Stigmatisering av diagnoser

[AnonymBruker]

Har dessverre erfart at det lønner seg ikke å være for åpen.

Anonymkode: 28983...7a3

[AnonymBruker]

Jeg opplever at folk ikke forstår hva psykisk sykdom er og forveksler det med motvilje. Hadde en arbeidsgiver som begynte å krangle  da jeg fortalte at jeg har store søvnvansker og måtte være borte fra jobb for å hente meg inn. Arbeidsgiveren mente da at det ikke ville hjelpe å legge seg og sove på dagtid. Det er jo ikke det som er saken, men at etter langvarige problemer blir man brutt ned og fungerer ikke lengre. 
 

Også opplevd at partner lytter og «forstår» men så forventer at alt er som det pleier.

Anonymkode: a8f1c...5ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Hvilken diagnose tenker du på? 

Jeg har ikke alvorlig psykisk lidelse selv, men de jeg kjenner med alvorlig psykisk lidelse blir alt annet enn mobbet, utfryst og trakassert. Tvert i mot, de mottar MYE mer praktisk, emosjonell og økonomisk støtte fra hele familien sin enn noe andre (og de tar, tar og tar med største selvfølgelighet, og er ikke takknemlig en gang.). Foreldre og søsken står på pinne for dem. De kan finne på å si veldig stygge ting om familiemedlemmer, og fryser ut folk i familien over bagateller, så alle må ta i dem med silkehansker.  Diagnosen er en fribilett, som gir positiv spesialbehandling.

Anonymkode: 613c0...930

Håper du ser ironien i hi og det du spydde ut av deg i denne kommentaren…?

Anonymkode: 90a26...b61

[AnonymBruker]

Psykiske helseplager er vondt, og folk som sliter hadde nok kappa av seg Høgre arma for å slippe.. 

Anonymkode: 0f19c...56e

[AnonymBruker]

Det lønner seg ikke å være åpen. Min erfaring er at de fleste ikke forstår eller bryr seg og selv om du forklarer tror de det bare er å «ta seg sammen». Mange forsøker å sammenligne det med ting de har opplevd selv, som er små bagateller. 

Jeg unngår folk, snakker minst mulig med andre og når jeg gjør det blir det enten overfladisk pjatt eller aktiv lytting. 

Anonymkode: d7d55...712

[AnonymBruker]

Det jeg har går nok ikke under alvorlig, men har kptsd (offisielt ptsd), tidvis depresjon og generell angst. 

Har fått kommentarer fra mamma og en venninne om at det bare er å skjerpe seg. Bare gå videre. At det er min skyld traumene jeg har opplevd. Ironisk nok sliter disse to med mildere psykisk sykdom, men klager konstant og gjør aldri noe med det. Begge er uføre og takler livet dårlig. 😬 men jeg sier ingenting om det. 

Anonymkode: 9629a...259

[AnonymBruker]

Jeg har ett barn med adhd diagnose og det sitter langt inne å skulle gå ut med det helt offisielt (redd for negative reaksjoner fra andre barn mot mitt)  men har valgt å si det til de næreste. Det gir en forklaring og forståelse på hvorfor det er som det er. Hadde det vært min diagnose så hadde jeg vært åpen.
 

Jeg har i nær omkrets flere som har tidvis vært mye sykemeldt, uten jeg vet hvorfor. Det synes jeg at blir rart.. blir så lite ekte og sannferdig?

Anonymkode: f005a...311