Avlyse bryllup

[AnonymBruker]

Javel, rask oppsummering: 

Truet min samboer gjennom mange år til å si ja til å gifte seg med meg (hvis ikke så går jeg, bla bla bla). Vi skulle gjøre feiring/selskap helt enkelt og på barnas premisser (og så venner og gode naboer på kvelden). Min samboer har sabotert planlegging og gjennomføring helt siden start. Inviterte for eksempel ikke sine venner før halvannen måned før, og insisterte på å holde det hemmelig i mange måneder før jeg fikk lov å si det til noen. 

Vi skulle gifte oss først og så feire på sensommer. Vi er fremdeles ikke gift. Jeg har vært veldig alene om dette og har også funnet ut at det ikke er rette veien å gå ham til å gifte seg med meg på. Så i dag ble vi enige om at det ikke blir noen feiring. Om det blir bryllup er uvisst. 

Men vi må jo fortelle folk dette, hvordan går vi frem? Ungene er nok vanskeligst, de har gledet seg sånn. 

Anonymkode: 82893...7e9

[Rødstrupa]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Javel, rask oppsummering: 

Truet min samboer gjennom mange år til å si ja til å gifte seg med meg (hvis ikke så går jeg, bla bla bla). Vi skulle gjøre feiring/selskap helt enkelt og på barnas premisser (og så venner og gode naboer på kvelden). Min samboer har sabotert planlegging og gjennomføring helt siden start. Inviterte for eksempel ikke sine venner før halvannen måned før, og insisterte på å holde det hemmelig i mange måneder før jeg fikk lov å si det til noen. 

Vi skulle gifte oss først og så feire på sensommer. Vi er fremdeles ikke gift. Jeg har vært veldig alene om dette og har også funnet ut at det ikke er rette veien å gå ham til å gifte seg med meg på. Så i dag ble vi enige om at det ikke blir noen feiring. Om det blir bryllup er uvisst. 

Men vi må jo fortelle folk dette, hvordan går vi frem? Ungene er nok vanskeligst, de har gledet seg sånn. 

Anonymkode: 82893...7e9

🧌🧌🧌🧌🧌🧌🧌🧌🧌

[AnonymBruker]

Rødstrupa skrev (2 minutter siden):

🧌🧌🧌🧌🧌🧌🧌🧌🧌

Hvorfor ødelegger du tråden min før den i det hele tatt har startet? Jeg trenger råd her, det er en fortvilet situasjon for meg. 

Anonymkode: 82893...7e9

[AnonymBruker]

Tror egentlig du bare har deg selv å takke her, men Finn på en unnskyldning til hvorfor det ikke passer akkurat nå. For få kan komme f.eks, eller økonomi. At dere vil ta det neste år fordi dere vil spare 

Anonymkode: 23549...410

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Tror egentlig du bare har deg selv å takke her, men Finn på en unnskyldning til hvorfor det ikke passer akkurat nå. For få kan komme f.eks, eller økonomi. At dere vil ta det neste år fordi dere vil spare 

Anonymkode: 23549...410

Ja det er det ingen tvil om. Problemet mitt er vel egentlig at vi ikke skal ha noen feiring, aldri. 

Anonymkode: 82893...7e9

[Theocean]

Hvorfor tvang du han 😅høres ut som en skikkelig drittsituasjon. Kanskje bare gifte dere i kirken / rådhuset med barna og dra på familieferie. Si til folk at dere heller vil bruke mer penger på ferie. 

[Mezzosoprena]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Truet min samboer gjennom mange år til å si ja til å gifte seg med meg

Dette har du bedt om selv - du kan da virkelig ikke forvente at han har lyst til dette her og ønsker å involvere seg med denne bakgrunnen!!

[AnonymBruker]

Denne situasjonen har du selv satt deg i. Man tvinger da ikke noen til å gifte seg med en, så du kan jo takke deg selv nå. 

Kanskje du skal være ærlig og fortelle folk at dette er noe du tvang igjennom, å at det derfor ikke blir bryllup. 

Anonymkode: b23e7...06c

[Djungelvrål]

Typisk mannfolk,  unger får de men gifte seg?   neeeei...

[Bombasi]

Ja, avlys bryllupet. Send melding til gjestene om at "vi har blitt enige om å avlyse bryllupet, det var visst ikke en god strategi å tvinge typen min til å gifte seg med meg". Og så legger dere ballen død inntil videre. 

[AnonymBruker]

Høres ut som dere har det bedre hver for dere 😅

Anonymkode: c96df...fe9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Høres ut som dere har det bedre hver for dere 😅

Anonymkode: c96df...fe9

Hvorfor sier du det? Jeg er enig i at det var en dårlig strategi, og har på eget initiativ valgt å si det til han, at jeg skjønner at det var feil. Per nå har vi ikke noen planer om å gå hvert til vårt, for min del handler det mest om ungene. Han elsker meg nok ikke som jeg elsker ham, men jeg trenger likevel hjelp til å formulere meg mtp hvordan jeg skal si til gjestene at det ikke blir noe bryllup. 

Anonymkode: 82893...7e9

[kissmequick]

Uff så kjipt. Er ikke enig med alle over at dette er kun din egen feil, dere har vært samboere lenge og har barn sammen, hvis en i forholdet gjerne vil gifte seg så er det ikke helt hinsides å kompromisse litt.. 

Men så er du i den situasjonen nå da, og det blir ikke bryllup. Det må være utrolig frustrerende å bli avvist på den måten av en fyr som du har tenkt å fortsette forholdet med. Jeg synes du skal ha litt ros for å ikke bare avlyse alt i frustrasjon, dere har barn sammen og sikkert mye bra også. 
 

Helt konkret ville jeg sagt minst mulig? Til alle inviterte gjester ville jeg bare sendt en melding og skrevet noe sånt som: «Hei, vi beklager å meddele at bryllupet (dato) er avlyst. Vi ser frem til å møte dere ved andre anledninger i fremtiden! Med vennlig hilsen Ola og Kari»

Til barna er det litt annerledes, men kanskje få tak i helt konkret hva de gledet seg til? Var det kake? Eller ny kjole? Og så kan dere kanskje lage en liten feiring av familien akkurat sånn som den er, med kake og kjole:) De vet nok at du var den som ønsket å gifte deg, så det blir opp til deg å spinne denne. Uansett så bør ikke barna bekymre seg for voksenting, så det blir din jobb.

 

Personlig, og fordi jeg er en kranglefant uten barn å hensynta, jeg hadde latt han seile sin egen sjø langt vekk fra meg. Du skriver at han ikke elsker deg like mye som du elsker han. Det ville jeg ikke godtatt. Men, det er ikke det du spør om. 

[AnonymBruker]

kissmequick skrev (5 timer siden):

Uff så kjipt. Er ikke enig med alle over at dette er kun din egen feil, dere har vært samboere lenge og har barn sammen, hvis en i forholdet gjerne vil gifte seg så er det ikke helt hinsides å kompromisse litt.. 

Men så er du i den situasjonen nå da, og det blir ikke bryllup. Det må være utrolig frustrerende å bli avvist på den måten av en fyr som du har tenkt å fortsette forholdet med. Jeg synes du skal ha litt ros for å ikke bare avlyse alt i frustrasjon, dere har barn sammen og sikkert mye bra også. 
 

Helt konkret ville jeg sagt minst mulig? Til alle inviterte gjester ville jeg bare sendt en melding og skrevet noe sånt som: «Hei, vi beklager å meddele at bryllupet (dato) er avlyst. Vi ser frem til å møte dere ved andre anledninger i fremtiden! Med vennlig hilsen Ola og Kari»

Til barna er det litt annerledes, men kanskje få tak i helt konkret hva de gledet seg til? Var det kake? Eller ny kjole? Og så kan dere kanskje lage en liten feiring av familien akkurat sånn som den er, med kake og kjole:) De vet nok at du var den som ønsket å gifte deg, så det blir opp til deg å spinne denne. Uansett så bør ikke barna bekymre seg for voksenting, så det blir din jobb.

 

Personlig, og fordi jeg er en kranglefant uten barn å hensynta, jeg hadde latt han seile sin egen sjø langt vekk fra meg. Du skriver at han ikke elsker deg like mye som du elsker han. Det ville jeg ikke godtatt. Men, det er ikke det du spør om. 

Tusen takk for et fint svar ❤️ 

De gleder seg nok til et bryllup hvor de kunne feire mammaen pappaen sin og se meg i fin kjole. Vi gjør ikke så mye av sånne ting, og de liker jo fest som alle andre.

Jeg burde kanskje bare latt ham seile sin egen sjø ja. Det er jammen ikke lett dette her. Jeg blir på grunn av barna, så håper jeg at det ikke blir et bittert brudd med tiden, jeg håper jeg klarer å tilgi at han ikke bare lot meg gå da, istedenfor å sabotere all planlegging og lot meg stå helt alene med det. 

Anonymkode: 82893...7e9

[AnonymBruker]

Bare lag en heidundrande fest og ha det gøy med venner og familie, og dropp den offisielle seremonien? 

Anonymkode: c449a...39c

[AnonymBruker]

Hadde ikke orket å fortsette forholdet. Nå hadde han jo faktisk først sagt ja. Det spiller ingen rolle at han følte seg presset. Det er hans ansvar å si nei dersom han ikke vil. Nå ombestemmer han seg først etter dere har invitert gjester? Nei, det er han som har skapt denne suppa.  

Om jeg som gjest hadde fått beskjed om at et bryllup var avlyst, ville jeg tenkt at forholdet var over eller at forholdet skrantet. Ved å ikke si noe om årsaken, så vil spekulasjonene og spørsmålene komme. 

Forstår ikke samboeren din. Dere har bodd sammen i mange år og har barn sammen, hvorfor ikke gifte seg når han vet det vil glede deg? I stedet skaper han denne ydmykende og vonde situasjonen der du må avlyse bryllupet. 

Anonymkode: c2fdd...960

[AnonymBruker]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Men vi må jo fortelle folk dette, hvordan går vi frem? Ungene er nok vanskeligst, de har gledet seg sånn. 

Anonymkode: 82893...7e9

Du ber en nær venninne og/eller nært familiemedlem (mor, søster?) ringe rundt til de gjester du har invitert, og fortelle at det ikke blir noe bryllup fordi han likevel ikke ønsker det og at situasjonen er litt sår for deg akkurat nå.

Hans side er hans problem. 

Til ungene: Pappa har ombestemt seg, ønsker det likevel ikke. Han må selv forklare seg for barna. 

 

 

 

Anonymkode: 8f0ae...a35

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hadde ikke orket å fortsette forholdet. Nå hadde han jo faktisk først sagt ja. Det spiller ingen rolle at han følte seg presset. Det er hans ansvar å si nei dersom han ikke vil. Nå ombestemmer han seg først etter dere har invitert gjester? Nei, det er han som har skapt denne suppa.  

Om jeg som gjest hadde fått beskjed om at et bryllup var avlyst, ville jeg tenkt at forholdet var over eller at forholdet skrantet. Ved å ikke si noe om årsaken, så vil spekulasjonene og spørsmålene komme. 

Forstår ikke samboeren din. Dere har bodd sammen i mange år og har barn sammen, hvorfor ikke gifte seg når han vet det vil glede deg? I stedet skaper han denne ydmykende og vonde situasjonen der du må avlyse bryllupet. 

Anonymkode: c2fdd...960

Nei, det er TS som har skapt denne suppa! Er ikke så lett å si nei etter flere års mas, han orket vel ikke mer. Når det er sagt, så hadde jeg som TS sin mann rømt for lenge siden, det er faktisk ikke alle som ønsker å gifte seg. Tragisk å tvinge noen, han sa vel bare ja for husfredens skyld. 

Hvorfor må man på død og liv være gift? Hvis det handler om økonomi/arv, kan dette løses på helt andre måter. 

Anonymkode: a4790...a75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Tusen takk for et fint svar ❤️ 

De gleder seg nok til et bryllup hvor de kunne feire mammaen pappaen sin og se meg i fin kjole. Vi gjør ikke så mye av sånne ting, og de liker jo fest som alle andre.

Jeg burde kanskje bare latt ham seile sin egen sjø ja. Det er jammen ikke lett dette her. Jeg blir på grunn av barna, så håper jeg at det ikke blir et bittert brudd med tiden, jeg håper jeg klarer å tilgi at han ikke bare lot meg gå da, istedenfor å sabotere all planlegging og lot meg stå helt alene med det. 

Anonymkode: 82893...7e9

"du blir pga barna" men tvinger han til å gifte seg? haha. Jeg håper han innser fort at han bør flytte ut.

Anonymkode: 02461...c19

[AnonymBruker]

Jeg «presset» også min mann. Han ønsket i utgangspunktet ikke å gifte seg og var fornøyd som samboer.Likevel gjorde han det fordi det var veldig viktig for meg. Vi holdt det hemmelig i flerr måneder og hadde et lite privat bryllup (begge har vært gift før) Han var hele tiden tydelig på at dette var mitt ønske, men også tydelig på at det skulle bli en fantastisk «forlovelsetid» og bryllupsdag noe det også ble. Jeg var i egentlig veldig redd for å havne i ts sin situasjon hvor mannen skulle demonstrere at dette ikke var hans vilje ved å ikke delta i forberedelser, være mutt osv. Heldigvis ble det ikke sånn. 

Anonymkode: 06938...a20