Sint pappa - hva ville du valgt?

[AnonymBruker]

Å dele opp familien er en belastning, å leve med en ofte sur pappa er en belastning. Hva ville du som barn valgt?

 

Pappaen i huset elsker barnet sitt, men han har et ustabilt humør. ”Gjennomsnitts-humøret” er midt på treet med lite tålmodighet. Han banner en del, irriterer seg lett, er aldri fornøyd og ingenting er noen gang bra nok. 
 

Av og til har han mye bedre perioder der han står bedre i motstand, takler utfordringer på en god måte og er glad. Men han har også mange dårligere perioder der han generelt sett er mye sint hele tiden og skaper dårlig energi hjemme. 
 

Det er aldri noen garanti for at jeg klarer å få mesteparten av omsorgen ved brudd selv om jeg prøver

 

Med dette i tankene. Ville du som barn valgt å holde familien samlet slik at mor er tilstede mesteparten av tiden. Eller ville du valgt å dele familien, men da mest sannsynlig måtte ha samvær alene med far?

Anonymkode: 4a133...a32

[AnonymBruker]

Har du prøvd å snakke med far? Har han gjort noen tiltak? Har han gått til noen behandling?

Anonymkode: 38cde...6f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Har du prøvd å snakke med far? Har han gjort noen tiltak? Har han gått til noen behandling?

Anonymkode: 38cde...6f5

TS

 

Dette har vært et tema i lang tid. Han har gått alene i terapi og vi har gått i parterapi. 

Anonymkode: 4a133...a32

[AnonymBruker]

Hvorfor er han utålmodig? Skranter forholdet mellom dere ellers også, sånn at han kanskje får kortere lunte av det?

Jeg spør bare fordi jeg vet at jeg blir ekstremt mye mer utålmodig med ungene de periodene forholdet vårt var dårlig. I så tilfelle kan det jo hende at han blir mer tålmodig når han har barna alene. (Sier ikke at det er din feil at han er sint og utålmodig altså, sier bare at ting kan påvirke!)

Ellers lurer jo jeg også på hvor mye dere kommuniserer om dette... Det går jo an å få hjelp til å endre seg litt hvis man er motivert og ønsker det...

Anonymkode: 98624...92b

[Carrot]

Jeg ville helt oppriktig kviet meg for å bryte nettopp fordi da er du ikke lengre en buffer for evt barn mot hans humør, men jeg ville tydeliggjort overfor han at jeg vurderr forholdet pga hans humørsvinginger fordi det er rett og slett nedbrytende for alle som må leve med en slik situasjon over tid og jeg ville bedt om å få delta i fellesterapi med hans terapeut om mulig. 

Endret 20. juni 2023 av Carrot

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor er han utålmodig? Skranter forholdet mellom dere ellers også, sånn at han kanskje får kortere lunte av det?

Jeg spør bare fordi jeg vet at jeg blir ekstremt mye mer utålmodig med ungene de periodene forholdet vårt var dårlig. I så tilfelle kan det jo hende at han blir mer tålmodig når han har barna alene. (Sier ikke at det er din feil at han er sint og utålmodig altså, sier bare at ting kan påvirke!)

Ellers lurer jo jeg også på hvor mye dere kommuniserer om dette... Det går jo an å få hjelp til å endre seg litt hvis man er motivert og ønsker det...

Anonymkode: 98624...92b

 

Carrot skrev (5 minutter siden):

Jeg ville helt oppriktig kviet meg for å bryte nettopp fordi da er du ikke lengre en buffer for evt barn mot hans humør, men jeg ville tydeliggjort overfor han at jeg vurderr forholdet pga hans humørsvinginger fordi det er rett og slett nedbrytende for alle som må leve med en slik situasjon over tid og jeg ville bedt om å få delta i fellesterapi med hans terapeut om mulig. 

Han har gått i terapi alene og vi har gått i parterapi(samme terapeut). Dette uten langsiktig effekt. 
 

Han tåler generelt sett motstand svært dårlig, dette gjelder også normal ”hverdags-motstand” som folk flest ikke en gang registrerer. Han er veldig svart/hvit på den måten at det alltid finnes en ”rett” måte å gjøre ting på. Da hans måte. 
 

Jeg ser tydeligere og tydeligere at dette er hans personlighet og sitter veldig dypt i han.. han evner ikke å ta seg selv i sitt eget sinne. Han blir helt revet med.. 
 

 

Anonymkode: 4a133...a32

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Han har gått i terapi alene og vi har gått i parterapi(samme terapeut). Dette uten langsiktig effekt. 
 

Han tåler generelt sett motstand svært dårlig, dette gjelder også normal ”hverdags-motstand” som folk flest ikke en gang registrerer. Han er veldig svart/hvit på den måten at det alltid finnes en ”rett” måte å gjøre ting på. Da hans måte. 
 

Jeg ser tydeligere og tydeligere at dette er hans personlighet og sitter veldig dypt i han.. han evner ikke å ta seg selv i sitt eget sinne. Han blir helt revet med.. 
 

 

Anonymkode: 4a133...a32

Jeg skal ikke undergrave det du sier, du kjenner han best. 

Men jeg vet at noen fedre har merket at de har blomstret litt når de har vært alene med barnet og "fått lov" til å gjøre ting på sin måte. Noen forhold havner litt i at mor vet best, far tar ikke på dem de rette skoene eller tar på bleien rett eller gir dem rett mat til rett tidspunkt osv. 

Jeg sier ikke det er sånn hos dere! Men bare at det er en viss mulighet for at han kan bli bedre med barna når han faktsik får gjøre alt på sin måte, uten motstand fra deg. Han vil jo sikkert få noe motstand fra barn da men..

Anonymkode: a3bcd...ed1

[AnonymBruker]

Jeg ville gått og prøvd å få mest mulig samvær selv. Så har muligens far mer overskudd om han har ungene f.eks. annenhver helg. 

Anonymkode: 302a5...38c

[AnonymBruker]

Uff, den er vanskelig. Jeg står litt i det samme nå faktisk, bare at det ikke handler om sinne hos far. Jeg er på vei ut, men holder igjen fordi at jeg er redd ting "sklir ut" de ukene / helgene barnet må være alene med sin far.

Han er utrolig dårlig til å sette grenser, både for seg selv og barnet. Når de er hjemme alene er det dårlig kosthold, leggetid/rutiner blir helt fucka, påkledning etter været er helt koko (ofte iskald unge på vinteren med våte klær, uten votter, eller varm og svett med klissvåt bleie nå om sommeren), sikring i bil er han dårlig på, jeg går etter far og strammer selene til barnet når han har satt ungen i bilen (det har skjedd flere ganger at barnet har fått hendene sine ut av selen fordi far ikke ønsker å stramme nok, det kan jo bli ubehagelig for barnet...). Han har også kjørt bil med barnet på fanget fordi det bare var en kort tur til butikken (vi bor på landet, på et sted med svært lite trafikk, men det er INGEN unnskyldning). 

Jeg føler at jeg hele tiden må passe på. Han er utrolig flink med barnet på andre måter, leker og tuller mye, koser og elsker barnet vårt. Men han sliter som sagt med å sette grenser, han tåler ikke at ungen er sint eller lei seg, da gir han etter med en gang. Han tåler også lite søvn veldig dårlig, og da blir humøret og konsentrasjonen på bånn. Ikke sint, men veldig mutt og flat, blir en trykket stemning rundt ham.

Jeg ønsker meg ut, men vet ikke om jeg tør. Som deg TS, så har jeg jo ingen garanti for at jeg får hovedomsorgen. Jeg tror jeg får det, fordi barnet er såpass lite enda, far jobber turnus og jobber dermed en del kveld og helg. Men jeg kan jo ikke være sikker.. 

Anonymkode: 5a2d6...7ad

[AnonymBruker]

Er det ikke bedre at barnet er rundt en lettantennelig far en gang i uken og hver annen helg framfor konstant? Siden far jobber turnus, begrenses jo samværet på den måten.

Anonymkode: 26d0b...928

[AnonymBruker]

Samme her, det er et vanskelig dilemma. Så ikke den komme da han framstod flink med barn og stabil i humør før barn. Etter barn har han vært helt idiot. Jeg har blitt pga han blir hardhendt og mister besinnelsen. Når de blir større kan de velge selv hvor de vil bo, men det er vanskelig for barna. Burde aldri fått barn med denne mannen men lett å framstå bra før ansvaret kommer.

Anonymkode: 2600b...96d

[AnonymBruker]

Ville holdt sammen frem til barnet kan velge selv hvor det vil bo. Fungert som en buffer og funnet på egne ting med barnet. Reist ut på helgetur til din familie uten far, oppfordret far til reise på gutteturer i helgene osv. 

Anonymkode: 9a57f...2df

[AnonymBruker]

Barnets alder er relevant her. En 10-åring klarer å kommunisere at det ikke er kjekt hos pappa. 

Noen fedre fungerer bedre som helgepappaer.

Å bo i et rolig hjem 80% av tiden kan være bedre enn å bo i et semi-stabilt 100% av tiden.

Det er vanskelig å si noe om hva slags samværsfar denne mannen blir eller hvordan deres konkrete barn vil håndtere dette.

Anonymkode: dda28...9e5

[AnonymBruker]

Følger denne. Anbefaler sinnemestringskurs, som dere kan gå på sammen. Her ble vi anbefalt dit etter at jeg som mor uforpliktende snakket med barnevernet om samme problemstilling. Familievernkontor eller helsestasjon sitter sannsynligvis også med informasjon om hvor dette kan gjennomføres. Må likevel si at det hadde kortvarig effekt,,, men mange verktøy man kan ta med seg videre. 

Anonymkode: db429...4ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Samme her, det er et vanskelig dilemma. Så ikke den komme da han framstod flink med barn og stabil i humør før barn. Etter barn har han vært helt idiot. Jeg har blitt pga han blir hardhendt og mister besinnelsen. Når de blir større kan de velge selv hvor de vil bo, men det er vanskelig for barna. Burde aldri fått barn med denne mannen men lett å framstå bra før ansvaret kommer.

Anonymkode: 2600b...96d

Akkurat samme her. Jeg tror heldigvis ikke min eksmann blir ordentlig voldelig, men han kan dra ting hardt ut av barnets hender og er veldig mye sint i stemmen. Virket som verdens roligste i alle år før barn. 

Min erfaring er at hvis han er sammen med barnet i en begrenset mengde, som han vet når starter og slutter, så klarer han å være hyggelig og grei. Vi har nylig gått fra hverandre og han har per nå ikke noe fast samvær, men tar kontakt og spør om å ha barnet et par timer når han har lyst, og da har de det bare hyggelig sammen. Han er selvfølgelig en elendig forelder som ikke klarer bedre enn dette, men det er nå i hvert fall den beste løsningen for barnet. 

Anonymkode: 59757...284