Syk far

[Gjest Gjest_Mocci_*]

Det er nå 10 dager siden min far ble dårlig og havna på sykehus. Vi har nå fått vite han har kreft med spredning. Dette har gått innmari fort. Han blir dårligere for hver dag. Hele familien er i sjokk da det eneste de kan gjør er og gi morfin, som ikke virker lenger. Dette er en veldig aggresiv krefttype. Det vanskeligste er og stå og se at en ikke kan gjøre noe for og hjelpe. Først i går brast det for meg på jobben da noen spurte hvordan det stod til med min far. Det føles som et mareritt som jeg venter og våkne opp av. Eneste jeg har lyst til er og være hjemme, men har forstått det sånn at jeg får ikke sykemelding selv om min far er aldri så sjuk!!!! Så nå må jeg bruke av ferien min. Er det andre her i samme situasjon?

[Gjest ¤Humlen¤]

Nei, det handler heldigvis ikke om min far, men ett annet kjärt familiemedlem som nettopp har avlidt. Jeg bor i ett annet land, og får så vidt fri til å dra på begravelsen ett par dager. Sjefen maser og og lurer fält på om når begravlsen er. Hun smilte til og med over at vi hadde ett möte med begravelsesbyrået. Som; heh, jaja, har man et möte også nå? Skal han ikke bare begraves.

[Gjest gjest1]

Min kjære fikk sykmelding av legen da hans far var syk. Men kan hende slikt varierer fra lege til lege.

[Amanlis]

Jeg tror du kan få sykemelding sykdom i nær familie, men tror det avhenger fra lege til lege.

Men jeg mener at legen ikke vil skrive at faren din er syk som årsak til at du er sykemeldt og at h*n da kan skrive at det er psykiske problemer for at Trygdekontoret skal godkjenne sykemeldinga og at du skal ha rett til sykepenger.

Kanskje det er litt vanskelig forklart, men håper du forsto. Uansett, ta kontakt med legen din, så er det notert hvis du skulle ha behov for sykemelding/beroligende osv senere.

Dersom jeg tar feil er det fint om noen retter på meg, men vet det var slik for et års tid siden.

Så håper jeg du tar vare på deg selv og familien din i tiden kom kommer.

til deg.

[Gjest Gjesta]

Jeg tror nok også du kan få sykemelding pga psykisk belastning. Jeg mistet selv faren min i kreft og kjenner godt igjen det du skriver. Føler veldig med deg! Jeg var ikke sykemeldt i tiden før han døde, men etter et par dager på jobb etter han døde bare gråt og gråt jeg (trodde jeg skulle takle fint å gå på jobb, at det var bedre enn å være hjemme). Da gikk jeg til legen og forklarte hvordan jeg hadde det, og fikk en ukes sykemelding. Det er noen år siden nå, så jeg vet ikke hvordan det er nå. Det er jo en stor psykisk belastning du er oppe i så jeg håper du har en forståelsesfull lege. Jeg ville i hvertfall snakket med h*n om det.

Uansett jeg føler veldig med deg, vet hvordan du har det!

[Gjest Gjest]

Jeg har heldigvis ikke opplevd det samme som deg, men jeg kjenner noen som har mistet en av foreldrene i sykdom. De fikk sykemelding, i hvert fall den siste tiden. Gå til legen og forklar situasjonen.

[Gjest Gjest]

Jeg vet så utrolig godt hva du går igjennom, for jeg har vært der. Min pappa fikk også kreft og det gikk veldig fort...

Jeg var ikke sykemeldt før pappa døde, men var hjemme en hel uke etter han døde. Jeg er helt sikker på at legen din kan sykemelde deg for de grunnene andre har nevnt over her.

Jeg føler med deg i denne vanskelige tiden, men en ting jeg har vært glad for i ettertid... det høres kanskje helt forferdelig ut akkurat nå.... er at pappa slapp å ligge i mange måneder, kanskje år å lide. Jeg vet han hadde det forferdelig vondt de få ukene han var skikkelig syk, men så fikk han slippe fort og fikk fred for all sykdom og smerte.

Selv om savnet for oss var smertelig vondt hadde vi hverandre og det var viktigere for oss at han ikke hadde det vondt lenger. Vi har også den troen at vi møtes igjen en dag.

Tenker på deg.

[Bobeline]

...og skulle du ikke få sykemelding av fastlegen din, så finnes det andre leger...

[monikabrx]

Kjære deg...

Føler veldig med deg i sorgen.

Gå til legen med en gang,fortell han alt , si du ikke får sove, forklar at du ikke klarer å konsentrere deg om jobben. si det som det er at alt er helt jævlig.

Kan ikke i min villeste fantasi se for meg at han ikke gir deg sykmeld.

lykke til.

[Gjest Gjest_Mocci_*]

En liten oppdatering.

Min far er nå veldig dårlig. Siste to ukene har det gått nedover. Jeg jobber bare 50% men skal få full sykmelding hvis det trenges. Har fått tabletter så jeg får sove og det fungerer bra. Går i vakum føles det. Alt er bare trist og leit for tiden.

[Bobeline]

§ 12-10. Pleie av pårørende

Arbeidstaker som pleier nære pårørende i hjemmet i livets sluttfase har rett til permisjon i 20 dager for pleie av den enkelte pårørende.

~ http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-062-012.html#12-10

Gjelder ikke denne regelen i dette tilfellet her? Klart det er fint å få en sykemedling som dekker lengre periode enn dette, men det er lov å ta ut permisjon for å se etter en syk far.

[Gjest Gjest]

Du har i hvertfall rett på 3 dager fri etter en foreldres død.

Men under selve sykeoppholdet har du ikke rett på noe egentlig tror jeg, men veldig mange får sykemelding, om de ikke har en snill sjef som fikser litt ekstra.

Men enkelte arbeidsplasser tar ikke hensyn til noe!!! De bør være litt mer medmenneskelig.. At du f.eks jobber inn litt, så du kan gå tidligere, eller ta en dag fri. Spørs jo hva du jobber med selvfølgelig..

Syns du bør få til en ordning med sjefen din, om ikke det går så gå via legen!!

Jeg f.eks mistet bestefaren min på videregående, begravelsen falt akkurat på eksamensdagen, jeg måtte til rektor å be om fri..

Først lurte han på hvem det gjaldt, om det var nær familie, da jeg sa bestefar lurte han på om jeg følte jeg måtte i begravelsen, hørtes nesten ut som det da ikke var så viktig.

Jeg hadde et MEGET nært forhold til mine besteforeldre, og selvfølgelig vil du i begravelsen..

jeg fikk fri, ikke problem, tok eksamen året etter, men jeg syns rektoren min ordla seg ganske tåpelig!

[Brunhilde]

§ 12-10. Pleie av pårørende

      Arbeidstaker som pleier nære pårørende i hjemmet i livets sluttfase har rett til permisjon i 20 dager for pleie av den enkelte pårørende.

~ http://www.lovdata.no/all/tl-20050617-062-012.html#12-10

Gjelder ikke denne regelen i dette tilfellet her? Klart det er fint å få en sykemedling som dekker lengre periode enn dette, men det er lov å ta ut permisjon for å se etter en syk far.

←

Denne regelen gjelder kun hvis personen er hjemme. Er den syke innlagt på sykehus eller i annen institusjon så er det ikke behov for pleie fra pårørende, da er sykemelding eller velferdspemisjon med eller uten lønn de alternativene som finnes.

[Bobeline]

Det stemmer. Det er tatt opp om det skal komme med en tilføyelse om rett til permisjon for å være sammen med syke pleietrengende foreldre (uavhengig av sykehus eller hjem).

Jeg hadde løst problemet ved å lyve...

[Gjest Gjest]

Det stemmer. Det er tatt opp om det skal komme med en tilføyelse om rett til permisjon for å være sammen med syke pleietrengende foreldre (uavhengig av sykehus eller hjem).

Jeg hadde løst problemet ved å lyve...

←

Å lyve er ingen løsning.

Jeg hadde ikke klart det.

dessuten svekker du tilliten din ved å lyve.

[Gjest Gjest_Mocci_*]

Min far har vært på sykehuset hele tiden. Når det har vært krise har jeg måttet bruke noen av mine feriedager. Det er ikke før det går mot slutten jeg får full sykemelding. Hadde heldigvis en del ferie igjen fra ifjor så jeg har ikke brukt de for i år. Jeg er bare så innmari sliten. Vi er en liten familie så jeg har måttet ta meg mye av min mor. Min søster er blitt deprimert og jeg har glemt meg selv oppi det hele. I går sa det pang med stive skuldre og en fryktelig stress hodepine. Klare sånn noenlunde og fungere de 4 timene jeg er på jobb men alt går så sent i forhold til hvordan jeg er vant til og jobbe.

Lurer litt på hvordan andre i samme situasjon fungerer når alvorlig sykdom rammer familien. Hvordan takle hverdagen best mulig?

[Bobeline]

Det stemmer at det å lyve ikke er noen løsning, og hvis du blir tatt i løgn svekkes tilliten. Men hvis en bedrift er så lumpen at den nekter å imøtekomme et slikt spørsmål som fri til å være sammen med familie i en slik krise, synes jeg de fortjener nettopp det. Bedriften kan umulig være tjent med ansatte som sliter seg ut når de prøver å takle krisen og arbeid samtidig. Vanligvis vil en sykemelding som kommer som en følge av at en person er utslitt vare over lengre tid enn en permisjon for å se etter et alvorlig sykt menneske.

Når min bestefar ble alvorlig syk og døde, løste dette seg ved at min mor brukte alle fridagene sine og egenmeldinger. Det vil si, hun reiste til pleiehjemmet på frdags ettermiddag, var der hele helgen og mandag som er fridagen hennes, for så å ringe inne en egenmelding på tirsdag, onsdag og torsdag. Hun fikk ikke innvilget permisjon, og resultatet av det ble at hun måtte sykemeldes i en periode på flere måneder da hun også ble utslitt. For mine to tanter og onkel stilte det seg litt annerledes. En av tantene mine er hjemmeværende, så hun kunne reise og være der i flere uker. Den andre tanten er selvstendig næringsdrivende og kunne ringe og si fra til sine kunder at hun ville bli utilgjengelig denne perioden. Min onkel har et eget firma, og tok fri de dagene han trengte.

Å takle kritisk sykdom er noe jeg tror de fleste sliter med. Det er ikke lett å stå maktesløs og se på at sine kjære svinner hen. Det er ingenting vi kan gjøre for at de skal bli friske, og til slutt vil også leger måtte medgi at det ikke er noe igjen de kan gjøre for å kurere pasienten. I den tiden tror jeg det er viktig å være der forden som er syk, selv om vi ikke kan gjøre de friske så kan vi gjøre deres siste dager best mulig ved at de har familie og venner rundt seg. Det er også viktig å ta seg av hverandre, være der for hverandre, og prate sammen om det som har skjedd eller andre ting som en ønsker å dele. Vi reagerer alle ulikt på kriser, så det finnes ingen fasitsvar på hvordan du eller jeg skal reagere.

Det året bestefar døde var det meningen jeg skulle feire jul hos bestemor, men jeg fikk ikke fri hverken julaften eller nyttårsaften. De andre dagene i høytiden, og før denne, trengte de meg ikke. Jeg prøvde å bytte med alle kollegene mine og forklarte hvordan situasjonen var, og det var ingen som ville bytte. Jeg prøvde bareå bytte bort julaften. Resultatet ble at min familie sa jeg bare skulle reiese, så skulle de ringe inn egenmeldingen min. Det fikk de tåle når de var så lumpne at de gav meg dagene og ikke noe mer arbeid det hadde vært grunn å være hjemme for. Det er ikke så morsomt å vite at hele julen er ødelagt både for meg og et annet gammelt menneske som sitter alene etter å ha mistet mannen sin, og det bare på grunn av en dag med fem arbeidstimer, spesielt når de visste om situasjonen.

[Gjest Gjest_Tiril_*]

Kjære deg, Gjest_Mocci_*, er skal du få en kjempe av meg, jeg vet dessverre hva du går igjennom. Min far døde av kreft for to uker siden, det føles fremdeles helt uvirkelig selv om vi var der når han døde, så ham i kapellet etterpå og har vært gjennom begravelsen. Det er vakum i hodet mitt, og jeg skjønner ikke at dette skal være sant. Lurer på når jeg skal våkne av dette marerittet, men det ser ikke ut som om det kommer til å skje.

Jeg er hjemme i svangerskapspermisjon, så jeg har heldigvis kunnet være hos pappa så mye som mulig. Men med to små barn måtte jeg jo dra hjem på kveldene. Mamma tok ikke ut sykemelding før siste uken hans, vi hadde aldri trodd det skulle gå så raskt på slutten og gledet oss til han skulle komme seg så vi kunne gjøre den siste tiden hans så bra som mulig.

Snakk med legen din, fortell hvordan du har det, så får du forhåpentligvis en sykemelding. Går det ikke, så finn en annen lege. Du må tenke på deg selv nå, du får dessverre ikke flere sjangser til å være der for din far den siste tiden. Be om å få prate med legene/presten på sykehuset, de var utrolig gode mot oss den dagen pappa døde.

E-mail adresse slettet da dette ikke er tillatt i h.h.t. reglene.

Usikker

-moderator-

Endret 17. februar 2006 av Usikker

[monikabrx]

Vet du had det helt forferdelig nå..

Syntes du er tapper, men prøv å ikke glemme deg selv helt bort i andres behov.

Ta vare på deg selv

Endret 20. februar 2006 av monikabrx

[Diamantfrik]

Hei.

Jeg skjønner at du har det forferdelig.

Har selv skrevet innlegg om at mannen min nettoppp har fått diagnose ondartet svulst på hjernen...

Vil bare fortelle deg at jeg ble sykemeldt tvert av min lege (100%). Diagnose: Depressive lidelser. Jeg ba om det fordi jeg bare går rundt i koma og føler at jeg vil være sammen med mannen min før operasjonen!

Huff denne sykdommen er fæl, den er slu og lever sitt eget liv uten at vi kan gjøre noe som helst.

klem til deg fra meg.