Alene og ensom sommeren 2023. Flere?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

 

 

Til dere og de andre det gjelder: Er overhodet ikke men på noe stygg måte men lurer oppriktig. 

Hvordan har en kommet dit i voksen alder at man faktisk ikke har noen venner? At man har gått såpass mange år uten å etablere og/eller beholde et vennskap?

Anonymkode: fca7d...c6c

For de fleste dreier det seg nok om psykisk sykdom. Psykisk sykdom gjør en isolert og så dårlig at man ikke klarer å være sosial eller beholde vennskap. 

Anonymkode: 70f16...c0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

For de fleste dreier det seg nok om psykisk sykdom. Psykisk sykdom gjør en isolert og så dårlig at man ikke klarer å være sosial eller beholde vennskap. 

Anonymkode: 70f16...c0c

Jeg ser gjerne at dem det gjelder svarer, ikke synsere.

Anonymkode: fca7d...c6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vet ikke om det er flere i min situasjon, da den er ganske unormal. Jeg har ingen venner, partner eller barn. Nærmer meg slutten av 30-årene og kjenner sterkt på ensomheten hver sommer. Jobb er min eneste sosialiseringsarena utenom familien (søsken/forelder).

Har angst og mange issues som gjør det vanskelig. Jeg vet at sommeren blir tøff, og jeg ikke kommer til å sosialisere med noen andre enn familien.

Hvis det er noen som kjenner seg igjen, skriv gjerne i denne tråden så kan vi støtte hverandre gjennom sommeren!

Anonymkode: f0a97...9d2

Skiller denne sommeren seg fra andre, tidligere somre da? 

Anonymkode: 9153d...719

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg ser gjerne at dem det gjelder svarer, ikke synsere.

Anonymkode: fca7d...c6c

Hvem har sagt at det ikke gjelder meg? 

Anonymkode: 70f16...c0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvem har sagt at det ikke gjelder meg? 

Anonymkode: 70f16...c0c

Såvidt meg bekjent, ingen. Ei heller det motsatte.

Anonymkode: fca7d...c6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vet ikke om det er flere i min situasjon, da den er ganske unormal. Jeg har ingen venner, partner eller barn. Nærmer meg slutten av 30-årene og kjenner sterkt på ensomheten hver sommer. Jobb er min eneste sosialiseringsarena utenom familien (søsken/forelder).

Har angst og mange issues som gjør det vanskelig. Jeg vet at sommeren blir tøff, og jeg ikke kommer til å sosialisere med noen andre enn familien.

Hvis det er noen som kjenner seg igjen, skriv gjerne i denne tråden så kan vi støtte hverandre gjennom sommeren!

Anonymkode: f0a97...9d2

Du er langt fra unormal, når man sliter med angst er det ganske normalt å trekke seg litt tilbake. Bare vær sammen med familien din og prøv å kos deg så godt du kan. 

Anonymkode: 7c985...3e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det tror jeg de lurer på selv også?

Ingen har vel et godt svar på det. 

Anonymkode: 790be...4fc

Folk trenger seg somregel ikke på, så er man forsiktig og lukket av seg, eller er redd for å ta inisjativ, så havner man fort utenfor. Å lever man isolert, hvor det ikke er noen steder å danne vennskap, kjærester osv naturlig, så er det lett å ende uten noen. 

Anonymkode: daf1b...c10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

 

 

Til dere og de andre det gjelder: Er overhodet ikke men på noe stygg måte men lurer oppriktig. 

Hvordan har en kommet dit i voksen alder at man faktisk ikke har noen venner? At man har gått såpass mange år uten å etablere og/eller beholde et vennskap?

Anonymkode: fca7d...c6c

Har noen få venner fra barndommen, men en grunnleggende følelse av at jeg er verdiløs har ført til at jeg har regnet med at ingen er interessert i meg som person. 

Anonymkode: 9cb93...0c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

For de fleste dreier det seg nok om psykisk sykdom. Psykisk sykdom gjør en isolert og så dårlig at man ikke klarer å være sosial eller beholde vennskap. 

Anonymkode: 70f16...c0c

Det stemmer jo ikke 

Anonymkode: ee03a...313

[Gjest Raptuss]

Jeg skal også være alene denne sommeren. Jeg vet jeg ikke er så ensom som jeg føler meg, for det finnes alltid noen jeg kan reise på besøk til. Jeg føler meg kanskje aller mest ensom fordi jeg føler ingen vil ta kontakt for å være med meg.

(Føle meg her og føle meg der… )

Den eneste som kan gjøre noe med det er meg da. Man må trosse frykten og svelge den innbilte stoltheten eller hva det nå er som holder en tilbake. Tenke mindre og gjøre mer.

Jeg vet det er det som må til, om jeg får til derimot, vi får se. Så enkelt, så jævelig vanskelig. 

Håper du får noen fine øyeblikk i sommer TS❤️ 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er ingen som har sagt at TS ikke har lov til å lufte seg, og det er ingen som kverulerer - men det er viktig å forstå betydningen av ulike definisjoner.

Anonymkode: 511e9...c73

Da er det kverulering, fordi det var veldig tydelig at ts er både alene og ensom. Om man ikke trenger å være alene for å være ensom betyr ikke en dritt, når det ikke er tilfellet i HI. Blir som at jeg skriver brødskive med ost, og du svarer at man trenger ikke brødskive for å spise ost. 

Anonymkode: b508c...40e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det tror jeg de lurer på selv også?

Ingen har vel et godt svar på det. 

Anonymkode: 790be...4fc

Kan bare snakke for meg selv men hos meg er det oppførselen min. Jeg er ikke direkte slem og har aldri skadet noen fysisk eller noe sånt. Men i ettertid ser jeg et mønster. Jeg kan bli frekk, snappe i sinne et øyeblikk og så angre rett etterpå, jeg blir fort sliten og dytter folk vekk. Vil også tilføye at jeg er psykisk syk men grunnen til at jeg nevner det helt sist er at jeg ikke vil bruke det som en unnskyldning. Jeg er et voksent menneske som bør klare å oppføre meg selv om jeg har fått diagnoser. Mange sliter, ikke bare jeg, og de har både venner og kjæreste og barn. Vet ikke om jeg hadde likt å være med en som meg, selv engang. Jeg føler på ensomhet ja, men jeg er også raskt med å fortelle meg selv at det er min egen feil at jeg sitter alene. For jeg har hatt veldig bra mennesker i livet mitt som rett å slett bare fikk nok. Om det er mulig å få noe sånt tilbake ja det er jeg usikker på. En stund tenkte jeg JA men jeg prøver å bli en bedre person uten at det gir noe særlig resultater.

Anonymkode: 25090...492

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kan bare snakke for meg selv men hos meg er det oppførselen min. Jeg er ikke direkte slem og har aldri skadet noen fysisk eller noe sånt. Men i ettertid ser jeg et mønster. Jeg kan bli frekk, snappe i sinne et øyeblikk og så angre rett etterpå, jeg blir fort sliten og dytter folk vekk. Vil også tilføye at jeg er psykisk syk men grunnen til at jeg nevner det helt sist er at jeg ikke vil bruke det som en unnskyldning. Jeg er et voksent menneske som bør klare å oppføre meg selv om jeg har fått diagnoser. Mange sliter, ikke bare jeg, og de har både venner og kjæreste og barn. Vet ikke om jeg hadde likt å være med en som meg, selv engang. Jeg føler på ensomhet ja, men jeg er også raskt med å fortelle meg selv at det er min egen feil at jeg sitter alene. For jeg har hatt veldig bra mennesker i livet mitt som rett å slett bare fikk nok. Om det er mulig å få noe sånt tilbake ja det er jeg usikker på. En stund tenkte jeg JA men jeg prøver å bli en bedre person uten at det gir noe særlig resultater.

Anonymkode: 25090...492

Er som å høre meg selv.

Jeg har heller ingen venner pga min egen oppførsel, som jeg ikke klarer å styre. Selv om jeg vil.

 

Anonymkode: 5666c...77a

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

 

 

Til dere og de andre det gjelder: Er overhodet ikke men på noe stygg måte men lurer oppriktig. 

Hvordan har en kommet dit i voksen alder at man faktisk ikke har noen venner? At man har gått såpass mange år uten å etablere og/eller beholde et vennskap?

Anonymkode: fca7d...c6c

Fordi de du trodde var venner stakk når du trengte dem som mest. Skal aldri ha kvinnelige venner utenom bare rent overfladisk. Kommer aldri til å stole på en kvinne igjen at jeg kommer til å slippe noen innpå meg igjen. Jeg har online venninner da det er eneste.som jeg har mulighet til å lette på trykket til innimellom til.

Det er min grunn. Andre som er alene kan ha annen grunn. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Du er langt fra unormal, når man sliter med angst er det ganske normalt å trekke seg litt tilbake. Bare vær sammen med familien din og prøv å kos deg så godt du kan. 

Anonymkode: 7c985...3e2

Skal prøve.

Anonymkode: f0a97...9d2

[AnonymBruker]

Jeg er helt alene nå i ukedagene. Har ikke snakket et ord med noen siden søndag. Bortsett fra hei og ha det til dem i kassa i butikken.

Ganske patetisk, ikke sant? Jeg er bare glad for at været her er dritt dårlig, og at ikke jeg blir eksponert for alle de lykkelige familiene som er ute og bader og koser seg.

Hilsen TS.

Anonymkode: f0a97...9d2

[AnonymBruker]

Samme her - hvert år - hver sommer.

Er 29, alene med to barn. De to ukene ungene er borte sliter jeg.. Sliter vel når de er hjemme også. Har noen nære venninner, men de har jo samboer alle sammen. Jeg er enslig. Sommeren er definitivt verst! Føler meg så utrolig ensom.. 

Anonymkode: 13a85...035

[AnonymBruker]

Delvis alene, men har barnet mitt (9 år) hjemme noen dager til. Jeg trives alene da, føler meg trygg da og har et rikt indre liv😅 

Vil du og dere ha noen tips foreslår jeg: 

- Lån en hund. Sosialt og du kommer i prat med andre. Gå i hundepark mm. 

- Fritidsaktiviteter? Gå på fjellturer, si hei til fremmede på din vei

- Gå ut på byen eller spis en middag alene. 

- Treningssenter. 

- Bruk apper, Facebook grupper ++. Gå på dates? 

- Jobb med din ensomhet. Hvorfor er du ensom? Jeg kjøpte nettopp en selvhjelpsbok og ble oppslukt i den.

Alene og ensomhet er forskjellige ting. Selv kan jeg føle meg ensom blant mange folk og da er ikke problemet at jeg ikke har noen rundt meg. 

Anonymkode: 55d16...116

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Delvis alene, men har barnet mitt (9 år) hjemme noen dager til. Jeg trives alene da, føler meg trygg da og har et rikt indre liv😅 

Vil du og dere ha noen tips foreslår jeg: 

- Lån en hund. Sosialt og du kommer i prat med andre. Gå i hundepark mm. 

- Fritidsaktiviteter? Gå på fjellturer, si hei til fremmede på din vei

- Gå ut på byen eller spis en middag alene. 

- Treningssenter. 

- Bruk apper, Facebook grupper ++. Gå på dates? 

- Jobb med din ensomhet. Hvorfor er du ensom? Jeg kjøpte nettopp en selvhjelpsbok og ble oppslukt i den.

Alene og ensomhet er forskjellige ting. Selv kan jeg føle meg ensom blant mange folk og da er ikke problemet at jeg ikke har noen rundt meg. 

Anonymkode: 55d16...116

Takk for tips.

Godt du har barnet ditt, i alle fall!

Anonymkode: f0a97...9d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg er helt alene nå i ukedagene. Har ikke snakket et ord med noen siden søndag. Bortsett fra hei og ha det til dem i kassa i butikken.

Ganske patetisk, ikke sant? Jeg er bare glad for at været her er dritt dårlig, og at ikke jeg blir eksponert for alle de lykkelige familiene som er ute og bader og koser seg.

Hilsen TS.

Anonymkode: f0a97...9d2

Hvorfor skulle det være patetisk? Det synes jeg avslutt ikke er patetisk. Jeg er alene hjemme og er ute med hunden hver dag. Kanskje noen legger merke til at jeg labber rundt i området hele tiden og tydeligvis ikke skal noe. Du må jobbe med hvordan du snakker ned deg selv fordi det forhindrer deg fra å sette i gang med å gjøre ting. 

Anonymkode: 3100e...f3c