AnonymBruker Skrevet 20. juni 2023 #21 Skrevet 20. juni 2023 I og med du har partner og jobb har du fremdeles muligheter. Jeg har hverken jobb eller venner eller partner og føler meg fortapt. For må si jeg selv hadde begynt å lure om jeg begynte å date noen som ikke har venner. Da hadde jeg tenkt at her er det noe alvorlig gærnt som ikke engang har 1 venn. Så jeg føler det er nytteløst. Anonymkode: e449b...9dd 1
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2023 #22 Skrevet 21. juni 2023 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Det er vanlig å ha ekstremt mange venner i ungdomstiden, men når videregående er ferdig splittes alle og folk flytter til nye steder. Da må man begynne litt på nytt. Når man får barn og mann så blir det ny epoke, så man får egentlig mindre og mindre nettverk om man ikke går inn for det. hverdagen spiser en opp, og en får mindre tid til å pleie vennskap også. Kjenner du foreldrene til barnas venner? Har mannen din kompiser med koner? kanskje bli kjent via ? Anonymkode: ec551...958 Du har rett, føler at hverdagen tar oss litt og all vår tid går med til jobb, barn og forpliktelser. Mannen min har heller ingen venner, flere kollegaer, men ingen venner som bor i nærheten. Vi hilser på foreldrene i barnehagen når vi henter og leverer, men barnet er foreløpig bare 3 år, så ingen venner der heller. Anonymkode: 44346...312 1
Sofakona Skrevet 21. juni 2023 #23 Skrevet 21. juni 2023 AnonymBruker skrev (9 timer siden): Jo, men man må starte et sted. Jobben da? Ingen der du kunne spurt om en kopp kaffe en dag? Eller om de ble med på stranda, grilling eller hva som helst? Anonymkode: 19731...dfa Har ikke jobb..og jeg har ofte bedt de 3-4 bekjente til burdag, julemiddag etc...men de må helst ha 3 mnd frist for å kunne svare 🤦 2
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2023 #24 Skrevet 21. juni 2023 Jeg følte det slik som deg da jeg hadde små barn. Nå er barna større, og jeg har tatt opp kontakten med den gamle vennekretsen. Det er fint å ha en krets. Men når man har små barn har man ikke tid til vennskapet. Hvis du skal samle venner, må du satse, så de kjenner at du bryr deg! Det kan gå ut over tiden med mann og barn. Kanskje vente noen år, til barna er selvgående... Anonymkode: fb9b6...d4d 1 1
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2023 #25 Skrevet 21. juni 2023 AnonymBruker skrev (8 timer siden): Jeg har egentlig ingen kreative hobbyer, jeg liker å lese bøker, se på Netflix og lage mat. Har sjeldent tid til de ovennevnte tingene pga av jobb, barn og tidsklemma. Jeg har ett barn og hen er 3 år, barnet har heller ingen venner… Anonymkode: 44346...312 Hm.. da foreslår jeg at du snakker med de i bhg og hører om det er noen av barna som ditt barn virker å ha god kjemi med. Så inviterer du barnet og moren/faren hjem til dere for lunsj en dag mens barna leker. Er stas å bli med noen hjem og det er vanlig at foreldre blir med de første gangene. Hvis alt går fint, og etter at barna har blitt etablerte venner (noe som kan ta litt tid) så er neste steg å invitere til middag med vin og hygge. Jeg heier på deg, dette får du til😀 Anonymkode: 34a7d...1b2 1 1
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2023 #26 Skrevet 21. juni 2023 Jeg er som deg.. og syns det er trist. Jeg er egentlig veldig sosial, kommer lett i kontakt med folk og har mange bekjente, men kun ei som jeg syns jeg kan kalle god venninne. Da ungene var små savnet jeg å ha venner med barn på samme alder som vi kunne gjøre ting sammen med. Jeg syns "alle" andre hele tiden dro på ferie med venner, hadde selskap, feiret nyttår sammen og lignende, mens vi var alltid alene, bare med familien. Jeg fylte rundt tall tidligere i år og kollegaene mine lurte på om jeg ikke skulle feire. Jeg har sagt til alle at jeg ikke liker slike feiringer, men sannheten er at jeg ikke har noen å be. Jeg kommer kun på venninnen min med mann, min mor, min bror og barna mine som ville kommet og da syns jeg det var bedre å ikke arrangere noe. Hadde familieselskap på dagen, da, men det var kun kaffe og kaker, ikke noe "fest". Jeg var nettopp i bursdagen til ei barndomsvenninne som jeg ikke har noe særlig kontakt med lenger. Hun har masse venner og hadde et stort selskap med masse folk som holdt taler, hadde laget sanger, kom med kjempekreative bilde/video-fremvisninger osv. Jeg ble bare mer og mer lei meg fordi jeg ikke har noen som ville gjort det samme for meg og fordi jeg ble påminnet hvor få venner jeg har. Jeg kan ikke skjønne at jeg har gjort noe for IKKE å få venner, jeg pleier å både sende meldinger og ringe folk, men får sjelden noe tilbake. Nå i godt voksen alder har jeg "gitt opp" og prøver ikke lenger å finne nye venner. Jeg syns også det er flaut og har ikke snakket med noen om disse tankene, ikke en gang mannen min, da de fleste nok ser på meg som noen som er veldig sosial. Når det er sagt så har jeg det veldig bra, altså. Jeg har en flott familie og en mann som jeg kan gjøre "alt" sammen med, så jeg er ikke ensom i hverdagen. Jeg er også veldig aktiv og er med på mange forskjellige aktiviteter der jeg har kontakt med folk, men det er altså ikke "venner" i den forstand jeg ser alle andre har. Anonymkode: 7e04b...738 1
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2023 #27 Skrevet 21. juni 2023 Har på følelsen at mange her inne på KG er ensomme og ligger på sofaen å er aktive. For å få venner må man ut. Melde seg på noe frivillig. Begynne på kor, innebandy etc. Det nytter ikke klage her inne, og ikke ta til seg noen råd og prøve gjøre noe selv. Er det venner en vil ha må en jobbe for det og ta initiativ. Det er ikke alle man klikker med, og da må man søke videre. Dere med små barn kan invitere barn hjem til dere på vafler etc med foreldre. Dere som er par kan få barnevakt og stikke ut på en pub, der kommer man alltid i prat med noen. En må starte et sted. Neste gang dere møter vedkommende igjen er det lettere å slå av en prat. for noen måneder siden fikk jeg melding fra ei venninne av min venninne. Hun har virkelig prøvd å bli kjent med meg, og spør om jeg vil bli med på kafé, ta et glass vin o.l i helga møtte jeg henne hos felles venninne og vi klikket godt. En må våge og ikke gi opp. så må man spørre seg selv, ønsker jeg egentlig mange venner?? Eller ser det bare veldig koselig ut på insta med vennefester? Anonymkode: ec551...958
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2023 #28 Skrevet 21. juni 2023 Jeg er 41, har mann og barn, og har vært "venneløs" Mer eller mindre hele livet. På ungdomsskolen hadde jeg én venninne. Vi "vokste fra hverandre", som det heter, dvs at hun begynte på en annen vgs, og ble "kul", og dumpet meg siden jeg ikke var "kul". Hadde noen venner i studietiden, men de dumpet meg da de fikk kjærester og barn.. Jeg har ikke en eneste venn. Det virker som om folk liker meg, virker populær blant kolleger på jobb, prater med andre foreldre i bhg, osv. Men jeg får ikke venner. Jeg har ikke sånn kjempebehov for det heller, jeg er introvert og har nå fullt opp med mann og barn. Jeg følte meg mye ensom da jeg var enslig, og hadde masse masse tid å slå ihjel alene. Anonymkode: bdd5b...d2b 2
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2023 #29 Skrevet 21. juni 2023 AnonymBruker skrev (5 minutter siden): Har på følelsen at mange her inne på KG er ensomme og ligger på sofaen å er aktive. For å få venner må man ut. Melde seg på noe frivillig. Begynne på kor, innebandy etc. Det nytter ikke klage her inne, og ikke ta til seg noen råd og prøve gjøre noe selv. Er det venner en vil ha må en jobbe for det og ta initiativ. Det er ikke alle man klikker med, og da må man søke videre. Dere med små barn kan invitere barn hjem til dere på vafler etc med foreldre. Dere som er par kan få barnevakt og stikke ut på en pub, der kommer man alltid i prat med noen. En må starte et sted. Neste gang dere møter vedkommende igjen er det lettere å slå av en prat. for noen måneder siden fikk jeg melding fra ei venninne av min venninne. Hun har virkelig prøvd å bli kjent med meg, og spør om jeg vil bli med på kafé, ta et glass vin o.l i helga møtte jeg henne hos felles venninne og vi klikket godt. En må våge og ikke gi opp. så må man spørre seg selv, ønsker jeg egentlig mange venner?? Eller ser det bare veldig koselig ut på insta med vennefester? Anonymkode: ec551...958 Og hva om de ser rart på deg, og sier nei..? Eller takker ja, det er kjempetrykket og kleint hele tiden, og de så aldri inviterer igjen og aktivt unngår deg ved henting/levering i bhg...? Anonymkode: bdd5b...d2b
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2023 #30 Skrevet 21. juni 2023 AnonymBruker skrev (38 minutter siden): Og hva om de ser rart på deg, og sier nei..? Eller takker ja, det er kjempetrykket og kleint hele tiden, og de så aldri inviterer igjen og aktivt unngår deg ved henting/levering i bhg...? Anonymkode: bdd5b...d2b Nå har du katastrofetanker og tenker negativt. ok, så hvis de gjør det så leter du videre til du finner noen du klikker med. slik er det å gå på date også, en får ikke full klaff første gang. men hvis en ikke våger vil ingen endring skje heller Anonymkode: ec551...958
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2023 #31 Skrevet 21. juni 2023 Men... jeg skjønner ikke... Sitter man bare å venter på å bli invitert ? Jeg har masse venner, men jeg aktivt søker opp folk å inviterer de på kaffe, vinsmaking, cafeturer, hjemmebesøk med vin å kjeks, middager etc etc. Har mange venner med forskjellige interesser også, så har liksom venner til forskjellige "events" om du skjønner hva jeg mener? Du må jo selv være aktiv å invitere til dypere vennskap, eller så får du sitte stille å krysse fingra for at jeg inviterer deg en gang da? Og jeg er ganske streng, så om jeg inviterer to ganger, og så ikke blir invitert tilbake en gang (eller får uoppfordret kontaktsøking enten via telefon eller sms) så bare regner jeg med at den personen ikke viber med meg, og så inviterer jeg ikke mer.. Jeg tvinger jo ikke folk til å holde kontakt med meg liksom. Anonymkode: 79020...5b7 1
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2023 #32 Skrevet 21. juni 2023 Har hatt perioder der jeg har dølt meg ensom der jeg har flyttet eller venner har flyttet. Mitt beste råd er å virkelig bli din egen bestevenn. Finn ut hva du liker, kanskje noen nye hobbyer og interesser. Min erfaring er at man automatisk trekker til seg nye folk inn i livet når man har det bra og er seg selv. Ikke tenk at det er noe i veien med deg. Alle har det nok litt sånn innimellom. Anonymkode: defc6...c1c 1
AnonymBruker Skrevet 21. juni 2023 #33 Skrevet 21. juni 2023 12 hours ago, Sofakona said: Har ikke jobb..og jeg har ofte bedt de 3-4 bekjente til burdag, julemiddag etc...men de må helst ha 3 mnd frist for å kunne svare 🤦 Er litt sånn jeg opplever det og. Har verken jobb, partner eller barn, og venner forsvinner inn i forhold og karrierer og blir veldig lite tilgjengelige. Når de først gjør noe sosialt, er det med barn, for par, eller koster mye penger, og ja, de må planlegges måneder i forveien. Anonymkode: 7ff11...641 1
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå