Lite sex - åpent forhold?

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg har ulik sexlyst. Det har blitt frustrerende i lengden, jeg blir nesten ikke kåt lenger selv, fordi jeg også har et behov for å bli begjært. Vil at noen skal virkelig bare ha lyst på meg og ikke klarer å holde seg unna.

Jeg føler jeg har prøvd det meste, og må akseptere dette. Men det betyr jo også at det blir mindre og mindre sex, hvis jeg ikke jobber veldig hardt for det. Vi har snakket mye om dette. Jeg elsker ham for den han er, skjønner at det er mindre spenning når man er sammen så lenge. For begge sin del. Egentlig helt naturlig, selv om mange sikkert får dette til bedre enn oss. 

Jeg er en ganske åpen person på mange måter, kunne tenke meg mer spenning og eksperimentering. Vil ikke gå fra han. Han vil ikke «dele» meg, mens jeg kunne vært åpen for et åpent forhold.  Vet ikke hvor jeg vil med dette, føler man ikke kan få dekket alle sine behov av en person. Men han dekker mange av de andre behovene! 
 

Hva gjør man for å vekke et litt labert sexliv til live igjen?

Er det håp om å få en partner som egentlig tenker «hell no» med på et åpent forhold? 

Anonymkode: 10e33...8d3

[AnonymBruker]

Om partner sier «hell no», så tror jeg ikke åpent forhold er løsningen.

Anonymkode: 11e60...97a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Mannen min og jeg har ulik sexlyst. Det har blitt frustrerende i lengden, jeg blir nesten ikke kåt lenger selv, fordi jeg også har et behov for å bli begjært. Vil at noen skal virkelig bare ha lyst på meg og ikke klarer å holde seg unna.

Jeg føler jeg har prøvd det meste, og må akseptere dette. Men det betyr jo også at det blir mindre og mindre sex, hvis jeg ikke jobber veldig hardt for det. Vi har snakket mye om dette. Jeg elsker ham for den han er, skjønner at det er mindre spenning når man er sammen så lenge. For begge sin del. Egentlig helt naturlig, selv om mange sikkert får dette til bedre enn oss. 

Jeg er en ganske åpen person på mange måter, kunne tenke meg mer spenning og eksperimentering. Vil ikke gå fra han. Han vil ikke «dele» meg, mens jeg kunne vært åpen for et åpent forhold.  Vet ikke hvor jeg vil med dette, føler man ikke kan få dekket alle sine behov av en person. Men han dekker mange av de andre behovene! 
 

Hva gjør man for å vekke et litt labert sexliv til live igjen?

Er det håp om å få en partner som egentlig tenker «hell no» med på et åpent forhold? 

Anonymkode: 10e33...8d3

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og har også foreslått åpent forhold for partner.

Han er ikke begeistret for ideen, og det er nok fordi han blir den tapende part. Jeg er nemlig flørtete av meg og kan i teorien få sex når jeg vil. Han er overhodet ikke flørtete, så tipper det fort hadde blitt skjevfordeling..

Anonymkode: 7c831...a8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Kjenner meg igjen i mye av det du skriver, og har også foreslått åpent forhold for partner.

Han er ikke begeistret for ideen, og det er nok fordi han blir den tapende part. Jeg er nemlig flørtete av meg og kan i teorien få sex når jeg vil. Han er overhodet ikke flørtete, så tipper det fort hadde blitt skjevfordeling..

Anonymkode: 7c831...a8e

Er dette som er problemet her også. Men det er frustrerende, jeg er trygg på forholdet og oss. Trenger bare mer sex liksom.. Tenker egentlig at jeg dekker hans behov, eller det er det han sier. Så han har jo vunnet allerede. Om han ikke har behov for mer sex så er jo jeg tapende part. Så i litt hode er det ikke urettferdig med skjevfordeling heller, og skulle sjansen by seg for ham eller han ønsker å se om han får mer lyst av andre kvinner pga spenningen så er det jo fair. 

Tror egentlig dette kan redde sexlivet vårt og at behovet for andre kanskje forsvinner litt. Men, begge må jo være med på det.

Anonymkode: 10e33...8d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Om partner sier «hell no», så tror jeg ikke åpent forhold er løsningen.

Anonymkode: 11e60...97a

Nei, kanskje ikke. Men folk kan ombestemme seg, skjønner jo reaksjonen. Tenkte også at det var uaktuelt før, men man vokser som menneske og forhold forandrer seg, ikke minst forandrer samfunnet seg. Men vet ikke om det er håp😅

Anonymkode: 10e33...8d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Er dette som er problemet her også. Men det er frustrerende, jeg er trygg på forholdet og oss. Trenger bare mer sex liksom.. Tenker egentlig at jeg dekker hans behov, eller det er det han sier. Så han har jo vunnet allerede. Om han ikke har behov for mer sex så er jo jeg tapende part. Så i litt hode er det ikke urettferdig med skjevfordeling heller, og skulle sjansen by seg for ham eller han ønsker å se om han får mer lyst av andre kvinner pga spenningen så er det jo fair. 

Tror egentlig dette kan redde sexlivet vårt og at behovet for andre kanskje forsvinner litt. Men, begge må jo være med på det.

Anonymkode: 10e33...8d3

Skjønner hva du mener. Jeg har faktisk løst den saken ved å ha sex med andre når forholdene ligger til rette. (At den seksuelle tenninga er tilstede og sjansen for å bli oppdaget er lik null) 

Sikkert ikke det moralsk riktige, men som du også nevner, så er jeg ikke fornøyd med sexlivet på hjemmebane. Og når han ikke er enig i mine forslag så tar jeg saken i egne hender. Det verste (eller beste?) av alt er at jeg ikke har dårlig samvittighet. Det er jo kun sex det handler om. 

Anonymkode: 7c831...a8e

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Mannen min og jeg har ulik sexlyst. Det har blitt frustrerende i lengden, jeg blir nesten ikke kåt lenger selv, fordi jeg også har et behov for å bli begjært. Vil at noen skal virkelig bare ha lyst på meg og ikke klarer å holde seg unna.

Jeg føler jeg har prøvd det meste, og må akseptere dette. Men det betyr jo også at det blir mindre og mindre sex, hvis jeg ikke jobber veldig hardt for det. Vi har snakket mye om dette. Jeg elsker ham for den han er, skjønner at det er mindre spenning når man er sammen så lenge. For begge sin del. Egentlig helt naturlig, selv om mange sikkert får dette til bedre enn oss. 

Jeg er en ganske åpen person på mange måter, kunne tenke meg mer spenning og eksperimentering. Vil ikke gå fra han. Han vil ikke «dele» meg, mens jeg kunne vært åpen for et åpent forhold.  Vet ikke hvor jeg vil med dette, føler man ikke kan få dekket alle sine behov av en person. Men han dekker mange av de andre behovene! 
 

Hva gjør man for å vekke et litt labert sexliv til live igjen?

Er det håp om å få en partner som egentlig tenker «hell no» med på et åpent forhold? 

Anonymkode: 10e33...8d3

Jeg tror problemet er at dere har et labert sexliv i utgangspunktet. Jeg og min kone har åpenhet i den form at det ikke er noe stress om en av oss ryker på en ons her og der. Litt spenning i hverdagen er gøy og funker for oss. Men vi har et godt samliv i utgangspunktet med relativt aktivt sexliv.

Jeg tror jeg hadde hatt et problem med det om kona lå med andre men ikke var så ivrig på å ha sex med meg. Det ville ikke fungert for meg i alle fall.

Anonymkode: c3030...48c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg tror problemet er at dere har et labert sexliv i utgangspunktet. Jeg og min kone har åpenhet i den form at det ikke er noe stress om en av oss ryker på en ons her og der. Litt spenning i hverdagen er gøy og funker for oss. Men vi har et godt samliv i utgangspunktet med relativt aktivt sexliv.

Jeg tror jeg hadde hatt et problem med det om kona lå med andre men ikke var så ivrig på å ha sex med meg. Det ville ikke fungert for meg i alle fall.

Anonymkode: c3030...48c

Høres ut som en fin ordning. Faktisk har mine ons'er gitt mannen min mer sex.

Kommer hjem glad og fornøyd etter kurs/konferanser med fornyet sexlyst etter å endelig ha opplevd tenning og begjær.

Anonymkode: 7c831...a8e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Mannen min og jeg har ulik sexlyst. Det har blitt frustrerende i lengden, jeg blir nesten ikke kåt lenger selv, fordi jeg også har et behov for å bli begjært. Vil at noen skal virkelig bare ha lyst på meg og ikke klarer å holde seg unna.

Jeg føler jeg har prøvd det meste, og må akseptere dette. Men det betyr jo også at det blir mindre og mindre sex, hvis jeg ikke jobber veldig hardt for det. Vi har snakket mye om dette. Jeg elsker ham for den han er, skjønner at det er mindre spenning når man er sammen så lenge. For begge sin del. Egentlig helt naturlig, selv om mange sikkert får dette til bedre enn oss. 

Jeg er en ganske åpen person på mange måter, kunne tenke meg mer spenning og eksperimentering. Vil ikke gå fra han. Han vil ikke «dele» meg, mens jeg kunne vært åpen for et åpent forhold.  Vet ikke hvor jeg vil med dette, føler man ikke kan få dekket alle sine behov av en person. Men han dekker mange av de andre behovene! 
 

Hva gjør man for å vekke et litt labert sexliv til live igjen?

Er det håp om å få en partner som egentlig tenker «hell no» med på et åpent forhold? 

Anonymkode: 10e33...8d3

Dette høres ut som et særdeles dårlig utgangspunkt for et «åpent forhold»

Åpent forhold er noe som først burde bli aktuelt når forholdet allerede er bra og og har vært stabilt bra over tid.

 

Anonymkode: 9ab32...429

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mannen min og jeg har ulik sexlyst. Det har blitt frustrerende i lengden, jeg blir nesten ikke kåt lenger selv, fordi jeg også har et behov for å bli begjært. Vil at noen skal virkelig bare ha lyst på meg og ikke klarer å holde seg unna.

Jeg føler jeg har prøvd det meste, og må akseptere dette. Men det betyr jo også at det blir mindre og mindre sex, hvis jeg ikke jobber veldig hardt for det. Vi har snakket mye om dette. Jeg elsker ham for den han er, skjønner at det er mindre spenning når man er sammen så lenge. For begge sin del. Egentlig helt naturlig, selv om mange sikkert får dette til bedre enn oss. 

Jeg er en ganske åpen person på mange måter, kunne tenke meg mer spenning og eksperimentering. Vil ikke gå fra han. Han vil ikke «dele» meg, mens jeg kunne vært åpen for et åpent forhold.  Vet ikke hvor jeg vil med dette, føler man ikke kan få dekket alle sine behov av en person. Men han dekker mange av de andre behovene! 
 

Hva gjør man for å vekke et litt labert sexliv til live igjen?

Er det håp om å få en partner som egentlig tenker «hell no» med på et åpent forhold? 

Anonymkode: 10e33...8d3

Et åpent forhold strider mot noen helt fundamentale biologiske instinkter som de fleste av oss er utstyrt med. Det passer derfor bare for noen ytterst få biologisk-emosjonelle avvikere. Noe annet er imidlertid når «forholdet»  i virkeligheten  er over, og partene bare ønsker å fortsette et praktisk-økonomisk basert arbeids- og bofellesskap. Ut fra din beskrivelse av situasjonen, høres det kanskje ut som om din mann egentlig er ferdig med deg romantisk sett, og bare ønsker et praktisk samboerskap. I så fall, er det vel ikke helt utenkelig at han etterhvert sier ja?

Anonymkode: 77aee...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Et åpent forhold strider mot noen helt fundamentale biologiske instinkter som de fleste av oss er utstyrt med. Det passer derfor bare for noen ytterst få biologisk-emosjonelle avvikere. Noe annet er imidlertid når «forholdet»  i virkeligheten  er over, og partene bare ønsker å fortsette et praktisk-økonomisk basert arbeids- og bofellesskap. Ut fra din beskrivelse av situasjonen, høres det kanskje ut som om din mann egentlig er ferdig med deg romantisk sett, og bare ønsker et praktisk samboerskap. I så fall, er det vel ikke helt utenkelig at han etterhvert sier ja?

Anonymkode: 77aee...cc0

I det virkelige liv, så er det oss avvikere som blomstrer og trives i åpne forhold, når forholdet allerede er bra.

Det er først når forholdet over tid fungerer at å åpne det virkelig kan tilføre masse fint og ta forholdet til nye høyder man ikke trodde var mulig.

Om romantikken er død og forholdet er basert på praktikalitet, så er det absolutt ikke tiden for å åpne forholdet. Det vil være dømt til å mislykkes, om målet er et harmonisk og fint forhold.

Anonymkode: 9ab32...429

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

I det virkelige liv, så er det oss avvikere som blomstrer og trives i åpne forhold, når forholdet allerede er bra.

Det er først når forholdet over tid fungerer at å åpne det virkelig kan tilføre masse fint og ta forholdet til nye høyder man ikke trodde var mulig.

Om romantikken er død og forholdet er basert på praktikalitet, så er det absolutt ikke tiden for å åpne forholdet. Det vil være dømt til å mislykkes, om målet er et harmonisk og fint forhold.

Anonymkode: 9ab32...429

Avvikere kan selvsagt trives under omstendigheter normale mennesker vantrives, og vice versa. Ikke noe spesielt mystisk med det. For folk med normal psykologi, er et åpent forhold ikke forenlig med å ha et forhold. Å fortsette å arbeide/ bo sammen (evt med sporadisk sex) selv om forholdet egentlig er slutt er det noen som får til, men det er ikke hva jeg kaller et åpent forhold.

Selv har jeg ingen moralske motforestillinger mot et åpent forhold; min innvending går på at de fleste av oss ikke er skrudd sammen for å kunne leve slik uten å bli ulykkelige og frustrerte, og å måtte gå på akkord med sine egne menneskelige grunninstinkter.

Det vi sikkert kan enes om er at svik, løgn og bedrag er gift for ethvert forhold; åpent eller ei. Og ekstra ille er det om noen prøver å rettferdiggjøre det nedrige sviket mot sin aller nærmeste ved å hevde at det kommer partneren til gode🥴

Anonymkode: 77aee...cc0

[AnonymBruker]

Nei du må respektere hans grenser. Dere gikk inn i et monogamt forhold og du kan ikke presse han til åpent forhold når han ikke vil. Å forsøke å få han med på det er manipulerende og nedbrytende mot han.  

Du må enten ta saken i egne hender (les:onanere. Funket helt fint for meg de tre årene ex var deprimert og vi ikke hadde sex) eller slå opp. 

 

Anonymkode: 7ec1d...1b8

[Friluftsmann70]

Har forsøkt åpent forhold, med den bakgrunn at vi har veldig ulike behov når det gjelder sex. Jeg har stort behov og hun klarer seg godt med lite, holder med kos.

Har vært åpen om at jeg savner sex og hun som foreslo at jeg skulle forsøke å treffe ei annen. Vi er glade i hverandre og ingen har lyst å gjøre det slutt kun på grunn av ulike lyster med sex.  Hadde egentlig ikke lyst å finne ei å treffe, da jeg ønsker å oppleve sex sammen med min kone. Men ble til at jeg traff jeg og vi hadde et par veldig gode oppleveser. Men jeg ser at min kone ikke takler dette på en god måte. Så jeg har sagt at det ikke går.

Men, behovet er jo der fremdeles. Jeg søker derfor etter ei på egenhånd, i hemmelighet. Har endel jobbreiser. Vet jeg skal nyte det om jeg finner den rette. Livet er for kort til å leve med kompromisser.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tror problemet er at dere har et labert sexliv i utgangspunktet. Jeg og min kone har åpenhet i den form at det ikke er noe stress om en av oss ryker på en ons her og der. Litt spenning i hverdagen er gøy og funker for oss. Men vi har et godt samliv i utgangspunktet med relativt aktivt sexliv.

Jeg tror jeg hadde hatt et problem med det om kona lå med andre men ikke var så ivrig på å ha sex med meg. Det ville ikke fungert for meg i alle fall.

Anonymkode: c3030...48c

Jeg er jo ivrig på å ha sex med ham, men det er jo på hans premisser hele tiden. Så ofte eller sjelden som han vil. Klart man blir litt fortvilet til slutt, spesielt fordi jeg som regel må ta initiativ. Så ja. Tror ikke jeg har sex med ham noe mindre av den grunn, om vi så skulle åpnet forholdet.

Men takk for nytt perspektiv  

TS

Anonymkode: 10e33...8d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Nei du må respektere hans grenser. Dere gikk inn i et monogamt forhold og du kan ikke presse han til åpent forhold når han ikke vil. Å forsøke å få han med på det er manipulerende og nedbrytende mot han.  

Du må enten ta saken i egne hender (les:onanere. Funket helt fint for meg de tre årene ex var deprimert og vi ikke hadde sex) eller slå opp. 

 

Anonymkode: 7ec1d...1b8

Jeg presser ham ikke, det heter å snakke sammen. Herlighet, han er da ikke noe barn heller som jeg kan styre som jeg vil. Han er voksen, og det å foreslå nye ting er ikke manipulerende😅 

Anonymkode: 10e33...8d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Et åpent forhold strider mot noen helt fundamentale biologiske instinkter som de fleste av oss er utstyrt med.

Er ikke det heller et monogamt forhold som strider mot noen helt fundamentale biologiske instinkter de fleste av oss er utstyrt med?  

Anonymkode: b702f...747

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Et åpent forhold strider mot noen helt fundamentale biologiske instinkter som de fleste av oss er utstyrt med. Det passer derfor bare for noen ytterst få biologisk-emosjonelle avvikere. Noe annet er imidlertid når «forholdet»  i virkeligheten  er over, og partene bare ønsker å fortsette et praktisk-økonomisk basert arbeids- og bofellesskap. Ut fra din beskrivelse av situasjonen, høres det kanskje ut som om din mann egentlig er ferdig med deg romantisk sett, og bare ønsker et praktisk samboerskap. I så fall, er det vel ikke helt utenkelig at han etterhvert sier ja?

Anonymkode: 77aee...cc0

Og det leste du ut av denne korte beskrivelsen? Kan det tenkes, at han rett og slett ikke har behov for å ha like ofte sex som meg? Uten at det betyr at hele samlivet er praktisk og økonomisk basert.

Det går an det og, at menn har lavere sexlyst enn dama i forholdet😊

Ts

 

Anonymkode: 10e33...8d3

[AnonymBruker]

Tricky problemstilling, trådstarter. 

Jeg er i samme situasjon selv. På mange måter føles forholdet dødt på grunn av mangelen på sex og lidenskap og kanskje ville det naturlige være å gjøre det slutt. Samtidig ønsker jeg å være sammen med kjæresten min og har ikke lyst å gjøre det slutt.

Et åpent forhold i den grad at jeg kunne hatt noen sidesprang i nye og ne (tror en fast partner ville blitt for weird) hadde nok løst alle mine "problemer". Kunne være så lite som et par-tre ONS i løpet av et år. 

Anonymkode: b702f...747

[AnonymBruker]

Jeg er en mann forresten. Innlegget over. 

Anonymkode: b702f...747