Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Fikk mitt første barn for 7 uker siden. Kjærligheten og ansvarsfølelsen ovenfor henne kom raskt, så det tok meg nok lang tid å innse at jeg muligens kunne være deprimert? Hvordan utartet det seg hos dere dersom dere har opplevd det ?

Jeg går hele tiden rundt å føler meg håpløs/ikke bra nok både for henne og for mannen. Selv om jeg sliter meg selv ut for å gjøre alt for dem hele tiden. Har konstant dårlig samvittighet for absolutt alt. Er ekstremt irritabel og gråter lett. Har også tanker om at mannen ikke liker meg lengre og kommer til å dra. Har ingen interesse i å gjøre noe som helst om dagene. Tenkte først dette bare var en del av å bli mamma og å være veldig sliten/lite søvn og omstilling til første barn, men det kan kanskje være mer enn det?

Skal på etterkontroll for fødsel neste uke og tenker på om jeg skal lufte tankene til legen eller om det ikke er noe poeng.. hvordan «behandles» en fødselsdepresjon? Samtaler? Medisiner ? Hva slags erfaringer har dere angående dette?

Anonymkode: 070f7...3bc

  • Hjerte 1
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

Jeg har vært borti en som hadde alvorlig fødselsdepresjon,  hun hadde god effekt av ect, men det må nok være alvorlig for å få det, og det kan ha store bivirkninger 

Anonymkode: a594a...5cf

AnonymBruker
Skrevet
AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Fikk mitt første barn for 7 uker siden. Kjærligheten og ansvarsfølelsen ovenfor henne kom raskt, så det tok meg nok lang tid å innse at jeg muligens kunne være deprimert? Hvordan utartet det seg hos dere dersom dere har opplevd det ?

Jeg går hele tiden rundt å føler meg håpløs/ikke bra nok både for henne og for mannen. Selv om jeg sliter meg selv ut for å gjøre alt for dem hele tiden. Har konstant dårlig samvittighet for absolutt alt. Er ekstremt irritabel og gråter lett. Har også tanker om at mannen ikke liker meg lengre og kommer til å dra. Har ingen interesse i å gjøre noe som helst om dagene. Tenkte først dette bare var en del av å bli mamma og å være veldig sliten/lite søvn og omstilling til første barn, men det kan kanskje være mer enn det?

Skal på etterkontroll for fødsel neste uke og tenker på om jeg skal lufte tankene til legen eller om det ikke er noe poeng.. hvordan «behandles» en fødselsdepresjon? Samtaler? Medisiner ? Hva slags erfaringer har dere angående dette?

Anonymkode: 070f7...3bc

Jeg hadde det lenge etter fødsel. Prøvde å åpne meg for leger, helsesykepleier osv, men ingen skjønte helt hvordan jeg hadde det. Helt til jeg knakk helt sammen på legekontoret, sa jeg ikke hadde noe følelser til baby osv. da fikk jeg hjelp. Fikk snakket med en psykolog og åpnet meg helt! Sa alle tankene jeg hadde. Etter det ble det bedre, men nå kommer de litt tilbake igjen. Vurderer medisiner.. orker ikke å ha det sånn. Men jeg anbefaler det virkelig å snakke med noen, og åpne deg helt. Ikke gjør sånn som meg, sa bare litt hver gang og håpet at de skjønte hva jeg mente😅

Anonymkode: 90e7d...65c

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet

Fikk ikke noe særlig hjelp. Gikk sporadisk til psykolog, men vet ikke om hun skjønte hvor ille det var. Det tok lang tid før jeg fikk noen følelser for babyen.

Anonymkode: fc656...a55

AnonymBruker
Skrevet

Fortrinnsvis behandles det med samtale-terapi. Er det en veldig tung depresjon, kan du også bli satt på antideppressiver. 

Jeg slet med tanker om å skade babyen, var så inn i helvetes sint på ham, følte null kjærlighet, bare nag, hadde lyst å hive hele jævla barnevognen med ungen oppi på sjøen, googlet adopsjon, osv.... 

Anonymkode: 28a67...94b

  • Hjerte 1
AnonymBruker
Skrevet
14 hours ago, AnonymBruker said:

Fikk mitt første barn for 7 uker siden. Kjærligheten og ansvarsfølelsen ovenfor henne kom raskt, så det tok meg nok lang tid å innse at jeg muligens kunne være deprimert? Hvordan utartet det seg hos dere dersom dere har opplevd det ?

Jeg går hele tiden rundt å føler meg håpløs/ikke bra nok både for henne og for mannen. Selv om jeg sliter meg selv ut for å gjøre alt for dem hele tiden. Har konstant dårlig samvittighet for absolutt alt. Er ekstremt irritabel og gråter lett. Har også tanker om at mannen ikke liker meg lengre og kommer til å dra. Har ingen interesse i å gjøre noe som helst om dagene. Tenkte først dette bare var en del av å bli mamma og å være veldig sliten/lite søvn og omstilling til første barn, men det kan kanskje være mer enn det?

Skal på etterkontroll for fødsel neste uke og tenker på om jeg skal lufte tankene til legen eller om det ikke er noe poeng.. hvordan «behandles» en fødselsdepresjon? Samtaler? Medisiner ? Hva slags erfaringer har dere angående dette?

Anonymkode: 070f7...3bc

 

Jeg sliter med det samme og jeg har ikke født enda, jeg er i tredje trimester og kan bli overveldet av redsel. Jeg har hatt mange spontanaborter før nåværende graviditet og i starten var det selvfølgelig det jeg bekymret meg for. Jeg går ikke lenger rundt å tror at jeg vil spontanabortere, men nå har jeg frykt for at mannen min skal forlate meg, at noe skal skje med han, eller at det blir dødfødsel osv. Jeg har vanskelig for å skjønne at det kanskje vil gå bra nå. Jeg tror rett og slett at jeg har fått angst, jeg får fysiske reaksjoner som hjerteklapp, vanskelig for å puste, kvalme og en hamrende puls i hele kroppen. 

Men jeg tvinger meg selv til å gjøre ting jeg vet er bra for meg som å gå turer med venninner, pynte meg litt og å prate ut om det jeg føler og tenker og gjøre ting jeg normalt sett liker. Du skriver at du ikke har noen interesse av å gjøre noe som helst om dagen,men jeg anbefaler deg å allikevel tvinge deg selv til å gjøre noe du normalt sett pleier å like og ha som må å gjøre det hver uke. 

Hadde du de følelsene du har nå under graviditeten også, eller kom de etter fødsel? 

Anonymkode: 9fd3c...36d

  • Hjerte 1

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...