Svigermor trigger meg, livssorg over relasjoner

[AnonymBruker]

Jeg har mistet mange i livet og bodd mange ulike steder, har vært mange brudd.

Nå i voksen alder har jeg stabil familie og venner, men svigermor trigger meg. Jeg vet hva det er og er bevisst på det. Saken er at hun ikke trenger eller ønsker så mye kontakt med oss, hun har mer nok med seg selv og egen jobb.

Dette gjør at jeg blir vaktsom ovenfor andre relasjoner, jeg er redd for at barna skal være for mye eller at folk skal forsvinne ut av livet vårt. Jeg vet det ikke er noe galt med oss eller barna, og får mye bekreftelse på det, men det er ikke nok.

Synes det er grusomt at barna skal ha en bestemor som ikke orker ha tid med familien, jeg synes de fortjener det og vi fortjener stabilitet.

Vi har andre, men det er likevel ikke det samme.

Hvordan akseptere?

En psykolog jeg var hos anbefalte meg å lese en bok om livssorg, kanskje jeg bør gjøre det.

Hver sommer, jul, påske, osv, så kommer disse følelsene opp, og jeg ønsker ikke ha det sånn.

Anonymkode: 897dd...144

[AnonymBruker]

Hørtes lurt ut å lese den boken. Vet et hva forfatteren het? 

Kan relatere mistet mange i livet, mye traumer og nære relasjoner er svært vanskelig for meg på grunn av dette. Vi flyttet og mye som barn så jeg ble god på overflaten på de overflatiske relasjonene. De nære derimot ble vanskelig. Jeg opplevde mye tap av viktige relasjoner fra jeg var lita. Blant annet far og bror som begge døde. 

 

Anonymkode: 6c8ed...cac

[AnonymBruker]

For deg er det viktig at barna har tett kontakt med sin farmor, men for farmor er ikke dette så viktig. Det må du akseptere. Hun er som hun er, og hun gjør sine valg. Du kan ikke endre et annet menneske, du kan kun endre hvordan du forholder deg til dem. Så aksepter at hun er den hun er, og slutt å lage deg forventninger om at hun plutselig skal bli en annen. 

Anonymkode: 6cf3b...2d5

[AnonymBruker]

Det er nok ikke enkelt for henne men samtidig kjenner hun nok på at hun har det best slik. Jeg er litt sånn selv. Jeg takler de små samtalene som oppstår tilfeldig men ikke de nære relasjoner. Jeg har relasjonstraumer og de sitter dypt i meg, jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg inn i gode relasjoner. Men jeg aksepterer at det er slik og livet er enkel må men litt tomt. Jeg snakker med min mann men savner å ha venner å snakke med også.

Anonymkode: 3a27d...409

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er nok ikke enkelt for henne men samtidig kjenner hun nok på at hun har det best slik. Jeg er litt sånn selv. Jeg takler de små samtalene som oppstår tilfeldig men ikke de nære relasjoner. Jeg har relasjonstraumer og de sitter dypt i meg, jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å komme meg inn i gode relasjoner. Men jeg aksepterer at det er slik og livet er enkel må men litt tomt. Jeg snakker med min mann men savner å ha venner å snakke med også.

Anonymkode: 3a27d...409

Men jeg har evne til tette relasjoner, er meg som har traumene. Jeg vet ikke om du forsto innlegget?

Anonymkode: 897dd...144

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

For deg er det viktig at barna har tett kontakt med sin farmor, men for farmor er ikke dette så viktig. Det må du akseptere. Hun er som hun er, og hun gjør sine valg. Du kan ikke endre et annet menneske, du kan kun endre hvordan du forholder deg til dem. Så aksepter at hun er den hun er, og slutt å lage deg forventninger om at hun plutselig skal bli en annen. 

Anonymkode: 6cf3b...2d5

Ja jeg må jobbe med å ikke forvente.

 

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hørtes lurt ut å lese den boken. Vet et hva forfatteren het? 

Kan relatere mistet mange i livet, mye traumer og nære relasjoner er svært vanskelig for meg på grunn av dette. Vi flyttet og mye som barn så jeg ble god på overflaten på de overflatiske relasjonene. De nære derimot ble vanskelig. Jeg opplevde mye tap av viktige relasjoner fra jeg var lita. Blant annet far og bror som begge døde. 

 

Anonymkode: 6c8ed...cac

Jeg husker ikke helt, men du finner den om du søker på tittelen. 

❤️

Anonymkode: 897dd...144

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hørtes lurt ut å lese den boken. Vet et hva forfatteren het? 

Kan relatere mistet mange i livet, mye traumer og nære relasjoner er svært vanskelig for meg på grunn av dette. Vi flyttet og mye som barn så jeg ble god på overflaten på de overflatiske relasjonene. De nære derimot ble vanskelig. Jeg opplevde mye tap av viktige relasjoner fra jeg var lita. Blant annet far og bror som begge døde. 

 

Anonymkode: 6c8ed...cac

Kan det være denne?https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/livssorg-9788293428640?gclid=EAIaIQobChMIs-vV8OaDgAMVjA4GAB3F9g1lEAQYASABEgLHqvD_BwE

Anonymkode: fffd6...f26

[AnonymBruker]

16 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg har mistet mange i livet og bodd mange ulike steder, har vært mange brudd.

Nå i voksen alder har jeg stabil familie og venner, men svigermor trigger meg. Jeg vet hva det er og er bevisst på det. Saken er at hun ikke trenger eller ønsker så mye kontakt med oss, hun har mer nok med seg selv og egen jobb.

Dette gjør at jeg blir vaktsom ovenfor andre relasjoner, jeg er redd for at barna skal være for mye eller at folk skal forsvinne ut av livet vårt. Jeg vet det ikke er noe galt med oss eller barna, og får mye bekreftelse på det, men det er ikke nok.

Synes det er grusomt at barna skal ha en bestemor som ikke orker ha tid med familien, jeg synes de fortjener det og vi fortjener stabilitet.

Vi har andre, men det er likevel ikke det samme.

Hvordan akseptere?

En psykolog jeg var hos anbefalte meg å lese en bok om livssorg, kanskje jeg bør gjøre det.

Hver sommer, jul, påske, osv, så kommer disse følelsene opp, og jeg ønsker ikke ha det sånn.

Anonymkode: 897dd...144

Jeg vokste opp uten bestefedre. De døde før jeg ble født og da jeg var baby. Så da mine barna ble født, syntes jeg det var kjempestas at de hadde BEGGE sett og jeg var så innstilt at dette skulle gå. Vi skal være rettferdig og besøke begge sett likt. Barna skulle ha samme relasjon og tid med begge sett. I 5 år har jeg prøvd iherdig å besøke begge sett. For barna som var så heldig å ha besteforeldre fra begge siden. Jeg syntes det var en stor rikdom siden jeg vokste opp med bare mormor som døde da jeg var 12 år. Tenk, de hadde 2 bestemødre og 2 bestefedre. Men det gikk bare enveis. Mannens foreldre ønsket ikke en slik kontakt, ville ikke passe på barnebarn. For dem var det en jobb og  et slit og det var tungt. De lot aldri barna å kose med dem, sitte i fanget feks, lese ei bok. Det var langt ifra jeg så for meg og jeg innså at jeg innså at vi har forskjellige syn på familielivet. Trist. Det tok sin tid for meg å akseptere det. Jeg prøvde for barnas skyld i 5 år og visste at det var bare meg som gjorde innsats. Til slutt ga jeg opp. Om mannen ønsker ta med barna på besøk, kan han gjøre det. Om barna ønsker, kan de gå. Eller ikke. De har egentlig ingen lyst men jeg ser at det er ikke noen problem for farfar og farmor. De har ikke vært på besøk hos oss side korona startet. De ringer sønnen for å komme. Vi snakker høflig, jeg besøker fra tid til annen, ingen problem der men jeg har innsett at slik er de og slik er det.

Anonymkode: 6b7e5...9cc

[AnonymBruker]

L

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg vokste opp uten bestefedre. De døde før jeg ble født og da jeg var baby. Så da mine barna ble født, syntes jeg det var kjempestas at de hadde BEGGE sett og jeg var så innstilt at dette skulle gå. Vi skal være rettferdig og besøke begge sett likt. Barna skulle ha samme relasjon og tid med begge sett. I 5 år har jeg prøvd iherdig å besøke begge sett. For barna som var så heldig å ha besteforeldre fra begge siden. Jeg syntes det var en stor rikdom siden jeg vokste opp med bare mormor som døde da jeg var 12 år. Tenk, de hadde 2 bestemødre og 2 bestefedre. Men det gikk bare enveis. Mannens foreldre ønsket ikke en slik kontakt, ville ikke passe på barnebarn. For dem var det en jobb og  et slit og det var tungt. De lot aldri barna å kose med dem, sitte i fanget feks, lese ei bok. Det var langt ifra jeg så for meg og jeg innså at jeg innså at vi har forskjellige syn på familielivet. Trist. Det tok sin tid for meg å akseptere det. Jeg prøvde for barnas skyld i 5 år og visste at det var bare meg som gjorde innsats. Til slutt ga jeg opp. Om mannen ønsker ta med barna på besøk, kan han gjøre det. Om barna ønsker, kan de gå. Eller ikke. De har egentlig ingen lyst men jeg ser at det er ikke noen problem for farfar og farmor. De har ikke vært på besøk hos oss side korona startet. De ringer sønnen for å komme. Vi snakker høflig, jeg besøker fra tid til annen, ingen problem der men jeg har innsett at slik er de og slik er det.

Anonymkode: 6b7e5...9cc

Leit å høre, men så godt du har klart å akseptere det. Kan jeg spør deg hva du gjorde, evt om du gjorde noe konkret på veien til aksept?

Anonymkode: 897dd...144

[Surriball]

Jeg tenker at du bare må godta at svigermor ikke er slik du ønsker, og at det kan du ikke gjøre noe med. Du kan invitere og ta initiativ, men du kan ikke forandre noen andre enn deg selv. Hvis hun ikke er interessert, så spar deg selv for energien det krever å prøve å få henne interessert. Alle er forskjellige, og du har den familien du har. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Saken er at hun ikke trenger eller ønsker så mye kontakt med oss, hun har mer nok med seg selv og egen jobb.

Dette gjør at jeg blir vaktsom ovenfor andre relasjoner, jeg er redd for at barna skal være for mye eller at folk skal forsvinne ut av livet vårt. Jeg vet det ikke er noe galt med oss eller barna, og får mye bekreftelse på det, men det er ikke nok.

Her er det min egen mor som ikke ønsker spesielt mye kontakt med barna. Hun vil gjerne tilbringe tid med meg, men har aldri tatt initiativ til å tilbringe tid med barna mine. Eldste er 8 år. Dette er en stor livssorg for meg, så jeg skjønner hvor du er. Har ikke noe svar til deg, men vi må nok bare akseptere at familien er slik. 

Anonymkode: 8ba02...62e

[AnonymBruker]

Vi hadde samme problemstilling. Vi endte opp med å kutte ut både svigermor og svigerfar. Har ikke hatt kontakt med de på lenge.

Barna våre ble veldig påvirket av de sporadiske besøkende. Noen ganger kunne de komme to ganger på èn uke, mens neste gang de kom kunne det ha gått flere måneder. Barna utviklet seperasjonsangst i møte med de, og vi så på barna at forholdet dem imellom ikke var bra i det hele tatt på bakgrunn av dette. Vi ble lovet gull og grønne skoger - hjelp med unga, mer besøk - men de kom aldri. De besøkte de andre søsknene til mannen min. De kjørte til og med forbi oss hver gang de skulle til og fra hytta, men de kom aldri innom. Til slutt satte mannen min ned foten, og det er jeg glad for i dag. Barna har det bedre, og vi har det bedre. Nå trenger vi ikke lenger å forholde oss til de - og det har kun vært positivt for oss alle.

Anonymkode: c6c49...70c

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

L

Leit å høre, men så godt du har klart å akseptere det. Kan jeg spør deg hva du gjorde, evt om du gjorde noe konkret på veien til aksept?

Anonymkode: 897dd...144

Det tok sin tid... 5 år. Mine venner hørte på meg hvordan jeg bar skuffet og hva jeg mente burde gjøres. Til slutt hvisket venninna mi : det blir folk ut av barna som ikke vokste opp med besteforeldre. Det vil gå helt greit. 

Anonymkode: 6b7e5...9cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2023 den 21.19):

Det tok sin tid... 5 år. Mine venner hørte på meg hvordan jeg bar skuffet og hva jeg mente burde gjøres. Til slutt hvisket venninna mi : det blir folk ut av barna som ikke vokste opp med besteforeldre. Det vil gå helt greit. 

Anonymkode: 6b7e5...9cc

 

AnonymBruker skrev (På 10.7.2023 den 17.53):

Vi hadde samme problemstilling. Vi endte opp med å kutte ut både svigermor og svigerfar. Har ikke hatt kontakt med de på lenge.

Barna våre ble veldig påvirket av de sporadiske besøkende. Noen ganger kunne de komme to ganger på èn uke, mens neste gang de kom kunne det ha gått flere måneder. Barna utviklet seperasjonsangst i møte med de, og vi så på barna at forholdet dem imellom ikke var bra i det hele tatt på bakgrunn av dette. Vi ble lovet gull og grønne skoger - hjelp med unga, mer besøk - men de kom aldri. De besøkte de andre søsknene til mannen min. De kjørte til og med forbi oss hver gang de skulle til og fra hytta, men de kom aldri innom. Til slutt satte mannen min ned foten, og det er jeg glad for i dag. Barna har det bedre, og vi har det bedre. Nå trenger vi ikke lenger å forholde oss til de - og det har kun vært positivt for oss alle.

Anonymkode: c6c49...70c

Godt poeng. Av og til kan barna klamre seg til andre nære relasjoner, kanskje det er fordi de er redd for å ikke bli tålt og underbevisst merker at bestemoren ikke trenger de eller tåler de?

Jeg sliter mest med det at jeg ikke klarer komme til en enighet ovenfor meg selv rundt aksept av dette.

Jeg søker hele tiden bekreftelse. F eks i sosiale medier. Går å sjekker om bestemoren har likt andres bilder, noe som ofte er tilfelle. Sender snaper av ting vi gjør. 

Anonymkode: 897dd...144

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Godt poeng. Av og til kan barna klamre seg til andre nære relasjoner, kanskje det er fordi de er redd for å ikke bli tålt og underbevisst merker at bestemoren ikke trenger de eller tåler de?

Jeg sliter mest med det at jeg ikke klarer komme til en enighet ovenfor meg selv rundt aksept av dette.

Jeg søker hele tiden bekreftelse. F eks i sosiale medier. Går å sjekker om bestemoren har likt andres bilder, noe som ofte er tilfelle. Sender snaper av ting vi gjør. 

Anonymkode: 897dd...144

Dette tror jeg kun foreldrene legger opptil. Jeg har kun hatt ett sett med besteforeldre. Det andre settet var i et annet land og døde da jeg var 6-7år. Det har aldri vært et problem, og ikke noe jeg har tenkt mye på. Jeg spurte vel Pappa en gang når jeg var 12år og lot det ligge etter det. De andre besteforeldre så jeg noen ganger i året, ikke fast, ikke nødvendigvis ofte. De har aldri vært kosete, eller vært veldig oppmerksomme, veldig «formelle» og kjedelig besøk for meg som barn. Det var heller aldri noe problem. Men så har ikke mine foreldre satt noen forventninger til dette.

Anonymkode: d414d...9b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 10.7.2023 den 9.32):

Men jeg har evne til tette relasjoner, er meg som har traumene. Jeg vet ikke om du forsto innlegget?

Anonymkode: 897dd...144

Det kan være mye om svigermoren din du ikke vet. (ikke meg du siterer).

her må du finne en måte å akseptere at svigermoren din er den hun er og kan tilby den kontakten hun har. Jeg vet ikke hvordan du best gjør det, om det er å gå til psykolog, lese bok om triggere og relasjoner e.l. Jeg har selv kompleks ptsd, vet godt hva traumer og relasjonstriggere er. Det er likevel dine reaksjoner du må jobbe led å håndtere. Svigermor har veldig lite med dette å gjøre.

Anonymkode: 16cb2...9ee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Dette tror jeg kun foreldrene legger opptil. Jeg har kun hatt ett sett med besteforeldre. Det andre settet var i et annet land og døde da jeg var 6-7år. Det har aldri vært et problem, og ikke noe jeg har tenkt mye på. Jeg spurte vel Pappa en gang når jeg var 12år og lot det ligge etter det. De andre besteforeldre så jeg noen ganger i året, ikke fast, ikke nødvendigvis ofte. De har aldri vært kosete, eller vært veldig oppmerksomme, veldig «formelle» og kjedelig besøk for meg som barn. Det var heller aldri noe problem. Men så har ikke mine foreldre satt noen forventninger til dette.

Anonymkode: d414d...9b7

Det er verre for barn når personer kommer og går, enn om de er helt borte.

Anonymkode: 897dd...144

[AnonymBruker]

Ikke at det er noen trøst for deg, men svigermoren min trigger meg også. Og jeg har ikke en gang en god grunn. 

Anonymkode: ba17c...b5e

[Entern]

Noe av problemet er vel at dagens besteforeldre er ikke som besteforeldrene i gamle dager som var født mellom 1900 og krigen en gang. Dagens besteforeldre er babyboomers som er vokst opp med ekstrem individualisme, eller selvopptatthet om du vil, mange er vel opphengt i å skulle være «unge» så lenge som mulig og.😵‍💫

Ikke alle er sånn da heldigvis 💙

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Entern said:

Noe av problemet er vel at dagens besteforeldre er ikke som besteforeldrene i gamle dager som var født mellom 1900 og krigen en gang. Dagens besteforeldre er babyboomers som er vokst opp med ekstrem individualisme, eller selvopptatthet om du vil, mange er vel opphengt i å skulle være «unge» så lenge som mulig og.😵‍💫

Ikke alle er sånn da heldigvis 💙

Selvopptatthet? Så utrolig arrogant. Samfunnet er ikke det samme som før, vi er alle fanget i tidsklemma, også de over 60.

Anonymkode: ab496...539