Utbrent - men kan ikke "roe ned"?

[AnonymBruker]

Etter flere år med mye styr - fått barn, fikk fødselsdepresjon, barnefar ble psykisk syk, jeg levde med psykisk mishandling og uten noe hjelp med barnet, mye styr etter at det ble slutt, vanskelig barnefar, har jobbet fulltid, og har ingen avlastning osv. og med nyoppdaget ADHD har vel jeg og psykologen min kommet til at jeg har gått på veggen etter fem år med dette kaoset. 

Men jeg sliter veldig med at jeg liksom ikke kan gjøre noe med det? Jeg har jo uansett ansvar for barnet mitt. Og jeg har prøvd å være sykmeldt fra jobb, men de dagene har jeg opplevd ekstrem angst. Det er helt ubeskrivelig ubehagelig, så jeg har valgt å stort sett være på jobb. Men jeg blir jo ikke bedre, bare verre og verre. 

Kan det til slutt gå over av seg selv? Eller er jeg bare dømt til å til slutt gå helt under? 

Psykologen min sier bare jeg må roe ned og overbevise meg selv om at det er bra å være hjemme fra jobb, men det er jo lettere sagt enn gjort. Nå er det uansett ferie snart og jeg må være enda mer "på" enn vanlig. 

Noen som har erfaring med samme eller lignende problem? 

Anonymkode: b62bf...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Etter flere år med mye styr - fått barn, fikk fødselsdepresjon, barnefar ble psykisk syk, jeg levde med psykisk mishandling og uten noe hjelp med barnet, mye styr etter at det ble slutt, vanskelig barnefar, har jobbet fulltid, og har ingen avlastning osv. og med nyoppdaget ADHD har vel jeg og psykologen min kommet til at jeg har gått på veggen etter fem år med dette kaoset. 

Men jeg sliter veldig med at jeg liksom ikke kan gjøre noe med det? Jeg har jo uansett ansvar for barnet mitt. Og jeg har prøvd å være sykmeldt fra jobb, men de dagene har jeg opplevd ekstrem angst. Det er helt ubeskrivelig ubehagelig, så jeg har valgt å stort sett være på jobb. Men jeg blir jo ikke bedre, bare verre og verre. 

Kan det til slutt gå over av seg selv? Eller er jeg bare dømt til å til slutt gå helt under? 

Psykologen min sier bare jeg må roe ned og overbevise meg selv om at det er bra å være hjemme fra jobb, men det er jo lettere sagt enn gjort. Nå er det uansett ferie snart og jeg må være enda mer "på" enn vanlig. 

Noen som har erfaring med samme eller lignende problem? 

Anonymkode: b62bf...4be

Har lignende problem ja. Ikke nøyaktig samme bakgrunn som deg, men sliter med å roe ned, selv om jeg ikke nødvendigvis «gjør» så mye så kjører hodet kroppen nervesystemet og psyken (angsten) på høygir og har fysiske symptom som også gjør det vanskelig å hvile /sove /roe mg.

fortvilende. Men fått forslag om å prøve medisin om roer ned hjernen litt og kan hjelpe meg til å sove og se om det hjelpe meg i gang med å klare å hvile 

Anonymkode: 3776d...f7b

[AnonymBruker]

Psykologen har rett. Du har også rett, det er ikke lett (det er stort sett ingenting hos psykologen som er lett), men det må jo gjøres likevel.

Anonymkode: 732cf...8fb

[AnonymBruker]

Er du medisinert for ADHD?

Anonymkode: a7acb...e81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Psykologen har rett. Du har også rett, det er ikke lett (det er stort sett ingenting hos psykologen som er lett), men det må jo gjøres likevel.

Anonymkode: 732cf...8fb

Problemet er at angsten gjør at jeg vil dø. Til slutt kommer jeg jo til å gjøre det. Som nettopp er grunnen til at jeg holder meg på jobb. 

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er du medisinert for ADHD?

Anonymkode: a7acb...e81

Ja, tar Ritalin. 

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Har lignende problem ja. Ikke nøyaktig samme bakgrunn som deg, men sliter med å roe ned, selv om jeg ikke nødvendigvis «gjør» så mye så kjører hodet kroppen nervesystemet og psyken (angsten) på høygir og har fysiske symptom som også gjør det vanskelig å hvile /sove /roe mg.

fortvilende. Men fått forslag om å prøve medisin om roer ned hjernen litt og kan hjelpe meg til å sove og se om det hjelpe meg i gang med å klare å hvile 

Anonymkode: 3776d...f7b

Huff, så slitsomt 😕 Jeg tar Ritalin som skal hjelpe mot uroen. Og den gjør det, bare ikke mot angsten og depresjonen. Håper medisinering hjelper deg ❤️

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

[AnonymBruker]

Du kan jo gjøre ting, selv om du ikke er på jobb?

Har ikke din tilleggsproblematikk, men har gått gjennom det å være utbrent med overgira kropp som ikke klarte å stresse ned.

Jeg måtte ha ting å holde på med, ellers ble det bare verre. En kan bli sykt stressa av å forsøke å ikke stresse liksom?

Men jeg lagde meg en rutine og aktiviteter som gjorde meg og kroppen min godt. Det var en prosess, men etterhvert kom jeg mer i kontakt med meg selv igjen? Vanskelig å beskrive.

Jeg ble blant annet med i ei gruppe kommunen hadde, med bassengtrening i varmtvannsbasseng. Det passet meg godt. Og litt prat og tur i badstua etterpå. Roet kroppen min godt ned.

La en plan for uka, så jeg alltid hadde en aktivitet på dagtid. Helst ting kroppen og sjelen hadde godt av. 

Anonymkode: f8b04...be6

[AnonymBruker]

Har du bare vært sykemeldt i kortere periode? Få dager? 

Anonymkode: f190e...245

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du kan jo gjøre ting, selv om du ikke er på jobb?

Har ikke din tilleggsproblematikk, men har gått gjennom det å være utbrent med overgira kropp som ikke klarte å stresse ned.

Jeg måtte ha ting å holde på med, ellers ble det bare verre. En kan bli sykt stressa av å forsøke å ikke stresse liksom?

Men jeg lagde meg en rutine og aktiviteter som gjorde meg og kroppen min godt. Det var en prosess, men etterhvert kom jeg mer i kontakt med meg selv igjen? Vanskelig å beskrive.

Jeg ble blant annet med i ei gruppe kommunen hadde, med bassengtrening i varmtvannsbasseng. Det passet meg godt. Og litt prat og tur i badstua etterpå. Roet kroppen min godt ned.

La en plan for uka, så jeg alltid hadde en aktivitet på dagtid. Helst ting kroppen og sjelen hadde godt av. 

Anonymkode: f8b04...be6

Takk for svar 😊 Ja, jeg prøver å gjøre ting de dagene, men det hjelper ikke på angsten dessverre 😕 Føler liksom ingenting hjelper, jeg blir sykere av å både gjøre ting og å gjøre ingenting.

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Har du bare vært sykemeldt i kortere periode? Få dager? 

Anonymkode: f190e...245

Delvis sykmeldt i tre måneder. 

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

[Rumle]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Problemet er at angsten gjør at jeg vil dø. Til slutt kommer jeg jo til å gjøre det. Som nettopp er grunnen til at jeg holder meg på jobb. 

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

Har du snakket med psykologen din om dette? For det må du gjøre, om du virkelig skal få den hjelpen du trenger ❤️

[AnonymBruker]

Rumle skrev (Akkurat nå):

Har du snakket med psykologen din om dette? For det må du gjøre, om du virkelig skal få den hjelpen du trenger ❤️

Ja, helt ærlig med henne om alt. 

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

[AnonymBruker]

Får du medisin som kan hjelpe mot angsten? Du er nødt til å roe ned før du krasjer ordentlig, da kan det ta veldig lang tid å komme seg igjen. 

Anonymkode: c95f6...2fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Får du medisin som kan hjelpe mot angsten? Du er nødt til å roe ned før du krasjer ordentlig, da kan det ta veldig lang tid å komme seg igjen. 

Anonymkode: c95f6...2fd

Jeg kan ta Sobril, som hjelper litt. Men det er jo ikke noe jeg skal ta fast, så prøver å begrense bruken litt. 

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

[AnonymBruker]

Men problemet blir ikke mindre av at du fortsetter unngå angsten.

Det tok meg rundt ett halvt år med full sykemelding før jeg begynte klare roe ned. De første månedene så fortsatte jeg gjøre det samme som gjorde meg utbrent. Jeg fortsatte fylle dagene med mest mulig for å ikke kjenne på angsten. Jeg måtte ha aktiviteter så mye som mulig, for hvis ikke så måtte jeg jo faktisk møte angsten min...

Anonymkode: 9c45e...c4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Etter flere år med mye styr - fått barn, fikk fødselsdepresjon, barnefar ble psykisk syk, jeg levde med psykisk mishandling og uten noe hjelp med barnet, mye styr etter at det ble slutt, vanskelig barnefar, har jobbet fulltid, og har ingen avlastning osv. og med nyoppdaget ADHD har vel jeg og psykologen min kommet til at jeg har gått på veggen etter fem år med dette kaoset. 

Men jeg sliter veldig med at jeg liksom ikke kan gjøre noe med det? Jeg har jo uansett ansvar for barnet mitt. Og jeg har prøvd å være sykmeldt fra jobb, men de dagene har jeg opplevd ekstrem angst. Det er helt ubeskrivelig ubehagelig, så jeg har valgt å stort sett være på jobb. Men jeg blir jo ikke bedre, bare verre og verre. 

Kan det til slutt gå over av seg selv? Eller er jeg bare dømt til å til slutt gå helt under? 

Psykologen min sier bare jeg må roe ned og overbevise meg selv om at det er bra å være hjemme fra jobb, men det er jo lettere sagt enn gjort. Nå er det uansett ferie snart og jeg må være enda mer "på" enn vanlig. 

Noen som har erfaring med samme eller lignende problem? 

Anonymkode: b62bf...4be

Er det sånn at du ikke får sove heller ? 
 

Har samme bakgrunn som deg og jeg sliter så mye med angst, noe depresjon og søvnløshet. At jeg holdt på å bli gal. Det hjalp å gå til behandling hos en nevroreflexolog. I tillegg til å gå på beroligende/angstdempende og melatonin for å få sove og kunne slappe av 

Anonymkode: 9721d...f82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Men problemet blir ikke mindre av at du fortsetter unngå angsten.

Det tok meg rundt ett halvt år med full sykemelding før jeg begynte klare roe ned. De første månedene så fortsatte jeg gjøre det samme som gjorde meg utbrent. Jeg fortsatte fylle dagene med mest mulig for å ikke kjenne på angsten. Jeg måtte ha aktiviteter så mye som mulig, for hvis ikke så måtte jeg jo faktisk møte angsten min...

Anonymkode: 9c45e...c4e

Du har sikkert et poeng, jeg er bare redd for hva jeg gjør når angsten eskalerer mer. Jeg har allerede flere ganger nesten gjort ting det ikke går an å angre. 

-TS

Anonymkode: b62bf...4be

[AnonymBruker]

Jeg tror også dette handler om at du må møte angsten din, noe som er vanskelig og tar tid. Har du og psykologen din laget en plan for dette? Å ha en plan klar og kanskje trappe opp behandling hos psykologen vil jeg tro er det viktigste. I tillegg til medisiner og ev. avlastning med barn/hjem ❤️

Anonymkode: ae60a...7b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er det sånn at du ikke får sove heller ? 
 

Har samme bakgrunn som deg og jeg sliter så mye med angst, noe depresjon og søvnløshet. At jeg holdt på å bli gal. Det hjalp å gå til behandling hos en nevroreflexolog. I tillegg til å gå på beroligende/angstdempende og melatonin for å få sove og kunne slappe av 

Anonymkode: 9721d...f82

Sliter med å sove ja 😕 

Har dessverre prøvd mange medisiner mot angst og depresjon som ikke har virket. Og er litt bekymret for sovemedisin når jeg er alene med en på fem år 😕 Og må opp for å levere i barnehagen og på jobb. 

-TS

Anonymkode: b62bf...4be