Operasjonssykepleiere - mindre utbrent?

[AnonymBruker]

Får inntrykk av at operasjonssykepleiere blir  mindre utbrent enn feks sykepleiere på sengepost og ute i kommunen . Mange står visst i yrker fram til pensjonsalder. Hva kan være årsak til det? Virker jo som et fysisk slitsomt yrke, men er det mindre psykisk belastning kanskje? Eller er det turnusen? Hva tenker dere?

Anonymkode: a381c...bfb

[AnonymBruker]

De løper jo betraktelig mindre og slipper ansvaret med å være få sykepleiere på avd, med mange pasienter. På operasjonsstua jobber man med en og en pasient, man slipper å følge opp pasienter når de forlater operasjonsstua, man er alltid to oprspl med faste oppgaver og man rullerer på disse. Man blir også godt kjent med kollegaene sine i det kirurgiske teamet, for man er tilknyttet få avdelinger/spesialiseringer, det er ikke slik at man assisterer ved alle mulig tenkelige inngrep, så man får god oversikt.

Det virker unektelig tungt og kjedelig å stå rett opp og ned i timesvis, kanskje det også blir en del "dødtid" når man jobber ved kirugens side, men godt mulig jeg tar feil. Den psykiske belastningen er nok mindre som du sier, og de har i større grad mulighet til å velge bort turnusarbeid enn en ordinær sykepleier.

Anonymkode: cb041...635

[Topsi]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

De løper jo betraktelig mindre og slipper ansvaret med å være få sykepleiere på avd, med mange pasienter. På operasjonsstua jobber man med en og en pasient, man slipper å følge opp pasienter når de forlater operasjonsstua, man er alltid to oprspl med faste oppgaver og man rullerer på disse. Man blir også godt kjent med kollegaene sine i det kirurgiske teamet, for man er tilknyttet få avdelinger/spesialiseringer, det er ikke slik at man assisterer ved alle mulig tenkelige inngrep, så man får god oversikt.

Det virker unektelig tungt og kjedelig å stå rett opp og ned i timesvis, kanskje det også blir en del "dødtid" når man jobber ved kirugens side, men godt mulig jeg tar feil. Den psykiske belastningen er nok mindre som du sier, og de har i større grad mulighet til å velge bort turnusarbeid enn en ordinær sykepleier.

Anonymkode: cb041...635

Dette tror jeg er viktig, jeg har minimum hovedansvar for 4 pasienter per skift, noen ganger 7, men tilleggsoppgaver for flere andre. Å ha 1 pasient å fokusere på høres ut som en drøm

[AnonymBruker]

Det er nok sammensatt. En del er nevnt ovenfor her. Man er et team som samarbeider om en pasient. Men det kan også være veldig intenst og stressende. Det er et rigid yrke som krever høy selvdisiplin. Man er stuck i timesvis. Tror man kan bli overrasket over hvor intenst det faktisk kan bli, men hvis man i slike situasjoner bidrar til at det går smoothere så kan det gi mestringsfølelse som jeg tror gir belønning for strevet. 
 

Så en faktor som også er viktig er at det er et høyt aldersgjennomsnitt med en generasjon som nok «tåler» mer eller er mindre godt vant enn dagens unge sykepleiere som blir fort utbrente på vanlige sengeposter.  
 

Det er også et tøft miljø på operasjon så man må være litt hardhudet. 

Anonymkode: 50e70...71d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er nok sammensatt. En del er nevnt ovenfor her. Man er et team som samarbeider om en pasient. Men det kan også være veldig intenst og stressende. Det er et rigid yrke som krever høy selvdisiplin. Man er stuck i timesvis. Tror man kan bli overrasket over hvor intenst det faktisk kan bli, men hvis man i slike situasjoner bidrar til at det går smoothere så kan det gi mestringsfølelse som jeg tror gir belønning for strevet. 
 

Så en faktor som også er viktig er at det er et høyt aldersgjennomsnitt med en generasjon som nok «tåler» mer eller er mindre godt vant enn dagens unge sykepleiere som blir fort utbrente på vanlige sengeposter.  
 

Det er også et tøft miljø på operasjon så man må være litt hardhudet. 

Anonymkode: 50e70...71d

Hvorfor er det tøft miljø på operasjon? 🤔 Bare lurer.. 

Anonymkode: 91853...e13

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor er det tøft miljø på operasjon? 🤔 Bare lurer.. 

Anonymkode: 91853...e13

Vil anta det er fordi kirurgi tiltrekker seg folk (les menn) med psykopatiske/narsissistiske trekk. De har et konkurranseinnstinkt som er ute av proporsjoner og temperamentet til en 3-åring til å forvalte det…
 

Anonymkode: 5f1c4...77d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vil anta det er fordi kirurgi tiltrekker seg folk (les menn) med psykopatiske/narsissistiske trekk. De har et konkurranseinnstinkt som er ute av proporsjoner og temperamentet til en 3-åring til å forvalte det…
 

Anonymkode: 5f1c4...77d

Har opplevd én sånn surpomp-kirurg på Ullevål. Ellers er alle snille og hyggelige (tror jeg). 

Anonymkode: 91853...e13

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Har opplevd én sånn surpomp-kirurg på Ullevål. Ellers er alle snille og hyggelige (tror jeg). 

Anonymkode: 91853...e13

Du behøver bare en for å ødelegge et arbeidsmiljø….

Anonymkode: 5f1c4...77d

[AnonymBruker]

Her var det mye synsing gitt! Åpenbart at ingen av dere kjenner hverdagen til en operasjonssykepleier eller vet hva jobben går ut på. Grunnen til at mange blir er rett og slett at det er en utrolig kjekk jobb, med stor variasjon, i et miljø med høyt faglig fokus, der ingen dag er lik og det hele tiden er noe å lære. Det er lett å bytte jobb, lett å finne jobb med en annen turnus om man ønsker det og det har vært utrolig bra arbeidsmiljø alle steder jeg har vært. Opr.spl er rett og slett skikkelig glad i yrket sitt, trives og blir dermed i jobb. 

Hverdagen er totalt ulik den på sengepost, og det går ikke an å sammenligne antall pasienter man har, fordi det som skal gjøre med hver pasient er helt forskjellig. Ansvaret man har er ulikt, noen over fremstiller det som at man ikke ha noe ansvar, men bare står der ved siden av kirurgen, og det er helt feil. Opr.spl har bl.a. ansvar for leiring av pas og forebygging av skade, hypotermiforebygging, alt medisinskteknisk utstyr (og det er betydelige mengder), at vi har rette instrumenter som fungerer og er sterile, at vi har implantater til den aktuelle operasjonen (enten det er hofteprotese eller hjerteklaff) , infeksjonsforebyggende tiltak og hygiene under hele forløpet på stua, tellerutiner, blødningsberedskap, organisering av avdelingen og masse annet, og så er det kirurgisk assistanse som de fleste forbinder med opr.spl, men det innebærer mye mer enn å bare stå der og gi en saks.

Det er veldig bra tverrfaglig samarbeid, og folk er generelt hyggelige. Det er ingen som er sure og narsisisstiske slike noen over påstår. Det er heller ikke slik at det er dominert av menn. Hos oss er det kun ortopedien som har overvekt av mannlige kirurger, og gastro er vel 50/50, men alle andre spesialiteter domineres eller består utelukkende av kvinner. Det er heller ikke et tøft miljø på operasjon, men det er en mye mer direkte kommunikasjonsform enn sånn innpakket dill man driver med andre steder, og det gjør at det kan oppleves krasst for de som ikke er vant til det. Nå man driver med det vi gjør fungerer ikke "tror du du kunne lagt den tingen et annet sted? For det blir litt i veien for blablabla", da er det "ikke legg den der, det blokkerer suget".

Anonymkode: db902...f3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Det er nok sammensatt. En del er nevnt ovenfor her. Man er et team som samarbeider om en pasient. Men det kan også være veldig intenst og stressende. Det er et rigid yrke som krever høy selvdisiplin. Man er stuck i timesvis. Tror man kan bli overrasket over hvor intenst det faktisk kan bli, men hvis man i slike situasjoner bidrar til at det går smoothere så kan det gi mestringsfølelse som jeg tror gir belønning for strevet. 
 

Så en faktor som også er viktig er at det er et høyt aldersgjennomsnitt med en generasjon som nok «tåler» mer eller er mindre godt vant enn dagens unge sykepleiere som blir fort utbrente på vanlige sengeposter.  
 

Det er også et tøft miljø på operasjon så man må være litt hardhudet. 

Anonymkode: 50e70...71d

Da burde en jo finne tilsvarende ellers i sykepleien, men folk på feks sykehjem står ikke like ofte helt fram til pensjonsalder. Er nok ikke fordi generasjonen er tøffere...

Anonymkode: a381c...bfb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Her var det mye synsing gitt! Åpenbart at ingen av dere kjenner hverdagen til en operasjonssykepleier eller vet hva jobben går ut på. Grunnen til at mange blir er rett og slett at det er en utrolig kjekk jobb, med stor variasjon, i et miljø med høyt faglig fokus, der ingen dag er lik og det hele tiden er noe å lære. Det er lett å bytte jobb, lett å finne jobb med en annen turnus om man ønsker det og det har vært utrolig bra arbeidsmiljø alle steder jeg har vært. Opr.spl er rett og slett skikkelig glad i yrket sitt, trives og blir dermed i jobb. 

Hverdagen er totalt ulik den på sengepost, og det går ikke an å sammenligne antall pasienter man har, fordi det som skal gjøre med hver pasient er helt forskjellig. Ansvaret man har er ulikt, noen over fremstiller det som at man ikke ha noe ansvar, men bare står der ved siden av kirurgen, og det er helt feil. Opr.spl har bl.a. ansvar for leiring av pas og forebygging av skade, hypotermiforebygging, alt medisinskteknisk utstyr (og det er betydelige mengder), at vi har rette instrumenter som fungerer og er sterile, at vi har implantater til den aktuelle operasjonen (enten det er hofteprotese eller hjerteklaff) , infeksjonsforebyggende tiltak og hygiene under hele forløpet på stua, tellerutiner, blødningsberedskap, organisering av avdelingen og masse annet, og så er det kirurgisk assistanse som de fleste forbinder med opr.spl, men det innebærer mye mer enn å bare stå der og gi en saks.

Det er veldig bra tverrfaglig samarbeid, og folk er generelt hyggelige. Det er ingen som er sure og narsisisstiske slike noen over påstår. Det er heller ikke slik at det er dominert av menn. Hos oss er det kun ortopedien som har overvekt av mannlige kirurger, og gastro er vel 50/50, men alle andre spesialiteter domineres eller består utelukkende av kvinner. Det er heller ikke et tøft miljø på operasjon, men det er en mye mer direkte kommunikasjonsform enn sånn innpakket dill man driver med andre steder, og det gjør at det kan oppleves krasst for de som ikke er vant til det. Nå man driver med det vi gjør fungerer ikke "tror du du kunne lagt den tingen et annet sted? For det blir litt i veien for blablabla", da er det "ikke legg den der, det blokkerer suget".

Anonymkode: db902...f3f

Virker veldig spennende, samtidig også litt overveldende. Annerledes fra "vanlig" sykepleie. 

Anonymkode: a381c...bfb

[t0nje]

Hvis jeg skal ta en master så er det operasjon, nettopp fordi ting som er nevnt ovenfor. Sengepost og hundre høns er ikke min greie i tillegg er sengepostarbeid ufattelig slitsomt. Tydelig og direkte kommunikasjon og mannlige kollegaer, ja takk.

[AnonymBruker]

Er mye gåing på opr avd også. Har skritteller,blir fort 10000 på en dag.

Anonymkode: 174fc...7c1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2023 den 12.50):

Da burde en jo finne tilsvarende ellers i sykepleien, men folk på feks sykehjem står ikke like ofte helt fram til pensjonsalder. Er nok ikke fordi generasjonen er tøffere...

Anonymkode: a381c...bfb

Er mange godt voksne hjelpepleiere på sykehjem som jobber til pensjonsalder. 

Anonymkode: 50e70...71d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.6.2023 den 9.49):

Her var det mye synsing gitt! Åpenbart at ingen av dere kjenner hverdagen til en operasjonssykepleier eller vet hva jobben går ut på. Grunnen til at mange blir er rett og slett at det er en utrolig kjekk jobb, med stor variasjon, i et miljø med høyt faglig fokus, der ingen dag er lik og det hele tiden er noe å lære. Det er lett å bytte jobb, lett å finne jobb med en annen turnus om man ønsker det og det har vært utrolig bra arbeidsmiljø alle steder jeg har vært. Opr.spl er rett og slett skikkelig glad i yrket sitt, trives og blir dermed i jobb. 

Hverdagen er totalt ulik den på sengepost, og det går ikke an å sammenligne antall pasienter man har, fordi det som skal gjøre med hver pasient er helt forskjellig. Ansvaret man har er ulikt, noen over fremstiller det som at man ikke ha noe ansvar, men bare står der ved siden av kirurgen, og det er helt feil. Opr.spl har bl.a. ansvar for leiring av pas og forebygging av skade, hypotermiforebygging, alt medisinskteknisk utstyr (og det er betydelige mengder), at vi har rette instrumenter som fungerer og er sterile, at vi har implantater til den aktuelle operasjonen (enten det er hofteprotese eller hjerteklaff) , infeksjonsforebyggende tiltak og hygiene under hele forløpet på stua, tellerutiner, blødningsberedskap, organisering av avdelingen og masse annet, og så er det kirurgisk assistanse som de fleste forbinder med opr.spl, men det innebærer mye mer enn å bare stå der og gi en saks.

Det er veldig bra tverrfaglig samarbeid, og folk er generelt hyggelige. Det er ingen som er sure og narsisisstiske slike noen over påstår. Det er heller ikke slik at det er dominert av menn. Hos oss er det kun ortopedien som har overvekt av mannlige kirurger, og gastro er vel 50/50, men alle andre spesialiteter domineres eller består utelukkende av kvinner. Det er heller ikke et tøft miljø på operasjon, men det er en mye mer direkte kommunikasjonsform enn sånn innpakket dill man driver med andre steder, og det gjør at det kan oppleves krasst for de som ikke er vant til det. Nå man driver med det vi gjør fungerer ikke "tror du du kunne lagt den tingen et annet sted? For det blir litt i veien for blablabla", da er det "ikke legg den der, det blokkerer suget".

Anonymkode: db902...f3f

Jeg er operasjonssykepleier. Kommer nok an på hvor man jobber og hva slags avdeling. Generelt så er min erfaring at miljøet er tøft. Det er ikke for ingenting at det er skrevet og publisert mange artikler om det perioperative miljøet og hvor krevende det kan være. 

Anonymkode: 50e70...71d