AnonymBruker Skrevet 18. juni 2023 #21 Skrevet 18. juni 2023 Fødselsdepresjon? menn kan også få det. Anonymkode: 8c424...407
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2023 #22 Skrevet 18. juni 2023 AnonymBruker skrev (4 timer siden): Takk for fint svar ❤️ Vi har pratet om dette mange mange ganger, han klarer ikke endre seg. Vi gikk i parterapi lenge uten effekt. Er det slik at han får vite om alt bevis jeg eventuelt “legger frem”, enten det er til fvk/helsesøster/barnevern? Er livredd for å legge frem slik bevis som du beskriver. Han står mye sterkere enn meg økonomisk(vi snakker mange millioner). Er redd han drar dette langt inn i retten for å ødelegge mest mulig for meg økonomisk. For øyeblikket har jeg ikke så mye bevis. Det nærmeste jeg kommer er sms’er hvor jeg beskriver hvordan han er mot meg, typ: ”du kaller meg for utrolig stygge ting og har et alvorlig sinne problem”, og der han da beklager seg. Men ingen der han selv innrømmer denne typen oppførsel. dette blir vanskelig.. Anonymkode: 1a8a2...412 Hvilke løsninger ser han på det selv? Siden dere var i parterapi. Anonymkode: 46e99...18a
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2023 #23 Skrevet 18. juni 2023 Har du snakket med ham om eventuell barnefordelig? Ønsker han 50-50 løsning? Mitt råd vil dessverre være å bli i forholdet for barnets skyld. Jeg har barn med en mann som har en personlighetsforstyrrelse, og det er forferdelig mye konflikt. Barnet gråter hver gang det skal på samvær, og det er mye sinne, krangling og negative opplevelser for barnet når det er hos far. Dette tærer på, fordi man har ikke noe valg, far har rett på samvær med barnet sitt. Det skal MYE til for at far kun får dagsamvær eller samvær med tilsyn. Omtrent den eneste muligheten du har er om far er enig i barnefordelingen. Det er helt forferdelig å sende sitt eget barn på samvær når man ikke vet om barnet har det greit. Anonymkode: 37b6f...2c2 2
Gjest Nordlending90 Skrevet 18. juni 2023 #24 Skrevet 18. juni 2023 Anbefalet deg filme samtaler i skjul, spesielt få bekreftet det du skriver i innlegget.
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2023 #25 Skrevet 18. juni 2023 Det å beklage er et bevis. Men dette er ikke nødvendigvis nok for å få hindret X mengde samvær. Men ja. Barnevern blander seg ikke inn i deres situasjon, det er ikke alvorlig voldsutøvelse eller omsorgssvikt fra din side. Anonymkode: 45d5a...30b
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2023 #26 Skrevet 18. juni 2023 Ts, det første steget er å snakke med noen. Du står i en sammlivskrise og du trenger hjelp til å sortere tanker og få støtte. Nå er du alene og isolert, og da er det veldig mye vanskeligere å finne gode løsninger. De aller første du kan ringe er krisesenteret. Kanskje du tenker at dette høres drastisk ut, men de er vant med alke typer situasjoner som involverer fysisk og psykisk vold. Med tanke på hvor redd du er, så tenker jeg spesielt krisesenteret er stedet for å ikke føle deg dømt. Videre er det å ringe helsesøster. Og jeg ville ikke vært for redd for at far blir meldt for BV. Slik situasjonen er nå så er den stabil. Det er fremtiden og konsekvensene av det planlagte bruddet du frykter. Helsesøster melder om ting som faktisk skjer, ikke noe som «kan kanskje skje» i fremtiden om dere «i så fall» skulle gå fra hverandre. Og i så fall, om barnefar blir meldt til BV så kan det hende det hjelper. Ja det er de som sitter på dårlige erfaringer, men noen ganger klarer de også å finne gode løsninger. Det er uansett ikke din feil om han blir meld, prøv å ikke påta deg ansvar for hans handlinger Anonymkode: 29803...de0
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2023 #27 Skrevet 18. juni 2023 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Jeg har levd med en mann som du beskriver, hadde ofte sinneutbrudd, følte jeg gikk på nåler og passet alltid på at alt som han bestandig ble sur for ble gjort før han kom hjem. Men uansett hva jeg gjorde var det aldri bra nok. Nei det blir ikke bedre, tvert om. Jeg ville snakket med helsesøster og ytret min bekymring, barnevernet kommer ikke å tar barnet fra deg, men det er mye mulig de kommer. Jeg ville sørget for å få lydopptak av sinneutbruddene, spar på meldinger osv, dokumenter så mye du kan, men ikke la barnet vokse opp rundt en slik far daglig, det skader barnet. Jeg hadde heller ikke brydd meg om jeg var midt i oppussing, det vil alltid være grunner for å vente, venter du for lenge blir du vant til disse utbruddene og de blir den nye normalen. Det var ikke før jeg klarte å gå at jeg forstod at jeg og barna var utsatt for psykisk vold. Har masse lydopptak, mennesker rundt meg reagerer med vantro når de hører opptakene, for meg var dette hverdagen og oppfatter det enda som normalen. Ikke bli for at du er redd for at far skal få mye av omsorgen, ta det når den tiden kommer Anonymkode: 212b3...180 Takk for svar hvordan ble fordeling hos dere? Anonymkode: 1a8a2...412
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2023 #28 Skrevet 18. juni 2023 AnonymBruker skrev (1 time siden): Har du snakket med ham om eventuell barnefordelig? Ønsker han 50-50 løsning? Mitt råd vil dessverre være å bli i forholdet for barnets skyld. Jeg har barn med en mann som har en personlighetsforstyrrelse, og det er forferdelig mye konflikt. Barnet gråter hver gang det skal på samvær, og det er mye sinne, krangling og negative opplevelser for barnet når det er hos far. Dette tærer på, fordi man har ikke noe valg, far har rett på samvær med barnet sitt. Det skal MYE til for at far kun får dagsamvær eller samvær med tilsyn. Omtrent den eneste muligheten du har er om far er enig i barnefordelingen. Det er helt forferdelig å sende sitt eget barn på samvær når man ikke vet om barnet har det greit. Anonymkode: 37b6f...2c2 Hvis han har personlighetsforstyrrelse bør det jo ikke være vanskelig å få full omsorg for barnet og samvær med tilsyn? Nei, man blir ikke i et slikt forhold. Barn trenger ihvertfall en foreldre som fungerer. Og i et slikt forhold fungerer man ikke optimalt. Anonymkode: 91c0f...b2c
AnonymBruker Skrevet 18. juni 2023 #29 Skrevet 18. juni 2023 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Takk til den som leser alt og svarer saklig❤️ Vi har et barn på litt over 1,5 år. Forholdet til samboer har vært veldig dårlig lenge(eskalerte da jeg gikk gravid), og jeg ser ikke for meg at dette kan vare. Vi kan ikke selge og gå hvert til vårt enda da oppussing av hus må bli ferdig, noe det blir i løpet av de neste 4-5mnd. Jeg har allerede begynt å tenke på og bekymre meg for fordeling av barnet ved et eventuelt brudd. Pappaen sleit veldig da barnet ble født og jeg var så godt som alenemamma det første året. (Måtte jevnlig overnatte hos min mor for å få dusjet osv pga klistremerke-baby). Han skiftet sin første bleie da barnet var 14mnd. Han har fortsatt aldri badet barnet, aldri lagt for natten, aldri tatt med på noe aktivitet uten meg, han har stått opp med barnet 2 ganger, han leker knapt med barnet - ser i så fall litt barne tv sammen. Ønsker å legge til at han har en turnus som gjør at han er mye hjemme, så barnet er sånn sett vant til og trygg på han. Men den største grunnen til min bekymring er hans temperament og væremåte. Han er generelt sett en veldig irritert person.. han er en helt ekstrem perfeksjonist, har svært liten tålmodighet generelt og kan være veldig stygg. Jeg bruker veldig mye energi på å tenke nøye gjennom alt jeg sier og gjør av frykt for å “utløse” at han blir irritert/sint, jeg har en lang liste over ting jeg rett og slett ikke gjør når han er hjemme.. f.eks: - Sette på robotstøvsuger (han blir sur om den kræsjer litt i lister) - Kjøre bil når han sitter på - Vaske vinduer (han takler ikke å se på at jeg må snurre de helt rundt for å få vasket utvendig, eller at det renner litt vann ned på listen innvendig) - Brette klær i stua (blir for mye støv i følge han) ++ Ellers har han en veldig tendens til å gå rundt og mumle stygge ting for seg selv. Gjerne typ “fy faen er det mulig?!” ”jævla dritt liv” ”hvorfor skal ting alltid være så jævlig vanskelig for meg?!”. Noen ganger er det pga meg, andre ganger aner jeg ikke hva som plager han.. Jeg har blitt kalt udugelig, jævla fitte kjerring, fått høre at alt jeg gjør gjør livet hans vanskeligere, at jeg ikke evner å planlegge eller tenke fremover.. ++ Så ja…. når han først er i godt humør er han en super pappa, men tålmodigheten er kort og han har generelt veldig liten kapasitet. Begeret renner fort over og jeg er redd han etterhvert skal være sånn her med barnet vårt. Han er også livredd for at barnet skal skade seg og han får fullstendig panikk dersom barnet faller/slår seg - altså i den grad at han skremmer barnet. Jeg hadde på ingen måte vært komfortabel med at han hadde barnet mer enn 1dag av gangen.. Egentlig kunne jeg tenkt meg å ta alt dette opp med helsesøster og be om råd videre, men da er jeg sikker på at barnevernet dukker opp. Og jeg ønsker ikke å starte noen krig fra han sin side, jeg håper jo at vi klarer å løse dette på en god måte når tiden kommer…. Men det føles håpløst og jeg er livredd. Det blir jo ord mot ord liksom?! Ekstra info: Han har et yrke som i utgangspunktet skaper mye tillit til han. noen tanker eller råd?? Anonymkode: 1a8a2...412 Krisesenter er det rette. Dokumenter utbruddene hans, lydopptak eller film. Skriv ned Diverse situasjoner som er på kanten. Gjør deg klar for krig om å bli alenemor 100% Anonymkode: 84351...6af 1
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2023 #30 Skrevet 19. juni 2023 AnonymBruker skrev (5 timer siden): Hvis han har personlighetsforstyrrelse bør det jo ikke være vanskelig å få full omsorg for barnet og samvær med tilsyn? Nei, man blir ikke i et slikt forhold. Barn trenger ihvertfall en foreldre som fungerer. Og i et slikt forhold fungerer man ikke optimalt. Anonymkode: 91c0f...b2c Jo det er veldig vanskelig å få full omsorg eller samvær med tilsyn. For din del bør man ikke være i et slikt forhold, men tenk på at pappaen til barnet skal ha barnet alene. Kanskje en helg, kanskje en uke. Kanskje det blir to uker i sommerferien. Kanskje hele julen, påsken, eller høstferien. Du har ingen garanti for at du vinner i noen rettsak. Hvis far ønsker det har han krav på samvær, og barnet har krav på samvær med far. Jeg sier bare at hvis du velger å gå må du være forberedt på å sende barnet ditt på overnatting til noen du ikke stoler på. Du må vurdere selv, men det er absolutt ingen garanti for at far ikke får samvær. Anonymkode: 37b6f...2c2 1
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2023 #31 Skrevet 19. juni 2023 TS her Takk igjen for tankene deres Ser at det går litt i kluss med hva jeg har lagt ut og hva som er andre anonyme. Andre blir svart i tro om at det er jeg som skriver. Som sistemann her skriver har jeg tenkt mye på dette med å sende barnet på samvær uten å føle meg helt trygg, og derfor heller bli i forholdet. Her føler jeg meg veldig revet og usikker. For energien og miljøet hjemme er usunt å bo i, og jeg ønsker ikke at barndommen til barnet skal være preget av dette. Hadde de hatt det bedre med samvær uten meg? Men dette kommer jo selvfølgelig an på hvor mye samvær og humøret til pappaen. I går oppdaget han en ripe i kjøkkenbenken. Han anklaget meg for å ha gjort det, jeg nektet for at det var meg. Det endte opp med at han kastet en zalo-flaske hard i vinduet og en annen flaske i gulvet. Men igjen, det blir ord mot ord.. Hva om barnet opplever dette når de er alene?! Da velger jeg jo heller å bli.. Anonymkode: 1a8a2...412
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2023 #32 Skrevet 19. juni 2023 11 hours ago, AnonymBruker said: Mitt råd vil dessverre være å bli i forholdet for barnets skyld Vi er 100% uenig her. Barn merker godt at mor og far ikke fungerer sammen. Det er også ødeleggende. Anonymkode: 068ef...1e9
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2023 #33 Skrevet 19. juni 2023 8 minutter siden, AnonymBruker said: TS her Takk igjen for tankene deres Ser at det går litt i kluss med hva jeg har lagt ut og hva som er andre anonyme. Andre blir svart i tro om at det er jeg som skriver. Som sistemann her skriver har jeg tenkt mye på dette med å sende barnet på samvær uten å føle meg helt trygg, og derfor heller bli i forholdet. Her føler jeg meg veldig revet og usikker. For energien og miljøet hjemme er usunt å bo i, og jeg ønsker ikke at barndommen til barnet skal være preget av dette. Hadde de hatt det bedre med samvær uten meg? Men dette kommer jo selvfølgelig an på hvor mye samvær og humøret til pappaen. I går oppdaget han en ripe i kjøkkenbenken. Han anklaget meg for å ha gjort det, jeg nektet for at det var meg. Det endte opp med at han kastet en zalo-flaske hard i vinduet og en annen flaske i gulvet. Men igjen, det blir ord mot ord.. Hva om barnet opplever dette når de er alene?! Da velger jeg jo heller å bli.. Anonymkode: 1a8a2...412 Tuller du??? Det å bli, vil være mer farlig. Barnet ser at du blir i ett forhold som er farlig. Barnet ser, opplever og merker GODT hva som skjer. Hyggelig å bli lært opp til at man skal bare bli i voldlige forhold... Du aner ikke hvordan barnefar vil oppføre seg om han har omsorgen for barnet alene en helg for eks. Har dere familie rundt dere? barnefar sin familie, vet de om situasjonen? Anonymkode: 068ef...1e9 1
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2023 #34 Skrevet 19. juni 2023 AnonymBruker skrev (29 minutter siden): Tuller du??? Det å bli, vil være mer farlig. Barnet ser at du blir i ett forhold som er farlig. Barnet ser, opplever og merker GODT hva som skjer. Hyggelig å bli lært opp til at man skal bare bli i voldlige forhold... Du aner ikke hvordan barnefar vil oppføre seg om han har omsorgen for barnet alene en helg for eks. Har dere familie rundt dere? barnefar sin familie, vet de om situasjonen? Anonymkode: 068ef...1e9 Jeg er 100% enig med deg. Men samtidig så er det ingen verdens garanti for at jeg får hovedomsorgen og at barnet vil være mest hos meg. Går han rettens vei så kan han brått sitte med 30-40 eller til og med 50%…. Hva gjør jeg da?? Familie er klar over situasjonen, men hans familie ser nok ikke alvoret på samme måte. Barnet er jo veldig trygg på han i det daglige og de opplever at han og barnet har et veldig godt, trygt og nært forhold. Men ja, de er klar over sinnet hans. Anonymkode: 1a8a2...412
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2023 #35 Skrevet 19. juni 2023 Kjære TS Så mannen din er en plaget sjel som du skriver. Og ting eskalerte når du gikk gravid. Jeg kan kjenne meg igjen i det du beskriver om min mann. Det var nok likevel ikke fullt så ille. Men nok til at gikk på eggeskall og det har og preger meg fremdeles. Vi er sammen enda. Vi snakket en del sammen og når barna ble litt større, så ble det også lettere. Det kan hende at samvær med mannen din blir lettere for han når barnet er større. Kan du spille med åpne kort. Spør hva han tenker kan fungere for sin del? Feks at barnet overnatter hos deg, men at han henter og gir middag og leker/leser med barnet 1 ukedag og en helgedag. Helgedagen kan det hende er nok at han tar med barnet i svømmehallen. Altså 2-3 timer til sammen. Da ser han barnet ukentlig. Det legger tilrette for mer samvær når barnet blir større og mindre krevende. Ikke lov noe, men si at det handler ikke om at han ikke skal få samvær, men at dere sammen legger en plan for hva som passer best for alle?? Det er ikke optimalt, men i en ikke optimal situasjon, så tenker jeg det er viktig å finne ut hva som faktisk kan fungere. Håper du finner ut av det. God klem. Anonymkode: 35c6e...03e
AnonymBruker Skrevet 19. juni 2023 #36 Skrevet 19. juni 2023 AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Kjære TS Så mannen din er en plaget sjel som du skriver. Og ting eskalerte når du gikk gravid. Jeg kan kjenne meg igjen i det du beskriver om min mann. Det var nok likevel ikke fullt så ille. Men nok til at gikk på eggeskall og det har og preger meg fremdeles. Vi er sammen enda. Vi snakket en del sammen og når barna ble litt større, så ble det også lettere. Det kan hende at samvær med mannen din blir lettere for han når barnet er større. Kan du spille med åpne kort. Spør hva han tenker kan fungere for sin del? Feks at barnet overnatter hos deg, men at han henter og gir middag og leker/leser med barnet 1 ukedag og en helgedag. Helgedagen kan det hende er nok at han tar med barnet i svømmehallen. Altså 2-3 timer til sammen. Da ser han barnet ukentlig. Det legger tilrette for mer samvær når barnet blir større og mindre krevende. Ikke lov noe, men si at det handler ikke om at han ikke skal få samvær, men at dere sammen legger en plan for hva som passer best for alle?? Det er ikke optimalt, men i en ikke optimal situasjon, så tenker jeg det er viktig å finne ut hva som faktisk kan fungere. Håper du finner ut av det. God klem. Anonymkode: 35c6e...03e Tusen takk❤️ Han har en uregelmessig turnus som innebærer ca to 24 timers vakter i uken, og 5 dager hjemme. Hvilke 2 dager det er er ulikt fra uke til uke. Så en stabil 50/50 er uansett ikke mulig å oppnå. Jeg prøvde å forklare dette for han i går, men da sier han at han heller skal få seg dagjobb for å kunne ha 50%. Jeg sa at det ville vært veldig dumt da han har sinnssykt mye fri med dagens turnus, slik at han også har mulighet til å hente tidlig i bhg og finne på hyggelige ting. Mitt forslag var i første omgang at barnet sover fast med meg, men at han gjerne kan hente tidlig og ha tid med barnet før jeg kommer hjem fra jobb i 16 tiden. Det er jo i praksis slik ting er nå. Han henter tidlig når han orker, jeg tar over når jeg kommer hjem. Men det skjer sjeldnere og sjeldnere at han henter, jeg henter ofte etter jobb selv om han kunne hentet før. Han har satt seg på bakbena. Han skal ha 50/50… Anonymkode: 1a8a2...412
Sara222 Skrevet 21. juni 2023 #37 Skrevet 21. juni 2023 Kjære deg. Jeg har vært i samme situasjon som deg, om enn litt mindre ekstrem. Mine råd: Gå nå. Jo lenger du venter, jo svakere blir saken din. INGEN dommer vil dømme 50.50 til foreldre med ett så lite barn. Men jo eldre barnet blir jo mer øker sjansen for mer samvær, ev 50.50. Noen sakkyndige er dessverre helt bak mål og tror at alt som ikke er fysisk vold bare er jevnbyrdig krangling. Hvis du venter til barnet ditt er større blir det mye vanskeligere, og snart kommer det en ny lov hvor 50.50 muligens blir normalen. Du kan på ingen måte leve sånn som du gjør nå. Du kan bli kronisk deprimert, bli en mye dårligere mor enn du er nå og det er ikke bra for barnet ditt. Når barnet blir eldre kommer det til å lære seg å gå på nåler og å forholde seg til ekstrem kritikk, sinne og rigiditet, hele tiden. Det er kjempeskadelig hvis det blir hele verdenen til barnet. Ring krisesenter, i morgen. Fortell alt( de skriver journal som du kan bruke i retten). Og- finn en god advokat, ev ved hjelp av krisesenteret. Hvis far insisterer på 50.50 så nekter du- si at du vil ha kun dagssamvær inntil saken kommer for retten( men sjekk med advokat) Ikke gå med på noe bare fordi du er redd for fars sinne og at det skal gå utover barnet ( snakker av bitter erfaring). Og: si til legen din at du lever i et voldelig forhold og vil ha henvisning til psykolog. Det kommer du til å trenge alt godt 1
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2023 #38 Skrevet 22. juni 2023 AnonymBruker skrev (På 19.6.2023 den 10.22): Tusen takk❤️ Han har en uregelmessig turnus som innebærer ca to 24 timers vakter i uken, og 5 dager hjemme. Hvilke 2 dager det er er ulikt fra uke til uke. Så en stabil 50/50 er uansett ikke mulig å oppnå. Jeg prøvde å forklare dette for han i går, men da sier han at han heller skal få seg dagjobb for å kunne ha 50%. Jeg sa at det ville vært veldig dumt da han har sinnssykt mye fri med dagens turnus, slik at han også har mulighet til å hente tidlig i bhg og finne på hyggelige ting. Mitt forslag var i første omgang at barnet sover fast med meg, men at han gjerne kan hente tidlig og ha tid med barnet før jeg kommer hjem fra jobb i 16 tiden. Det er jo i praksis slik ting er nå. Han henter tidlig når han orker, jeg tar over når jeg kommer hjem. Men det skjer sjeldnere og sjeldnere at han henter, jeg henter ofte etter jobb selv om han kunne hentet før. Han har satt seg på bakbena. Han skal ha 50/50… Anonymkode: 1a8a2...412 Ts, har du snakket med et tredjepart som kan hjelpe deg? Helsesøster eller krisesenter? Uansett hvordan du velger å løse situasjonen så trenger du hjelp, om du blir eller går Anonymkode: 29803...de0
AnonymBruker Skrevet 22. juni 2023 #39 Skrevet 22. juni 2023 Her kommer et råd fra en som fikk fra en sånn mann. Forbered deg på å ta den kampen. Jeg brukte nesten ti år på å prøve å være snill. Unngå konflikter. Manøvrere rundt at han ikke funka osv. Det gjorde egentlig ting verre for alle og helsen min røk til slutt. 1. Begynn å fortelle venner og familie hvordan du egentlig har det hjemme. Du vil trenge mye støtte når du går. Han kommer til å bli sint, så lei seg, tilby alt i verden om du blir osv. 2. Forbered deg økonomisk og praktisk. Spar penger. Snakk med familien. Planlegg nytt bosted. 3. Dokumenter så mye som mulig. Før eller siden blir det konflikt. Du stiller svakere om det blir "ord mot ord". Skriv opp sinnneutbrudd. Ting han kaller deg. Dato. Hva som utløste det. Ting du unngår for å ikke utløse bråk osv. Kan du ta opp noe så gjør det. 4. Når du flytter så flytter barnet med dere. Ja dere må på mekling via familievernkontoret men da tar du opp dine bekymringer og han manglende omsorgskompetanse og sier at dere kan begynne med dagsamvær, så får dere evaluere og se på sikt. En fagperson som kan noe om psykisk vold hadde heller ikke vært så dumt. Til når du begynner å tvile. Når han får til å lure på om det KAN være din skyld. Når han sier at DU bryter opp familien uten grunn osv. Det er hardt å forlate en hustyrann. Lykke til ❤️ Anonymkode: 51e04...09e
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå