AnonymBruker Skrevet 11. juli 2023 #1 Skrevet 11. juli 2023 Har etterhvert tatt del i mange begravelser, og senest en idag, Ein vakker, og følelsesladet begravelse med mange vakre, og fin ord, og minner om den avdøde fra nermeste familie. Avdøde var født under "Gullalderen" og hadde etterhvert 25 søskenbarn, og en fra familien brukte ordelyden " hvor kjekt vi hadde det under oppveksten " Samholdet i familien, og søskenkjerligheten stod sentralt, og barna tok del i dei kvardagsleg gjøremålene på gårdene saman med foreldre, besteforeldre o.s.v Avdøde var ein sosial person som var godt likt av venner, og familie, men fekk han noen gang høre det selv tru. Tidligere var det vanleg at mange tok ordet under begravelsen i kyrkja, men etterhvert blei det restreksjoner, og begrensninger til aller nermeste kronologisk familie på grunn tidspress. Det er blitt vanleg at prest eller en av nermeste familie deler eit historisk tilbakeblikk om den avdøde. Eit fellestrekk under de fleste begravelser er at den avdøde ofte blir hedret, og får mye positiv omtale, og velmente ord, men her kommer ein til poenget : Det reiser seg ofte en følelse av hvor mye av den positive omtalen som blir båret frem fekk den avdøde selv høre medan han / hun levde. Anonymkode: f63cb...594
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå