Beholde huset ved skilsmisse?

[AnonymBruker]

Jeg har vært veldig opptatt av å beholde huset etter skilsmissen. Både for min egen og barnas del. Jeg har tenkt at det blir én mindre forandring- både for dem og meg, og godt å beholde hjemmet vårt i en vanskelig tid.

Men nå begynner jeg å lure på om det hadde vært lettere å komme over bruddet (som er utrolig tøft for meg) på et nytt sted. At det blir en ny start uten gamle minner i veggene, selv om det blir trist å forlate hjemmet vårt. Jeg har begynt å bli livredd for å ikke komme ut av sorgen hvis jeg sover i vår seng, lever blandt våre ting, alle prosjekter vi skulle gjennomføre, og husker alle våre stunder sammen i huset. 

Hva tror dere? Har noen erfaringer å dele?

Anonymkode: d1d3c...81a

[Fremmed fugl]

Barna satte pris på at jeg behold huset. Men om det faktisk var viktig vil jeg aldri vite.

Nei, gjorde det ikke vanskligere å komme over eksen.

Men:

- Eksen ser den dag i dag (mange år siden brudet) fortsatt på det som sitt hus, er grenseløs til tider med å være husvarm.

- Eier idag huset sammen med min nye partner, hun er ikke 100 % husvarm.

- Har gitt mindre handlingsrom økonomisk.

Tenker nå at man bør vurdere om det er en bolig som passer i den situasjon man er i. Folk flytter til nye boliger også uten samlivsbrudd, og det håndterer barn normalt sett uten problem.

[AnonymBruker]

Vi solgte boligen og kjøpte to nye. Det har aldri vært noe problem for barna. Men nå er det jo litt forskjellig hvor knyttet man er til boligen da.

Anonymkode: d1730...469

[Eva-Lena]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har vært veldig opptatt av å beholde huset etter skilsmissen. Både for min egen og barnas del. Jeg har tenkt at det blir én mindre forandring- både for dem og meg, og godt å beholde hjemmet vårt i en vanskelig tid.

Men nå begynner jeg å lure på om det hadde vært lettere å komme over bruddet (som er utrolig tøft for meg) på et nytt sted. At det blir en ny start uten gamle minner i veggene, selv om det blir trist å forlate hjemmet vårt. Jeg har begynt å bli livredd for å ikke komme ut av sorgen hvis jeg sover i vår seng, lever blandt våre ting, alle prosjekter vi skulle gjennomføre, og husker alle våre stunder sammen i huset. 

Hva tror dere? Har noen erfaringer å dele?

Anonymkode: d1d3c...81a

Jeg vet hva du mener, ts. Jeg hadde det likedan i flere mnd. Gradvis gikk det over av seg selv med disse minnene. Jeg «så» ikke at han satt i sofaen eller lå i sengen ved siden av meg.

Jeg har aldri angret på å beholde huset. Barna har bodd i dette huset i hele sitt liv og frem til de flyttet for seg selv.

Bare trøst deg med at det går over etterhvert. Om du flytter så følger sorgen og minnene deg dit du flytter også. Riktignok «ser» du ikke eksen i sofaen, i ditt nye kjøkken etc, men minner vil du ha allikevel. 
Jeg har minner den dag i dag, men de forsvinner like fort som de kommer. Det er ikke vondt lenger.

[AnonymBruker]

Jeg beholdt huset. Første gang barna var på samvær hos far malte jeg soverommet. Kjøpte nye nattbord på loppemarked jeg pusset opp og nytt sengetøy. Da føltes det mer som mitt. 
Neste gang malte jeg en vegg i stua, buttet ut gardiner og puter i sofaen. Det var ikke så mye som skulle til, men det gjorde veldig godt.

Både var det fint å ha mye å gjøre de første gange ungene var på samvær, og det føltes godt å gjøre endringer som bare var mine.

11 år etter bruddet bor ungene og jeg i samme hus og jeg angrer ikke. Tror det har vært godt for barna. Far har flyttet 3 ganger og bor nå relativt langt unna og ser ungdommene sine lite.

Jeg hat alltid vært en trygg base. Elsker huset mitt.

Anonymkode: cd77d...2ce

[Engel]

Jeg beholdt huset, og er glad jeg gjorde det. Barna har alltid vært mye mer hjemme her enn hos faren, og kommer heller hit selv om de har mye bedre plass hos faren (men det kan forsåvidt ha minst like mye å gjøre med ulikheter mellom oss som bosted...) Men vil anbefale deg å gjøre ting for å gjøre det mer ditt. Mal, kjøp nye gardiner, nye møbler, nye puter, flytt rundt på møblene. Det er ikke så mye som skal til før det føles som et annet hus. Som DITT hus.

[AnonymBruker]

Mannen beholdt huset for vår del. Veldig mye av tingene ble igjen hos han, rett og slett fordi jeg synes det var godt å vite at ikke absolutt alt ble forandret i barnets liv, men at de hadde det gode trygge kjente hjemme. 

Om det hadde utgjort noen forskjell vet jeg ikke, men jeg har nå fortsatt tro på at det kan være godt å beholde noe av det kjente når livet forandres så dramatisk for de små. 

Anonymkode: a9bb3...997

[AnonymBruker]

Jeg vurderte å beholde huset, men valgte å heller kjøpe nytt. 

Grunnen var som du er inne på; historikk. Det var et vondt og turbulent brudd og selv om jeg i utgangspunktet elsket huset, fulgte det med minner som jeg ønsket å «flykte» fra. 

Min xmann hadde besøk av sin elskerinne i vårt hus, i vår seng, når jeg og barna var borte.  Tanken på å fortsette å bo i et hus som var «infisert» av hans utroskap (mangler et bedre ord, men håper det er forståelig) var vanskelig. Også det at vi sammen hadde kjøpt og pusset opp huset, planlagt en felles framtid (og alderdom) som aldri ble en realitet var tungt. 

Jeg kjøpte hus i samme område som vi bodde slik at ungene slapp å bytte miljø. 

Det var det beste jeg kunne gjort, det ble en skikkelig ny start og jeg fikk et hjem hvor jeg bestemte hvordan det skulle være. Og ingen historikk i veggene. 

Anonymkode: f5ce6...497

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg vurderte å beholde huset, men valgte å heller kjøpe nytt. 

Grunnen var som du er inne på; historikk. Det var et vondt og turbulent brudd og selv om jeg i utgangspunktet elsket huset, fulgte det med minner som jeg ønsket å «flykte» fra. 

Min xmann hadde besøk av sin elskerinne i vårt hus, i vår seng, når jeg og barna var borte.  Tanken på å fortsette å bo i et hus som var «infisert» av hans utroskap (mangler et bedre ord, men håper det er forståelig) var vanskelig. Også det at vi sammen hadde kjøpt og pusset opp huset, planlagt en felles framtid (og alderdom) som aldri ble en realitet var tungt. 

Jeg kjøpte hus i samme område som vi bodde slik at ungene slapp å bytte miljø. 

Det var det beste jeg kunne gjort, det ble en skikkelig ny start og jeg fikk et hjem hvor jeg bestemte hvordan det skulle være. Og ingen historikk i veggene. 

Anonymkode: f5ce6...497

Jeg vipper mellom dette, og det å beholde hjemmet til barna. Hvis ikke jeg beholder det, blir det salg. Og det vet jeg ikke om jeg klarer nå. Verken praktisk, fysisk eller mentalt. 

Anonymkode: d1d3c...81a

[AnonymBruker]

Kan forresten noen forklare enkelt hvordan regnestykket blir om jeg skal beholde boligen?

Jeg anslår at boligen har en verdi på 4 mill. 

Lån: 2.3 mill

Min egenkapital: 900 K

Hans e.k: 100 K

Eierbrøk 50/50, bortsett fra egenkapitalen som vi får tilbake. 

Anonymkode: d1d3c...81a

[AnonymBruker]

Gjorde akkurat det samme som deg, men endte med å selge etter ca et halvt år.

Det var for mye minner i veggene, og selv om jeg ommøblerte og endret på alt var det alltid hans skap, hans ditt og hans datt. Beholdte huset for barna, men de var overraskende positive til å flytte. Vi beholdt nærmiljø og skolekrets osv, da. 

Det som var veldig positivt med å flytte ble at det ble ikke lenger "hjemme" og "til pappa," lenger. Til å begynne med var det hele tiden "vårt" hjem hvor pappa manglet, nå er det ikke slik lenger, så veldig riktig valg for oss, begge steder ble like mye hjemme. 

Anonymkode: dfff2...cfb

[AnonymBruker]

Jeg hadde definitivt beholdt hvis jeg kunne , for barna som har alle sine venner i området her . 

Anonymkode: 31a83...23b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Gjorde akkurat det samme som deg, men endte med å selge etter ca et halvt år.

Det var for mye minner i veggene, og selv om jeg ommøblerte og endret på alt var det alltid hans skap, hans ditt og hans datt. Beholdte huset for barna, men de var overraskende positive til å flytte. Vi beholdt nærmiljø og skolekrets osv, da. 

Det som var veldig positivt med å flytte ble at det ble ikke lenger "hjemme" og "til pappa," lenger. Til å begynne med var det hele tiden "vårt" hjem hvor pappa manglet, nå er det ikke slik lenger, så veldig riktig valg for oss, begge steder ble like mye hjemme. 

Anonymkode: dfff2...cfb

Dette frykter jeg veldig. At jeg forlenger denne grusomme sorgfasen, eller kanskje aldri kommer helt ut av den, ved å kjenne på alt som var vårt og hans. Hans tomme klesskap, hans side av sengen, våre prosjekter og redebygging...

Anonymkode: d1d3c...81a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

Kan forresten noen forklare enkelt hvordan regnestykket blir om jeg skal beholde boligen?

Jeg anslår at boligen har en verdi på 4 mill. 

Lån: 2.3 mill

Min egenkapital: 900 K

Hans e.k: 100 K

Eierbrøk 50/50, bortsett fra egenkapitalen som vi får tilbake. 

Anonymkode: d1d3c...81a

Hva kjøpte dere huset for?

Anonymkode: c7499...c6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg vipper mellom dette, og det å beholde hjemmet til barna. Hvis ikke jeg beholder det, blir det salg. Og det vet jeg ikke om jeg klarer nå. Verken praktisk, fysisk eller mentalt. 

Anonymkode: d1d3c...81a

Du kan jo velge å beholde. Å vurdere salg litt senere. 

Jeg tenker barna har sine rutiner som også involverer far i det daglige. Og da er det lett  å miste litt kontroll over  barna, når de skjønner han er borte.  Da er nytt hjem og dine regler en god ting. Men det kan gå bra. 

Samtidig kan det være vanskelig for barna å akseptere en ny drømmeprins. I hjemmet far har bodd. Vet du ikke tenker på det nå. Men det kan jo selvfølgelig skje.

Såjeg ville ha  bodd en stund til,  da trenger du ikke å ha det travelt med å flytte å finne ny bolig midt oppi alt annet.  Samt får tid til å bli deg igjen.  Og evnt selge senere 

Anonymkode: 49720...afa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Hva kjøpte dere huset for?

Anonymkode: c7499...c6c

Litt over 3 mill.

Anonymkode: d1d3c...81a

[AnonymBruker]

Du skal ha tilbake 30% fra egenkapital, 1,2 mill. Han skal ha 3,33% fra EK, ca 133 000kr. IKKE gå med på at du tar ut 900000kr og han 100k. Tenkt heller prosent/ inflasjon. 

Da gjenstår 4 mill minus det dere skal ta ut som dere kom inn med i EK 2 667 000kr. 2,3 mill er lån  367 000kr i verdi ferdig nedbetalt. Dette skal dere dele mellom dere to  

 

Altså, du må betale han ut med ca 316 500kr  

Da sitter du igjen med huset og 2,3 mill i lån  

Sånn ca- ish 
 

Anonymkode: c7499...c6c

[Million]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Du skal ha tilbake 30% fra egenkapital, 1,2 mill. Han skal ha 3,33% fra EK, ca 133 000kr. IKKE gå med på at du tar ut 900000kr og han 100k. Tenkt heller prosent/ inflasjon. 

Da gjenstår 4 mill minus det dere skal ta ut som dere kom inn med i EK 2 667 000kr. 2,3 mill er lån  367 000kr i verdi ferdig nedbetalt. Dette skal dere dele mellom dere to  

 

Altså, du må betale han ut med ca 316 500kr  

Da sitter du igjen med huset og 2,3 mill i lån  

Sånn ca- ish 
 

Anonymkode: c7499...c6c

Skrev hun ikke lenger oppe i innlegg #10 at de har felles lån på huset pr i dag, på 2,3 mill? Hvordan kan hun da sitte igjen med det ditt regnestykke sier, altså et lån på det samme, 2,3 mill, ETTER at hun har betalt ut eksen med 316 500 kroner? Jeg antar de pengene må lånes, hun sitter vel sannsynligvis ikke med over 300 000 på konto nå. 

[Andro]

Jeg beholdt huset, kasta senga, kjøpte ny og vaska ned og rydda alt i hele huset.
Noen av rommene har jeg også pusset opp, og jeg føler at huset er bare mitt.

[AnonymBruker]

Behold huset om du har råd og innred slik du vil ha det. 

Anonymkode: abd29...1bd