi har besøk de fleste dagene i uka. Han trener 2-3 ganger i uka. Har også vært på en ferie mens jeg var hjemme med baby. Så jeg vet ikke, jeg. Synes jeg har tilrettelagt ganske mye for han. Han/vi har også i alle fall fem timer fritid pr dag. Baby sover en del. Synes ikke det er så mye mer han kan be om, liksom. 

Anonymkode: 55de0...b46

[AnonymBruker]

Merkelig. Har du spurt han: Hva føler han at han vil gjøre mer? Bare sånn rent uten å anklage eller kjefte - bare hva ser han faktisk for seg? 

Anonymkode: 23624...5f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vi har besøk de fleste dagene i uka. Han trener 2-3 ganger i uka. Har også vært på en ferie mens jeg var hjemme med baby. Så jeg vet ikke, jeg. Synes jeg har tilrettelagt ganske mye for han. Han/vi har også i alle fall fem timer fritid pr dag. Baby sover en del. Synes ikke det er så mye mer han kan be om, liksom. 

Anonymkode: 55de0...b46

Da tenker jeg desverre at dette kan være en depresjon. Be han gå til legen.

Anonymkode: ce3fb...82b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Vi har besøk de fleste dagene i uka. Han trener 2-3 ganger i uka. Har også vært på en ferie mens jeg var hjemme med baby. Så jeg vet ikke, jeg. Synes jeg har tilrettelagt ganske mye for han. Han/vi har også i alle fall fem timer fritid pr dag. Baby sover en del. Synes ikke det er så mye mer han kan be om, liksom. 

Anonymkode: 55de0...b46

2-3 ganger i uka med trening er ikke nødvendigvis mye. Er han på vei til å bli deprimert kan trening være redningen.

Jeg trente 5-6 dager i uka, med en baby. Samboer 6-7.. Vi byttet på, han tok babyen mens jeg trente og omvendt. 
 

Psykisk helse er viktig, for min del ser jeg ikke noe negativt i å trene. Det gir deg endorfiner, mer energi og generelt bedre humør. 

Anonymkode: 8f3a0...5c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Da tenker jeg desverre at dette kan være en depresjon. Be han gå til legen.

Anonymkode: ce3fb...82b

Ja, det kan jo faktisk hende. Takk som tar det opp. Men synes han har lyst til å gjøre mye, til å være deprimert. Ut med gutta, flere ferier, shoppe, gjøre diverse nye prosjekter - feks lage pergola i hagen. Synes ikke han virker deprimert. Synes heller han virker litt mindre klar for ansvaret enn vi trodde.

Anonymkode: 55de0...b46

[AnonymBruker]

Hvor gammel er babyen og har han begynt sin permisjon ennå?

Anonymkode: 41c6f...596

[AnonymBruker]

Veldig mange menn/ fedre har vanskelig for å knytte seg til babyen. De har ikke de samme følelsene som mor, det er vanskelig å kommunisere med en baby, lite lek og moro. Hos de jeg kjenner har det løsnet veldig etterhvert som babyen blir til et småbarn. Når barnet begynner å krabbe, leke mer, lage lyder/ord, gir mere blikkontakt osv. Ganske normalt altså. Det fritar han ikke fra ansvar, men kan være en forklaring på hvorfor han kan virke uinteressert. 

Anonymkode: 8f3a0...5c4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ja, det kan jo faktisk hende. Takk som tar det opp. Men synes han har lyst til å gjøre mye, til å være deprimert. Ut med gutta, flere ferier, shoppe, gjøre diverse nye prosjekter - feks lage pergola i hagen. Synes ikke han virker deprimert. Synes heller han virker litt mindre klar for ansvaret enn vi trodde.

Anonymkode: 55de0...b46

Det er ikke bare «sitte inne i et mørkt rom» som er depresjon. Det er som du sier - han vil gjøre mye. Enkelte kan bli veldig rastløse og føle ting går for tregt i livet, med et behov for å endre og oppleve. 

Anonymkode: 23624...5f2

[Hmmmmmm]

Mange fedre blir misunnelig på at babyen får all fokuset.  Be han ta seg sammen. Du trenger at han gjør sin del av jobben, hvis ikke så får han finne døra. 

[AnonymBruker]

Hva er det med "menn" nå for tiden? De virker som sutregutter. Jeg tenker at svært mange er faktisk over 30 når de får barn, og burde faktisk være gammel nok til å bli far, og likevel oppfører deg seg verre enn de som ble far da de ble 20 år, for noen tiår siden. Det er jo ikke måte på hvor mange depresjoner både mor og far får for tiden! Djises...det er liksom ingen som er stabil!

Si hva dere vil om eldre generasjonene, men de satt jo ikke å grein etter pupp da de ble far. 

Anonymkode: 8d41b...8ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Ja, det kan jo faktisk hende. Takk som tar det opp. Men synes han har lyst til å gjøre mye, til å være deprimert. Ut med gutta, flere ferier, shoppe, gjøre diverse nye prosjekter - feks lage pergola i hagen. Synes ikke han virker deprimert. Synes heller han virker litt mindre klar for ansvaret enn vi trodde.

Anonymkode: 55de0...b46

Kanskje han har en sorgreaksjon for livet han hadde? Det kan fremdeles være depresjon selv om du syns det virker mer som om han er utakknemlig for livet han har. En del av depresjon er jo nettopp det at man ikke ser gleden i de tingene man har, men higer etter andre ting som man tror skaper lykkefølelsen igjen. Om han vil trene mer enn 2-3 ganger i uken så anbefaler jeg å lage tid for det, fordi trening er bevist å være den beste måten å forbedre psyken sin. Det er vel heller ikke noe i veien for at han kan gjøre noe med gutta, bygge pergola eller reise på ferie sammen med deg og baby? 

Anonymkode: ce3fb...82b

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (31 minutter siden):

Mange fedre blir misunnelig på at babyen får all fokuset.  Be han ta seg sammen. Du trenger at han gjør sin del av jobben, hvis ikke så får han finne døra. 

Mener du også fedre bør be mødre «ta seg sammen» hvis de potensielt har en depresjon?

Anonymkode: 23624...5f2