Jeg er venneløs

[AnonymBruker]

Jeg er en voksen kvinne tidlig i 30- årene. Jeg har lang utdanning og fulltidsjobb, ektemann og barn, men føler ikke at jeg har noen venner. Jeg har en veldig nær venninne, men foruten henne har jeg ingen andre. Venninnen min er min bestevenninne og vi har vært venner siden jeg begynte på universitetet. Det er veldig rart å tenke på at jeg ikke har en vennekrets. Jeg har foreldre som jeg har mye kontakt med. Er godt likt blant kollegaer på jobben min. Har ett OK forhold til min voksne søster, det er ingenting usagt i mellom meg og min søster, men vi treffes aldri utenom familiemiddager som mine foreldre inviterer til. 
 

Tenk å være voksen og ikke ha noen venner? Er det flere som meg der ute? Jeg har riktignok aldri vært en som liker å ha mange rundt meg og stor vennekrets. Men en venninne? Det er lite! Føler alle på min alder har en stor vennekrets. Hva tenker dere? Jeg synes også det er umulig å finne nye venner som voksen. 

Anonymkode: 44346...312

[Sofakona]

Jepp...38 år..2 barn og mann... sist jeg hadde venner var på barneskolen. 

Har vært vikar på mange jobber...aldri fått meg venner...bare blitt kollegaer.

Ja det er kjempe vanskelig å finne venner som passer oss og meg...jeg har 3 bekjente som jeg kaller de ..1 skal aldri få barn og lever motsatt liv en meg...2 har en liten på 1 år...men vi snakkes ikke ofte .og siste har et barn.. men er for perfeksjonist i forhold til meg ..

Så nei du er ikke alene 

[AnonymBruker]

Men hva gjør dere for å få / beholde vennene da? Hender det dere sender en sms? Ringer? Ber om en kopp kaffe? Man må gjøre en innsats. En venn jeg har klager på å ha få venner, men han gidder søren ikke å sende en melding først eller plukke opp telefonen og ringe. Jeg begynner å bli lei av å være den eneste som gjør en innsats, pluss at jeg skal høre på klagingen hans at han ikke har noen venner. 

Anonymkode: 19731...dfa

[AnonymBruker]

Jeg gikk venneløs i flere år, sist jeg hadde venner var da jeg studerte. Nå er jeg i 40 årene og har fått en ny venninne, gjennom min nye jobb. 

Anonymkode: b239f...6a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det er veldig rart å tenke på at jeg ikke har en vennekrets.

Jeg har riktignok aldri vært en som liker å ha mange rundt meg og stor vennekrets. 

Nå må de sannelig bestemme dem frue..!

Anonymkode: 4f003...64d

[Sofakona]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Men hva gjør dere for å få / beholde vennene da? Hender det dere sender en sms? Ringer? Ber om en kopp kaffe? Man må gjøre en innsats. En venn jeg har klager på å ha få venner, men han gidder søren ikke å sende en melding først eller plukke opp telefonen og ringe. Jeg begynner å bli lei av å være den eneste som gjør en innsats, pluss at jeg skal høre på klagingen hans at han ikke har noen venner. 

Anonymkode: 19731...dfa

Vel .. hadde jeg jeg hatt en venn hadde jeg sendt sms etc he he. Men når man ikke var noe..da er dette vanskelig...

Jeg hadde venner frem til ungdomsskolen...men i løpet av den tiden var jeg plutselig ikke god nok for de som da var mine venner. Jeg passet ikke i klikkene dems ...når vi begynte på videregående fant mine venninner.. venner som var bedre en meg. Disse 3 vennene mine tar forsatt kontakt med hverandre..men aldri meg.

[AnonymBruker]

Har det akkurat på samme måte! Jeg har ei god venninne men ingen andre.. kollegaer er kollegaer, jeg synes det er godt å skille jobb og privat.. Skal sant å sies at jeg er introvert og det er få jeg stoler på. Jeg hadde flere venner i ungdomsårene, men grunnet flytting ++ så har det naturligvis dødd ut, bortsett fra hun ene venninnen. 

Anonymkode: 6b9ba...480

[AnonymBruker]

Ikke vondt ment, men godt å høre at det er flere som har det sånn.

Anonymkode: 6b9ba...480

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som ikke har en vennekrets.

Jeg har ett par nære venner, men treffer dem sjeldent, og vi er dessverre i veldig forskjellige faser i livet.

 

Jeg er uten familie, så det blir veldig ensomt til tider. Trives heldigvis i eget selskap, og har en fin jobb, så får sosialisert litt i hverdagen på kontoret.

Anonymkode: 278a7...1fa

[Hannah80]

Du er jo ikke venneløs, når du har en bestevenninne. Det er jo mye mer enn hva mange andre har. 

[AnonymBruker]

Har du en hobby da? Er det noen potensielle venner der? 
 

Er det noen du kan starte mat- og vinklubb med? Noen av mødrene til barnas venner kanskje?

 

Anonymkode: 34a7d...1b2

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (22 minutter siden):

Vel .. hadde jeg jeg hatt en venn hadde jeg sendt sms etc he he. Men når man ikke var noe..da er dette vanskelig...

Jeg hadde venner frem til ungdomsskolen...men i løpet av den tiden var jeg plutselig ikke god nok for de som da var mine venner. Jeg passet ikke i klikkene dems ...når vi begynte på videregående fant mine venninner.. venner som var bedre en meg. Disse 3 vennene mine tar forsatt kontakt med hverandre..men aldri meg.

Jo, men man må starte et sted. Jobben da? Ingen der du kunne spurt om en kopp kaffe en dag? Eller om de ble med på stranda, grilling eller hva som helst?

Anonymkode: 19731...dfa

[AnonymBruker]

Som psykologen min sa: hvis du vil ha venner må du ta initiativ!

Anonymkode: f76ab...f60

[AnonymBruker]

Du er jo ikke venneløs, du skriver jo selv at du har ei venninne. Det er uendelig flere enn hva mange andre har. Undertegnede inkludert.

Anonymkode: 41071...a28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Har du en hobby da? Er det noen potensielle venner der? 
 

Er det noen du kan starte mat- og vinklubb med? Noen av mødrene til barnas venner kanskje?

 

Anonymkode: 34a7d...1b2

Jeg har egentlig ingen kreative hobbyer, jeg liker å lese bøker, se på Netflix og lage mat. Har sjeldent tid til de ovennevnte tingene pga av jobb, barn og tidsklemma. Jeg har ett barn og hen er 3 år, barnet har heller ingen venner…

Anonymkode: 44346...312

[AnonymBruker]

Har ingen venner. Bare kollegaer og familie. M32.

Anonymkode: 5108d...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jo, men man må starte et sted. Jobben da? Ingen der du kunne spurt om en kopp kaffe en dag? Eller om de ble med på stranda, grilling eller hva som helst?

Anonymkode: 19731...dfa

Alle på jobben min er mellom 15 og 25 år eldre enn meg. Vi er dessverre på helt ulike faser i livet  De få som er på min alder er alltid opptatt med sitt føler jeg  

Anonymkode: 44346...312

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Alle på jobben min er mellom 15 og 25 år eldre enn meg. Vi er dessverre på helt ulike faser i livet  De få som er på min alder er alltid opptatt med sitt føler jeg  

Anonymkode: 44346...312

Jeg er 42 og har venner mellom 25 og 62 år. Null stress det.

Anonymkode: 19731...dfa

[AnonymBruker]

Hva er det higet etter å ha en vennegjeng? Det er mer vanligere å ha en venn enn en hel vennegjeng i voksen alder. Trodde man var ferdig med vennegjenger på grunnskolen og videregående.

Jeg har aldri hatt problemer med å få venner i voksen alder, men jeg har aldri følt et behov for å ha en gjeng eller mange venner. Har mer enn nok med å opprettholde de vennskapene jeg har. 

Du er i hvertfall ikke venneløs, når du har en venn.

Anonymkode: 63c54...547

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er en voksen kvinne tidlig i 30- årene. Jeg har lang utdanning og fulltidsjobb, ektemann og barn, men føler ikke at jeg har noen venner. Jeg har en veldig nær venninne, men foruten henne har jeg ingen andre. Venninnen min er min bestevenninne og vi har vært venner siden jeg begynte på universitetet. Det er veldig rart å tenke på at jeg ikke har en vennekrets. Jeg har foreldre som jeg har mye kontakt med. Er godt likt blant kollegaer på jobben min. Har ett OK forhold til min voksne søster, det er ingenting usagt i mellom meg og min søster, men vi treffes aldri utenom familiemiddager som mine foreldre inviterer til. 
 

Tenk å være voksen og ikke ha noen venner? Er det flere som meg der ute? Jeg har riktignok aldri vært en som liker å ha mange rundt meg og stor vennekrets. Men en venninne? Det er lite! Føler alle på min alder har en stor vennekrets. Hva tenker dere? Jeg synes også det er umulig å finne nye venner som voksen. 

Anonymkode: 44346...312

Det er vanlig å ha ekstremt mange venner i ungdomstiden, men når videregående er ferdig splittes alle og folk flytter til nye steder. Da må man begynne litt på nytt. Når man får barn og mann så blir det ny epoke, så man får egentlig mindre og mindre nettverk om man ikke går inn for det.

hverdagen spiser en opp, og en får mindre tid til å pleie vennskap også. 
Kjenner du foreldrene til barnas venner? Har mannen din kompiser med koner? 
kanskje bli kjent via ? 
 

Anonymkode: ec551...958