Krevende 5-åring, griper vi problemene feil an?

[tussi680]

Agaton skrev (5 minutter siden):

Slitsomt. Men jeg tenker dere har en utrolig ressurssterk unge. At hun er mer rolig og smooth i barnehagen, er et godt tegn. Barn som er snille hjemme og slemme ute, er jeg mer urolig for.

Jeg har to sønner, som begge var litt slik da de var 5-6 år. Det ga seg etterhvert. Min metode  var å kjøre en utrolig monoton formidling og håndheving av regler. Og så var jeg utrolig konsekvent hver eneste dag. En av reglene jeg innførte (noe senere), var at det skulle være stille etter klokken 20. Måtte gi litt opp å tvinge de til å sove. Men det var ikke anledning for dem å komme ut av rommet (med mindre de var redde, sultne, tørste eller måtte på do selvsagt). Målet var at de skulle skjønne det var tydelige grenser. Men jeg feilet ofte også. Nå er de eldre og er like viljesterke, men smartere og klokere. 

Lykke til! Hun kommer til å bli en bra jente, garantert!

Signerer denne med stor fornøyelse! 

[AnonymBruker]

Full Ugle skrev (På 26.6.2023 den 22.41):

Du må se denne videoen, den handler om selvregulering (av adferd) og reguleringsstøtte. Viktigst av alt er at etter du har sett videoen så må FAR se den. Det høres ut som at du lærer barnet ditt selvregulering men far gjør ikke nødvengivis det og derfor har dere så ulik oppdragelse: 

 

 

Hva om man ikke evner de tingene forklart i  videoen? Hva om man sliter såpass selv med å regulere seg, at man ikke greier å hjelpe barnet?

Anonymkode: 3912c...fc4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Hva om man ikke evner de tingene forklart i  videoen? Hva om man sliter såpass selv med å regulere seg, at man ikke greier å hjelpe barnet?

Anonymkode: 3912c...fc4

Da må man skaffe seg selv hjelp. Psykolog, helsestasjonen, cos kurs, et eller annet 🤷

Anonymkode: dbb94...b88

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hva om man ikke evner de tingene forklart i  videoen? Hva om man sliter såpass selv med å regulere seg, at man ikke greier å hjelpe barnet?

Anonymkode: 3912c...fc4

Da må du faktisk gjøre det som står her:

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Da må man skaffe seg selv hjelp. Psykolog, helsestasjonen, cos kurs, et eller annet 🤷

Anonymkode: dbb94...b88

Mange foreldre er så opptatt med å presse ungene til å være best i idrett, lekser, sosiale sommerfugler, husarbeid, rydde rom osv osv, men de glemmer at noe av det aller viktigste er å lære unger å selvregulere seg. Foreldre som sliter med selvregulering har kanskje ofte komplekse liv selv (les: «mine/dine»barn, skilsmisser, trøblete barndom m.m) - at de oppdrar barna primært ut ifra enten «primærinstinkter» (fight, flight, freeze) eller følelseshjernen (emosjonsutbrudd) De skader barna mer enn de er klar over og dette blir selv barn som vil ha store problemer med selvregulering og samspill.

I TS sitt tilfelle fremstår far sin barneoppdragelse å være lite preget av fornuft og mye preget av følelser og affekt. TS er heldigvis en motvekt til dette. Kanskje barnefar har manglet stødige voksne selv og er ubevisst sitt eget reaksjonsmønster. En start er å være bevisst skaden han påfører barnet (og dermed seg selv og hoved intensjonen hans som foreldre) - slik at han kan begynne å jobbe med egen selvregulering.

Spør du meg burde alle foreldre se den videoen, uansett hva slags barn de måtte ha. 

[AnonymBruker]

Er lite innspill. Jeg har en jeg må være tydelig streng med. Det fungerer fint. Blir det kombinert med litt irritert stemme, da blir ungen så provosert at det ender med hyl og kjas. 

Så kam jo hende at fars strenghet kan fungere. Bare droppe surheten

Det barnet jeg snakket om var sånn mot lærere også. Så ble helt uregjerlig på skolen også. Og det var kun de lærerne som ikke viste respekt tilbake. Feks ga skyld uten å høre osv. Så jeg fikk noe tilbakemelding på det. Så jeg sa at ungen er ærlig.  Har ungen gjort det så sier ungen det. Har ungen ikke gjort det, så får du ærlig svar på det også.  Prøv å snakk vanlig , så kan det bli lettere for deg og hør ut ungen. Ungen sier det selv, har 0 respekt for lærere og andre som ikke snakker ordentlig,  og får da lyst til å bli litt slem.

Fokuser på det som fungerer. Om det har vært en kamp å pusse tennene og endelig i mål. Så vær litt positiv, å si jeg skjønner ikke hvorfor du ikke ville pusse, når det gikk så fort. Kile litt og si ungen var flink.og at nå får ikke kariuser baktuser bo der lengre iallefall.  

Jeg tenker med mitt vrange barn , at det egentlig er en god egenskap å ha sterke meninger. Men man må korrigere litt iht hvor og når det passer. Så jeg roset gjerne det bestemtheten Men delte det også opp i hva vi diskuterer og ikke diskuterer.  Som feks kle på seg, leggetid , tannpuss,   osv er ikke diskutere. Hva slags film  vi skal se osv er ok  å diskutere. 

Anonymkode: f3dcb...b7f

[AprilLudgate]

Fars metode er iallefall ekstremt kontraproduktivt og til tider kjip.

Men altså tja….

Kan det være dere har høye forventninger til en femåring, og kanskje til hennes kjønn som jente? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2023 den 21.37):

Vi har en jente på 5 år som stort sett er snill og blid, men som også kan være utrolig krevende til tider. Det er ingen diagnoser inni bildet og tilbakemeldingen fra barnehagen er at hun er en stort sett glad og velfungerende jente som er omsorgsfull og snill men at hun også kan være sta og veldig viljesterk. Vi har snakket mye med henne hjemme om dette, men det ser ikke ut som det går helt inn.

Jeg vet heller ikke om vi griper an utfordringene feil, men det blir ihvertfall ikke enklere.

En stadig tilbakevendende utfordring er at hun ikke hører etter hva vi sier eller gjør som hun får beskjed om. Er vi ute kan hun f.eks løpe avgårde uten å stoppe når vi ber henne om det. Dette gjør spesielt far veldig irritert og han kjefter da på henne. Sier f.eks. at hvis huset en dag brenner eller noe annet skummelt skjer og hun ikke kommer når vi roper på henne, så kan det være farlig. Dette har ikke løst problemet. Det samme skjer om vi skal hente henne når hun er på besøk hos venninner. Da nekter hun å komme ut og ta på sko og yttertøy, og synes det er kjempegøy at vi må jakte på henne. Hun hører heller ikke på venninnenes foreldre når dette skjer, og ofte ender det med at vi må bære henne med oss mens hun hyler og skriker. Utrolig flaut.  

En annen ting er at hun klarer sjelden å sitte stille ved bordet når vi spiser middag. Surrer mye rundt bordet, tuller med lillesøster på 2 år (som hun forøvrig er veldig snill og omsorgsfull med alltid) og skal plutselig gjøre alt annet enn å spise middag (lese bøker, tegne eller annet). Det er også mye likt ved leggetid. Hun legges kl.19:45-20:00, men kampen for å få henne til å sove slutter ofte ikke før 21:30. Hun er nesten umulig å vekke om morgenen kl.07:30, så vi vet hun sovner for sent. Ofte går selve kveldsstellet greit, men inne på rommet lager hun masse tull og tøys og nekter ofte å legge seg ned i sengen. En av oss foreldre leser bok i sengen med henne eller holder rundt henne til hun sovner. Hun blir hysterisk om hun må sove alene så det har vi gitt opp. Vi bytter på å legge henne. 

Vi som foreldre har litt ulik måte å gripe an disse problemene på, og det er dette jeg ønsker innspill på:

Min måte: Jeg prøver å være så rolig som mulig med henne når hun får raserianfall eller ikke vil høre etter. Forsøker å forklare hvorfor vi må gjøre ting på denne måten. F.eks.at hun må sove nå, ellers blir hun kjempetrøtt i morgen. Oftest fungerer dette noenlunde bra, selv om hun gjerne prøver seg med å få viljen sin. Jeg straffer henne sjelden med å ta fra henne ting/nekte henne ting og forsøker heller å snakke med henne i "fredstid". Prøver å rose henne når hun oppfører seg bra og knytte positiv oppmerksomhet til dette. Det ender ofte med at hun unnskylder seg, men så skjer det samme igjen kanskje noen dager senere. Far mener jeg er for ettergivende og jeg har selv hørt henne si "Bare jeg roper høyt nok kommer mamma". og lignende. Så godt mulig han har rett. Jeg blir bare mer og mer usikker.

Fars måte: Far er mer noe strengere enn meg, og etter en advarsel kan han f.eks. fjerne middagstallerkenen og kaste henne i seng eller nekte å lese bok på sengekanten fordi hun har brukt for lang tid med andre ting. Det ender ofte med at hun blir helt hysterisk og med masse hyling og skriking. Da følger han gjerne opp med enda en straff: f.eks.at hvis hun ikke slutter nå så får hun ikke gå på kino i helgen. Eller ha besøk av venninner. Jeg føler ikke at dette hjelper henne til å oppføre seg bedre da hun bare gir enda mer motstand når hun blir straffet. Far mener likevel at dette er hans eneste måte å håndtere situasjonen på, fordi hun skal lære at dårlig oppførsel har en konsekvens.  I kveld toppet det seg da han skulle lese bok og hun lå og dyttet ulike kosedyr hun har i sengen opp i ansiktet hans. Det endte med at han fjernet alle kosedyrene fra rommet hennes, selvsagt til stor protest fra henne, hyl og skrik. Til slutt sovner hun av ren utmattelse.

Samtidig som hun spør "Er du sint på meg pappa?" kan hun ta et kosedyr og kaste det i ansiktet på han mens hun ler. Han blir da enda mer irritert og svarer gjerne at han ikke er sint, men skuffet.  

Føler vi står ganske fast i disse problemene. Det er ikke sånn hver dag, men ofte nok til at det sliter veldig på oss. Er det noen her med erfaring eller faglig bakgrunn som kan kommentere på hvordan vi bør løse dette? 

Anonymkode: 4dcba...5eb

Ha fokus på å gi henne valg hun kan få lov til å ta. Forstå hvorfor hun er sint. Være rolig når hun får raserianfall for det hjelper ikke at en selv er sint i tillegg. Lettere sagt enn gjort. 
Gjøre ting forutsigbart. Nå er det middag og da skal vi spise. Kanskje sette på en klokke som piper når hun kan gå fra bordet? Vil du tegne eller leke med dukker sammen med meg etterpå? 

 

Anonymkode: cbf42...4bf

[DildoShwaggins]

~white lady~ skrev (På 26.6.2023 den 22.49):

Jeg er barnevernspedagog med master. 
Å straffe barn fører ikke noe godt med seg. Det mannen din holder på med, er rett og slett ikke greit. Konsekvensene har heller ikke sammenheng med det som skjedde. For treig å spise middagen-tallerkenen blir fjernet. Man trenger ikke å fortsatt straffe barnet ved inndragelse av goder, når hun reagerer på en aldersadekvat måte. At dere lar henne hyle og skrike til hun sovner av utmattelse, er heller ikke greit. Dere kan stå for den avgjørelsen dere har tatt (fjerning av kosedyr) og så sitte hos henne til hun sovner, for å vise at dere er glad i henne uansett. Pjusk henne i håret, tilby vann. Ikke gi kosedyrene tilbake før neste dag da det er viktig å være konsekvent. Foreldre som er konsekvente oppleves som trygge. 
Jeg tenker også at den dyttingen av kosedyr i ansiktet på far, kan være en måte å få kontakt  med han på. Om han sitter en del må mobilen når han er hjemme, eller ikke kobler seg på datteren din om ettermiddagene, så er dette en typisk oppførsel fra et barn som trenger connection.
Det dere trenger å forstå, er at en femåring fortsatt er umoden mentalt, og uten de samme forutsetningene som oss voksne i å forstå logikk og konsekvenser.
Dere må derfor justere foreldrerollen deretter. De fleste oppdragelseseksperter mener at en autoritativ tilnærming er den beste veien å gå. Vær varme, men bestemte. Vær tilstede i hverdagen, sørg for at dere får koblet dere på henne hver dag. Kvalitetstid. Når hun oppfører seg på en lite hensiktsmessig måte, er det et tegn på dysregulering. La henne få snakke om dagen sin. Spør, vis interesse. Om det er noe hun ikke vil, spør hvorfor. Barn har en økende rett til medbestemmelse. La henne få ta noen avgjørelser selv, innenfor et område hun er i stand til å forstå. Dere som de voksne, tar de fleste avgjørelsene uansett. Og det er ikke nødvendig med en lang forklaring. 
-Nå skal vi gå. Ta på deg skoene, og kom. 
-hvorfor? 
-fordi jeg må på jobb, og du i barnehagen. Kom nå. 
-jeg har ikke lyst! Jeg vil ikke ha de skoene! 
-jeg hører deg. Men vi må gå. Du kan ta de gule skoa på isteden om du vil. 

Nøkkelen til kommunikasjon med alle mennesker, er anerkjennelse. «Jeg hører deg. Jeg forstår. Ok, det skjønner jeg». 
For ofte er det bare det som skal til, for at beskjeden skal nå inn, og bli fulgt. Samtidig er du ikke ettergivende, du er trygg i rollen din som forelder, noe som genererer trygghet hos barna. De vet hvor de har deg. Når du sier nei, så betyr det nei. Men du har anerkjent følelsene eller reaksjonen på beskjeden, fordi du respekterer barnet ditt. 

Jeg praktiserer forøvrig dette på mine egne barn, og det fungerer godt. Mine beskjeder blir fulgt, helt uten tvang, straff og hysteriske barn. 
(Og så må du jo ta i betraktning at jeg svarer ut fra infoen som er tilgjengelig her, og ikke har hele bildet). 

Haha lykke til med å gi datteren vår den beskjeden, å forvente at det fungerer. 
"Nå må du ta på sko, du kan velge"
"hvorfor det?"
"For nå skal vi ut i bilen"
"hvorfor det?"
"For vi skal til barnehagen"
"hvorfor det?"
"For barn går i barnehagen siden de ikke kan være alene hjemme"
"hvorfor det?"
"Fordi det kan være farlig at små barn er alene hjemme"
"hvorfor det?"
"Fordi alle små barn trenger å bli passet på av en voksen"
"hvorfor det?"
"Fordi barn trenger voksne hvis noe skulle skjedd, nå må du være så snill å ta på skoene"
"nei!" - løper rundt i hele huset og kaster ting. 
 

Som barnevernspedagog så burde du vite at absolutt alle barn er forskjellige, å det finnes ingen fasit på hva som er rett eller galt. Så lenge man ikke utover fysisk eller psykisk vold. 
Å være pedagogisk mot vår datter har aldri fungert, det gjør bare oppførselen hennes verre. Her er det kun konsekvenser som virker.
- Tar du ikke på skoene nå så får du gå uten sko selv om det regner. 
- Tuller og tøyser du under middag/kveldsmat så får du legge deg sulten. 
- Kaster du leker i sinne i huset blir de tatt fra deg. 
- Sier du slemme ting, slår eller gjør andre ting mot de andre i familien så får du sitte på rommet til mamma/pappa sier du kan komme ut. 
Osv. 

 

Når det er sagt, så syns jeg det finnes flere ufordragelige barn etter alt skulle bli så pedagogisk riktig. Fryktelig mange drittunger i klassen til hun eldste.

[AnonymBruker]

DildoShwaggins skrev (2 minutter siden):

Haha lykke til med å gi datteren vår den beskjeden, å forvente at det fungerer. 
"Nå må du ta på sko, du kan velge"
"hvorfor det?"
"For nå skal vi ut i bilen"
"hvorfor det?"
"For vi skal til barnehagen"
"hvorfor det?"
"For barn går i barnehagen siden de ikke kan være alene hjemme"
"hvorfor det?"
"Fordi det kan være farlig at små barn er alene hjemme"
"hvorfor det?"
"Fordi alle små barn trenger å bli passet på av en voksen"
"hvorfor det?"
"Fordi barn trenger voksne hvis noe skulle skjedd, nå må du være så snill å ta på skoene"
"nei!" - løper rundt i hele huset og kaster ting. 
 

Som barnevernspedagog så burde du vite at absolutt alle barn er forskjellige, å det finnes ingen fasit på hva som er rett eller galt. Så lenge man ikke utover fysisk eller psykisk vold. 
Å være pedagogisk mot vår datter har aldri fungert, det gjør bare oppførselen hennes verre. Her er det kun konsekvenser som virker.
- Tar du ikke på skoene nå så får du gå uten sko selv om det regner. 
- Tuller og tøyser du under middag/kveldsmat så får du legge deg sulten. 
- Kaster du leker i sinne i huset blir de tatt fra deg. 
- Sier du slemme ting, slår eller gjør andre ting mot de andre i familien så får du sitte på rommet til mamma/pappa sier du kan komme ut. 
Osv. 

 

Når det er sagt, så syns jeg det finnes flere ufordragelige barn etter alt skulle bli så pedagogisk riktig. Fryktelig mange drittunger i klassen til hun eldste.

Det går fint an å være pedagogisk og samtidig sette grenser og krav. 
«Du skal i barnehagen og jeg skal på jobb. vil du ha på de gule eller de grønne skoene? 

«Vil ikke, hvorfor det?» 

« Jeg hører du ikke vil i barnehagen, men det skal du i dag. Jeg forstår at du kanskje heller ville være hjemme, men ingen er hjemme i dag. Du kan gå å finne de skoene du vil ha, eller så velger jeg dem for deg»

« Nei, vil ikke!!  løper og tuller rundt.»

» Da må jeg hjelpe deg. Så finner man sko henter barnet rolig , men bestemt, tar på sko eller tar med hylende barn uten sko i bilen. Mens man selv er så rolig og behersket det går. 

Anonymkode: cbf42...4bf

[Raven.Writingdesk]

DildoShwaggins skrev (1 time siden):

Haha lykke til med å gi datteren vår den beskjeden, å forvente at det fungerer. 
"Nå må du ta på sko, du kan velge"
"hvorfor det?"
"For nå skal vi ut i bilen"
"hvorfor det?"
"For vi skal til barnehagen"
"hvorfor det?"
"For barn går i barnehagen siden de ikke kan være alene hjemme"
"hvorfor det?"
"Fordi det kan være farlig at små barn er alene hjemme"
"hvorfor det?"
"Fordi alle små barn trenger å bli passet på av en voksen"
"hvorfor det?"
"Fordi barn trenger voksne hvis noe skulle skjedd, nå må du være så snill å ta på skoene"
"nei!" - løper rundt i hele huset og kaster ting. 
 

Som barnevernspedagog så burde du vite at absolutt alle barn er forskjellige, å det finnes ingen fasit på hva som er rett eller galt. Så lenge man ikke utover fysisk eller psykisk vold. 
Å være pedagogisk mot vår datter har aldri fungert, det gjør bare oppførselen hennes verre. Her er det kun konsekvenser som virker.
- Tar du ikke på skoene nå så får du gå uten sko selv om det regner. 
- Tuller og tøyser du under middag/kveldsmat så får du legge deg sulten. 
- Kaster du leker i sinne i huset blir de tatt fra deg. 
- Sier du slemme ting, slår eller gjør andre ting mot de andre i familien så får du sitte på rommet til mamma/pappa sier du kan komme ut. 
Osv. 

 

Når det er sagt, så syns jeg det finnes flere ufordragelige barn etter alt skulle bli så pedagogisk riktig. Fryktelig mange drittunger i klassen til hun eldste.

Hvordan mener du da barn skal møtes om de stiller mange spørsmål slik som din datter hvis du mener at det AB sier er feil? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det går fint an å være pedagogisk og samtidig sette grenser og krav. 
«Du skal i barnehagen og jeg skal på jobb. vil du ha på de gule eller de grønne skoene? 

«Vil ikke, hvorfor det?» 

« Jeg hører du ikke vil i barnehagen, men det skal du i dag. Jeg forstår at du kanskje heller ville være hjemme, men ingen er hjemme i dag. Du kan gå å finne de skoene du vil ha, eller så velger jeg dem for deg»

« Nei, vil ikke!!  løper og tuller rundt.»

» Da må jeg hjelpe deg. Så finner man sko henter barnet rolig , men bestemt, tar på sko eller tar med hylende barn uten sko i bilen. Mens man selv er så rolig og behersket det går. 

Anonymkode: cbf42...4bf

Men du nevner ikke at barnehagen kan være problemet at en unge ikke vil i barnehagen? 

Anonymkode: 3b015...746

[AnonymBruker]

Dere må samkjøre dere mer. Du virker for ettergivende, og far for streng. Mulig han kompenserer og tar rollen som den strenge, og at det derfor blir litt mye. 

Samkjør dere med en felles strategi på midten. 

Har en veldig lik jente, og eneste som hjelper er konsekvenser. Hun blir trygg av tydelige grenser. Jeg har måttet bli mye tøffere.

Ta fra kosedyr som bare tulles med og kastes rubdt er helt ok. Ta fra venninnebesøk og kino er ikke relevant nok. Kino kan kanskje være relevant, men da må man forklare: må jeg bruke 2/3 timer på å legge deg i kveld, så vil jeg kanskje heller bruke ettermiddagen min i morgen på alt det jeg ikke rakk å gjøre pga opptrinnet i går. 

Anonymkode: 9de49...244

[AnonymBruker]

Vi har også en slik 5-årig jente. Jeg kjente meg igjen i veldig mye som du beskrev. Vi har ikke funnet noen god løsning. Håper ting blir bedre etterhvert. Men vi prøver å kjøre din stil, men jeg har dessverre ofte blitt ganske sint og irritert også. 

Anonymkode: 0eb52...710

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Men du nevner ikke at barnehagen kan være problemet at en unge ikke vil i barnehagen? 

Anonymkode: 3b015...746

Så klart kan det det. Ofte er det vanlig at barn har perioder de ikke vil i barnehagen selv om de har det fint når det er der. Om det er ting i bhg som gjør at barnet ikke vil dra er det en helt ny problemstilling. 

Anonymkode: cbf42...4bf

[jabx]

DildoShwaggins skrev (2 timer siden):

Når det er sagt, så syns jeg det finnes flere ufordragelige barn etter alt skulle bli så pedagogisk riktig. Fryktelig mange drittunger i klassen til hun eldste.

Kilde?

[jabx]

AnonymBruker skrev (På 26.6.2023 den 21.37):

Fars måte: Far er mer noe strengere enn meg, og etter en advarsel kan han f.eks. fjerne middagstallerkenen og kaste henne i seng eller nekte å lese bok på sengekanten fordi hun har brukt for lang tid med andre ting. Det ender ofte med at hun blir helt hysterisk og med masse hyling og skriking. Da følger han gjerne opp med enda en straff: f.eks.at hvis hun ikke slutter nå så får hun ikke gå på kino i helgen. Eller ha besøk av venninner. Jeg føler ikke at dette hjelper henne til å oppføre seg bedre da hun bare gir enda mer motstand når hun blir straffet. Far mener likevel at dette er hans eneste måte å håndtere situasjonen på, fordi hun skal lære at dårlig oppførsel har en konsekvens.  I kveld toppet det seg da han skulle lese bok og hun lå og dyttet ulike kosedyr hun har i sengen opp i ansiktet hans. Det endte med at han fjernet alle kosedyrene fra rommet hennes, selvsagt til stor protest fra henne, hyl og skrik. Til slutt sovner hun av ren utmattelse.

Han høres ut som en drittsekk.

[AnonymBruker]

Jeg tenker vel ar hvis hun skal til venninne, så må hun kunne oppføre seg når dere henter henne. Hun er 5 år  og ikke tilbakestående...og da bør hun få beskjed før hun drar til noen: blir det tull med henting, så blir det ikke lov neste gang å dra på besøk. 

Min datter holdt et helvete hver gang vi dro i butikken. Vel, da folk hun ikke være med. Kun jenter som kan oppføre seg får bli med i butikken. Mamma skal støtte deg, men du må oppføre deg. 

Så er det kanskje lurt å rose henne masse for alt bra hun gjør. Hvor snill og god venn og søster, osv. Fokuser på alt det som er veldig bra, og støtt henne i det som hun sliter med. Snakk litt om det. Hun er en stor jente og må kunne både forstå og fortelle, og legge en plan med dere. 

Anonymkode: 8ce99...0e1

[~white lady~]

DildoShwaggins skrev (2 timer siden):

Haha lykke til med å gi datteren vår den beskjeden, å forvente at det fungerer. 
"Nå må du ta på sko, du kan velge"
"hvorfor det?"
"For nå skal vi ut i bilen"
"hvorfor det?"
"For vi skal til barnehagen"
"hvorfor det?"
"For barn går i barnehagen siden de ikke kan være alene hjemme"
"hvorfor det?"
"Fordi det kan være farlig at små barn er alene hjemme"
"hvorfor det?"
"Fordi alle små barn trenger å bli passet på av en voksen"
"hvorfor det?"
"Fordi barn trenger voksne hvis noe skulle skjedd, nå må du være så snill å ta på skoene"
"nei!" - løper rundt i hele huset og kaster ting. 
 

Som barnevernspedagog så burde du vite at absolutt alle barn er forskjellige, å det finnes ingen fasit på hva som er rett eller galt. Så lenge man ikke utover fysisk eller psykisk vold. 
Å være pedagogisk mot vår datter har aldri fungert, det gjør bare oppførselen hennes verre. Her er det kun konsekvenser som virker.
- Tar du ikke på skoene nå så får du gå uten sko selv om det regner. 
- Tuller og tøyser du under middag/kveldsmat så får du legge deg sulten. 
- Kaster du leker i sinne i huset blir de tatt fra deg. 
- Sier du slemme ting, slår eller gjør andre ting mot de andre i familien så får du sitte på rommet til mamma/pappa sier du kan komme ut. 
Osv. 

 

Når det er sagt, så syns jeg det finnes flere ufordragelige barn etter alt skulle bli så pedagogisk riktig. Fryktelig mange drittunger i klassen til hun eldste.

Datteren din høres ut som en typisk fireåring😉

Klart jeg vet barn er ulike. En kjærlig og varm foreldrestil, med faste og sunne grenser, passer dog likevel til alle.

Mange forveksler dessverre pedagogikk med ettergivenhet og grenseløshet. Og det blir det faktisk «ufordragelige» barn av. Eller fra et faglig perspektiv; utrygge barn som utagerer mot de voksne i mangelen på adekvat grensesetting. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

 

Jeg tenker vel ar hvis hun skal til venninne, så må hun kunne oppføre seg når dere henter henne. Hun er 5 år  og ikke tilbakestående...

 

Hjelp, for et språk …

Anonymkode: 02a5f...de7