Dere som har menn med mer penger/inntekt?

[AnonymBruker]

Hvordan gjør dere det med pengene? 
 

Tar du fra felles konto og bruker på deg? Har flere jeg kjenner som har rike menn og som har en veldig dyr livsstil. Og de tjener ikke godt selv. Får meg ikke til å spørre… 😅

Anonymkode: dbc23...d8c

[AnonymBruker]

Separat økonomi, bruker ikke penger mannen har tjent på mitt personlige forbruk, jeg bruker egne penger. Ethvert voksent menneske bør være ansvarlig for egne utgifter. 

Anonymkode: dba29...9ee

[AnonymBruker]

Jeg bruker hele min egen lønn på meg selv, han betaler alle felleskostnader. Vi har ikke lån på hus eller hytte, men han betaler for ferier, oppussing osv. I tillegg får jeg dyre gaver

Tror jeg tar denne som anonym ja! 😉

Anonymkode: edc29...ee5

[AnonymBruker]

Hva defineres som mer? Mannen min tjener rundt 150 k mer. Altså ikke ekstremt mye mer. Selv om jeg tjener mindre så betaler vi det samme. Skulle han tjent mye mer feks og betalt mer på bolig så må vel eierandelen justeres egentlig.. 

Anonymkode: 02081...54b

[AnonymBruker]

Vi har ikke felles økonomi og jeg er ikke avhengig av ham. 

De du kjenner må nok legge om livsstilen ved et brudd.

Anonymkode: 13599...281

[AnonymBruker]

Jeg hadde aldri orket å ha en "sugar daddy". Å leve av andres penger, som voksen? Nope.. 

Her er det jeg som tjener en god del mer enn mannen, og nei, han bruker ikke noen av mine penger på seg selv. Vi har en livsstil tilpasset den med lavest inntekt, så han har rikelig med "lommepenger" igjen etter alt av fellesutgifter er tatt av. 

Jeg har derimot noen venninner som har "sugar daddy's", og ikke ser ut til å plages med det. En venninne som ikke jobbet i det hele tatt, mens mannen forsørget henne, og som nå bare jobber deltid. En annen venninne som bor gratis i en bolig mannen betaler alt for, o.l. 

Anonymkode: aeab9...9b4

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en som har noen millioner i formue. Men vi tjener ca like mye (han tjener noe mer enn meg, men vi er godt lønnet begge to). 

Hans formue er hans arv, og den har jeg ingenting med. Det er hans penger. Inntekten vår er felles, men vi har ikke somlet oss til å lage oss en felleskonto, siden vi har omtrent lik inntekt. Vi betaler omtrent det samme i utgifter hver måned, men det er som sagt et kunstig skille og bare latskap at vi ikke har samlet kontoene våre.

Vi har et hus i mellomsjiktet (verdi 8-9 millioner), og kan ikke si at vi lever så veldig ekstravagant. Vi er riktignok ikke gnitne, men hater å sløse penger, så vi sjekker prislappen på ting. Vil heller investere i noe skikkelig enn å kaste vekk penger på dyre merketing av dårlig kvalitet. Er ikke opptatt av fasade heller da.

Anonymkode: e464a...6a2

[Forvirret23]

Han tjener vel en 150.000 til 200.000 mer en meg, aldri tenkt over alt går i samme pott og vi handler oss det vi ønsker selv. Jeg hadde aldri levd i et forhold med barn med separat økonomi, det hadde jeg ikke orket.  

[AnonymBruker]

Lån og en del regningstrekk går fra hans konto. Han drar også oftere kortet tilferieturer og slikt. Så får bare hver vår lønn inn på hver vår konto, men alt er vårt likevel. 

Føler meg alltid litt "liten" når jeg skriver det. Men vi har hatt felles økonomi siden vi var fattige studenter. Jeg har millionlønn. Og opp gjennom har jeg dratt det økonomiske lasset da han har tatt etterutdanning, med mer. 

Anonymkode: 161bf...0b8

[AnonymBruker]

Begges lønn går inn på felles konto. Derfra fordeles penger til andre kontoer for å dekke utgifter og sparing på felles konto/fond. Resten fordeles på to og brukes på det man vil selv. Han tjener rundt 1 mill i året mens jeg «bare» tjener 500 000. Han finansierer med andre ord MYE av det vi gjør, men det fungerer helt greit for oss. 

Anonymkode: a6333...6c4

[AnonymBruker]

Vi har det enkelt - penger inn er penger til familie , uavhengig av hvem som tjener hva. Det lønner seg for oss begge. Manen min tjener noe bedre enn meg. Men samtidig har vi 4 barn boende hjemme, hvordan 1 er mitt og 3 er hans. 

Anonymkode: f3c57...38c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde aldri orket å ha en "sugar daddy". Å leve av andres penger, som voksen? Nope.. 

Her er det jeg som tjener en god del mer enn mannen, og nei, han bruker ikke noen av mine penger på seg selv. Vi har en livsstil tilpasset den med lavest inntekt, så han har rikelig med "lommepenger" igjen etter alt av fellesutgifter er tatt av. 

Jeg har derimot noen venninner som har "sugar daddy's", og ikke ser ut til å plages med det. En venninne som ikke jobbet i det hele tatt, mens mannen forsørget henne, og som nå bare jobber deltid. En annen venninne som bor gratis i en bolig mannen betaler alt for, o.l. 

Anonymkode: aeab9...9b4

Det var en fryktelig nedlatende ting å si bare fordi noen har en annen tilnærming til det å være hverandres nærmeste familie enn det du har. 

Jeg ble litt nysgjerrig på hvordan dere løser dette i praksis? Dere bor, reiser og spiser til standarden til den som tjener minst. Det er litt kjedelig for den som har mer. Den som har mest kan gå ut og kose seg med restaurantbesøk, kjøpe fine ting til seg selv, mens ektefellen må snu på krona? Slik hadde jeg ikke orket leve. 

Jeg og mannen valgte livet sammen den gangen vi ikke eide mer enn det vi kunne hive inn i en brukt bil og flytte til ny, leid leilighet. Vi sparte og stod på for å kjøpe vår første leilighet, det betydde ofre fra begge, og svingende inntekter etterhvert som ønske om etterutdanning, lukurative jobbtilbud som gjorde at den andre måtte ofre mye, med mer. Så gjennom 20 år har vi dratt lasset sammen, både praktisk og økonomisk. At han nå tjener mest er ganske tilfeldig. Jeg valgte å hoppe av et partnerløp fordi det gikk for mye ut over familien. Han har en jobb der han tjener veldig godt tross tilnærmet normaldager. 

Anonymkode: 161bf...0b8

[AnonymBruker]

Han tjener alt fra 300-500 000 mer enn meg i året, og diskrepansen blir større og større hvert år da han har mye høyere lønnsvekst i sin jobb enn jeg har i min.

Vi har ikke felles økonomi da jeg ikke ønsker det (stor forskjell på hva han og jeg prioriterer å bruke penger på), så vi setter over en viss prosent av hver vår lønn på felleskontoen slik at vi begge står igjen med like mye «lommepenger» hver måned. Jobber han ekstra/overtid går de pengene rett på felleskontoen.

Vi har felles barn og eier hus/bil 50/50 om det har noe å si.

 

Anonymkode: 7b1b2...231

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vært den som har tjent mest i mine forhold og da betalt alt av boutgifter, mat og mye personlige ting til de. Er ikke rik, men vært med flere arbeidsløse og lavtlønte menn. Hvis jeg hadde vært med en som tjente mange hundretusen mer enn meg hadde jeg forventet at han bidro mest på fellesutgifter og spanderte mye på meg sånn jeg har gjort for mine menn. 

Anonymkode: 50bee...6df

[Lt.Dan]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Begges lønn går inn på felles konto. Derfra fordeles penger til andre kontoer for å dekke utgifter og sparing på felles konto/fond. Resten fordeles på to og brukes på det man vil selv. Han tjener rundt 1 mill i året mens jeg «bare» tjener 500 000. Han finansierer med andre ord MYE av det vi gjør, men det fungerer helt greit for oss. 

Anonymkode: a6333...6c4

Skal vedde på at han har DEN personligheten...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det var en fryktelig nedlatende ting å si bare fordi noen har en annen tilnærming til det å være hverandres nærmeste familie enn det du har. 

Jeg ble litt nysgjerrig på hvordan dere løser dette i praksis? Dere bor, reiser og spiser til standarden til den som tjener minst. Det er litt kjedelig for den som har mer. Den som har mest kan gå ut og kose seg med restaurantbesøk, kjøpe fine ting til seg selv, mens ektefellen må snu på krona? Slik hadde jeg ikke orket leve. 

Jeg og mannen valgte livet sammen den gangen vi ikke eide mer enn det vi kunne hive inn i en brukt bil og flytte til ny, leid leilighet. Vi sparte og stod på for å kjøpe vår første leilighet, det betydde ofre fra begge, og svingende inntekter etterhvert som ønske om etterutdanning, lukurative jobbtilbud som gjorde at den andre måtte ofre mye, med mer. Så gjennom 20 år har vi dratt lasset sammen, både praktisk og økonomisk. At han nå tjener mest er ganske tilfeldig. Jeg valgte å hoppe av et partnerløp fordi det gikk for mye ut over familien. Han har en jobb der han tjener veldig godt tross tilnærmet normaldager. 

Anonymkode: 161bf...0b8

Nei Som jeg helt spesifikt nevne i innlegget du siterte: "Vi har en livsstil tilpasset den med lavest inntekt, så han har rikelig med "lommepenger" igjen etter alt av fellesutgifter er tatt av. "

Han har altså også plenty av penger til å gå på restaurant og kjøpe seg fine ting. Han kjøper seg mer "fine ting" enn hva jeg gjør Jeg er den sparsommelige av oss, han er den som nettopp kjøpte seg flett ny ipad bare fordi den gamle var "litt treig". 

Vi tjener begge godt. Men jeg tjener altså 150 000 mer. 

Selv med mannens inntekt som "begrensning" bor vi i 180 kvm enebolig med 2 stuer, 4 soverom, 3 bad, dobbeltgarasje, stor hage, osv. Og reiser og koser oss. 

Hadde jeg funnet meg i å betale mer enn "min del", kunne vi gjerne hatt en finere bil (vi har en helt grei bil, men hadde vært kjekt med en stor el-bil fremfor en stor bensin-bil som er det vi har i dag), o.l., men altså, vi er begge godt fornøyd med hvordan vi har det i dag. Og mannen ville aldri orket å føle at han "snyltet" på meg. 

Anonymkode: aeab9...9b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg hadde aldri orket å ha en "sugar daddy". Å leve av andres penger, som voksen? Nope.. 

Her er det jeg som tjener en god del mer enn mannen, og nei, han bruker ikke noen av mine penger på seg selv. Vi har en livsstil tilpasset den med lavest inntekt, så han har rikelig med "lommepenger" igjen etter alt av fellesutgifter er tatt av. 

Jeg har derimot noen venninner som har "sugar daddy's", og ikke ser ut til å plages med det. En venninne som ikke jobbet i det hele tatt, mens mannen forsørget henne, og som nå bare jobber deltid. En annen venninne som bor gratis i en bolig mannen betaler alt for, o.l. 

Anonymkode: aeab9...9b4

Oi her var det mye underliggende sinne. Sjalusi innerst inne kanskje? 

Likeverdige forhold der den ene er mer bemidlet og materielt gavmild er ikke det samme som å ha en sugardaddy. Jeg har alltid vært den som har kjøpt mest til mine kjærester og er langt fra noe sugarmama fordet, man gir fordi man elsker og man kan få mye rikdom igjen som ikke er papirpenger. 

Det du beskriver høres veldig urettferdig og skjevt ut. Du sier at dere lever etter standarden til den som har minst sånn at den rikeste kan få spare opp mest mulig penger til seg selv. Det du beskriver er samme prinsipp som den kjente samboerfella der den som eier og har mest tjener seg enda rikere på å være i forholdet og utnytte den andres uprivilegerte posisjon som leietaker som nedbetaler eierens lån og bruker sine penger på mat og bruksvarer, sånn at sine penger fordufter mens den rikestes penger bygges opp til større formue. Egentlig så blir du utnyttet i dette forholdet og sitter igjen med skjegget i postkassa den dagen det er slutt 

Anonymkode: 50bee...6df

[AnonymBruker]

Total felles økonomi, så her er det ikke noe skille på mine og dine penger. Hadde ikke orka stadige diskusjoner på hvem som skal betale hva av ferier, ting til unger, hus og hjem. Eier og 50% hver på huset. Har variert gjennom de 24 åra vi har vært sammen hvem som har tjent mest. Akkurat nå tjener han et par hundre tusen mer enn meg, men jevner seg ut neste år når jeg er ferdig med å studere. 

Anonymkode: d4a71...d43

[AnonymBruker]

Lt.Dan skrev (5 minutter siden):

Skal vedde på at han har DEN personligheten...

Hva mener du med den kommentaren? Ganske manneundertrykkende syn om du tror at menn med god inntekt ikke kan ha bra personlighet og være gode mennesker uavhengig av inntekten. 

Anonymkode: 50bee...6df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Nei Som jeg helt spesifikt nevne i innlegget du siterte: "Vi har en livsstil tilpasset den med lavest inntekt, så han har rikelig med "lommepenger" igjen etter alt av fellesutgifter er tatt av. "

Han har altså også plenty av penger til å gå på restaurant og kjøpe seg fine ting. Han kjøper seg mer "fine ting" enn hva jeg gjør Jeg er den sparsommelige av oss, han er den som nettopp kjøpte seg flett ny ipad bare fordi den gamle var "litt treig". 

Vi tjener begge godt. Men jeg tjener altså 150 000 mer. 

Selv med mannens inntekt som "begrensning" bor vi i 180 kvm enebolig med 2 stuer, 4 soverom, 3 bad, dobbeltgarasje, stor hage, osv. Og reiser og koser oss. 

Hadde jeg funnet meg i å betale mer enn "min del", kunne vi gjerne hatt en finere bil (vi har en helt grei bil, men hadde vært kjekt med en stor el-bil fremfor en stor bensin-bil som er det vi har i dag), o.l., men altså, vi er begge godt fornøyd med hvordan vi har det i dag. Og mannen ville aldri orket å føle at han "snyltet" på meg. 

Anonymkode: aeab9...9b4

Da tjener du i praksis ikke mer, 150t etter skatt er knapt en sommerferie. 

Da fungerer det jo. 

Her ligger han nærmere 3mill. Ganske kjipt om vi skulle bodd, reist og spist basert på min inntekt. 

Anonymkode: 161bf...0b8