AnonymBruker Skrevet 25. juli 2023 #21 Skrevet 25. juli 2023 dmfman skrev (På 17.7.2023 den 22.01): Når man er i 40-årene bør man vel egentlig ikke bry seg. Men når man opplever det ofte er det vanskelig å la være Og ja, det kan hende jeg overdramatiserer, men egentlig tror jeg ikke det Det handler om å ikke blir sosialt akseptert på en måte. Ja, man har jobb, hus og deltar en del i sosiale ting. Er aktiv i en klubb og har heldigvis noen gode venner jeg kan snakke med om alt. Men opplever ofte at man kun blir kontaktet når folk trenger hjelp, det er vel egentlig typisk, det opplever nok mange. Ellers er det som regel jeg som må ta kontakt, for å opprettholde et vennskap. Kanskje jeg har har lagt opp til at de forventer det Det er greit å delta i sosiale settinger, men det oppleves ofte "diskriminerende". Virker som om mange syns det er ubehagelig å være i nærheten av meg, rett og slett. På det verste, hvis man f.eks er en gruppe på 3 eller 4 personer, virker det som om en nesten ikke eksisterer. Kroppsspråk sier mer en tusen år, det handler mye om blikkkontakt. Opplevde for noen år siden at min mor hadde hjemmesykepleier, da var min far og jeg til stede. Jeg prøvde å prate med sykepleieren, men hun avviste meg totalt, sånn blikkontaktmessig, og prata kun med min far og mor. Og det uten å kjenne meg. Mange vil nok tro at dette er bare innbilning fra min side, men jeg opplever dette ofte. At man blir sosialt ekskludert i praksis, selv om man "offisielt" deltar sosialt. Gjelder f.eks også under møter med mange personer og forelsninger. Som eksempel på akkurat det motsatte har jeg en god venninne som opplever det motsatte. Folk "henvender" seg ofte til henne under større sosiale settinger. Hun gjør folk trygge, mens jeg gjør nok noen folk delvis utrygge pga usikkerhet Opplever at hvis man er to personer går det greit å kommunisere med blikkontakt, men da er jo den andre personen "tvungen" til å ha blikkontakt Det handler nok i stor sansynlighet om usikkerhet, og at a mange oppfatter det med en gang, og syns det er ubehagelig å prate med meg Til tross for disse problemene funker det sosiale meget bra på jobb, som innebærer profesjonelt arbeid med mennesker. Der er man mer sikker enn i sitt private liv Og undertegnede har prøvd nesten alt som er mulig; sosionom, prate med venner og vært på forelesningen "sjef i eget liv" osv. Er selvfølgelig klar over hva man kan gjøre, som å virke mer selvsikker, smile, være hyggelig og hjelpsom osv. Men det hjelper ikke, det er lite som nytter. Prøver man å være hjelpsom og snill blir det ofte utnyttet, men er det likevel Har blitt mobbet under oppveksten, men har greid meg sånn høvelig bra til tross for det. Det er disse problemene som er beskrevet over som "henger igjen" Syns det er interessant hvordan det sosiale spillet og flokkmentaliteten fungerer, men samtidig ønsker jeg ikke være en "slave" av det sosiale. Følger selvfølgelig de grunnleggende sosiale "reglene" som folkeskikk og høflighet, men kan gjerne skille meg ut, viktig å være seg selv Noen som har forslag som kunne ha forbedret min sosiale situasjon? Tipper du er en person som "stikker" mye uten å mene det. At du har så lav selvfølelse at det er kleint og slitsomt å være rundt deg. Bare basert på dine indre tanker her, og at det er nettopp disse indre tankene som former hvordan du snakker med andre mennesker, så er du ikke akkurat en høy, lettlivet person. Det kan være særs vanskelig for andre. Jeg ville anbefale deg litt selvgranskning. Følelser og tanker du har trenger ikke ha rot i virkeligheten. Du trenger ikke tro alt du føler! Tenk tilbake i tid på hva du har opplevd i ungdomsår og tidligere forhold og spør deg selv om du drar med deg den møkka inn i nåtid. Anonymkode: b5045...22c 2
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2023 #22 Skrevet 25. juli 2023 AnonymBruker skrev (På 18.7.2023 den 0.02): Jeg synes det er litt rart at det alltid er mobbingen som får skylden for at man sliter sosialt. Ofte kom jo mobbingen nettopp fordi man slet sosialt. Jeg mener ikke å forsvare mobbing på noen måte. Men mange hakkekyllinger blir jo hakkekyllinger fordi de ikke helt passer inn. Egget kom før høna. Man slet sosialt også før mobbingen. Rent konkret til TS, det er vrient å få venner i voksen alder. Det gjelder alle. Hva nettopp du kan gjøre bedre, bør du spørre dine nærmeste om. Anonymkode: 5c692...630 Syntes dette var ganske stygt sagt. Noen blir mobbet allerede fra bhg alder. Det er ikke mobbeofferet som har skyld i mobbingen. Det kan være at man har feil farge på buksa, nyinnflytter, det kan være at noen er misunnelig på vedkommende. Barn i flokk kan være ganske stygge og de finner noen å ta okke som. Andre hiver seg bare med for å slippe å være den som blir mobbet. Anonymkode: 3f532...db5 1 1
AnonymBruker Skrevet 25. juli 2023 #23 Skrevet 25. juli 2023 Jeg har det litt på samme måte. Jeg tenker at det er en negativ leveregel som har satt seg fra tidlig alder, så forsterker man denne videre i livet dvs det blir en selvoppfyllende profeti. Selv har jeg sluttet å bry meg så mye om folk liker meg, og er mer opptatt av om jeg liker dem hvis du skjønner. Ikke kast bort tiden din på folk som ikke stiller opp tilbake. Kvalitet fremfor kvantitet. Jeg strever heller ikke for å få folk til å like meg. Jeg er den jeg er. Noen har karisma naturlig, andre har det ikke. Ikke alle klaffer med alle. Akseptere seg selv er vel det jeg vil frem til her og få frem dine styrker. Ikke alle er populære og showmen, og det er helt greit. Anonymkode: 3f532...db5 1
dmfman Skrevet 1. august 2023 Forfatter #24 Skrevet 1. august 2023 AnonymBruker skrev (På 25.7.2023 den 20.16): Tipper du er en person som "stikker" mye uten å mene det. At du har så lav selvfølelse at det er kleint og slitsomt å være rundt deg. Bare basert på dine indre tanker her, og at det er nettopp disse indre tankene som former hvordan du snakker med andre mennesker, så er du ikke akkurat en høy, lettlivet person. Det kan være særs vanskelig for andre. Jeg ville anbefale deg litt selvgranskning. Følelser og tanker du har trenger ikke ha rot i virkeligheten. Du trenger ikke tro alt du føler! Tenk tilbake i tid på hva du har opplevd i ungdomsår og tidligere forhold og spør deg selv om du drar med deg den møkka inn i nåtid. Anonymkode: b5045...22c Realistiske og gode råd. Men det er nettopp dette jeg har prøvd på i mange år; å "granske" hva som er årsaken til at folk antakelig syns det er slitsomt å være i nærheten og ikke behagelig. Det med virkelighet, følelser og hva man skal tro på er også interessant, det er også noe jeg har prøvd å finne ut i mange år. Gå i dybden av seg selv, snakke med mine næreste venner og fagpersoner osv, En del men man snakker med om slike ting vil nok ikke være så ærlige og rett frem, ofte er beskjeden, "nei, det må du ikke tro, du er jo en god kar". Det er vanskelig å knekke koden
dmfman Skrevet 1. august 2023 Forfatter #25 Skrevet 1. august 2023 AnonymBruker skrev (På 25.7.2023 den 21.48): Jeg har det litt på samme måte. Jeg tenker at det er en negativ leveregel som har satt seg fra tidlig alder, så forsterker man denne videre i livet dvs det blir en selvoppfyllende profeti. Selv har jeg sluttet å bry meg så mye om folk liker meg, og er mer opptatt av om jeg liker dem hvis du skjønner. Ikke kast bort tiden din på folk som ikke stiller opp tilbake. Kvalitet fremfor kvantitet. Jeg strever heller ikke for å få folk til å like meg. Jeg er den jeg er. Noen har karisma naturlig, andre har det ikke. Ikke alle klaffer med alle. Akseptere seg selv er vel det jeg vil frem til her og få frem dine styrker. Ikke alle er populære og showmen, og det er helt greit. Anonymkode: 3f532...db5 Enig med deg om det meste du har skrevet. Men det kan til tider være vanskelig å bry seg absolutt ingentng om sosiale forhold når man er mye alene
AnonymBruker Skrevet 2. august 2023 #26 Skrevet 2. august 2023 Jeg lurer på hvorfor du skriver mye «man» og veksler mellom «man» og «jeg» når det tydelig er «jeg» du mener. Kanskje reflektere litt over det? Du trenger ikke svare her. Ellers vil jeg anbefale deg å bli med på noe sosialt i gruppesammenheng, der det ikke blir så en til en-intenst. Det gir god sosial trening, og om du er med på en aktivitet der du har en «plass», så slipper du de bekymringene om at du er nederst på rangstigen osv. Kjenner meg selv litt igjen fra ungdommen - satt alltid og lurte på om de andre EGENTLIG ville ha meg med osv. Forslag: Kor, korps, dugnadsgjeng for idrettslag, politisk parti eller interesseforening, velforening, styre i borettslag. Kurs av et litt sosialt slag - f eks håndverk (lage noe), fysisk aktivitet (klatring, brettseiling, dans), språk. Lokale lag som f eks historielag, Røde kors hjelpekorps. Sjekk hva som finnes der du bor. Anonymkode: 8f01e...60e 1
dmfman Skrevet 3. august 2023 Forfatter #27 Skrevet 3. august 2023 AnonymBruker skrev (På 2.8.2023 den 11.46): Jeg lurer på hvorfor du skriver mye «man» og veksler mellom «man» og «jeg» når det tydelig er «jeg» du mener. Kanskje reflektere litt over det? Du trenger ikke svare her. Ellers vil jeg anbefale deg å bli med på noe sosialt i gruppesammenheng, der det ikke blir så en til en-intenst. Det gir god sosial trening, og om du er med på en aktivitet der du har en «plass», så slipper du de bekymringene om at du er nederst på rangstigen osv. Kjenner meg selv litt igjen fra ungdommen - satt alltid og lurte på om de andre EGENTLIG ville ha meg med osv. Forslag: Kor, korps, dugnadsgjeng for idrettslag, politisk parti eller interesseforening, velforening, styre i borettslag. Kurs av et litt sosialt slag - f eks håndverk (lage noe), fysisk aktivitet (klatring, brettseiling, dans), språk. Lokale lag som f eks historielag, Røde kors hjelpekorps. Sjekk hva som finnes der du bor. Anonymkode: 8f01e...60e Tja, vet ikke hvorfor du reagerer på bruke av ordene "jeg" og "man", men det er vel naturlig å bruke litt forskjellige ord når man skriver så det ikke blir for mye gjentaking og for å få litt variasjon i skriveriene 🙂 Og for mye "jeg" kan også føre til at man virker ganske selvopptatt Det med sosial gruppesammenheng er et flott forslag, men er med på en del ting i sammenheng med bilhobbyen min. Er med i et styre også. Og ja i veteranbilmiljøet er det både kvinner, menn og unge personer. Har også prøvd å delta i en swingklubb lokalt her, men holdningene/kroppsspråeket til de som hadde vært med en stund var ganske "frastøtende". Får også god sosial trening på jobben der jeg har kontakt med 15-35 personer ila en vanlig arbeidsdag. Ei veldig god venninne har foreslått at jeg skulle bli med i kor, men er lite muligheter for det lokalt her. Uansett vil det samme skje i slike sosiale gruppesammenhenger som ellers (avvisning) , trur egentlig det vil hjelpe lite. Må knekke koden på en annen måte Nå kan jeg virke meget negativ og pessimistisk, men er bare realistisk. Er likevel en livsglad som har mot og prøver å finne ut av ting, men vet vertfall ganske bra hva som ikke nytter
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå