Angst etter kreftdiagnose

[AnonymBruker]

Etter å ha hatt kreft,har jeg fått helseangst.. Er erklært kreftfri, og frisk,men blir livredd hver gang jeg har vondt et sted,har en hevelse,føler meg sliten,eller kjenner noe jeg ikke har kjent før. Jeg leser om andre som får tilbakefall etter at de er erklært kreftfrie,og jeg leser om de som får diagnose sent fordi de selv ikke tok symptomer på alvor,eller at legen ikke gjorde det. Eller at noe ble oversett på bilder el. Jeg vet at jeg ikke burde lese om alt dette,men det er som om jeg blir dratt mot alt som har med ordet "kreft" å gjøre. Har heldigvis en grei fastlege,som enten beroliger meg,eller henviser meg til videre undersøkelser for å utelukke. Jeg føler at jeg nærmest er hypokonder,og kvier meg litt for å ringe til legen for "alt mulig ". Samtidig var det det som gjorde at man fant svulsten jeg hadde,jeg hadde ikke så mange symptomer, sikkert mange som ikke hadde gått til legen med det,men jeg gjorde det,og dermed ble den oppdaget. Jeg er redd for å bli syk igjen, men samtidig redd for å overdrive, innbille meg ting,og ta opp plassen for andre syke. Er det noen her som har hatt det på samme måte,som har kommet litt ut av det? Slitsomt og stressende å ha det sånn,får liksom aldri slappet 100% av,fordi det ligger der hele tiden. 

Anonymkode: 4080c...0c5

[AnonymBruker]

Hva slags kreft har du hatt?

Anonymkode: 106a4...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hva slags kreft har du hatt?

Anonymkode: 106a4...c1a

Prøver å være mest mulig anonym her inne,så kommer ikke til å skrive det!

Anonymkode: 4080c...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Prøver å være mest mulig anonym her inne,så kommer ikke til å skrive det!

Anonymkode: 4080c...0c5

Altså, du vet at veldig mange rammes av kreft?

Anonymkode: 84692...1a6

[AnonymBruker]

Høres slitsomt ut. Det høres ut som at du har mye dødsangst. Det har vi vel alle, men du har vært nærmere enn mange. Og mange kvier seg for å snakke om det.

Kanskje du kan finne en trygg person du kan snakke med om at du er livredd for å dø? Prøv å finne ut akkurat hva det er med å dø som er så skremmende, og dett ord på det til denne trygge personen. Jeg håper du har noen rundt deg som tør å være med deg inn i disse skumle og mørke tankene. At noen av de rundt deg er klare for det.

Anonymkode: cf55b...5e3

[AnonymBruker]

Ikke at du er nærmere å dø enn oss andre nå! Det er ikke det jeg mener.

Men du vet kanskje bedre enn de fleste at det er dit vi skal, før eller senere, og det er skummelt?

Anonymkode: cf55b...5e3

[Gjest diddums]

Det er nok ikke så uvanlig å slite litt i etterkant - og det kan du få hjelp med ❤ Kunne du tenke deg å snakke med fastlegen om at du har angst, og bedt om hjelp for det?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Altså, du vet at veldig mange rammes av kreft?

Anonymkode: 84692...1a6

Selvfølgelig, men uansett greit å ikke dele for mye her,syns jeg. Plutselig har man skrevet noe som en eller annen kjenner igjen. Og det er uansett irrelevant hva slags kreft det var. 

Anonymkode: 4080c...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Høres slitsomt ut. Det høres ut som at du har mye dødsangst. Det har vi vel alle, men du har vært nærmere enn mange. Og mange kvier seg for å snakke om det.

Kanskje du kan finne en trygg person du kan snakke med om at du er livredd for å dø? Prøv å finne ut akkurat hva det er med å dø som er så skremmende, og dett ord på det til denne trygge personen. Jeg håper du har noen rundt deg som tør å være med deg inn i disse skumle og mørke tankene. At noen av de rundt deg er klare for det.

Anonymkode: cf55b...5e3

Takk for svar! Det som er skremmende med døden er jo de som blir igjen etter meg. Samboer,barn,foreldre... Det er faktisk det jeg tenker mest på. Barna mine først og fremst..

Snakker litt med samboer,men han syns nok det er ubehagelig å snakke om. Og det skjønner jeg. 

Burde kanskje snakke med noen ja.

Anonymkode: 4080c...0c5

[AnonymBruker]

Er ca. 10 år siden jeg hadde kreft selv. For egen del har ikke disse tankene gått helt over, men de har gradvis blitt bedre med tiden. Har gått i terapi og fått noe hjelp der. 

Anonymkode: 9c8bc...3bb

[AnonymBruker]

diddums skrev (10 minutter siden):

Det er nok ikke så uvanlig å slite litt i etterkant - og det kan du få hjelp med ❤ Kunne du tenke deg å snakke med fastlegen om at du har angst, og bedt om hjelp for det?

Takk for svar❤️ Har nevnt det for fastlegen,og han er forståelsesfull,han,men føler han ikke har tid til å "prate". Men han kan kanskje henvise meg videre,har liksom aldri tenkt at jeg trenger å prate med en psykolog, men det er kanskje nyttig.

Anonymkode: 4080c...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Er ca. 10 år siden jeg hadde kreft selv. For egen del har ikke disse tankene gått helt over, men de har gradvis blitt bedre med tiden. Har gått i terapi og fått noe hjelp der. 

Anonymkode: 9c8bc...3bb

Takk for svar❤️

Anonymkode: 4080c...0c5

[AnonymBruker]

Hei TS. Jeg har hatt brystkreft, og var bare 35 når jeg fikk det. Kan kjenne meg igjen i mye av det du sier, og det er nok ( dessverre) helt normalt å få sånne tanker iom at en har allerede fått den verste beskjeden en gang før. Jeg har måtte ta et oppgjør med meg selv rett og slett. Jeg er så heldig å bli frisk, og da kan jeg ikke ødelegge resten av livet med redsel og frykt . Jeg er frisk på tiende året nå ☺️ Søk hjelp om du trenger det. Du skal ha god livskvalitet og fortjener det . Klem fra meg. 

Anonymkode: a9e63...05d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for svar! Det som er skremmende med døden er jo de som blir igjen etter meg. Samboer,barn,foreldre... Det er faktisk det jeg tenker mest på. Barna mine først og fremst..

Snakker litt med samboer,men han syns nok det er ubehagelig å snakke om. Og det skjønner jeg. 

Burde kanskje snakke med noen ja.

Anonymkode: 4080c...0c5

Så fin omsorg du har for de rundt deg. Det er sikkert ikke lett, men kanskje kan den skumle tanken på døden også hjelpe til med å sette pris på relasjoner og inspirere til å være nær menneskene i livet ditt? Ikke at jeg tror du er fraværende i relasjoner, men kan tanken på døden gjøre relasjonene som faktisk finnes, i levende live akkurat nå, enda sterkere?

Anonymkode: cf55b...5e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hei TS. Jeg har hatt brystkreft, og var bare 35 når jeg fikk det. Kan kjenne meg igjen i mye av det du sier, og det er nok ( dessverre) helt normalt å få sånne tanker iom at en har allerede fått den verste beskjeden en gang før. Jeg har måtte ta et oppgjør med meg selv rett og slett. Jeg er så heldig å bli frisk, og da kan jeg ikke ødelegge resten av livet med redsel og frykt . Jeg er frisk på tiende året nå ☺️ Søk hjelp om du trenger det. Du skal ha god livskvalitet og fortjener det . Klem fra meg. 

Anonymkode: a9e63...05d

Takk ❤️

Anonymkode: 4080c...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Så fin omsorg du har for de rundt deg. Det er sikkert ikke lett, men kanskje kan den skumle tanken på døden også hjelpe til med å sette pris på relasjoner og inspirere til å være nær menneskene i livet ditt? Ikke at jeg tror du er fraværende i relasjoner, men kan tanken på døden gjøre relasjonene som faktisk finnes, i levende live akkurat nå, enda sterkere?

Anonymkode: cf55b...5e3

Godt poeng ❤️ Man lærer nok å sette mer pris på andre,ja.

Anonymkode: 4080c...0c5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Altså, du vet at veldig mange rammes av kreft?

Anonymkode: 84692...1a6

Respekter hennes valg, og slutt å vær så nyskjerrig. Tråden handler ikke om det 

Anonymkode: 401ba...6ba

[AnonymBruker]

Jeg har også hatt kreft for ca 5 år siden. For min del har det vært omvendt, at det jeg hadde av helseangst har blitt nærmest borte. Og når det dukker opp innimellom så tenker jeg på kong Harald sine ord etter kreft, om at han regner seg som frisk inntil det motsatte er bevist. Les bøkene til Ingar  Wilhelmsen hvis du ikke har gjort det.

Og tenk også på at for hvert år som går er sjansen for at det var spredning mindre og mindre.

Anonymkode: e4c3a...c41

[AnonymBruker]

Jeg fikk kreft for fem og et halvt år siden. Ble erklært kreftfri, og så fikk jeg tilbakefall etter fem år, i fjor høst. Nå er jeg kreftfri igjen.

Når jeg tenker tilbake, så ser jeg hvor mye tid jeg kastet bort på å bekymre meg, så det har jeg bestemt meg for å slutte med nå Det har egentlig fungert greit i de månedene jeg nå har vært kreftfri. Jeg synes mindfullness-meditasjon hjelper, og i tillegg har jeg gitt meg selv lov til å bekymre meg et kvarter om dagen ved behov. Da skriver jeg ned hva som plager meg, så er det liksom ute av hodet.

Anonymkode: bbeea...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg har også hatt kreft for ca 5 år siden. For min del har det vært omvendt, at det jeg hadde av helseangst har blitt nærmest borte. Og når det dukker opp innimellom så tenker jeg på kong Harald sine ord etter kreft, om at han regner seg som frisk inntil det motsatte er bevist. Les bøkene til Ingar  Wilhelmsen hvis du ikke har gjort det.

Og tenk også på at for hvert år som går er sjansen for at det var spredning mindre og mindre.

Anonymkode: e4c3a...c41

Takk for svar! 

Anonymkode: 4080c...0c5