Avlyse bryllup

[Kokeplate]

  AnonymBruker skrev (På 9.7.2023 den 14.11):

Jeg jobber med skilsmisser, og min erfaring er at ekteskap er mye bedre regulert og gir mye mer solide rammer enn en kontrakt. Kontrakten må du håndheve selv. Ekteskap håndheves i stor grad automatisk av staten slik at man slipper å ta like mye av kampen selv. Jeg kunne gitt en lang liste med eksempler, men det er for fint vær ute

Anonymkode: 9b5b8...ef5

Ekspander  

Ekteskapsloven er selvsagt lovregulert. Det betyr selvsagt ikke at en samboeravtale ikke står like sterkt juridisk.

Ekteskap er en kontrakt. 

At man må ta mer av kampen via jurister eller gjøre jobben selv har ingen motsagt så langt.

Endret 9. juli 2023 av Kokeplate

[AnonymBruker]

Dere høres like umodne og barnslige ut. 

Anonymkode: 56c91...054

[AnonymBruker]

  Kokeplate skrev (På 9.7.2023 den 14.13):

Ekteskapsloven er selvsagt lovregulert. Det betyr selvsagt ikke at en samboeravtale ikke står like sterkt juridisk.

Ekteskap er en kontrakt. 

At man må ta mer av kampen via jurister eller gjøre jobben selv har ingen motsagt så langt.

Ekspander  

Ekteskap er en strengt lovregulert kontrakt med mange mekanismer innbakt i et velfungerende system.

Vi får bare være uenige om hva som ligger i å stå «like sterkt juridisk». 

Anonymkode: 9b5b8...ef5

[Kokeplate]

  AnonymBruker skrev (På 9.7.2023 den 14.19):

Ekteskap er en strengt lovregulert kontrakt med mange mekanismer innbakt i et velfungerende system.

Vi får bare være uenige om hva som ligger i å stå «like sterkt juridisk». 

Anonymkode: 9b5b8...ef5

Ekspander  

Ja, med mindre du innser at en juridisk bindende avtale er like juridisk bindende som en lov så må vi nok det.

Endret 9. juli 2023 av Kokeplate

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er et naturlig steg at det nå blir brudd når det ikke ble giftemål. Du sa klart i fra at om dere ikke gifter dere, så blir det slutt. Han har da vurdert dette, og funnet ut at han foretrekker singellivet. 

Som samboeren til en venninne av meg svarte da hun fridde: «Jeg er glad nok i deg til p få barn med deg. Men ikke glad nok i deg til å gifte meg med deg.» Da gikk hun.

Anonymkode: c0e2b...660

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 9.7.2023 den 7.49):

Så kan du legge til; Barna får da heller stå videre som uekte i folkeregisteret/kirkeboka. 

Anonymkode: bfa85...5ae

Ekspander  

Det er ikke noe som heter at man blir ført opp som "uekte" i verken folkeregister eller kirkebok. Så det er ingenting å legge til 

Anonymkode: d0bb1...3f1

[Fighter83]

  AnonymBruker skrev (På 9.7.2023 den 14.04):

Tusen takk for svar alle sammen. Jeg har som sagt selv tatt initiativet til å ta samtalen om å avlyse bryllupet med min samboer, fordi jeg innså at han ikke ønsket dette. Altså at jeg handlet feil. Samtidig har jeg brukt natten og dagen på å kjenne på at jeg står ved det jeg sa den gang da. Jeg kan ikke gjøre dette. Ekteskap eller så går jeg. Og jeg tenker det er en ærlig sak? Han fikk jo valget den gangen. 

Det var han som absolutt skulle leie lokale og invitere folk og gjøre en greie ut av det. Jeg var egentlig fornøyd med kommunehuset. Kan hende han trodde det skulle gå greit, kanskje han trodde vi kunne gjøre noe fint ut av det. Istedenfor så ble det bare sorg og fortvilelse hos begge parter. 

Når jeg sa over at jeg ble på grunn av barna og at jeg tenker at han ikke elsker meg som jeg elsker ham,så mente jeg det. Jeg elsker ham, men jeg tror ikke at min kjærlighet til ham overlever dette. 

i dag har jeg fortalt barna at vi ikke skal gifte oss. De ble lei seg men ikke så opprørt som jeg fryktet. Jeg har også ringt rundt til alle familiemedlemmer, og det var virkelig ikke noe gøy å skulle forsøke å forklare uten å henge ut meg selv eller han for hardt. Altså, jeg sa noe om at jeg nok hadde presset på for hardt og ikke hadde innsett hvor vanskelig dette var for ham. Litt svada egentlig, men også mye sant i det. Han slipper billig unna,for å si det sånn. Spesielt med tanke på at det var han som ønsket feiring og jeg opprinnelig ytret ønske om å gå på kommunehuset og skrive under på et papir. 

Akkurat nå kjenner jeg på en sorg som er like sterk som den gangen jeg mistet min far. Surrealistisk og kanskje fælt å si det. Men jeg føler at jeg har mistet ham nå,og det har jeg jo også gjort. Jeg føler at dette ikke er min feil,selv om så mange over her forteller meg at det er det. Selv om jeg vet at det er det. Jeg føler meg ydmyket og fortapt, med ett menneske mindre i mitt liv som jeg kan stole på. 

Han lurte jo på om det var slutt nå. Virket ikke som om han var veldig redd for det, Opplevde det som at enten bryr han seg ikke eller så er han overbevist om at jeg blir. Vi har enda ikke kranglet, det er jeg glad for. Nå skal jeg jobbe mot et brudd. Et konfliktløst brudd uten krangler eller sorg. 

 

 

 

Anonymkode: 82893...7e9

Ekspander  

Det er alltid 2 parter i en relasjon. Her har du ikke gjort alt alene, han har ikke gitt deg grunn til å bli i forholdet sånn du har behov for dessverre. Gi og ta. 

[AnonymBruker]

Jeg er så lei meg for dette, fremdeles. Skulle tro man følte seg sterkere etter hvert, men fremdeles så gråter jeg over hvor verdiløs jeg tilsynelatende er for andre, for han jeg trodde sto ved min side. 

Livet er hardt dere, og jeg er enda mer alene i verden enn jeg noen gang har vært. Ingen har møtt meg med forståelse eller spurt om jeg ønsker å snakke om dette en gang. De tenker kanskje det er vanskelig for meg å snakke om, kanskje de vil skåne meg. Men det føles som om jeg ikke er verdt noen ting og at ingen bryr seg. 

Jeg skjønner at de merkeligste ting kan skape en enorm sorg. Det hadde nesten vært bedre om vi hadde hatt en kjempe-krangel og avsluttet forholdet i sinne. Eller, det vet jeg jo ikke. Men jeg har det iallefall ikke bra nå. Og det handler ikke om hva som har skjedd, men hvordan det skjedde.

Han er jo lei seg han også, nå som vi venter på å få hver til vårt. Men han er langt mer flat enn jeg er. Selv om vi ikke tar del i hverandres sorg, så skulle jeg ønske han så meg. Men det er vel noe av problemstillingen her, at han ikke har sett meg. 

Anonymkode: 82893...7e9

[AnonymBruker]

Slutt å gråte og kom igang med resten av livet ditt. Få dette overstått på den mest effektive måte. Du har spilt nok tid på ham. 

Hvis du vil "snakke med noen" for å få bruddet bearbejdet, så gå til psykolog eller terapeut. Profesjonell hjelp er effektiv hjelp. Venner og bekjente (som ikke tilfeldigvis er psykologer eller terapeuter) kan man gå til med småting. 

Bli sint. Idioten skulle ha sagt nei til å begynne med. Han skulle ikke ha insistert på stor fest så lenge han var i tvil. Han skulle ha mannet seg opp til å ta det opp med deg, at han hadde ombestemt seg, på en ryddelig voksen måte i stedet for å sabotere festen. Han er en patetisk kujon. Aksepter at patetiske kujoner ikke påtar seg skyld. Det hører med til å være patetisk kujon. Spark ham metaforisk i kulene og se deg ikke tilbake. 

 

 

Anonymkode: 8f0ae...a35

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 3.9.2023 den 9.19):

Slutt å gråte og kom igang med resten av livet ditt. Få dette overstått på den mest effektive måte. Du har spilt nok tid på ham. 

Hvis du vil "snakke med noen" for å få bruddet bearbejdet, så gå til psykolog eller terapeut. Profesjonell hjelp er effektiv hjelp. Venner og bekjente (som ikke tilfeldigvis er psykologer eller terapeuter) kan man gå til med småting. 

Bli sint. Idioten skulle ha sagt nei til å begynne med. Han skulle ikke ha insistert på stor fest så lenge han var i tvil. Han skulle ha mannet seg opp til å ta det opp med deg, at han hadde ombestemt seg, på en ryddelig voksen måte i stedet for å sabotere festen. Han er en patetisk kujon. Aksepter at patetiske kujoner ikke påtar seg skyld. Det hører med til å være patetisk kujon. Spark ham metaforisk i kulene og se deg ikke tilbake. 

 

 

Anonymkode: 8f0ae...a35

Ekspander  

Takk ❤️ Jeg er virkelig nødt til å skjerpe meg altså. Har ikke snakket med noen om hvor vondt dette er for meg, for ingen har jo egentlig spurt. Og jeg vil jo ikke være den som presser sånt på andre, og jeg kjenner på at jeg ikke har lyst til å dra ham gjennom søla.

Men kanskje, hvis jeg tenker for meg selv iallefall, at selv om vi gjorde feil begge to så burde han latt være å gjøre som han gjorde. Han virket veldig overrasket når jeg "gjorde det slutt" og han ble jo lei seg. Han tok ikke på seg noe skyld for at det ble sånn. Jeg tenker at han ikke elsker meg, og når jeg kjenner sånn på det så er det jo det riktige valget. 

Anonymkode: 82893...7e9

[Helene]

Jeg opplevde det motsatte. Mannen ønsket å gifte seg. Jeg sa nei, i 1,5 år. Til slutt sa jeg ja. Jeg trodde på oss. Da hadde han plutselig ombestemt seg. Jeg fikk sjokk. Jeg ønsket ikke å gifte meg i utgangspunktet. Jeg opplevde et svik. Jeg kommer aldri til å tilgi mannen. 

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ei som tvang mannen til å gifte seg, og hun gikk fra han kort tid etter bryllupet, de hadde vært sammen i mange år før de giftet seg. Hun var utro og fant seg en annen som hun heller ville være med 😬 Fyren ble innlagt på psyk, har ikke hørt mer fra eller om han etter dette. Tror ikke at å tvinge noen til å gifte seg er løsningen på noen som helst måte. 
 

Men jeg skjønte heller ikke hvorfor dere valgte å ikke gifte dere og gå fra hverandre, det virker veldig svakt og tankeløst av dere, spesielt siden dere begge ble lei dere over avgjørelsen.. Dere kunne vel heller bare jobbet med forholdet? Hvorfor tenkte dere ikke tanken at det kanskje bare var kalde føtter? Er helt normalt å tvile innimellom, det er IKKE normalt å gå fra hverandre på grunn av tvil. 

Anonymkode: 8c261...30c

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.9.2023 den 11.17):

Takk ❤️ Jeg er virkelig nødt til å skjerpe meg altså. Har ikke snakket med noen om hvor vondt dette er for meg, for ingen har jo egentlig spurt. Og jeg vil jo ikke være den som presser sånt på andre, og jeg kjenner på at jeg ikke har lyst til å dra ham gjennom søla.

Men kanskje, hvis jeg tenker for meg selv iallefall, at selv om vi gjorde feil begge to så burde han latt være å gjøre som han gjorde. Han virket veldig overrasket når jeg "gjorde det slutt" og han ble jo lei seg. Han tok ikke på seg noe skyld for at det ble sånn. Jeg tenker at han ikke elsker meg, og når jeg kjenner sånn på det så er det jo det riktige valget. 

Anonymkode: 82893...7e9

Ekspander  

Det er jo ikke hans skyld at du går fra han? Hvorfor skulle han tatt på seg skyld, og er du seriøst umoden nok til å mene det er riktig å skylde på noen og holde regnskap, til og med etter du går fra fyren? Stakkar han.

Anonymkode: 8c261...30c

[AnonymBruker]

Jeg kan virkelig ikke forstå at giftermål er en dealbreaker i 2023. Helt seriøst! Samboerskap med felles barn er da mye mer bindende mellom to parter enn et ekteskap. Helt tullete å bryte opp en familie pga dette. 

Anonymkode: 55510...940

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.9.2023 den 11.17):

selv om vi gjorde feil begge to så burde han latt være å gjøre som han gjorde. Han virket veldig overrasket når jeg "gjorde det slutt" og han ble jo lei seg. 

Anonymkode: 82893...7e9

Ekspander  

Hva mener du helt presist du gjorde som var feil? Det er da lov å stille et ultimatum om ekteskap hvis du ikke vil fortsette samboerskapet som ugift. 

Anonymkode: 8f0ae...a35

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.9.2023 den 11.39):

Hva mener du helt presist du gjorde som var feil? Det er da lov å stille et ultimatum om ekteskap hvis du ikke vil fortsette samboerskapet som ugift. 

Anonymkode: 8f0ae...a35

Ekspander  

Fordi å komme med to alternativer der det ene er brudd viser at du ikke elsker personen, og kun vil manipulere dem til et ekteskap. Å tvinge noen til å gifte seg er helt hårreisende uakseptabelt, det skjønner jo alle. Utenom ts som brøt opp familien sin pga dette 

Anonymkode: 8c261...30c

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.9.2023 den 11.42):

Fordi å komme med to alternativer der det ene er brudd viser at du ikke elsker personen, og kun vil manipulere dem til et ekteskap. Å tvinge noen til å gifte seg er helt hårreisende uakseptabelt, det skjønner jo alle. Utenom ts som brøt opp familien sin pga dette 

Anonymkode: 8c261...30c

Ekspander  

Et ultimatum (valg mellom A og B) er ikke manipulasjon («bruke utspekulert fremgangsmåte»). 

 

Anonymkode: 8f0ae...a35

[Brunello]

  Kokeplate skrev (På 9.7.2023 den 14.13):

Ekteskapsloven er selvsagt lovregulert. Det betyr selvsagt ikke at en samboeravtale ikke står like sterkt juridisk.

Ekteskap er en kontrakt. 

At man må ta mer av kampen via jurister eller gjøre jobben selv har ingen motsagt så langt.

Ekspander  

Selv om begge deler står seg juridisk, er ekteskapet overlegent kontrakt. Som en annen bruker kommenterte, er ekteskapet en helhetlig pakke, mens kontrakter bare omfatter det du har med. Og siden det er en hel rekke forhold ekteskap gir rettigheter og plikter til, er det lett at en del er uteglemt. I tillegg kan kontrakter misforstås.

[mammamia1]

  AnonymBruker skrev (På 3.9.2023 den 9.19):

Slutt å gråte og kom igang med resten av livet ditt. Få dette overstått på den mest effektive måte. Du har spilt nok tid på ham. 

Hvis du vil "snakke med noen" for å få bruddet bearbejdet, så gå til psykolog eller terapeut. Profesjonell hjelp er effektiv hjelp. Venner og bekjente (som ikke tilfeldigvis er psykologer eller terapeuter) kan man gå til med småting. 

Bli sint. Idioten skulle ha sagt nei til å begynne med. Han skulle ikke ha insistert på stor fest så lenge han var i tvil. Han skulle ha mannet seg opp til å ta det opp med deg, at han hadde ombestemt seg, på en ryddelig voksen måte i stedet for å sabotere festen. Han er en patetisk kujon. Aksepter at patetiske kujoner ikke påtar seg skyld. Det hører med til å være patetisk kujon. Spark ham metaforisk i kulene og se deg ikke tilbake. 

 

 

Anonymkode: 8f0ae...a35

Ekspander  

Dette!

[AnonymBruker]

  AnonymBruker skrev (På 4.9.2023 den 11.52):

Et ultimatum (valg mellom A og B) er ikke manipulasjon («bruke utspekulert fremgangsmåte»). 

 

Anonymkode: 8f0ae...a35

Ekspander  

Valget mellom A og B viser at personen er helt likegyldig til om det blir brudd. GIFTIG og jo - manipulerende! 

Anonymkode: 8c261...30c