La samboer adoptere mitt barn

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er samboeren din klar for å være pappa også hvis dere går fra hverandre? 

Anonymkode: 3510e...07b

Dette!!! Og så etablerer han seg på nytt og har adoptert en unge som ikke er sitt eget kjøtt og blod. Da er denne ungen ikke så viktig allikevel.

Anonymkode: 8945e...58d

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke at dette er et tema engang. Barnet har en far som det har samvær med. Hvorfor skal stefar adoptere nå? Hva hvis det blir slutt om 2 år, og du får ny mann igjen. Skal barnet adopteres videre? Det er mange som sier pappa til både stefar og pappa. Det går helt fint å ha begge deler. 

Anonymkode: bf507...117

[AnonymBruker]

Seriøst? 

Er det for å straffe bf? Dere har vært sammen i 3 år og vurderer dette når far er i bildet? 

Hva sier barnet? Tror du barnet synes det er greit, også når det blir eldre? 

Stebarnsadopsjon er mer aktuelt når den andre foreldrene er død, ligger for døden, er psykisk utviklingshemmede eller der far ikke vil ha noe med barnet å gjøre - men da når barnet er eldre  

Anonymkode: 066d2...288

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Det er like enkelt å gå fra hverandre ente man er gift eller ikke. Derfor haster det ikke med ekteskap.

Anonymkode: 166e7...f07

Nei det er faktisk ikke det, ved tanke på brudd så vil en eventuell skilsmisse få de fleste til å tenke seg om et par ganger til, det er noe en ikke bryter like lett som "jeg flytter ut", og det tror jeg du innerst inne vet også. 

Anonymkode: 7f377...924

[AnonymBruker]

Barnet ditt er 4 år. Og syntes der er alt for tidlig. Stefar har du vært sammen med i 3år , det er også alt for tidlig. 

Jeg syntes en adopsjon evnt får bli iallefall etter ungen er 12 år og mer rett til egne meninger rundt det. 

Selv om ordentlig pappaen ikke stiller opp som han burde, så er uansett ungen for liten til meninger rundt det nå. Ingenting som haster her pga barnets lave alder

Anonymkode: e451c...3fb

[Agatha]

Synes også det høres rart ut å gjennomføre noe sånt når barnefar faktisk er i bildet hvor lite det enn er.. er det for at det skal være enklere for dere? Så slipper dere å forholde dere til far? Er det for å viske ut din tidligere historie? 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er stebarnsadoptert, og tenker at det er helt uhørt å foreslå dette for et barn hvis forelder faktisk har samvær, selv om samværet er skjeldent. Det å være adoptert kan også være en stor sorg. Det er ikke sånn at du kun gir barnet noe, du tar også  noe fra barnet.  

Anonymkode: f4074...a46

Hva tar du vekk fra barnet? En døgenikt av en far som lar barnet sitt gå for lut og kaldt vann?

Anonymkode: 703f7...d70

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er vel ikke noe som haster. La ting gå sin gang. Hvis stefar og barnet får et godt forhold er det muligens noe barnet vil ønske når det er gammelt nok til å kunne mene noe om saken. 

Er stebarnsadoptert selv. For meg var det fint, men for mine søsken var det ikke det. Det skapte dårlig stemning i familien i hele min oppvekst, da mine søsken og (adoptiv)far ikke gikk overens og de savnet for første far som forlot oss. 

Anonymkode: 5d2c6...5f2

[AnonymBruker]

Skal forsøke å svare flere her. Barnefar og jeg gikk fra hverandre da jeg var 5 mnd gravid. Vi snakker om sinneproblem, egoisme av dimensjoner. Viste liten interesse for annet enn det han selv ville. Økonomisk rotehue og forbrukerlån til langt inn i fremtiden som går via lønnstrekk.

Han viser ikke noe glede av å se barnet. Virker som han henter en sekk poteter som bare lempes i bilen og drar. Klager over at han er sliten etter samvær som stort sett er på 5-6 timer. 
Han kan ikke lage mat, så de ender stort sett på Birger king. Sin egen familie besøker han ikke siden de har irettesatt han om som væremåte flere ganger.

Bf og hans familie har til dags dato aldri kjøpt bursdag eller julegave til barnet. Ei heller tatt det med på noe morsomt. De er inne hjemme hos far alle timene.

Han avslutte samvær fordi han glemte det og var på fylla kvelden før. Har flere bilde bevis på dette. 
 

Han engasjerer seg ikke. Bsrnet vårt havnet på sykehus og jeg ga straks beskjed om det. Svaret var bare ok. Kom ikke på besøk en eneste gang da barnet lå inne.

Så han er ingen egnet far, derfor kan jeg lett fratatt han farskapet umiddelbart.

At noen sikkert synes han egner seg får være opp til de, han viser ikke ett snev av glede og stolthet sammen med barnet. Derfor ønsker jeg st min samboer kan adoptere siden han ønsker det selv også.

Anonymkode: 166e7...f07

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Skal forsøke å svare flere her. Barnefar og jeg gikk fra hverandre da jeg var 5 mnd gravid. Vi snakker om sinneproblem, egoisme av dimensjoner. Viste liten interesse for annet enn det han selv ville. Økonomisk rotehue og forbrukerlån til langt inn i fremtiden som går via lønnstrekk.

Han viser ikke noe glede av å se barnet. Virker som han henter en sekk poteter som bare lempes i bilen og drar. Klager over at han er sliten etter samvær som stort sett er på 5-6 timer. 
Han kan ikke lage mat, så de ender stort sett på Birger king. Sin egen familie besøker han ikke siden de har irettesatt han om som væremåte flere ganger.

Bf og hans familie har til dags dato aldri kjøpt bursdag eller julegave til barnet. Ei heller tatt det med på noe morsomt. De er inne hjemme hos far alle timene.

Han avslutte samvær fordi han glemte det og var på fylla kvelden før. Har flere bilde bevis på dette. 
 

Han engasjerer seg ikke. Bsrnet vårt havnet på sykehus og jeg ga straks beskjed om det. Svaret var bare ok. Kom ikke på besøk en eneste gang da barnet lå inne.

Så han er ingen egnet far, derfor kan jeg lett fratatt han farskapet umiddelbart.

At noen sikkert synes han egner seg får være opp til de, han viser ikke ett snev av glede og stolthet sammen med barnet. Derfor ønsker jeg st min samboer kan adoptere siden han ønsker det selv også.

Anonymkode: 166e7...f07

Du tok et valg om å få barn med den mannen, du kan ikke viske ham bort bare fordi du er missfornøyd. Helt greit at du har fått ny type som du synes er en bedre farsfigur, men barnet ditt har allerede en pappa. Her må du først og fremst jobbe med pappaen til barnet ditt, kanskje han trenger kurs eller foreldreveiledning? Samvær med tilsyn? Hvis du virkelig ønsker null kontakt mellom barnet og pappaen må du ta det gjennom retten. Men her synes jeg du må begynne å tenke på hva som er best for barnet ditt. Denne ideen om adopsjon virker veldig lite gjennomtenkt.

Anonymkode: f5286...b08

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Vi har vært sammen i 3 år. Barnet er 4.

Anonymkode: 166e7...f07

Det er for tidlig. 

Vent til forholdet er langvarig, barnet eldre, og du ser at relasjonen virkelig er der. 

Anonymkode: 73949...6f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva tar du vekk fra barnet? En døgenikt av en far som lar barnet sitt gå for lut og kaldt vann?

Anonymkode: 703f7...d70

Du tar fra barnet en tilhørighet til far og fars familie.  Du tar fra barnet muligheten til å kjenne halvparten av sine røtter. 

Jeg sier ikke at far her er egnet til å ta vare på et barn, eller at stefar ikke er en god farsfigur. Stefar høres flott ut! Men han finnes i barnets liv, og hvis han er den fine mannen du beskriver, kommer han uansett til å være glad i og ta vare på barnet. Slik jeg ser det for du ikke barnet en ny far gjennom denne adopsjonen, du tar fra ham en av de to fedrene han har. 

Du synes kanskje ikke tapet av  far har noen betydning, men det kan det godt hende at barnet ditt kommer til å synes. Det å være adoptert kan være en stor belastning. Alle mener man skal være så takknemlig for å ha fått mulighet til å bli adoptert, og det er svært lite rom for p si at det også er en sorg, men det er det for mange. Hvorfor påføre barnet dette?

Anonymkode: f4074...a46

[Agatha]

Jeg vet lite om en adopajonsprosess, men jeg tror ikke det stemmer det du sier om at du kan ta fra han farskapet. Han vil jo uansett alltid være barnet sin far. Det er jo godt mulig at du heller burde starte en prosess med begrense samværet enda mer for en periode eller sette igang flere samtaler med familievernkontoret for å bedre forholdet mellom far og barn. Men alt dette er noe ganske annet en å adoptere...hvordan tenker du at adopsjonen skal løse problemene? Da skal far totalt utelukkes fra barnets liv? Eller skal far fortsatt få se barnet innimellom? 

[Topsi]

Du fratar han jo ikke bare farskapet,. Men du fratar ditt barn halve sin biologiske familie. Samboeren din kan jo velge å være farsfigur likevel. Adopsjon er en fin ting, men en må tenke gjennom at barnet mister en halv familie det kanskje har en relasjon til.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at flere her ikke leser det jeg skriver. Jeg kan ikke tvinge dere til det heller.

Barnet kjenner ikke hans familie, de har aldri møtt barnet. Barnefar tåler ikke å få tilsnakk for sin væremåte, derfor har han så og si ingen kontakt med slekten sin.

Barnet ville fått det så mye bedre ved å slippe samvær med bf. Dette vil heldigvis endre seg veldig da de begynner på skolen. Da må skolen følges daglig og bf har ingen mulighet til å se det annet enn maks annenhver helg. Selv med annenhver helg vil det mest sannsynlig ikke være det engang siden bf liker bedre å drikke seg full enn å se barnet.

Anonymkode: 166e7...f07

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg skjønner at flere her ikke leser det jeg skriver. Jeg kan ikke tvinge dere til det heller.

Barnet kjenner ikke hans familie, de har aldri møtt barnet. Barnefar tåler ikke å få tilsnakk for sin væremåte, derfor har han så og si ingen kontakt med slekten sin.

Barnet ville fått det så mye bedre ved å slippe samvær med bf. Dette vil heldigvis endre seg veldig da de begynner på skolen. Da må skolen følges daglig og bf har ingen mulighet til å se det annet enn maks annenhver helg. Selv med annenhver helg vil det mest sannsynlig ikke være det engang siden bf liker bedre å drikke seg full enn å se barnet.

Anonymkode: 166e7...f07

Du kan vel få 100% foreldreansvar uten at barnet blir adoptert av din samboer? Adopsjon er irreversibelt. Hvordan skal du forklare dette til ditt barn når det blir voksent? 

Anonymkode: 5d2c6...5f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner at flere her ikke leser det jeg skriver. Jeg kan ikke tvinge dere til det heller.

Barnet kjenner ikke hans familie, de har aldri møtt barnet. Barnefar tåler ikke å få tilsnakk for sin væremåte, derfor har han så og si ingen kontakt med slekten sin.

Barnet ville fått det så mye bedre ved å slippe samvær med bf. Dette vil heldigvis endre seg veldig da de begynner på skolen. Da må skolen følges daglig og bf har ingen mulighet til å se det annet enn maks annenhver helg. Selv med annenhver helg vil det mest sannsynlig ikke være det engang siden bf liker bedre å drikke seg full enn å se barnet.

Anonymkode: 166e7...f07

Jeg leser det du skriver. Du skriver blant annet at barnefar har noen timers samvær, og at det vil bli mindre når barnet begynner på skolen, fordi da blir det ikke mer en maks annenhver helg..

Men jeg tror kanskje ikke du leser det jeg skriver? Jeg mener at det er bedre å ha en relasjon til far, selv om far ikke er egnet, enn å påføre barnet den sorgen som en adopsjon kan være. Jeg forstår at barnefar i ditt tilfelle langt fra følger opp barnet optimalt, men han er fortsatt barnets far, og det synes jeg ikke du bør ta fra barnet. Stefar vil uansett kunne være en viktig person i barnets liv. 

Anonymkode: f4074...a46

[AnonymBruker]

Jeg tror du kan legge temaet dødt faktisk. 
Min mann har adoptert mitt barn. 
Men! Dersom biologisk far har (noengang i barnets liv) hatt samvær så blir det blankt avslag. Her har det vært null samvær, og likevel fikk bio anledning til å uttale seg. 
 

Sjansjene er også innmari små når barnet er så lite, og dere har vært samboere kun få år. 
 

Anonymkode: 353f7...62c

[AnonymBruker]

Hvis du mener barnets ve og vel ikke er ivaretatt i samværssammenheng, er det jo der du må ta tak. Du kan ikke bruke adopsjon som en måte å hindre samvær og kontakt, det er å begynne i helt feil ende. Selv om du nå ser på far som fullstendig ubrukelig og at å bli kvitt ham bare vil  være en fordel for  barnet, trenger det ikke se sånn ut om noen år, særlig ikke for barnet som blir fratatt rettigheter og tilknytning som kan ha større betydning enn du med ditt ganske korte perspektiv ser nå. Og helt ærlig håper jeg at reglene for stebarnsadopsjon ikke er så enkle som du tror... 

Anonymkode: 5b17d...26c

[Gjest Anonymus Notarius]

Stebarnadopsjon er vanskelig. Da må man dessuten ha vært gift i minst 5 år, og den andre forelderen må samtykke. Dere har jo ingenting av dette. Så det er bare å glemme.