Fremtidig brudd, fordeling, sint far

[AnonymBruker]

Takk til den som leser alt og svarer saklig❤️

 

Vi har et barn på litt over 1,5 år. Forholdet til samboer har vært veldig dårlig lenge(eskalerte da jeg gikk gravid), og jeg ser ikke for meg at dette kan vare. Vi kan ikke selge og gå hvert til vårt enda da oppussing av hus må bli ferdig, noe det blir i løpet av de neste 4-5mnd. 

Jeg har allerede begynt å tenke på og bekymre meg for fordeling av barnet ved et eventuelt brudd. 

Pappaen sleit veldig da barnet ble født og jeg var så godt som alenemamma det første året. (Måtte jevnlig overnatte hos min mor for å få dusjet osv pga klistremerke-baby). Han skiftet sin første bleie da barnet var 14mnd. Han har fortsatt aldri badet barnet, aldri lagt for natten, aldri tatt med på noe aktivitet uten meg, han har stått opp med barnet 2 ganger, han leker knapt med barnet - ser i så fall litt barne tv sammen. Ønsker å legge til at han har en turnus som gjør at han er mye hjemme, så barnet er sånn sett vant til og trygg på han. 
 

Men den største grunnen til min bekymring er hans temperament og væremåte. Han er generelt sett en veldig irritert person.. han er en helt ekstrem perfeksjonist, har svært liten tålmodighet generelt og kan være veldig stygg. 
 

Jeg bruker veldig mye energi på å tenke nøye gjennom alt jeg sier og gjør av frykt for å “utløse” at han blir irritert/sint, jeg har en lang liste over ting jeg rett og slett ikke gjør når han er hjemme.. f.eks:

- Sette på robotstøvsuger (han blir sur om den kræsjer litt i lister)

- Kjøre bil når han sitter på 

- Vaske vinduer (han takler ikke å se på at jeg må snurre de helt rundt for å få vasket utvendig, eller at det renner litt vann ned på listen innvendig)

- Brette klær i stua (blir for mye støv i følge han)

++
 

Ellers har han en veldig tendens til å gå rundt og mumle stygge ting for seg selv. Gjerne typ “fy faen er det mulig?!” ”jævla dritt liv” ”hvorfor skal ting alltid være så jævlig vanskelig for meg?!”. Noen ganger er det pga meg, andre ganger aner jeg ikke hva som plager han.. 

 

Jeg har blitt kalt udugelig, jævla fitte kjerring, fått høre at alt jeg gjør gjør livet hans vanskeligere, at jeg ikke evner å planlegge eller tenke fremover.. ++
 

Så ja…. når han først er i godt humør er han en super pappa, men tålmodigheten er kort og han har generelt veldig liten kapasitet. Begeret renner fort over og jeg er redd han etterhvert skal være sånn her med barnet vårt. Han er også livredd for at barnet skal skade seg og han får fullstendig panikk dersom barnet faller/slår seg - altså i den grad at han skremmer barnet.
 

Jeg hadde på ingen måte vært komfortabel med at han hadde barnet mer enn 1dag av gangen..

 

Egentlig kunne jeg tenkt meg å ta alt dette opp med helsesøster og be om råd videre,  men da er jeg sikker på at barnevernet dukker opp. Og jeg ønsker ikke å starte noen krig fra han sin side, jeg håper jo at vi klarer å løse dette på en god måte når tiden kommer…. Men det føles håpløst og jeg er livredd. Det blir jo ord mot ord liksom?! 
 

Ekstra info: Han har et yrke som i utgangspunktet skaper mye tillit til han. 
 

 

noen tanker eller råd??

 

Anonymkode: 1a8a2...412

[AnonymBruker]

Han høres ut som en narsissist. Han kommer ikke til å bli bedre. Både du og barnet kommer til å leve i evig frykt. Kan du ta opp hemmelig på telefonen din hans utbrudd? Så du har noe å vise barnevernet ved et brudd så får du kanskje aleneomsorgen.

 

Anonymkode: f6a63...4f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han høres ut som en narsissist. Han kommer ikke til å bli bedre. Både du og barnet kommer til å leve i evig frykt. Kan du ta opp hemmelig på telefonen din hans utbrudd? Så du har noe å vise barnevernet ved et brudd så får du kanskje aleneomsorgen.

 

Anonymkode: f6a63...4f9

Gi meg styrke…. Du setter diagnose på en person du ikke kjenner ut fra en kortfattet beskrivelse. Jeg tror dessuten ikke det er det som er problemet.

Og ikke feilinformer ts om hvordan omsorgsfordeling foregår. Barnevernet har ingenting med det å gjøre. Ts får nok uansett daglig omsorg, men det skal godt gjøres å unngå at far får samvær med overnatting.

Anonymkode: bb1ae...a81

[AnonymBruker]

TS 

Han er nok ikke narsissist, men han er en plaget sjel…

Jeg har tenkt på det med å ta opp på tlf, men det er veldig vanskelig å få til i praksis synes jeg.. 

Jeg er ikke så redd for samvær/overnatting generelt. Hovedproblemet er at han har så sinnssykt liten kapasitet, slik at han er lei, sliten og irritert HELE tiden. Men dersom jeg har hovedansvaret og han har mye ”fri” så er jeg sikker på at de hadde fått fine samvær så lenge det ikke er utover 1 hel dag + kveld… Jeg er livredd for at han får flere dager og overnattinger på rad.. da vil tålmodigheten renne ut. Barnet er svært aktiv og krever veldig mye sånn sett, noe han synes er slitsomt. 

Anonymkode: 1a8a2...412

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Han høres ut som en narsissist. Han kommer ikke til å bli bedre. Både du og barnet kommer til å leve i evig frykt. Kan du ta opp hemmelig på telefonen din hans utbrudd? Så du har noe å vise barnevernet ved et brudd så får du kanskje aleneomsorgen.

 

Anonymkode: f6a63...4f9

I motsetning til hva du og mange på KG tror, er ikke de fleste med urimelig og ekkel oppførsel, narsissister. Slutt å «diagnostisere» folk med dette.

Anonymkode: b4b43...f65

[AnonymBruker]

Sender deg en god klem ❤️ Dette er ikke lett.

Dette er ikke en mann som bør ha særlig med samvær uten tilsyn slik du beskriver det. 

Film, ta opp, lagre alt, dokumenter alt du kan. Ikke for din egen skyld, men for barnet. Ikke for å være slem og utspekulert, men for å beskytte dere selv. Slik atferd er skadelig å vokse opp i. Og skadelig for deg å være i. Snakk med en fagperson, for dette er psykisk vold. Selv om han er en plaget sjel og kanskje har det vondt, er det hans oppgave å gjøre noe med det. 

Jeg regner med du har pratet med han om det? Eventuelt parterapi? Det bør du gjøre selv om du velger å gå fra han. 

Du må være taktisk. Den dagen du går fra han, si at du ikke vil kreve bidrag hvis det virker som han vil ha samvær pga bidraget. Når dere har skrevet under samværsavtale kan du eventuelt kreve det. 

Anonymkode: 91c0f...b2c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Sender deg en god klem ❤️ Dette er ikke lett.

Dette er ikke en mann som bør ha særlig med samvær uten tilsyn slik du beskriver det. 

Film, ta opp, lagre alt, dokumenter alt du kan. Ikke for din egen skyld, men for barnet. Ikke for å være slem og utspekulert, men for å beskytte dere selv. Slik atferd er skadelig å vokse opp i. Og skadelig for deg å være i. Snakk med en fagperson, for dette er psykisk vold. Selv om han er en plaget sjel og kanskje har det vondt, er det hans oppgave å gjøre noe med det. 

Jeg regner med du har pratet med han om det? Eventuelt parterapi? Det bør du gjøre selv om du velger å gå fra han. 

Du må være taktisk. Den dagen du går fra han, si at du ikke vil kreve bidrag hvis det virker som han vil ha samvær pga bidraget. Når dere har skrevet under samværsavtale kan du eventuelt kreve det. 

Anonymkode: 91c0f...b2c

Takk for fint svar ❤️ 

Vi har pratet om dette mange mange ganger, han klarer ikke endre seg. Vi gikk i parterapi lenge uten effekt. 
 

Er det slik at han får vite om alt bevis jeg eventuelt “legger frem”, enten det er til fvk/helsesøster/barnevern? Er livredd for å legge frem slik bevis som du beskriver. Han står mye sterkere enn meg økonomisk(vi snakker mange millioner). Er redd han drar dette langt inn i retten for å ødelegge mest mulig for meg økonomisk. 
 

For øyeblikket har jeg ikke så mye bevis. Det nærmeste jeg kommer er sms’er hvor jeg beskriver hvordan han er mot meg, typ: ”du kaller meg for utrolig stygge ting og har et alvorlig sinne problem”, og der han da beklager seg. Men ingen der han selv innrømmer denne typen oppførsel. 

 

dette blir vanskelig.. 

Anonymkode: 1a8a2...412

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Takk for fint svar ❤️ 

Vi har pratet om dette mange mange ganger, han klarer ikke endre seg. Vi gikk i parterapi lenge uten effekt. 
 

Er det slik at han får vite om alt bevis jeg eventuelt “legger frem”, enten det er til fvk/helsesøster/barnevern? Er livredd for å legge frem slik bevis som du beskriver. Han står mye sterkere enn meg økonomisk(vi snakker mange millioner). Er redd han drar dette langt inn i retten for å ødelegge mest mulig for meg økonomisk. 
 

For øyeblikket har jeg ikke så mye bevis. Det nærmeste jeg kommer er sms’er hvor jeg beskriver hvordan han er mot meg, typ: ”du kaller meg for utrolig stygge ting og har et alvorlig sinne problem”, og der han da beklager seg. Men ingen der han selv innrømmer denne typen oppførsel. 

 

dette blir vanskelig.. 

Anonymkode: 1a8a2...412

Med dette sagt så er denne terapeuten veldig klar over hans oppførsel. Kan denne terapeuten si noe som bevis?

Anonymkode: 1a8a2...412

[AnonymBruker]

Dette forholdet må du ut av og du skal ha foreldreretten. Ferdig snakka. Anbefaler deg å kontakte familievernkontoret og få samtaler der. De kan hjelpe deg.

Anonymkode: 02c1b...0d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Takk for fint svar ❤️ 

Vi har pratet om dette mange mange ganger, han klarer ikke endre seg. Vi gikk i parterapi lenge uten effekt. 
 

Er det slik at han får vite om alt bevis jeg eventuelt “legger frem”, enten det er til fvk/helsesøster/barnevern? Er livredd for å legge frem slik bevis som du beskriver. Han står mye sterkere enn meg økonomisk(vi snakker mange millioner). Er redd han drar dette langt inn i retten for å ødelegge mest mulig for meg økonomisk. 
 

For øyeblikket har jeg ikke så mye bevis. Det nærmeste jeg kommer er sms’er hvor jeg beskriver hvordan han er mot meg, typ: ”du kaller meg for utrolig stygge ting og har et alvorlig sinne problem”, og der han da beklager seg. Men ingen der han selv innrømmer denne typen oppførsel. 

 

dette blir vanskelig.. 

Anonymkode: 1a8a2...412

Uff ❤️ Får virkelig vondt av deg. Du virker som en god og snill person. Slik skal dere ikke ha det. 

Ta opp samtalen igjen, men denne gangen tar du opptak. I utgangspunktet er jeg veldig imot slikt. Men her er du nødt å styrke saken din og gjøre alt du kan i forkant for å kunne dokumentere oppførselen hans. 

Er du redd, finnes det krisesenter hvor du og barnet får god hjelp. Aldri vær redd for å oppsøke hjelp her. Prøv å finn styrke, særskilt for barnet ditt. Gå igjennom alle mulige scenarier som kan oppstå og forbered deg. Nå har du litt tid. 

Alltid fokuser på barnets beste. Vær åpen og ærlig på at du ønsker at han har samvær, men slik han er nå går det ikke og forklar hvorfor. Da kommer du langt, særskilt i en barnefordelingssak. 

Anonymkode: 91c0f...b2c

[AnonymBruker]

Etter min erfaring slike folk forstår ikke normal prat,de er i sin egen verden. De forstår et klart og tydelig NEI. Skrik om du må. Etter min erfaring klarer slile slike folk å ta vare på barn. De er selvsentrerte og klarer ikke å se noen unntatt seg selv. Med andre ord jeg tror ikke han vil kjempe for å ha samvær med barnet. 

Anonymkode: b629e...4c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har blitt kalt udugelig, jævla fitte kjerring, fått høre at alt jeg gjør gjør livet hans vanskeligere, at jeg ikke evner å planlegge eller tenke fremover.. ++

Jeg ser det diskuteres hva han er.. det er ikke nøye faktisk, uansett hva han er så mishandler han deg verbalt, bryter deg ned og gjør at du lever livet på eggeskall rundt ham. Uansett hva som feiler han, kan det feile ham på avstand, han får ikke være en del av ditt liv med denne oppførselen. 

Anonymkode: 0bf40...717

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Han høres ut som en narsissist. Han kommer ikke til å bli bedre. Både du og barnet kommer til å leve i evig frykt. Kan du ta opp hemmelig på telefonen din hans utbrudd? Så du har noe å vise barnevernet ved et brudd så får du kanskje aleneomsorgen.

 

Anonymkode: f6a63...4f9

Video og lydopptak bryr ikke BV seg om. Har hatt en sak om barnefordeling  og en like idiot av en far som ts. Jeg har lydopptak av at han går løs på meg fysisk. Har masse meldinger hvor han skriver mye stygt. BV var ikke interessert i å hverken se eller høre bevis. Barnefar hadde roset seg selv opp i skyene og i følge BV var han en utmerket fra.

Jeg har masse bevis på det motsatte. En gang nektet han å bli med på legevakten da barnet var veldig syk. Han gadd ikke for han var trøtt og ville sove. Jeg måtte få med meg en annen person som kunne sitte bak med barnet så det ikke sovnet.

Jeg har fortalt BV om alt dette.  Svaret jeg fikk var at ham har endret seg nå. Han vil bare barnets beste og jeg var en kranglefant. Mine problemer var ikke reelle.

BV er en eneste stor vits.

Anonymkode: 6f416...43f

[Andro]

Søk råd hos helsesøster du. Ingen melder noen til barnevernet for å be om hjelp og veiledning. Det er en tullete bekymring.
På en annen side kan det være grunn for deg til å oppsøke barnevernet. Dere lever i vold, og trenger hjelp.
Barnet har sin hovedtilknytning til deg, fordi du er en kompetent omsorgsperson, som gir både praktisk og emosjonell omsorg. Han har ikke tatt sin del av det å være forelder, og kommer ikke til å gjøre det heller. (Hadde han permisjon?)

For å unngå at den terroren du lever under blir verre er det viktig at du ikke skyver på grensene dine, unngår gjøremål eller å påpeke ugrei adferd "for husfredens skyld". Om du ikke står fast tross sinneutbrudd så reduseres hans respekt for grensene dine og for deg i det hele tatt. Da vil kontrollen hans eskalere og reglene bli flere og strengere. Du skaper mer rom for hans psykiske mishandling ved å ha unnvikende adferd, og føye deg etter urimelige forventninger.

Eskalerer utbruddene hans til vold eller trusler om vold så skal du ut av huset med barnet umiddelbart. Ring krisesenter, taxi og ha stående en nødbag i et skap - alltid.

Du har ingenting å frykte mtp. daglig omsorg. Den er din. Du kan godt prøve å kreve restriksjoner ved samvær, som at det kun er ett døgn om gangen, bare med tilsyn, kun på dagtid eller lignende.

Han har mer ork og energi enn deg, men han spiller slapp for å tvinge deg til å ta alt arbeid.

Hva du enn gjør: Ikke vis frykt. Det kan tenne ham. Uansett hvor urolig du er, spill tørr, saklig og trygg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Video og lydopptak bryr ikke BV seg om. Har hatt en sak om barnefordeling  og en like idiot av en far som ts. Jeg har lydopptak av at han går løs på meg fysisk. Har masse meldinger hvor han skriver mye stygt. BV var ikke interessert i å hverken se eller høre bevis. Barnefar hadde roset seg selv opp i skyene og i følge BV var han en utmerket fra.

Jeg har masse bevis på det motsatte. En gang nektet han å bli med på legevakten da barnet var veldig syk. Han gadd ikke for han var trøtt og ville sove. Jeg måtte få med meg en annen person som kunne sitte bak med barnet så det ikke sovnet.

Jeg har fortalt BV om alt dette.  Svaret jeg fikk var at ham har endret seg nå. Han vil bare barnets beste og jeg var en kranglefant. Mine problemer var ikke reelle.

BV er en eneste stor vits.

Anonymkode: 6f416...43f

Det er ikke alle som forstår spekteret av narsissisme, ingen du møtte gjorde det. Jeg er lei for det, de bare avfeide deg og valgte å høre på det han hadde å si om seg selv, stort feilgrep.

Anonymkode: 0bf40...717

[AnonymBruker]

Er dette en slags psykisk tilstand som ble utløst av at barnet ble født? For han var vel ikke sånn før du ble gravid?

Anonymkode: d31e8...f9e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

TS 

Han er nok ikke narsissist, men han er en plaget sjel…

Jeg har tenkt på det med å ta opp på tlf, men det er veldig vanskelig å få til i praksis synes jeg.. 

Jeg er ikke så redd for samvær/overnatting generelt. Hovedproblemet er at han har så sinnssykt liten kapasitet, slik at han er lei, sliten og irritert HELE tiden. Men dersom jeg har hovedansvaret og han har mye ”fri” så er jeg sikker på at de hadde fått fine samvær så lenge det ikke er utover 1 hel dag + kveld… Jeg er livredd for at han får flere dager og overnattinger på rad.. da vil tålmodigheten renne ut. Barnet er svært aktiv og krever veldig mye sånn sett, noe han synes er slitsomt. 

Anonymkode: 1a8a2...412

Hadde kanskje tenkt en slags personlighetsforstyrrelse, bipolar eller noe. 

Jeg har en kollega som ligner litt på din mann, hun klikker når noe er "unøyaktig" og det er helt "krise" en gang i uka. Veldig opp og ned, på fredag klokka 16 er vi fantastiske men resten av uka er vi så jævlige. Jeg forstår jo at hun har tvangstanker og at krisen er ekte i hennes hode. kanskje litt som din mann som klikker når støvsugeren er på. fordi den kanshe kan lage et merke i listene. Han vil vel at listene skal være plettfrie.

Men livet er sånn at vi kan ikke klikke på barn og voksne rundt oss fordi de gjør noe feil eller fordi de lager litt støv og litt rot. Dette er folk som vi vil skal ha det bra. Vi skal ikke herje med dem og gjøre de psykisk syke fordi vi selv ikke tar tak i våre problemer. Sånn er det med mannen din, tror jeg. Han tar ikke tak i ting og herjer med deg fordi det er lettest.

Jeg akter ikke å bruke livet mitt på slike folk så jeg ser etter andre jobber. Men du velger jo selv hvem du deler livet ditt med. 

Anonymkode: 982a1...9b4

[AnonymBruker]

Eksmannen min minner litt om din. Han har en personlighetsforstyrrelse. Jeg har hele tiden vært hard tilbake, så han har ikke brutt meg ned nevneverdig. Jeg gikk fra han for 9 mnd siden. Vi samarbeider helt supert nå. Han har ungene 50/50. Det var veldig godt for psyken hans å få 50% helt fri fra både meg og ungene.

Anonymkode: 0c1d0...bee

[fru Alving]

Du må ta deg selv på alvor, les hva du skriver TS. du går på nåler rundt samboeren din. Er han lege?

har han blitt slik etter at dere fikk barn? Det kan være at han er i en form for depresjon. Hvis ikke og han faktisk er seg selv, så er det bare å gå. Jeg tror ikke han kommer til å ønske så mye samvær, om han har så lite kapasitet så vil det jo vise seg. Noe samvær må han vel ha, dette er barnet ditt sin far. men om du mener at barnet ikke har det trygt med han, så må du være ærlig på det.

[AnonymBruker]

Jeg har levd med en mann som du beskriver, hadde ofte sinneutbrudd, følte jeg gikk på nåler og passet alltid på at alt som han bestandig ble sur for ble gjort før han kom hjem. Men uansett hva jeg gjorde var det aldri bra nok. Nei det blir ikke bedre, tvert om. Jeg ville snakket med helsesøster og ytret min bekymring, barnevernet kommer ikke å tar barnet fra deg, men det er mye mulig de kommer. Jeg ville sørget for å få lydopptak av sinneutbruddene, spar på meldinger osv, dokumenter så mye du kan, men ikke la barnet vokse opp rundt en slik far daglig, det skader barnet. Jeg hadde heller ikke brydd meg om jeg var midt i oppussing, det vil alltid være grunner for å vente, venter du for lenge blir du vant til disse utbruddene og de blir den nye normalen. Det var ikke før jeg klarte å gå at jeg forstod at jeg og barna var utsatt for psykisk vold. Har masse lydopptak, mennesker rundt meg reagerer med vantro når de hører opptakene, for meg var dette hverdagen og oppfatter det enda som normalen. Ikke bli for at du er redd for at far skal få mye av omsorgen, ta det når den tiden kommer

Anonymkode: 212b3...180