Dere med KPTSD!

[AnonymBruker]

Er dere der dere ønsker å være i livet? Hvilke konsekvenser har KPTSD hatt for livene deres?  Jeg innser nå at jeg ikke orker mer stress og jag. Orker ikke mer utdanning el lign. Jeg er middelmådig og selv det lille jeg har fått til har kosta meg enormt mye. Nå vil jeg bare hvile. Er det noen med KPTSD som har fått til alt dere orket/ønsket her i livet?

Anonymkode: 01d25...38b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er dere der dere ønsker å være i livet? Hvilke konsekvenser har KPTSD hatt for livene deres?  Jeg innser nå at jeg ikke orker mer stress og jag. Orker ikke mer utdanning el lign. Jeg er middelmådig og selv det lille jeg har fått til har kosta meg enormt mye. Nå vil jeg bare hvile. Er det noen med KPTSD som har fått til alt dere orket/ønsket her i livet?

Anonymkode: 01d25...38b

Den jeg kjenner med denne diagnosen er ufør og sliter utrolig mye. Er i 50 årene og kommer ikke til å bli bedre. 

Anonymkode: 5a063...235

[AnonymBruker]

Håper du gjør alt du kan for å bli bra. 

Anonymkode: 5a063...235

[AnonymBruker]

Jeg har den selv, er helt utslitt og ferdig med livet på en måte. Alle tankene, følelsene og energien det tar å bare tenke, føle og huske, har slitt meg helt ut. Og det var i en alder av 25. Nå har jeg et svært rolig liv, stress går an, jeg har verktøy for det, men over tid spiser det meg opp. Ingen dyr, partner, eller barn. 

Anonymkode: 388db...12f

[AnonymBruker]

Jeg har tatt en lengre utdannelse, fått drømmejobben, har partner og er på mange måter der jeg vil. Det har kostet mye og føltes umulig på et tidspunkt, men etter jeg oppfylte jobbdrømmen løsnet ting litt og jeg har følt på mer ro. Jeg ønsker meg barn, men tror egentlig ikke det går mtp. min psykiske helse. Så det er en stor sorg. 

Anonymkode: dd0be...b2b

[AnonymBruker]

Føler at alt er et stress og jager etter å være på topp og blir irritert når jeg ikke får gjort alt jeg vil på en sag som jeg vil og jager etter noe som jeg ikke vet hva er😥

Anonymkode: 3792c...3b5

[AnonymBruker]

Jeg er ikke der jeg ønsker å være, mange av valgene jeg tok i mitt liv var for andres skyld, jeg har i liten grad gjort det jeg ønsket eller ville. Jeg er ikke så god til å kjenne hva jeg vil eller hvem jeg er, og mange ting er nok også for sent, jeg har blitt så gammel. 

Men jeg har tatt utdanning, jeg har full jobb, jeg bor i mitt eget hus, jeg har vært gift og jeg har barn.

Jeg går også i behandling en gang i uken. Jeg er sliten hele tiden, når jeg ikke er på jobb sover jeg eller ser på tv, jeg er deprimert og ser ingen lys i framtiden, jeg tror ikke på kjærligheten, jeg tåler ikke stress, jeg har ørten autoimmune sykdommer og kun en nesten nær relasjon i livet mitt. 

Men jeg har ikke tenkt å gi opp før jeg gir opp. Likevel tror jeg nok at jeg ikke kommer til å klare å jobbe fullt så mye lenger. 

Anonymkode: 37c0d...34e

[AnonymBruker]

Jeg sitter fast i livet. De symptomene går i loop og gjør mine andre psykiske lidelser behandlingsresistente livet er et evigvarende gjentagende helvete egentlig. Jeg skiter i jobb og utdannelse, at hverdagen skal være til å holde ut er det viktigste. Jeg har håp og tro om at det finnes behandlinger der ute som kan hjelpe, hvilke traumebehandlinger har dere andre prøvd?  

Anonymkode: e41f7...dc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

hvilke traumebehandlinger har dere andre prøvd?  

Jeg har prøvd emdr. Det ga meg ikke så mye, jeg følte et press på å være «flink» og føle mye, og når jeg ikke gjorde det, ble det vanskelig. Hele tiden den «kjenn på det», men jeg fikk ikke tak i noe særlig av det under overflaten. 

Jeg har prøvd samtalebehandling, men terapeuten var ikke noe hyggelig og kunne ingenting om traumer. Det var mer triggende enn til hjelp.

Jeg har prøvd psykomotorisk fysioterapi, men jeg hater å bli tatt på og igjen dette presset om å være «flink» og være slik det er meningen at man skal være. Jeg følte bare at jeg ikke fikk det til.

Nå har jeg nettopp startet i ny behandling. Vet ikke hvilken metode hun bruker, men hun har i alle fall boken til Modum Bad. 

Jeg kunne tenke meg å prøve sensorimotorisk psykoterapi eller istdp, men ingen av delene finnes her jeg bor. 

Anonymkode: 37c0d...34e

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg har prøvd emdr. Det ga meg ikke så mye, jeg følte et press på å være «flink» og føle mye, og når jeg ikke gjorde det, ble det vanskelig. Hele tiden den «kjenn på det», men jeg fikk ikke tak i noe særlig av det under overflaten. 

Jeg har prøvd samtalebehandling, men terapeuten var ikke noe hyggelig og kunne ingenting om traumer. Det var mer triggende enn til hjelp.

Jeg har prøvd psykomotorisk fysioterapi, men jeg hater å bli tatt på og igjen dette presset om å være «flink» og være slik det er meningen at man skal være. Jeg følte bare at jeg ikke fikk det til.

Nå har jeg nettopp startet i ny behandling. Vet ikke hvilken metode hun bruker, men hun har i alle fall boken til Modum Bad. 

Jeg kunne tenke meg å prøve sensorimotorisk psykoterapi eller istdp, men ingen av delene finnes her jeg bor. 

Anonymkode: 37c0d...34e

Jeg (ts) har prøvd både sensimotorisk, istdp, emdr.  Istdp og sensimotorisk har vært mest virksomt. Uten tvil.

Anonymkode: 01d25...38b

[AnonymBruker]

Tror jeg har hatt KPTSD. Jeg tok oppgjør med familien som traumatiserte meg og satt en endelig grense. Kuttet ut alle dårlige venner som utnytter meg. Ja jeg utdannet meg da jeg var ung, og fikk den perfekte jobben. Det kostet. Etter oppgjøret med familie og dårlige venner, kjenner jeg energien er på vei inn. Jeg stiller andre krav til meg selv enn før, som at jeg skal roe meg ned, se velstelt ut, trene og drive med en idrett som passer. Det har ført til økt trivsel. Jeg behandler meg selv slik jeg behandlet barna mine i alle år. Dette betyr at jeg gir alt det beste til meg selv, hver dag.

Metoden kan anbefales!

Anonymkode: 5592d...4d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror jeg har hatt KPTSD.

Det kan hende, men jeg vet ikke om noen som har fått denne diagnosen som har kommet ut av den på egen hånd. Å ha opplevd traumer, selv gjentatte og alvorlige, er ikke synonymt med å ha KPTSD. 

 

Anonymkode: 37c0d...34e

[AnonymBruker]

Nope! skulle jeg valgt det selv ville jeg vært ferdig utdannet og vært i fulltidsstilling. Har vært i behandling siden jeg var 17 år og senere igjen i 20 årene i 5 år. Forsøkt å leve normalt, men med bakgrunnen jeg har og PTSD symptomer i ettertid gjorde utdannelse, jobb og liv generelt krevende til de grader at jeg er potensielt varig funksjons nedsatt.

Har forsøkt å tilrettelegge utdannelse over lengre tid, men klarte bare å komme til 3 året og gir opp nå. For øyeblikket jobber jeg deltid 10% og på gode perioder kan jeg ta på ekstravakter. Synes det er utrolig leit, og har hatt håp at med behandling ville ting blitt bedre, men det er ikke så lett og jeg fikk behandling så lenge det gikk an - men til slutt fikk jeg høre at det er ikke mer de kan hjelpe meg med. Dessverre blir jeg delvis ufør, noe jeg jobbet sterkt for å unngå. Men slik ble det, og jeg kommer sakte men sikkert til aksept og må tenke på egen helse. 

Jeg har heldigvis håp om at dette endrer seg over tid, og med trygghet og bedre liv har jeg trolig bedre forutsetning å ta høyere utdannelse og komme i 100% jobb. 

Men tror ro og trygghet er viktigste fokus nå og fortsette å benytte verktøyene jeg har lært fra terapi. 

Anonymkode: 3c704...019

[AnonymBruker]

Jeg har ikke ptsd, men har mange symptomer etter et traume jeg opplevde i vinter. Så forstår godt at dere som lever med dette har det tøft. 
Jeg jobber med emdr, og samtaler. 
Å lytte til podcaster om samme teamet jeg sliter med hjelper litt kjenner jeg. Føler meg ikke så alene 

Anonymkode: eb0fb...9e1

[AnonymBruker]

Er ufør, venneløs, evig singel og barnløs. Jeg fungerer ikke i hverdagen eller livet. Går i terapi men har gitt opp håpet om bedring, så tenker å avslutte over sommeren. 

Så nei, jeg er ikke der jeg ønsker å være i livet. Jeg lever ikke og det er så vidt jeg overlever.

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har ikke ptsd, men har mange symptomer etter et traume jeg opplevde i vinter. Så forstår godt at dere som lever med dette har det tøft. 
Jeg jobber med emdr, og samtaler. 
Å lytte til podcaster om samme teamet jeg sliter med hjelper litt kjenner jeg. Føler meg ikke så alene 

Anonymkode: eb0fb...9e1

Ptsd og kptsd er ikke det samme. Og du får ikke kptsd av et singel traume. Vennligst ikke sammenligne deg selv med oss som lider av kptsd. Det er umulig å forstå uten å ha opplevd diagnosen selv. 

Anonymkode: 36768...25c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Vennligst ikke sammenligne deg selv med oss som lider av kptsd. Det er umulig å forstå uten å ha opplevd diagnosen selv. 

Hun forsøker vel bare å si at hun har noen av de samme symptomene og synes det er tøft og føler med oss som har det slik?

Anonymkode: 37c0d...34e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hun forsøker vel bare å si at hun har noen av de samme symptomene og synes det er tøft og føler med oss som har det slik?

Anonymkode: 37c0d...34e

Symptomene for kptsd er unike for kptsd og ikke noe du får av et enkelt traume. Det er ikke sammenlignbart i det hele tatt. 

Anonymkode: 36768...25c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Symptomene for kptsd er unike for kptsd og ikke noe du får av et enkelt traume. Det er ikke sammenlignbart i det hele tatt. 

Anonymkode: 36768...

 

PTSD og KPTSD er sammenlignbart. Og noen symptomer kan en ha selv uten diagnose. 

Anonymkode: 5a063...235

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Er ufør, venneløs, evig singel og barnløs. Jeg fungerer ikke i hverdagen eller livet. Går i terapi men har gitt opp håpet om bedring, så tenker å avslutte over sommeren. 

Så nei, jeg er ikke der jeg ønsker å være i livet. Jeg lever ikke og det er så vidt jeg overlever.

Ptsd og kptsd er ikke det samme. Og du får ikke kptsd av et singel traume. Vennligst ikke sammenligne deg selv med oss som lider av kptsd. Det er umulig å forstå uten å ha opplevd diagnosen selv. 

Anonymkode: 36768...25c

Jeg har ikke ptsd. Tror jeg da.. men har opplevd flere traumer etter hverandre på 1,5 måned. Kroppen er overaktivert hele tiden, og det er beintøft. Men det blir vel bedre får jeg håpe. 
Jeg snakker et dødsfall, ulykke, samt to alvorlig sykdom/ nesten død episoder på kort tid. 
Mye indre uro og hatt heftige angst anfall. Skal lite til før kroppen aktiveres. 
Får hjelp, men må bare ta dag for dag. 
Å sammenligne plager er ikke vits, for mange sliter mye med ulike ting. 
Ville bare vise støtte, at jeg forstår dere må ha det svært tøft da det jeg har ikke er ptsd en gang 

Anonymkode: eb0fb...9e1

[AnonymBruker]

Føler mange relasjoner i livet mitt er ødelagt pågrunn av cpstd. Familie som utestenger meg og mine, forhold som ikke fungerer. Jeg føler meg stortsett ensom, jeg observerer andre og skulle ønske jeg var "normal"

Jeg har utdanning, og har ting på stell. Men jager stadig for å forbedre ting, føler at jeg har liten verdi. Den følelsen av og være ødelagt og forlatt sitter dypt, og har vært der hele livet. Selv med behandling så ser jeg folk jeg har vært glad i ta avstand. Jeg har snart ikke noen igjen, og skjønner det er min egen feil. Jeg skulle bare ønske jeg kunne være normal og fungere som alle andre...

Anonymkode: c2dae...048