Gå til innhold

4-åring, verden faller i grus flere ganger om dagen


Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Stort sett har gutten min håndtert "nei" og generelle beskjeder veldig greit (ikke uten unntak såklart). For eksempel "Nei ikke is nå", "nei du får ikke se mer på nettbrettet", eller "nå skal vi gå og pusse tennene og legge oss" osv. Men de siste ukene har det vært helt krise hver gang han ikke har fått viljen sin. Han kaster seg på gulvet og hyler, eller blir sint og slår og kaster ting rundt seg. Gråter og styrer. 

Jeg sier at det er helt okei å bli sint og lei seg, skuffet osv., men at han ikke kan slå, kaste ting, osv. og at noen ganger må vi bare gjøre ting vi ikke har lyst til. Og han roer seg etter hvert, helst med litt avledning. Men fem minutter etter er det jo noe nytt 😅 Blir så oppgitt når jeg har gitt beskjed i forkant, kanskje flere ganger, om at siste isen er spist, eller at vi må slå av brettet snart, vi skal snart pusse tennene osv. Han får jo forberedt seg i massevis, likevel faller verden i grus hver gang 😄 Og han reagerer jo på alt! Tannpuss, at vi skal i barnehagen, at han må kle på seg, kle av seg, at vi skal ut, at vi skal inn, at han skal bade, at han skal ut av badekaret, osv. Må jo være slitsomt å holde på sånn 🙈

Er dette en normal fase, eller er det noe som faktisk plager ham? Noen som kjenner seg igjen? Håper det er en kort fase 😄

Anonymkode: e2e8b...b85

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Det er (dessverre) ganske normalt. Vi har hatt det sånn også. 

Det kommer og går. Tenkte at yess, endelig er vi ferdig med trassalderen, og boom, tre måneder seinere føles det som om vi er på steg 1 igjen. 

Nå er vår eldste kommet i det som kalles "den lille tenåringsalderen" mellom 5 og 6, og herreGUD så mye drama som kan lages av å ta på solkrem, klær, sko, pusse tenner, slå av nettbrett, rydde sammen leker, osv... 

Gu kor eg gledar meg til 3 uker ferie med ungene hjemme 24/7 akkurat nå 😛 

Anonymkode: d0e36...238

AnonymBruker
Skrevet

Vet du? Vår 4-åring har også plutselig blitt mer dramatisk. Barnet har alltid vært enkel og medgjørlig egentlig, fornuftig og balansert. Og så har det plutselig dukket opp noe nytt.

Barnet blir helt ifra seg, raser rundt, er sinna og hyler og skriker. Jeg kjenner nesten ikke barnet igjen 🤔 Det skjer som regel når barnet er sliten og trøtt, gjerne etter en lang dag i bhg. Varer heldigvis ikke så lenge, men det virker så dramatisk når det står på.

Anonymkode: 0ece2...4e0

Skrevet

Kanskje det kan hjelpe å vise mer forståelse for følelsene hans. Ikke bare si «det er lov at du blir lei deg». Det sier kun noe om at det er lov, men forteller ham ingenting om at du forstår hans side. Det går an å si «jeg forstår du blir lei deg når du må stoppe den gøye leken for å legge deg. Det er sent på kveld og det er bra for kroppen å sove nok før barnehagen i morgen». 

Ikke gitt at det fungerer. Men verdt et forsøk. Kanskje også forsøke å snu situasjonene mer positivt. «Og husk at vi skal lese den gøye boken du liker før du skal sove!». Med engasjement. Og gjerne følge på med «jeg lurer på hva som kommer til å skje med dragen». 
Eller om det er middag «jeg gleder meg til å smake på potetmosen, lurer på om den smaker like godt eller bedre enn sist jeg laget den. Vi kan smake samtidig og så finner vi ut av det!». Gjøre ting litt om til en lek. Ikke at alt kan være lek, men forsøke å legge ting litt mer på et barn sitt nivå. Kanskje det kan peile inn på bedre perioder🤞🏻

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
Luckiness skrev (7 minutter siden):

Kanskje det kan hjelpe å vise mer forståelse for følelsene hans. Ikke bare si «det er lov at du blir lei deg». Det sier kun noe om at det er lov, men forteller ham ingenting om at du forstår hans side. Det går an å si «jeg forstår du blir lei deg når du må stoppe den gøye leken for å legge deg. Det er sent på kveld og det er bra for kroppen å sove nok før barnehagen i morgen». 

Ikke gitt at det fungerer. Men verdt et forsøk. Kanskje også forsøke å snu situasjonene mer positivt. «Og husk at vi skal lese den gøye boken du liker før du skal sove!». Med engasjement. Og gjerne følge på med «jeg lurer på hva som kommer til å skje med dragen». 
Eller om det er middag «jeg gleder meg til å smake på potetmosen, lurer på om den smaker like godt eller bedre enn sist jeg laget den. Vi kan smake samtidig og så finner vi ut av det!». Gjøre ting litt om til en lek. Ikke at alt kan være lek, men forsøke å legge ting litt mer på et barn sitt nivå. Kanskje det kan peile inn på bedre perioder🤞🏻

Joda, jeg har gått COS-kurs og gjør akkurat det. Jeg skrev det bare kort for å prøve og forklare at jeg snakker med ham om følelsene og ikke bare avviser ham :)

Og ja, prøver virkelig å avlede og gjøre det til noe positivt, men det er ikke alltid det hjelper 😄

Men takk for svar ❤️ 

-TS

Anonymkode: e2e8b...b85

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er (dessverre) ganske normalt. Vi har hatt det sånn også. 

Det kommer og går. Tenkte at yess, endelig er vi ferdig med trassalderen, og boom, tre måneder seinere føles det som om vi er på steg 1 igjen. 

Nå er vår eldste kommet i det som kalles "den lille tenåringsalderen" mellom 5 og 6, og herreGUD så mye drama som kan lages av å ta på solkrem, klær, sko, pusse tenner, slå av nettbrett, rydde sammen leker, osv... 

Gu kor eg gledar meg til 3 uker ferie med ungene hjemme 24/7 akkurat nå 😛 

Anonymkode: d0e36...238

Hahaha, huff! Ja, det er jo så voldsomt 😄 Men takk for svar, det hjelper å høre at det bare er en fase. Selv om den gjentar seg med jevne mellomrom 🙈

-TS

Anonymkode: e2e8b...b85

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Vet du? Vår 4-åring har også plutselig blitt mer dramatisk. Barnet har alltid vært enkel og medgjørlig egentlig, fornuftig og balansert. Og så har det plutselig dukket opp noe nytt.

Barnet blir helt ifra seg, raser rundt, er sinna og hyler og skriker. Jeg kjenner nesten ikke barnet igjen 🤔 Det skjer som regel når barnet er sliten og trøtt, gjerne etter en lang dag i bhg. Varer heldigvis ikke så lenge, men det virker så dramatisk når det står på.

Anonymkode: 0ece2...4e0

Ja, for min virker det rett og slett som om livet er over når det skjer noe han ikke vil 😄 Vi krysser fingrene for at det går over om ikke så lenge. Men ja, det er kanskje verre når han er sliten og trøtt. Vanskelig å unngå 😅

-TS

Anonymkode: e2e8b...b85

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja, for min virker det rett og slett som om livet er over når det skjer noe han ikke vil 😄 Vi krysser fingrene for at det går over om ikke så lenge. Men ja, det er kanskje verre når han er sliten og trøtt. Vanskelig å unngå 😅

-TS

Anonymkode: e2e8b...b85

Det kan også være tiden vi er i, nemlig inngang til sommerferie, og litt sånn rar stemning i barnehagen. 

Det er mye brudd på rutiner, kanskje uro over venner som skal slutte i bhg, nye barn som skal komme inn, kanskje omstillinger i personale. 

Jeg tror vår eldste er ekstra på tuppa fordi alle de han leker med skal begynne på skolen til høsten, og tror han tenker litt på det. Så skal det komme en ny ansatt på avdelingen, og masse nye barn, hvorav et par av dem er litt beryktet for å være bitere og sand-kastere.. 

I tillegg er det uvanlig varmt, vanskelig å sove, osv. 

Anonymkode: d0e36...238

AnonymBruker
Skrevet

Kanskje du kan bruke timer? F.eks ved leggetid, når dere skal dra i barnehagen, spise mat, og andre overgangssituasjoner. Når du vet at om 10 minutter f.eks, så skjer det en forandring i rutinen, sett på klokka og si at når klokka ringer, så skal dere reise til barnehagen/pusse tenner/kle på og leke ute/spise middag osv..

Var på et kurs en gang, der kursholderen sa at små barn bare klarer å ha ett bilde i hodet av gangen, og at barn bruker lang tid på å omstille seg. Kanskje han bare trenger litt hjelp til det? Da hjelper det ikke å bare si at snart skal dere dra, for hva betyr snart? Det er vanskelig å forholde seg til. Det er bedre å bruke 1 min, 5 min eller 10 min nedtelling med alarm. Har brukt det selv på mange barnehagebarn som har hatt utfordringer med overgangssituasjoner, og det har fungert. 

Anonymkode: 1f3f1...6d3

Skrevet

Prøv å ikke bruke ordet nei så mye også, nei er et veldig negativt ladet ord. 

Prøv å si ; nå vil jeg gjerne at du skal spise maten din, så kan vi gjøre noe koselig etterpå. 

Nå synes jeg det er på tide å gå å pusse tenner, det er leggetid.

Du skjønner lunta. Har en 4åring selv, og når jeg klarer å bruke dette så slipper jeg hvertfall unna mye krangling og styr😊

AnonymBruker
Skrevet

Vår på 4,5 har også begynt med en ny slags fase. Hun er ikke så dramatisk som du beskriver, men har plutselig begynt å svare "nei" når vi ber henne om ting, løpe vekk på lekeplassen når vi sier vi skal gå inn osv. Husker ikke hvordan storebroren var på den alderen, det er 9 år mellom dem, men det virker som at de har et eller annet for seg i den alderen.

Anonymkode: 30c04...dfc

Skrevet (endret)

Er nok en fase. Men sikkert mye som kan gjøre det lettere for gutten. F.eks forberede han før endringer og overganger. Være i forkant - når han får spille på ipad, si at han får spille i 5min/eller en tid du bestemmer,  og sett på alarm til tiden er ferdig. 

Ellers gjør dere en bra jobb, og det er viktig å tåle disse følelsene barnet har. Det er viktig at barnet får ha disse følelsene. Du står i det med barnet, forteller barnet at det er greit å være frustrert og sint, samtidig som du forteller at det ikke er greit å slå, sparke og utagere. Når han slår og kaster ting, utagerer, så kan det være nødvendig at det får en konsekvens. Konsekvens som passet til situasjonen selvfølgelig. F.eks at han ikke får spille på ipad dagen etter, hvis han blir så sint at han slår og kaster ting rundt seg når han er ferdig med å spille. Han må jo lære seg at det ikke er greit å utagere på dere og ting. 

Prat gjerne med han om følelser, og lær han andre strategier han kan bruke når han blir sint. Klarer han å sette ord på følelsene? Spør om veiledning i barnehagen eller på helsestasjonen f.eks 

Endret av MLy92
AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (På 30.6.2023 den 13.44):

Stort sett har gutten min håndtert "nei" og generelle beskjeder veldig greit (ikke uten unntak såklart). For eksempel "Nei ikke is nå", "nei du får ikke se mer på nettbrettet", eller "nå skal vi gå og pusse tennene og legge oss" osv. Men de siste ukene har det vært helt krise hver gang han ikke har fått viljen sin. Han kaster seg på gulvet og hyler, eller blir sint og slår og kaster ting rundt seg. Gråter og styrer. 

Jeg sier at det er helt okei å bli sint og lei seg, skuffet osv., men at han ikke kan slå, kaste ting, osv. og at noen ganger må vi bare gjøre ting vi ikke har lyst til. Og han roer seg etter hvert, helst med litt avledning. Men fem minutter etter er det jo noe nytt 😅 Blir så oppgitt når jeg har gitt beskjed i forkant, kanskje flere ganger, om at siste isen er spist, eller at vi må slå av brettet snart, vi skal snart pusse tennene osv. Han får jo forberedt seg i massevis, likevel faller verden i grus hver gang 😄 Og han reagerer jo på alt! Tannpuss, at vi skal i barnehagen, at han må kle på seg, kle av seg, at vi skal ut, at vi skal inn, at han skal bade, at han skal ut av badekaret, osv. Må jo være slitsomt å holde på sånn 🙈

Er dette en normal fase, eller er det noe som faktisk plager ham? Noen som kjenner seg igjen? Håper det er en kort fase 😄

Anonymkode: e2e8b...b85

Har du forsøkt å gi han aldersriktige valg? Altså, heller enn å si «nå skal vi pusse tennene» så sier du «nå er det leggetid om 10 minutter. Vil du pusse tennene litt selv først, eller skal bare jeg pusse?» eller «nå er det leggetid. Vil du ha på den blå eller grønne pysjen?» 

Og du kan ikke i «øyeblikkets hete» forklare et barn rasjonalet bak følelser. Det er respektløst. Om din beste venninne ble dumpet av en mann som unektelig var en drittsekk - ville du støttet henne gjennom irrasjonale følelser eller ville du sagt «han var jo en dritt, du må ikke bli så lei deg». For barn er små - bittesmå - ting helt krise. Det er ikke en tulle-krise. Det er ekte krise. Så la han ha krise. Det er helt ok. Fokuset bør heller være å lære han å se at krisen kommer før den er der og si fra om at nå mestrer han ikke. Så kan dere voksne bistå.

Og husk at selv om å oppdra barn ikke er et demokratisk forsøk så er småting ikke noe foreldre bestemmer 100%. Om ungen går ut i kjole midtvinters eller buksa bal frem? Null krise. La barnet erfare å bestemme ubetydelige ting som antrekk etc.

Anonymkode: 0ee2e...598

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har du forsøkt å gi han aldersriktige valg? Altså, heller enn å si «nå skal vi pusse tennene» så sier du «nå er det leggetid om 10 minutter. Vil du pusse tennene litt selv først, eller skal bare jeg pusse?» eller «nå er det leggetid. Vil du ha på den blå eller grønne pysjen?» 

Og du kan ikke i «øyeblikkets hete» forklare et barn rasjonalet bak følelser. Det er respektløst. Om din beste venninne ble dumpet av en mann som unektelig var en drittsekk - ville du støttet henne gjennom irrasjonale følelser eller ville du sagt «han var jo en dritt, du må ikke bli så lei deg». For barn er små - bittesmå - ting helt krise. Det er ikke en tulle-krise. Det er ekte krise. Så la han ha krise. Det er helt ok. Fokuset bør heller være å lære han å se at krisen kommer før den er der og si fra om at nå mestrer han ikke. Så kan dere voksne bistå.

Og husk at selv om å oppdra barn ikke er et demokratisk forsøk så er småting ikke noe foreldre bestemmer 100%. Om ungen går ut i kjole midtvinters eller buksa bal frem? Null krise. La barnet erfare å bestemme ubetydelige ting som antrekk etc.

Anonymkode: 0ee2e...598

Ja, såklart. Jeg skjønner jo at følelsene hans er ekte og at det faktisk er krise for ham. Og det forteller jeg ham og, at jeg skjønner han blir sint, skuffa, lei seg osv, fordi han må legge seg for eksempel. Fordi det er kjipt å legge seg. Jeg har aldri sagt at han ikke må bli lei seg eller sint fordi det ikke er noe å bli sint for. Det er jo bare råttent å gjøre. 

Jeg gir ham vanligvis valg, om han vil slå av brettet selv eller jeg skal gjøre det, og det eksempelet ditt med tannpuss. Han bare lar være å velge 🤷‍♀️ 

Jeg velger mine kamper med omhu, han får bestemme mye selv. Men når han skal legge seg, at han må legge bort nettbrett, pusse tenner, bli med i barnehagen osv., bestemmer jeg. 

-TS

Anonymkode: e2e8b...b85

AnonymBruker
Skrevet
MLy92 skrev (30 minutter siden):

Er nok en fase. Men sikkert mye som kan gjøre det lettere for gutten. F.eks forberede han før endringer og overganger. Være i forkant - når han får spille på ipad, si at han får spille i 5min/eller en tid du bestemmer,  og sett på alarm til tiden er ferdig. 

Ellers gjør dere en bra jobb, og det er viktig å tåle disse følelsene barnet har. Det er viktig at barnet får ha disse følelsene. Du står i det med barnet, forteller barnet at det er greit å være frustrert og sint, samtidig som du forteller at det ikke er greit å slå, sparke og utagere. Når han slår og kaster ting, utagerer, så kan det være nødvendig at det får en konsekvens. Konsekvens som passet til situasjonen selvfølgelig. F.eks at han ikke får spille på ipad dagen etter, hvis han blir så sint at han slår og kaster ting rundt seg når han er ferdig med å spille. Han må jo lære seg at det ikke er greit å utagere på dere og ting. 

Prat gjerne med han om følelser, og lær han andre strategier han kan bruke når han blir sint. Klarer han å sette ord på følelsene? Spør om veiledning i barnehagen eller på helsestasjonen f.eks 

Jeg forbereder hele tida, men det hjelper ikke 😄 Prøvde alarm i dag, han gikk fullstendig bananas. Så det tror jeg ikke jeg gjør igjen i hvert fall 🙈 

Synes konsekvenser av og til er vanskelig. De skal ha sammenheng med "overtredelsen", men når han for eksempel skal sove og slår og sparker så vet jeg ikke helt hva slags konsekvens jeg skal gi. Eller om han ikke vil pusse tennene, osv. Nettbrett er jo enkelt, da er det bare å ta det. 

Han greier å snakke om det etterpå, og virker reflektert. Men i øyeblikket så klikker det liksom bare. Regner med det går seg til med litt støtte fra meg 😊

-TS

Anonymkode: e2e8b...b85

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har nå sett på tiktok en setning som jeg føler er perfekt, og tenker å bruke det i liknende situasjoner selv:

- "Du bruker store følelser nå, men det virker for meg at dette er en situasjon for små følelser?" 

Altså, det er lov å bli lei seg men man trenger ikke å rope slik som man holder på å bli drept. Jeg tror at de lærer det i barnehagen dessverre, den som roper høyst, får trøst og oppmerksomhet. Det må være lov å minne de på at det ikke er nødvendig strategi hjemme.

Anonymkode: 1a27b...456

AnonymBruker
Skrevet
Anjatapinjata skrev (22 timer siden):

Prøv å ikke bruke ordet nei så mye også, nei er et veldig negativt ladet ord. 

Prøv å si ; nå vil jeg gjerne at du skal spise maten din, så kan vi gjøre noe koselig etterpå. 

Nå synes jeg det er på tide å gå å pusse tenner, det er leggetid.

Du skjønner lunta. Har en 4åring selv, og når jeg klarer å bruke dette så slipper jeg hvertfall unna mye krangling og styr😊

Ja, prøver så godt jeg kan å unngå ordet nei, og forklare hva han må gjøre i stedet. Jeg tror bare han er i en fase der han er i opposisjon uansett 😄 

-TS

Anonymkode: e2e8b...b85

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg har nå sett på tiktok en setning som jeg føler er perfekt, og tenker å bruke det i liknende situasjoner selv:

- "Du bruker store følelser nå, men det virker for meg at dette er en situasjon for små følelser?" 

Altså, det er lov å bli lei seg men man trenger ikke å rope slik som man holder på å bli drept. Jeg tror at de lærer det i barnehagen dessverre, den som roper høyst, får trøst og oppmerksomhet. Det må være lov å minne de på at det ikke er nødvendig strategi hjemme.

Anonymkode: 1a27b...456

Tjaa, jeg tenker at han må få ha store følelser selv om det "bare" er å ikke få is. Som voksen kan jeg og kjenne på store følelser for små ting, det er ikke alltid så rasjonelt. 

Jeg har snakket med barnehagen, de belønner ikke den måten å reagere på i hvert fall 😊 

-TS

Anonymkode: e2e8b...b85

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...