Jeg vil ned 40-50 kilo

[AnonymBruker]

Intermittent fasting

Jeg faster selv 18/6, var veldig sulten første uken jeg begynte, men nå merker jeg nesten ikke noe til det og føler jeg egt har mer energi generelt.

Veldig effektiv måte for å gå ned i vekt, og i tillegg sunt for kroppen og faste litt.

Anonymkode: 17c16...fe9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

 

Jeg, lurer oppriktig.

Anonymkode: db161...06d

Hvis du oppriktig lurer så skal du få svar.

 

Jeg ble utsatt for seksuelle overgrep i store deler av min barndom, av en nær omsorgsperson. Han pleide å ta for seg etter middagshvil. Vi spiste middag og etter middag skulle alle sove en dupp på sofaen/i senga. Kona hans sovnet alltid etter middag, så da kunne han holde på i fred. Jeg lærte fort at hvis jeg spiste så mye middag at jeg fikk vondt i magen og begynte å gråte eller kaste opp så slapp jeg stort sett unna den dagen. Etter hvert så gjorde han det likevel, så mengden mat og oppkast måtte være så voldsomt som mulig for å slippe unna.

 

Middag og mat generelt sett ble et kjempeproblem fordi jeg forbant mat med overgrep, og som 8-åring spiste jeg jevnlig til jeg kastet opp hvis ingen sa stopp. Det roet seg litt da jeg ble rundt 12 år, men kom tilbake for fullt da jeg ble seksuelt aktiv som 15-16-åring. Hvis det var noe vi skulle gjøre som jeg ikke hadde lyst til så spiste jeg til jeg gråt eller kastet opp, det var min måte å "slippe unna" på. Det eskalerte i slutten av tenårene/starten av 20-årene hvor han ble anmeldt, vi var igjennom flere rettsaker og han til slutt ble dømt og har nå sonet ferdig.

 

Jeg har ikke vært ekstremt overvektig under oppveksten, men alltid overvektig.

 

Nå som voksen sliter jeg med å regulere følelsene mine, ved en hver form for ubehag så tyr jeg til mat og jeg sliter med manglende metthetsfølelse og takler sult dårlig fordi jeg har så mange år med ekstrem overspising bak meg. Fordi jeg vet det er galt og fordi jeg ikke ønsker å ha det slik så skjemmes jeg også ekstremt, noe som gjør at jeg i perioder sulter meg selv over tid før jeg overspiser til jeg kaster opp igjen.

 

Jeg får nå behandling hos angst- og ocd-teamet hos DPS, men fram til nå så har ingen tatt meg på alvor fordi jeg bare må "passe på hva jeg spiser og trene mer".

Anonymkode: c35ef...7a8

[Roci]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Aner ikke hvordan muligheten for det er rundt her, for har aldri sjekket ut det.. 

Føles liksom veldig ille at man har sunket så lavt. Jeg vet liksom ikke hva jeg skal snakke om😥

Anonymkode: 92635...c50

Du kan be fastlegen om henvisning til psykolog. Og du trenger ikke bekymre deg for hva du skal snakke om - psykologen vil hjelpe deg med det  Han/hun kan forhåpentligvis hjelpe deg med å forstå hva som er årsakene til at du overspiser og kanskje gi deg noen mentale "redskaper" som kan hjelpe deg. Du kan jo også samtidig spørre legen om du kan være kandidat for Wegovy, slik flere her foreslår  

[AnonymBruker]

En henvisning til et livsstilsendrings kurs i regi av sykehuset, kan være til god hjelp  (I tillegg til wegovy, som flere nevner) Der vil du få hjelp til å finne gode rutiner rundt mat og hva slags mat som passer for deg. I tillegg vil du få råd og tips til forskjellige treningsmetoder som kan passe til deg og din hverdag. 

Anonymkode: 8e33c...75e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du vet at du må ta en helomvending for å gå ned så mange kilo.

Slutt med overspisingen, slutt å kjøp inn godteri/potetgull etc. 

For alle som foreslår slankemedisin, fint og flott det, men du legger det på deg igjen når du slutter. Hvis ikke hadde alle gått på det. 

Anonymkode: 87807...a32

Hva med når man slutter med å slutte med overspisingen da? Slutter med "helomvendingen"? Legger man kanskje ikke på seg igjen da også? Eller er det noe du mener er spesielt for slankemedisin? 

Husk også hvordan hormoner fungerer oppi dette hele. Folk med fedme/overvekt er ofte mindre sensitive for leptin (metthetshormonet). Det kan bedres med vektnedgang. Hvis man bruker slankemedisin for å gå ned i vekt, og så slutter, så kan likevel selve vektnedgangen sørge for at man blir mer sensitive for leptin igjen, som gjør at det blir lettere å holde vekten likevel. 

Anonymkode: e4c30...c65

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva med når man slutter med å slutte med overspisingen da? Slutter med "helomvendingen"? Legger man kanskje ikke på seg igjen da også? Eller er det noe du mener er spesielt for slankemedisin? 

Husk også hvordan hormoner fungerer oppi dette hele. Folk med fedme/overvekt er ofte mindre sensitive for leptin (metthetshormonet). Det kan bedres med vektnedgang. Hvis man bruker slankemedisin for å gå ned i vekt, og så slutter, så kan likevel selve vektnedgangen sørge for at man blir mer sensitive for leptin igjen, som gjør at det blir lettere å holde vekten likevel. 

Anonymkode: e4c30...c65

Det heter livsstilsendring for en grunn.

Alle går opp kiloene de slanket av seg, om de ikke endrer matrutinen sin eller aktivitetsrutinen sin. 

 

Og enn så lenge, så er det ingen slankemedisin som har holdt vekten nede for samtlige som har brukt den, uten at de har endret kosthold/aktivitetsnivå drastisk.

Anonymkode: 87807...a32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan er det mulig å bli så feit? 

Anonymkode: db161...06d

Det er komplisert og sammensatt. Det er ikke alle som har evne til å forstå.

Anonymkode: 52856...743

[AnonymBruker]

Ts, jeg støtter det å oppsøke en ernæringsterapeut og bli fulgt opp av denne fremover, slik at du får tid til å gjøre de livsstilsendringene som skal til for å få og holde en normalvekt.

Ellers kan kanskje dette forskningsprosjektet være noe du kan delta i?: https://www.ntnu.no/isb/trening-og-amming-milkshake-studien

Tenker på det studiet fordi det kan virke som en bevisstgjøring, du må bli litt mer aktiv og sikkert følge en del sunne retningslinjer der.

Husk at hva du spiser og at du spiser nok, samt nok fysisk aktivitet, påvirker morsmelken din. Er far inne i bildet, så bør du få ham til å forberede mat til deg som du kan spise når han er på jobb, om babyen krever deg så mye at du ikke rekker å ta vare på deg selv. Å ta vare på deg selv er like viktig nå som å ta vare på babyen, for det er jo du som gir riktig næring til babyen via din melk. Så få far med på laget, eller be gjerne annen familie/venner om litt hjelp, f.eks. lage noen enkle, sunne måltider til deg til dager du sliter.

Anonymkode: 4efff...a9c

[AnonymBruker]

Med den vekten bør du konsultere lege. Kanskje du kan få noe slankemedisin?

Jeg veide 97 kg og hadde en BMI på 34. Fikk derfor ikke noe på resept og synes å betale 3000 selv pr måned var for mye.

For meg har periodisk fasting fungert bra. Jeg forlenger nattfasten og dagens første måltid er lunch. Spiser middag ca 4 timer etter det. Altså 2 måltider pr dag, faster 20 timer. Og da inntar jeg absolutt ingenting utenom, kun vann, te og kaffe. 

Jeg spiser meg mett til disse måltidene og spiser mest mulig «ren» mat, dvs ikke noe ferdigmat. Kjøtt, fisk/skalldyr, grønnsaker, bær, nøtter, egg osv. 

Teller ikke kalorier, spiser sunt og nok til at jeg blir mett. Har gått ned 4 kg på like mange uker, fornøyd med det. Målet er minus 27 kg 👍🏻

Anonymkode: 59f9a...6cf

[Mardina]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hvordan er det mulig å bli så feit? 

Anonymkode: db161...06d

Hvordan er det mulig å ha så lite i topplokket, som du tydeligvis har 🙄

[AnonymBruker]

Men…du skriver at du AKKURAT har født? Så mye av denne vekten har kommet på i svangerskapet? Og nå sitter du med en nyfødt? Jeg syns ikke dette er riktig tidspunkt for ernæringsfysiolog, psykolog og hele pakka for vektnedgang. Prøv å pass litt på hva du spiser, ikke kjøp inn godteri og gjør små endringer og drikk nok vann. Også ser du hvor mye vekt du mister «av deg selv» det første halvåret. Baby-tiden er litt unntakstilstand, prøv å kose deg litt med babyen nå. Så kan du gå all inn når ting har normalisert seg.

Anonymkode: cced5...1ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Det heter livsstilsendring for en grunn.

Alle går opp kiloene de slanket av seg, om de ikke endrer matrutinen sin eller aktivitetsrutinen sin. 

 

Og enn så lenge, så er det ingen slankemedisin som har holdt vekten nede for samtlige som har brukt den, uten at de har endret kosthold/aktivitetsnivå drastisk.

Anonymkode: 87807...a32

Poenget mitt, som du åpenbart ikke plukket opp, var at alle former for vektnedgang leder til vektoppgang dersom man ikke opprettholder det. 

Sånn som du skriver, så skulle man tro at "livsstilsendring" uten slankemedisin har bedre statistikk for å opprettholde vekten etter en nedgang, men det har det altså ikke. 

For å sitere artikkelen over: 

Sitat

For når det først foreligger overvekt eller fedme, synes dette å være en kronisk tilstand som det er vanskelig å komme ut av.

Alternativt må livsstilsintervensjonen være langt mer intensiv og langvarig, sannsynligvis livslang, for vedvarende å fremme de motiverende impulser (de psykiske faktorene) på bekostning av de biologiske. Intensiv fysisk aktivitet vil også være av betydning for å vedlikeholde vekttapet.

Vi snakker livslange endringer uansett - så hvorfor ikke en livslang endring med medisinering for å holde en kronisk sykdom i sjakk? Uansett hvor mye du kaller det livsstilsendring fremfor slanking, så er faktum at dette er noe de færreste faktisk lykkes med på egenhånd. 

Vi medisinerer en haug av andre kroniske tilstander uten denne evige moraliseringen som feite folk liksom skal akseptere fordi vi på et eller annet vis har gjort oss skyldig i en moralsk svikt. 

Anonymkode: e4c30...c65

[Drizzt]

Du får det ikke til med mindre du endrer livet ditt drastisk.

Det er bra at du er klar over hva problemet er for da kan du jobbe med det.

Du må kartlegge i hvilke situasjoner du tyr til mat. Er det trøstespising når du er lei deg, er det en slags straff du påfører deg selv når du har gjort eller sagt noe du skulle gjerne tatt tilbake, er det bare det at du ikke klarer å spise før mengden inntatt mat er blitt for stor?

Det er mange veier til lettere kropp, men det starter alltid i hodet.

Vekt opp og ned er ren matte - kalorier inn og kalorier ut. Jo færre kalorier inn, jo mer går du ned i vekt fordi kroppen blir nødt til å ta fra lagrene sine.

I bunn og grunn handler det om mengde mat og kaloriinnhold. Du kan fint spise store porsjoner, men hva spiser du da? Du kan lage deg en stor porsjon salat bestående av isbergsalat, tomater og agurk og det blir ikke så mange kalorier av det sammenlignet med en stor porsjon pasta med pastasaus for eksempel.

Mange har nytte av å spise kun en angitt periode av døgnet. For eksempel spiser du bare mellom 10 og 18. Det er 8 timer med mat og 16 timer uten. Da kan du fordele de 8 timene i 3 og spise 3 måltider med jevn pause mellom. For eksempel spiser du frokost 10, lunsj rundt 13-13.30 og middag 17.30.

Hvis du går for en slik plan, er neste steg å se på hva du spiser og hvor store porsjoner du lager av det du spiser. Skal du ha noe med flere kalorier, kutt i porsjonstørrelsen. Skal du ha noe med få kalorier kan du spise større porsjon. 

En annen måte å forbrenne mer av egne lagre er å trene. Det er ikke alle som trives med det og du trenger ikke dra på SATS for å trene. Det kan være en lang gåtur på kvelden for deg selv etter at barna har lagt seg eller med en venninne eller nabo for å ha selskap. Det viktigste er å starte et sted og når du føler at formen er blitt litt bedre, kan du prøve en ny aktivitet som krever litt mer og så ny aktivitet som krever mer, osv. 

Jeg måtte også kvitte meg med en del gravidkilo etter siste svangerskap og for meg funket det best opplegget jeg beskrev. Jeg spiste mellom 10 og 18, 3 måltider, kuttet matvarer med mange kalorier og halverte porsjonene. I tillegg gikk jeg noen gåturer på kveldene med en nabodame i samme situasjon Mitt problem var at jeg slett med bekkenlåsning mesteparten av svangerskapet og med 2 små til hjemme var det mye oppoverbakke i hverdagen. Da ble det ofte noe digg på kvelden (fordi jeg fortjente det etter atter en dag jeg måtte få til alt) og mens jeg var sykemeldt og hjemme alene på dagtid var veien til kjøleskapet ikke lang. Jeg fikk fort noen uvaner, kunne ikke trene noe særlig heller og det resulterte i 18 ekstra kilo i løpet av et halvt år. Det tok tre ganger så lang tid å bli kvitt dem, men da jeg hadde først bestemt meg for å gjøre det var det bare å stå på hele veien til målet. 

Alfa og omega er å lage deg en god og gjennomførbar plan som du kan leve med en lang stund. Siden du veier så mye som du gjør nå, går de første kiloene ned raskt og du kommer til å få enda mer motivasjon av det. etter å ha gått ned en del, kommer det til å gå saktere, til tider til og med stagnere. Ikke mist motivasjonen da. Sett som et mål å gå ned 20 kilo først. Når målet er oppnådd, kan du sette nytt mål med 20 nye å kvitte seg med.