Gå til innhold

Svigermor trigger meg, livssorg over relasjoner


Fremhevede innlegg

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Selvopptatthet? Så utrolig arrogant. Samfunnet er ikke det samme som før, vi er alle fanget i tidsklemma, også de over 60.

Anonymkode: ab496...539

Eh.

Babyboomers tenderer mot selvopptatthet jo.

Men sier ikke at ikke noen av de er gode besteforeldre likevel.

Kommer bare med en god forklaring.

Arrogant er jeg slett ikke. Liker du ikke forklaringen min er det pga dine egne subjektive følelser.

  • Nyttig 1
Videoannonse
Annonse
Skrevet
AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Selvopptatthet? Så utrolig arrogant. Samfunnet er ikke det samme som før, vi er alle fanget i tidsklemma, også de over 60.

Anonymkode: ab496...539

Angående «tidsklemma»: eh X 100. Det er ikke det at de ikke har tid pga jobb. Det er det at de ikke vil ta seg tid fordi de prioriterer seg selv over barn og barnebarn. Det er sannheten.

  • Liker 1
  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Vi har det på samme måte… hun kommer sjeldnere og sjeldnere .. sier at hun er opptatt osv men vi ser at hun gjør andre ting. 
 

har akseptert både at 1) situasjonen er slik  og at 2) det kommer til å skape endel stress i livet mitt… Skulle ønske at hun kunne sagt direkte til oss hva som er problemet.. men hele tiden et påklistret smil, og alt er liksom greit!

Anonymkode: b8120...8e7

Skrevet

Ryddet for avsporing. 

Christina82, mod

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 17.7.2023 den 13.21):

Vi har det på samme måte… hun kommer sjeldnere og sjeldnere .. sier at hun er opptatt osv men vi ser at hun gjør andre ting. 
 

har akseptert både at 1) situasjonen er slik  og at 2) det kommer til å skape endel stress i livet mitt… Skulle ønske at hun kunne sagt direkte til oss hva som er problemet.. men hele tiden et påklistret smil, og alt er liksom greit!

Anonymkode: b8120...8e7

Jeg har sluttet å ta kontakt med min mor. Nå har vi nesten ikke kontakt. Det er ikke noe savn lenger. 

Anonymkode: 0fdec...9d6

Skrevet
Entern skrev (På 17.7.2023 den 8.39):

Angående «tidsklemma»: eh X 100. Det er ikke det at de ikke har tid pga jobb. Det er det at de ikke vil ta seg tid fordi de prioriterer seg selv over barn og barnebarn. Det er sannheten.

Det stemmer nok for mange. Og jeg som er midt i den karusellen, kan si litt om det. 

Jeg var 21 når jeg fikk mitt første barn, og har hatt de boende hjemme frem til nesten nylig.   Nå har ikke mine barn fått barn ennå, så jeg  trenger ikke å bekymre meg for at jeg ikke stiller opp, ennå, men det kan skje. Jeg har de siste årene jobbet i snitt ca 120 % stilling, og bruker gjerne fritiden min på å reise og se meg om. Endelig er det min mulighet til å prioritere meg selv. Den tiden som mange av dagens foreldre har hatt før de får barn.  Er jeg selvopptatt eller egoist av den grunn?  Mulig, men jeg trenger det også. Jeg skal vel ikke leve livet kun for å tilfredsstille alle rundt meg?  Jeg ønsker ikke å gå inn i alderdommen og vite at jeg aldri har gjort det jeg har lyst til fordi noen andre måtte prioriteres, og en dag er det kanskje for sent. Ingen vet hvor lenge helsa holder.

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 17.7.2023 den 13.21):

Vi har det på samme måte… hun kommer sjeldnere og sjeldnere .. sier at hun er opptatt osv men vi ser at hun gjør andre ting. 
 

har akseptert både at 1) situasjonen er slik  og at 2) det kommer til å skape endel stress i livet mitt… Skulle ønske at hun kunne sagt direkte til oss hva som er problemet.. men hele tiden et påklistret smil, og alt er liksom greit!

Anonymkode: b8120...8e7

Hvis hun gjør andre ting så er hun sannsynligvis opptatt?

Anonymkode: a9194...db0

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 16.7.2023 den 16.55):

Det er verre for barn når personer kommer og går, enn om de er helt borte.

Anonymkode: 897dd...144

Nei, overhode ikke. Da er de vant til at besteforeldre bare stikker innom av og til..og de har ikke noe nært forhold til de,  det er foreldrenes skuffelse og ikke barnas

Anonymkode: f3f7b...876

AnonymBruker
Skrevet

Du må innse at du kun kan endre deg selv og din innstilling, andre får du ikke gjort noe med, ellers kan du bli som en furten unge som ikke får viljen din. Slutt å skyld ting på traumer. 

Anonymkode: a2328...36f

  • Nyttig 1
AnonymBruker
Skrevet

Synes foreldre i dag har voldsomme store forventninger til besteforeldre. At de nesten skal utslette seg selv, og stille opp og passe alle barnebarna. Ta de med i parker, ta de med på ferie osv. 

Ser også her inne at det er mye sjalusi der enkelte påstår at besteforeldre stiller mer opp for de andre barnebarna osv. 

Man har selv valgt å få barn, og mange besteforeldre er i full jobb, og har hatt kanskje 20 år med barn selv. De begynner også å bli eldre, og har ikke samme orket lengre. 
Hver gang det tikker inn en mld er det spørsmål om barnevakt eller en form for hjelp. 
Hvor ofte tilbyr du deg å hjelpe foreldre/ svigerforeldre med ting? Oppussing? Div gjøremål? 
Det er så mange mødre her inne som vurderer å kutte all kontakt med besteforeldrene da de er så skuffet over manglende barnevakt.. hører dere dere selv?? 
Sett ned kravene i hverdagen, jobb litt mindre, og få en barnepike etc. 

Jeg har hatt foreldre/ svigers som har stilt opp mye for meg og mine barn. Fordi de har hatt lyst. Men etter de ble pensjonert har de hatt mye mer tid til barnebarna. 
De har et nært og tett forhold med barnebarna fordi vi bor nære og de er engasjerte. 
svigers har ikke så nært forhold til barnebarna, fordi de har hatt nok med seg og sitt. 
I konfirmasjonen til sønnen vår holdt mine foreldre en lang og fin tale, og det viste hvor nær og sammensveiset de var til vår sønn. 
Svigers satt der forlegen og fornærmet.. det gikk kanskje litt opp for henne hvor lite hun har vært tilstede, men nå er barna straks voksne, og det er mormor de ringer til om det er noe, ikke svigers. 
Men vi har aldri brydd oss om det, da vi har et godt forhold til svigers ❤️ 

Men til syvende og sist ble dette deres tap.. ikke vårt

Anonymkode: f3f7b...876

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Bare å fortsette å jobbe med psykologen, så blir det nok bra til slutt.

Du må bare innse at hun har noen mangler. Hun har ikke det som skal til for å leve opp til dine forventninger. Hun får det ikke til. Uansett hvor mye du prøver.

Og jo mer du prøver, jo mer lei deg blir du. Du har ikke sjans til å forandre andre. Du kan forandre deg selv eller hvordan du reagerer på tingene. Ikke andre. 

Mitt råd er å ta litt avstand. 

Slumre på sosiale medier, ikke ta kontakt på en stund, ikke forvent noe interesse, planlegg hyggelige ting uten å invitere de med, ikke fortell om planer og ikke inkluder i fremtidsdrømmer. Da får du litt ro til å takle dette på avstand. 

Har opplevd mye av det samme og det hjalp mye å ikke tenke på de som nær familie. Og gi litt f*** i hva som er normalt og hvordan det burde være. De er der ute, men i ytterkanten. Vi forteller de ting, men tar de aldri med på råd. Vi spør om hjelp innimellom, men har alltid en backup plan. Vi hjelper til når vi blir spurt, men passer på at det er en balanse der. Vi møtes i større anledninger og er høflig med hverandre. Mer kan jeg faktisk ikke forvente. Noe i henne gjør at hun ikke får til så nær kontakt med oss. 

Over tid har dette gitt meg mye mindre sorg og frustrasjon. Og det har ført til en helt annen hverdag. Fordi jeg nå slipper å bli lei meg og sint fordi hun i mine øyne "ikke bryr seg" om sin egen nærmeste familie. 

En ting å tenke på er at man ikke vet hva som gjør at det er sånn. Mange voksne har en form for utrygg tilknytning og jeg tror det kun er snakk om 25% man regner med har trygg tilknytning. Selv om man oftest snakker om barn når det gjelder tilknytning, så er det adferd vi har med oss inn i relasjon hele livet og det er sånn vi møter andre vi bryr oss om. Endel er også lær/arvet måten å forholde seg til andre på. Og vi snakker litt for lite om generasjonelle traumer og kulturelle traumer (2.verdenskrig, fornorskningsprosessen, eller "bare" dysfunksjonelle familebånd). 

Prøv å se om du kan øve deg på å holde avstand. Ikke sjekk hva hun driver med. Finn deg et nettverk og en gruppe mennesker du og familien kan trives med. Få råd av psykologen, så du klarer å navigere nye relasjoner. Skap deres egne familetradisjoner, det har dere all mulighet til. 

 

Anonymkode: ff72e...47e

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...