Dere som skriver dagbok: hva skriver dere i den?

[Gjest Grotesk]

Usikker på om dette er riktig del av forum å poste dette på, men det omhandler psykisk helse. 

Lang historie gjort kort, jeg lider av depresjon. Det siste halvåret har hukommelsen min blitt så dårlig at det nesten er skummelt. Har blitt rådet til å skrive dagbok flere ganger av psykologen, men har egentlig ikke fulgt det opp fordi jeg rett og slett ikke gidder. Har prøvd et par ganger å ha en dagbok på pc-en, men det ender opp med at jeg bruker så lang tid på det og skriver så vanvittig mye. Det blir bare syting, ikke noe refleksjon, så det gir ikke mening for meg at det skal hjelpe sånn sett. 

Nå tenker jeg å skrive dagbok for å kunne se tilbake på ting som er verdt å huske. De siste månedene har det skjedd lite i livet mitt, men det kan være fint å skrive ned hva som skjer likevel. Da kan jeg bla tilbake for å friske opp hukommelsen og se hva som skjedde for noen dager siden. 

Så, til dere som skriver dagbok, hva bruker dere å skrive, hvor mye skriver dere og har dere en spesiell notatbok/dagbok å anbefale? Tenker dere over at noen kanskje kan finne dagboken og lese hva som står der, eller bare skriver dere det som faller dere inn? Er det noen som har opplevd at det å skrive dagbok er positivt for den mentale helsen på noe vis? 

[AnonymBruker]

Jeg skrev dagbok som tenåring, og der skrev jeg virkelig alt.. Fikk etter et par år litt panikk for at noen skulle finne dem og lese, så jeg brente dem.. Angrer nå, for det hadde vært veldig gøy å ha dem nå, og lese dem med voksne briller😊 For omtrent akkurat et år siden startet jeg opp igjen. Skriver i fysisk bok, for liker det best. Jeg har den i nattbordskuffen, og skriver når jeg legger meg. Begynner alltid med dag og dato, og så vær/temperatur. Skriver kort eller langt om dagens hendelser, og har jeg skrivelyst, blir det mer utfyllende. Noen dager blir det med været.. Jeg passer meg for å øse ut av hjertet, og har fortsatt i bakhodet at det skal tåle dagens lys😅 Det blir mer som en dokumentasjon. Allerede nå merker jeg hvor mye man glemmer hvis det ikke er nedskrevet, selv om det er kort tid siden😊

Anonymkode: df16a...7eb

[AnonymBruker]

Min erfaring er at det ikke er særlig mye hjelp å skrive om hva man gjør dag til dag. Syting kan hjelpe til en viss grad, men da bør du kanskje prøve å si maks 1-2 sider, men jeg anbefaler deg å skrive FOR HÅND. Det er bevist at vi får bedre kontakt med vår underbevissthet ved håndskriving enn på maskin/telefon. Så det å skrive ned "syting" vil jo kunne være et gunstig utløp, så lenge du ikke lar det ta helt av med uhorvelige lengder. 

Ellers er den aller beste måten å oppnå bedring på, er det som kalles Shadow work. Det er fra Jung sine studier, hvor han la frem hvordan hver av oss har en skyggeside som vi må integrere ut i lyset for å jobbe oss gjennom det. For å gjøre det, må vi bli bevisste våre ubevisste tanker og følelser og reaksjoner. 

Jeg anbefaler deg å søke opp "shadow work prompts". Da vil du finne en haug av spørsmål, finnes sikkert en app også eller ti. Poenget er at du vil finne spørsmål som går litt i dybden, som du kan ta utgangspunkt i hver gang du skriver. Skriv spørsmålet/promt'et på toppen av siden, og så svarer du så godt du kan. Forsøk å ikke tenke så mye før du begynner, gå med det første som dukker opp og jobb utifra det. 

Du vil oppdage enorm bedring hvis du fortsetter med dette daglig i selv to måneder. Ett spørsmål hver dag. Litt etter litt vil du bli flinkere og flinkere til å reflektere over din indre verden og da begynner magien å skje

Anonymkode: d49df...511

[skreppamedleppa]

For min del er det utelukkende posetivt 😊

Men jeg liker å skrive og får mye ut av den metoden. Jeg bruker dagboken mest til å sortere lagene mine, reflekterer, filosoferer. Små og store ting og hendelser, følelser, å skrive ut viss jeg er irritert, sint, oppgitt, glad, trist.. Jeg tar mest en ukesoppsumeringer viss det ikke er noe ekstraordinært eller jeg har skrivekløen en spesiel dag hvor det har skjedd noe. Men da, i ukesoppsumeringer så skriver jeg om uken som har gått, jeg skriver om kampene mine, om triks og tips jeg får av psykomotorisk fysioterapeuten om timene mine der, (jeg har også lest det jeg har skrevet for hun da hun liker tilbakemeldinger og hvordsn jeg opplever timene og jeg synes det er mye lettere å svare på når jeg kan bruke tid og finne ordene mine i det skriftlige..) Om gode ting jeg opplever, mareritt jeg har hatt, jeg skriver om oppesendager og oppsyk og nedpsyk og ting jeg føler og kjenner. Jeg skriver alt jeg er redd for å si, både til meg selv og til andre... Jeg skriver det meste, viss ikke er det jo ikke vits for min del.

Jeg har lært meg selv bedre å kjenne og på samme måte som jeg kan kjenne at jeg blir sur og gretten viss jeg har gått for lenge uten å ta meg en tur ut i naturen så kjenner jeg at jeg blir apatisk nærmest viss det går for lang tid uten at jeg har skrevet i dagboken. Lagene mine blander seg som det ofte gjør i en hektisk hverdag og jeg føler jeg mangler oversikt.

På nordli har de ofte fine skrivebøker som jeg liker og bruker. Jeg er ikke redd for at noen skal finne eller leser, kanskje fordi jeg har folk rundt meg som respekterer privatliv og fordi jeg mest bor aleine, men tatt den med meg hos særboer og gjemmer den ikke når han er hos meg.

 

Jeg vet at det finnes terapeutisk skriving, eller traume skriving hvor en skriver på bestemte måter, jeg har gjort dette også men for meg så  ødelagte dette litt for skrivegleden, da jeg følte det ble litt mye teknisk og jeg følte jeg var tilbake på skolebenken med norsklæreren som formante "nei skriv slik og ikke sånn", i min dagbok skriver jeg slik jeg vil men viss du ikke er spesielt glad i å skrive i utgangspunktet, eller finner det hele rart eller sært kan det være en god ide å Google litt skrivetips ang dette...

Endret 11. juli 2023 av skreppamedleppa

[Daria]

Jeg skriver hver kveld, for hånd i en egen notatbok. Ikke mye, stort sett blir det bare noen linjer om hva jeg har gjort og hvor jeg har vært i løpet av dagen. Det å bruke et par minutter på å tenke gjennom dagen og hva som har skjedd er egentlig vel så mye verdt som selve skrivingen. I tillegg skriver jeg "pasientdagbok", hvor jeg skriver litt etter hver time hos fysio, psykolog, lege o.l. (jeg har noen av dem i uka...), da blir det alt fra  noen linjer til flere sider med både hva som har blitt sagt og  gjort og tanker, følelser og refleksjoner rundt det. Den er veldig nyttig, både som bearbeiding  der og da og for å kunne gå tilbake senere.

Dessuten har jeg dagbok her,  hvor jeg bare skriver fjas...

[AnonymBruker]

Jeg har to dagbøker.
En almanakk der jeg skriver alle avtaler, gjøremål, huskelister, handlelister og slikt. Det er den jeg blar i når jeg lurer på hva som skjedde i april eller hvor jeg var forrige jul.

Og så har jeg en notatbok der jeg skriver alt av tanker og følelser. Jeg begynner ofte med en «prompt» (finnes mange lister på nettet) og så bare rabler jeg i vei. Det kan noen ganger bli en del syting, men det er veldig, veldig godt å få det ut. 
Jeg synes dagbokskriving gjør at jeg reflekterer mer over hverdagen min, og over verdiene mine og hvor hen jeg er på vei. Jeg synes det er veldig nyttig. Jeg har skrevet dagbok siden jeg lærte å skrive som barn, og jeg vet ikke om noen annen måte å bli kvitt tanker og tunge følelser. Det er kanskje da mange tar seg et par glass vin eller noe sånt, jeg vet ikke. For meg er dagbokskriving det eneste som tømmer hodet mitt og gjør meg avslappet. 

Anonymkode: 36b1b...6a9