Familiens «håp»

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en fattig arbeider familie. Ingen i familien har høyere utdannelse faren min er mekaniker og moren min jobber i butikk. Har aldri vert mye ute å reist men vert mye på Norge ferie og har alltid syntes det var gøy. Føler ikke behov for å reise langt og alt sånt. Har og høyt snitt, kan komme inn på det jeg ønsker. Men mitt ønske er å jobbe i barnehage, ikke som styrer men som en «enkel» arbeider. Når jeg sa dette til familien ble det et styr uten like, jeg var for smart til å bli en ussel arbeidsmaur. Ble oppringt av tante som sa at jeg var dum som kastet bort evnene mine. De hadde sett for seg at jeg skulle bli advokat, lege osv. De har planlagt hele fremtiden min uten at jeg har noe jeg skulle ha sagt. Er en norsk, og bor i en middels stor by. Hvordan får jeg familien til å forstå at jeg ikke har disse store drømmene?

Anonymkode: 39c20...e00

[AnonymBruker]

Du burde høre på dem. Ikke bli lege nødvendigvis, men å jobbe i barnehage, det kan du gjøre i et friår mens du finner ut av hva du vil studere. Jeg hadde reagert som foreldrene dine og tanta di. 
Livet ditt blir så mye lettere hvis du bruker det gode hodet ditt. Vanlig utdannelse, vanlig jobb er ikke «store drømmer». Hvorfor ikke bli lærer? Sykepleier? Tannlege? 

Anonymkode: f1bc3...4b0

[Arkana]

Du trenger ikke få dem til å forstå, bare gjør det som gjør deg glad. Jeg har aldri forstått meningen med at de som er smarte og har gode karakterer absolutt skal bli lege og advokat og slikt. Vi trenger smarte mennesker i alle slags yrker, ikke bare de med lang utdannelse og høy lønn. 

[AnonymBruker]

Det er uansett lurt å ta barnehagelærerutdanning om du vil jobbe i barnehage. Da er du tryggere i jobben, får bedre lønn og har flere muligheter om du må bytte jobb. Du jobber likevel med barna, og trenger overhodet ikke å bli styrer eller noe. Det er helt greit å ikke ha høye ambisjoner, men du skal nå tross alt leve også. Å være assistent i barnehage gir trange økonomiske kår, og vil begrense deg veldig i forhold til hvor du kan bo m.m. Jeg tror du kan komme til å angre senere i livet om du ikke tar noe utdannelse.

Hva om du tar jobb som assistent i en barnehage mens du finner ut av hva du har lyst til, og får en pause fra skolen? Da får du både prøvd det ut og kan snakke med andre som har tatt den utdannelsen. Lege og advokat trenger du ikke tenke på, men det er mange helt vanlige utdannelser du kan velge. Er du glad i barn så kan du også blir barne- og ungdomsarbeider, barnevernspedagog, miljøarbeider, og om du vil sikte litt høyere; barne- og ungdomspsykolog, noen av mulighetene. Sjekk utdanning.no.

Anonymkode: 2185d...918

[AnonymBruker]

Her er jeg tildels enig med dine foreldre. Du trenger ikke å bli lege, advokat ect, men en grunnutdanning i bunn er lurt. Å jobbe som assistent i barnehage for luselønn er ikke særlig smart, hvis du ser det på et langtidsperspektiv. 

Anonymkode: db35f...a10

[AnonymBruker]

Det er du som skal stå i arbeidslivet til du er nærmere 70 år, så du må velge for deg selv og ikke basert på hva slekta mener. 

Når det er sagt så vil jeg sterkt anbefale deg å skaffe deg kompetanse innenfor noe. Som assistent har du lite formell kompetanse å ta med deg videre hvis du ser at du trenger et yrkesbytte senere. 

Min mor er ikke 50 ennå, men utslitt av mange år i omsorgsyrke. Hadde hun hatt fagbrev, eller helst bachelor innenfor samme yrke ville hun hatt større muligheter for å søke seg inn mot en mer administrativ eller ledende stilling, men det er ikke så lett uten noe formell kompetanse. 

Anonymkode: 1aa4f...335

[AnonymBruker]

Yrkesrettte utdanning er vel så viktig som en master - mennesker som ikke skjønner at man ikke kan bygge ett samfunn som er levedyktig på mastergrader har gått glipp av mye. Og siden dine foreldre har en yrkesrettet bakgrunn skulle man tro de hadde mer forståelse for dette. 

Anonymkode: 31531...444

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Det er du som skal stå i arbeidslivet til du er nærmere 70 år, så du må velge for deg selv og ikke basert på hva slekta mener. 

Når det er sagt så vil jeg sterkt anbefale deg å skaffe deg kompetanse innenfor noe. Som assistent har du lite formell kompetanse å ta med deg videre hvis du ser at du trenger et yrkesbytte senere. 

Min mor er ikke 50 ennå, men utslitt av mange år i omsorgsyrke. Hadde hun hatt fagbrev, eller helst bachelor innenfor samme yrke ville hun hatt større muligheter for å søke seg inn mot en mer administrativ eller ledende stilling, men det er ikke så lett uten noe formell kompetanse. 

Anonymkode: 1aa4f...335

Nja man har egentlig ikke noen særlig sjanse for å få administrative stillinger med fagbrev som hjelpepleier.

Anonymkode: e4ed5...391

[AnonymBruker]

Ved å ha en ok inntekt, får du flere muligheter i livet, og du unngår stress ift å måtte snu på krona hele tida. Dine foreldre har nok skånet deg for mye stress ved å skape gode barndomsminner gjennom å velge rimelige løsninger. 
 

Som lektor med full ansiennitet, tjener jeg nå cirka 810 000,- i året før skatt. Jeg tåler derfor økte renter og matpriser uten å miste nattesøvnen. Jeg bor alene. 
 

Har du satt opp et budsjett ift inntekt og utgifter ifbm levekostnader der du bor? Har du råd til å eie og bo alene som arbeider i barnehage og ha råd til å betale alle regninger? Er det lett å få fast jobb? Vil du ha råd til å eie og bo alene med for eksempel tre barn? 

Anonymkode: 5130f...a04

[AnonymBruker]

Ta deg en solid utdannelse, deretter jobb i barnehage hvis du fremdeles vil det.

Anonymkode: a6c92...d53

[AnonymBruker]

Helt ærlig så skjønner jeg foreldrene dine. Jeg har en yrkesfaglig utdanning. Jeg håper at barna mine tar andre  valg enn meg. Det er veldig gøy noen år,men hadde vært så mye lettere om jeg hadde hatt en annen utdanning. 

 

 

Anonymkode: e4ed5...391

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg kommer fra en fattig arbeider familie. Ingen i familien har høyere utdannelse faren min er mekaniker og moren min jobber i butikk. Har aldri vert mye ute å reist men vert mye på Norge ferie og har alltid syntes det var gøy. Føler ikke behov for å reise langt og alt sånt. Har og høyt snitt, kan komme inn på det jeg ønsker. Men mitt ønske er å jobbe i barnehage, ikke som styrer men som en «enkel» arbeider. Når jeg sa dette til familien ble det et styr uten like, jeg var for smart til å bli en ussel arbeidsmaur. Ble oppringt av tante som sa at jeg var dum som kastet bort evnene mine. De hadde sett for seg at jeg skulle bli advokat, lege osv. De har planlagt hele fremtiden min uten at jeg har noe jeg skulle ha sagt. Er en norsk, og bor i en middels stor by. Hvordan får jeg familien til å forstå at jeg ikke har disse store drømmene?

Anonymkode: 39c20...e00

Jobbe i barnehage blir du lei etter en stund altså. Ikke noe givende å velge seg til dårlig lønn heller. Kan du ikke jobbe i bhg ved siden av studier? Utdanne deg innen barnepsykiatri, PPT, habilitering, barnelege, barnevern etc? 

Du skal selvsagt ikke leve yrkeslivet ditt for slekten, men trives. Selv hadde jeg lyst til å jobbe med hest på din alder. Joda, gøy en stund. Ikke gøy å ikke ha penger til noe som helst. Man blir også lei. 

Anonymkode: d0747...11d