Dere som valgte å "kun" gå for et barn

[AnonymBruker]

Hvor gammelt er barnet nå?

Er dere fornøyd med avgjørelsen om å kun gå for en? Hvorfor/hvorfor ikke? 

Anonymkode: b0a58...d04

[AnonymBruker]

Sønnen min er 4,5 år. Jeg ville bare ha ett, og det ble slutt med barnefar da barnet var 2 år, så det ble nå bare ett og. Men tenker mye på at jeg skulle ønske han hadde søsken og vi var en større familie. Samtidig, å være alene med bare ham har vært kjempevanskelig, så jeg er glad jeg ikke endte alene med to. Det hadde knekt meg helt. 

Men det er så fint å ha bare én. Mer lettvint når vi skal noe sted, mindre klesvask, mindre styr med mat (han er veldig enkel), han sovner dritseint på kvelden (21.30) så å måtte legge to stykker hadde vært drepen 🙈 Lettere med barnevakt, absolutt enklere å få noen til å passe når det er ett barn 😄 Billigere ferier, osv. Han har det bra som enebarn, vi koser oss mye sammen og han har jo venner i barnehagen. Det er noe med ressurser og, det blir så mye lettere å gi ham det han trenger og ønsker (uten å gjøre ham bortskjemt såklart) når det er bare én. Også enklere med fritidsaktiviteter og kjøring hit og dit når han blir større, og leksehjelp osv. 

Men kos med to da 😀Jeg har en bror jeg aldri kunne klart meg uten, så det kan jo være gull verdt. Men kjenner også folk uten kontakt med søsken, så man vet aldri. Tror ikke det er livsnødvendig med søsken

Anonymkode: 60ee9...a60

[AnonymBruker]

Barnet er 4 år. Ja, veldig fornøyde. Merker særlig etter å ha vært med barnefamilier, som har 2-3 barn, at vi har stort sett orden, harmoni og mer eller mindre klare rammer rundt oss. Vi har egentid mens den andre forelderen er ute med barnet (bursdag, sykkeltur, bytur osv). Og vi har masse tid til barnet vårt. Er sikker på at et annet barn hadde blitt for mye.

Anonymkode: c78a1...d32

[AnonymBruker]

Søsteren min gikk for bare én. Hun valgte det pga sykdom. Hun innså at hun ikke hadde kapasitet til flere barn, og at det å få et barn til ville forverret sykdommen hennes, og hun ville ikke klart å følge dem opp som hun ville - og gått rundt og følt seg mislykket hele tiden. 

Så hun er fornøyd med valget hun tok, selv om drømmen var å få flere barn. 

Anonymkode: f3432...702

[AnonymBruker]

Vi har et barn. 3 år nå. Koser oss masse sammen. Vi har begge tid til å følge barnet vårt opp 100%. Vi reiser mye sammen oss tre. Samtidig får vi nok av kjærestetid og egentid. 

Anonymkode: 33329...0a2

[AnonymBruker]

Barn på 3 år her. Litt det samme som den ene over her. Det ble slutt med barnefar fordi han absolutt ikke taklet å få barn (ja, han var normal før barn osv, men han angret). Jeg ønsket meg egentlig to barn. Kunne faktisk tenkt meg tre også, etter å ha fått barn, men samtidig er det beintøft å være alene med barn, som jeg i praksis var fra start. Masse nattevåk og kolikk osv. Jeg har lite barnevakt pga helsen til besteforeldrene, så hverdagen er veldig hard. På den måten er jeg veldig glad for at jeg ikke fikk flere barn, for da hadde jeg rett og slett ikke klart å stå i jobb eller å finne på ting med barnet mitt. 

Anonymkode: 9d2c1...175

[Gjest WhisperingWind]

1 unge, 8 år. Aldri ønsket mer enn ett. Egentlig hadde jeg ikke planer om unge i det hele tatt. 

Fornøyd med avgjørelsen. Spesielt siden jeg nå skiller meg😅

[Tanuki]

Et barn på nesten 9 år og venter et til nå til høsten. Vi ønsket oss et barn til og har livet mye mer på stell nå enn da vi fikk vårt første barn. 

[AnonymBruker]

Angrer. Burde hatt søsken

Tenåring.

Anonymkode: e8c4d...4a1

[AnonymBruker]

Venninna mi ønsket ett barn og var veldig sikker på det. Ett eller ingen, fortalte hun mange ganger. Nå er barnet 17 år og hun angret men er over 50 så der er det slutt. Barnet har søskenbarn som han er mye sammen så det kan hende han klarer å dekke det behovet der. Det var helt ålreit da han var yngre og i småskolealder men senere stillheten og harmoni ble ensomt. Nå er mannen syk,barnet ikke ennå voksent.

Anonymkode: 62efd...674

[AnonymBruker]

Tanuki skrev (21 minutter siden):

Et barn på nesten 9 år og venter et til nå til høsten. Vi ønsket oss et barn til og har livet mye mer på stell nå enn da vi fikk vårt første barn. 

Da gjjelder jo ikke tråden deg

Anonymkode: d02ec...d79

[AnonymBruker]

Sønnen min er snart 13 og jeg er kjempeglad for å bare ha fått ett barn. (Jeg er selv enebarn og har aldri savnet søsken.)

En av de beste avgjørelsene jeg har tatt i livet ☺️💙 

Anonymkode: 36b20...292

[AnonymBruker]

Jenta vår er 13! Hverken hun eller vi ønsker søsken så kjempefornøyd med avgjørelsen. Syns det er et «press» om å få fler fra andre😞

Anonymkode: 1a495...8ff

[AnonymBruker]

Jeg hadde 1 barn i ni år. Uhell, fikk en gutt til. Ville da ha jenta også, og vips så koser vi oss nå med tre💙💙💕

Anonymkode: d6089...33f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg hadde 1 barn i ni år. Uhell, fikk en gutt til. Ville da ha jenta også, og vips så koser vi oss nå med tre💙💙💕

Anonymkode: d6089...33f

Så hvorfor kommenterer du i denne tråden? 

Anonymkode: 8f88b...122

[AnonymBruker]

Barnet er snart 1,5 år.

Er både fornøyd og misfornøyd. Vil egentlig ha flere barn. Jeg har skoliose, og ryggraden ble mange grader skjevere av å gå gravid (strengt tatt var det å plutselig ikke være gravid og 18 kg framtung lengre som var problemet). Plages så mye med ryggen at et svangerskap til ikke er spesielt smart.

Anonymkode: 698c5...f78

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Jeg hadde 1 barn i ni år. Uhell, fikk en gutt til. Ville da ha jenta også, og vips så koser vi oss nå med tre💙💙💕

Anonymkode: d6089...33f

Og hva svarer du til de som spør deg om hvorfor du valgte kun ett barn da? Det må jo være sykt vanskelig å svare på..:

Anonymkode: 4b48c...bea

[AnonymBruker]

Barnet blir 13 år og begynner på ungdomsskolen til høsten. 

I babytiden ønsket jeg et til, men slo det fra meg. Var alene fra start, og fant ut at det var nok. 

Angrer ikke, men er faktisk glad jeg stoppa på et. Jeg er kronisk syk, og synes at oppfølging er krevende nok med et barn. Men, vi to kan sammen finne reiser vi vil på, mat vi skal ha osv. Det er mindre meninger å ta hensyn til, mindre munner å mette osv. 

Barnet har fra tid til annen ønsket er søsken, men når de har vært med venner som har søsken er de kun plagsomme. Ingen av vennene liker søskenene sine, noe som hjelper på. 

Jeg slipper å dras mellom to individer med hver sine behov og ønsker. 
Nei, angre overhodet ikke. 

ja, jeg har søsken selv. Tre halvsøsken, men kun kontakt med en. Kjenner ikke de to andre da er vokst opp hos felles far. 

Anonymkode: 00feb...75b

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad jeg kun gikk for ett barn. Hun er ung voksen nå. Her hadde jeg ikke hatt kapasitet eller overskudd til flere banr enn henne.

Anonymkode: 96a43...431

[AnonymBruker]

Vår er tre og et halvt. Jeg er fornøyd, selv om tvilen jo har vært til stede, og litt frykten for å angre. Nå er det (heldigvis?) for seint.

Barnet kom til gjennom IVF, og det samme ville et eventuelt søsken. Jeg er 43 nå. Hadde en av oss kjent sterkt nok på ønske om flere hadde vi jo prøvd på en til for lengst. 

Grunnen til at ønsket om et søsken ikke har kjentes sterkt nok er jo sammensatt. Jeg har slitt en del psykisk hele livet egentlig. Hadde ikke en super barndom, og forholdet til mitt eget søsken har aldri vært nært.

Jeg føler også at jeg akkurat klarer å være en god nok, tolmodig nok mor for mitt ene barn. Jeg takler ikke stress, kav og vedvarende trass så godt, men det går på et vis med vårt ene barn. Med to økes potensialet for stressende situasjoner og tidspress, og jeg er usikker på hvor godt jeg ville klare å følge opp begge.

Kjenner at med en får vi oppleve familielivet, samtidig som vi har tid til å hente oss inn og dyrke interesser utover mamma -papparollen. Skal sies også at vi har null avlastning utover i hverandre og barnehagen. 

Anonymkode: cead1...17b