Ikke planlagt gravid 42 år

[Fullfart]

For ett par dager siden testet jeg positivt på graviditetstest…  Dette er ikke planlagt og det er ikke gledestårer som kommer.

Jeg er og min mann har vært gift i 20 år og har tre barn i alderen 15, 13 og 8 år. Hverdagen er travel med jobb og alt som følger med av logistikk rundt barna. 
Min reaksjon er at jeg ønsker å ta abort, min mann tenker at dette kan jo bli veldig hyggelig med en liten en til. 
Jeg klarer ikke forstå hvordan jeg skal ha overskudd til en ny baby og starte helt på nytt, samtidig som jeg kjenner på en forferdelig følelse av å fjerne det.

Ironisk nok måtte vi ha hormonell hjelp for å bli gravid med de tre vi har… med denne så har vi brukt prevensjon i tillegg til at jeg er 42 år og sjansene for å bli naturlig gravid burde være enda lavere nå enn da.

Jeg har bestill tidlig ultralyd neste uke for å finne ut hvilken uke jeg er i nå, og planen er å ta kontakt med sykehuset for abort etter det.

Det er bare den fryktelig vonde følelsen jeg har rundt å fjerne det…..

Hva tenker dere?

[Gjest WhisperingWind]

Jeg er 41 nå og tanken på å starte på nytt med spedbarn, trilleturer, nattevåking, bhg, trass... Bare nei. 

Om du ikke føler glede over svangerskapet burde du avslutte. Du sier du var ferdig og du er 42 år. Det er helt greit å ikke gå igjennom all den påkjenningen et svangerskap, fødsel og alt det medfølger gjør. 

 

 

[AnonymBruker]

Jeg er 43 og har en liten en med en del utfordringer, slitsomt men givende også

Anonymkode: 444d0...eb0

[Nymerïa]

Jeg tenker at det at mannen din synes det er hyggelig med en til kommer fryktelig langt ned på lista over ting du skal vurdere. Det er ikke han som risikerer helsa si. Jeg er på din alder og hadde tatt abort hvis jeg ble gravid nå, men det er helt irrelevant. Dette er en sak hvor det kun er ditt ståsted som teller. Stol på din egen vurdering av situasjonen og dine egne ønsker, du vet hva som er best. Og så får de rundt deg støtte deg i valget.

[AnonymBruker]

Jeg er 38 og jeg hadde uten tvil tatt abort om jeg skulle blitt planlagt gravid nå. Har absolutt ikke lyst på flere barn. 

Anonymkode: 28f39...8e8

[AnonymBruker]

Nymerïa skrev (4 minutter siden):

Jeg tenker at det at mannen din synes det er hyggelig med en til kommer fryktelig langt ned på lista over ting du skal vurdere. Det er ikke han som risikerer helsa si. Jeg er på din alder og hadde tatt abort hvis jeg ble gravid nå, men det er helt irrelevant. Dette er en sak hvor det kun er ditt ståsted som teller. Stol på din egen vurdering av situasjonen og dine egne ønsker, du vet hva som er best. Og så får de rundt deg støtte deg i valget.

Nei selvsagt er det ikke bare hennes ståsted som teller, 

Anonymkode: 444d0...eb0

[AnonymBruker]

Nettopp fått nr 3, 37 år. Og det er helt fantastisk. 

Anonymkode: 00216...229

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg er 38 og jeg hadde uten tvil tatt abort om jeg skulle blitt planlagt gravid nå. Har absolutt ikke lyst på flere barn. 

Anonymkode: 28f39...8e8

Uplanlagt gravid, selvsagt! 

Anonymkode: 28f39...8e8

[Tone83]

Jeg hadde ikke nølt i din situasjon. Det er ikke noen god følelse å ta abort,  men alternativet hadde jeg ikke orket. Man skal ha overskudd til familien man har fra før, og alt som hører med

[AnonymBruker]

Jeg var der du er nå tidligere i år. Tre barn på 14, 10 og 7 år, og jeg er 40 år. Mannen så bare løsninger. Jeg kjente ikke på et positivt fiber. Tok abort. Angrer ikke et sekund. Kun lettet.

Anonymkode: 81863...ebc

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du vet så utrolig godt hva det krever og kan se for deg hvordan det kan bli. Og når det nesten bare bringer negative følelser, så ville valget vært relativt enkelt for min del.

Jeg tok selv abort i lignende situasjon, men var endel år yngre enn deg. Har aldri angret og er tvert imot både stolt og glad for at jeg landet på en avgjørelse som var best for oss alle. 

Selvom jeg er for at man har et likeverdig samarbeid i familien, tenker jeg at det til syvende og sist er mer din avgjørelse enn mannens. Dette handler også om din helse,  både fysisk og psykisk blir du direkte berørt i motsetning til ham selv.

Anonymkode: 8b7c7...ca5

[AnonymBruker]

Jeg vet om en som var i din situasjon. Hun beholdt barnet, dette barnet har flere diagnoser og utfordringer. De tre barna de hadde fra før får minimalt med oppmerksomhet, pga at minste krever så mye. Foreldrene angrer.

Anonymkode: 0f63d...f29

[AnonymBruker]

Ble gravid som 43 åring med 18 åring, 15 åring, 11 åring fra før av. Vi beholdte og vi angrer ikke. Ei venninne ble gravid som 41 år, med et barn på 14 år fra før å tok abort. Hun angrer ikke.

Anonymkode: 680b1...f88

[AnonymBruker]

«Alle» kjenner noen som har fått barn ette 40 med diagnoser. 

vel det er nesten like mange under 30 med barn med diagnoser. Ei venninne fikk barn med downs syndrom når hun var 24.

alder er ikke nødvendigvis faktor for det. Og i dag er det mange tester du kan ta og ev avbryte svangerskap om det er tilfelle 

Anonymkode: 67821...418

[AnonymBruker]

Tenker at valget er ditt. Det er din kropp.

 

Hvis du skulle lande på å beholde så ville jeg tatt nipt test ihvertfall. 

Anonymkode: 19421...6a6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg vet om en som var i din situasjon. Hun beholdt barnet, dette barnet har flere diagnoser og utfordringer. De tre barna de hadde fra før får minimalt med oppmerksomhet, pga at minste krever så mye. Foreldrene angrer.

Anonymkode: 0f63d...f29

Det betyr ikke st det blir sånn.. 

Anonymkode: 444d0...eb0

[AnonymBruker]

Jeg tenker nå at jeg hadde tatt abort i din situasjon. 

Men jeg vet med meg selv at jeg får beskyttelsesinstinkter for den lille parasitten i magen umiddelbart. Så om jeg faktisk hadde klart å ta abort vet jeg ikke.  

 

Jeg synes du skal bestille deg tid til å snakke med noen. 

Anonymkode: 73bf5...39a

[Rotemor]

Abort hadde vært et lett valg for meg.
Du er så voksen og erfaren at denne avgjørelsen klarer du selv🌺

[AnonymBruker]

Fullfart skrev (2 timer siden):

For ett par dager siden testet jeg positivt på graviditetstest…  Dette er ikke planlagt og det er ikke gledestårer som kommer.

Jeg er og min mann har vært gift i 20 år og har tre barn i alderen 15, 13 og 8 år. Hverdagen er travel med jobb og alt som følger med av logistikk rundt barna. 
Min reaksjon er at jeg ønsker å ta abort, min mann tenker at dette kan jo bli veldig hyggelig med en liten en til. 
Jeg klarer ikke forstå hvordan jeg skal ha overskudd til en ny baby og starte helt på nytt, samtidig som jeg kjenner på en forferdelig følelse av å fjerne det.

Ironisk nok måtte vi ha hormonell hjelp for å bli gravid med de tre vi har… med denne så har vi brukt prevensjon i tillegg til at jeg er 42 år og sjansene for å bli naturlig gravid burde være enda lavere nå enn da.

Jeg har bestill tidlig ultralyd neste uke for å finne ut hvilken uke jeg er i nå, og planen er å ta kontakt med sykehuset for abort etter det.

Det er bare den fryktelig vonde følelsen jeg har rundt å fjerne det…..

Hva tenker dere?

Er også gift , 42 år og har tre større barn. Aldri i verden om jeg ville begynt på nytt. Det er hormonene som gir deg d3n vonde følelsen. I hodet vet du at det vil bli en kjempejobb med et barn til og at det på toppen av jobb og tre andre barn kanskje vil kreve deg helsen. 

Anonymkode: bab3c...061

[AnonymBruker]

Tenk deg godt om, dette er kanskje aller siste mulighet. Tar du abort å angrer er det ingen vei tilbake. 42år er ingen alder!

Anonymkode: 6ea1e...ff1