Din utseende vs personlighet ratio

[AnonymBruker]

 

70% personlighet og 30% utseende

 

Anonymkode: e7579...f54

[AnonymBruker]

Dette har nesten alt med alder å si. Jeg 45. Driter i skallethet, grå hår, trening, utdanning, økonomi osv.. som ung: såg kun på utseende.

Anonymkode: 28232...b9b

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Dette har nesten alt med alder å si. Jeg 45. Driter i skallethet, grå hår, trening, utdanning, økonomi osv.. som ung: såg kun på utseende.

Anonymkode: 28232...b9b

Det man syns er attraktivt er ikke nødvendigvis bare det tradisjonelle pene Barbie/Ken, tenker jeg. 

Men personlig må jeg synes personen er attraktiv. Synsmenn som er både skallet og har grått hår er utrent kan være attraktive.  Ikke alltid at jeg syns personen er utseendemessig attraktiv selv om han skulle se ut som fitness- modell, faktisk er fitness- modell utseende frastøtende for meg, fordi da tenker jeg de sannsynligvis er veldig opptatt av utseende sitt og mitt. Likevel er utseendet en av tingene som gjør at jeg faller for en person så det har nok litt å si. Er nok energien til personen og hvem hen er som helhet.

 

Anonymkode: e7579...f54

[AnonymBruker]

En god målestokk må være hvor mange % av de i riktig aldersgruppe man finner attraktiv nok. På tinder kan dette måles i andel høyresveip. Er nesten ingen attraktiv nok så er utseende det som verdsettes høyest

Anonymkode: e25f6...6e5

[snusmumrikke]

Synes det er umulig å definere i prosenter. Har ekser som er svært kjekke ut fra den generelle opinionen (dette var særlig i yngre år, må innrømmes), og de som er mindre pene sånn sett, men alle er underfundige typer, noe eldre enn meg, stort sett introverte og tenkende typer, full av rar humor og lidenskapelige av natur. Så jeg har vel en "type" mht personlighetstrekk. Ellers er det vanskelig å finne en rød tråd. De fleste er kunstnere, musikere og datanerder med høy IQ, men jeg har også ekser som er bønder, akademikere og håndverkere, de er høye og lave, mørke, lyse og skalla, både rike snobber som går i merkeklær og i dress på jobb, treningsnarkomane som hadde en garderobe som minnet om salg på xxl, og mer hippielignende typer som er mer happy go lucky og trives nakne eller noe de har kjøpt på et marked i India. 

Jeg føler ingen tenning om jeg ikke har følelser, og får ikke følelser om det ikke er en mentalkjemi og en emosjonelt tilgjengelig mann, men vil likevel ikke si at utseendet ikke teller. Per i dag er det gjerne en kombinasjon av at mannen er "på mitt nivå" i utseendeskalaen, det vil si sånn midt på treet, men det må være kombinert med en personlighet som er merkbart annerledes enn normen. Jeg er svak for sjarme og hjertevarme som drar opp attraktivitetsfaktoren generelt sett,  utstråling og tiltalende kroppsspråk kan få en relativt gjennomsnittlig fyr til å bli dødskjekk. Men jeg MÅ bli fascinert av tankene og det indre livet hans, bli stimulert og engasjert i samtaler og føle at vi kommer litt under huden på hverandre. Trenger ikke være veldig dypt hele tiden, eller fryktelig intellektuelt og filosofisk, men det må være lett å prate sammen, og greit å være stille sammen. Såkalte "enkle menn" er ingen match for meg, selv om de kan mene det selv. 

For meg er hygiene, empati og normal folkeskikk viktig, om en mann ikke er den peneste i verden, men lukter godt og er vennlig, oppmerksom og omtenksom i møte med andre, så legger jeg merke til det. Øyne er superviktig, og et fint smil kan få meg til å smelte, selv om han ellers ikke er noe særlig kjekk, og angående kroppen så er jeg mindre opptatt av hvordan den ser ut, så lenge den kan brukes. Både fysisk aktivitet generelt sett og sengeaktivitet er viktig for meg, så er han for sliten til å være med på moroa, eller typen som foretrekker å være sofapute, mister jeg raskt interessen. Bryr meg ikke om han er ufør eller har kroniske lidelser, så lenge han har gode perioder også, og mentalt er i stand til å ta vare på seg selv og har masse humor og en positiv innstilling til ting. Jeg har liten tålmodighet med offermentalitet, og stor respekt for folk som ikke flykter fra realiteter og gjør det beste ut av ting. 

Kunne skrevet en avhandling om dette temaet, enkelte mener vel jeg har gjort det allerede, hehe, men som sagt...det er ikke et enkelt svar på dette. Jeg faller for mennesker, ikke pynte- eller bruksgjenstander, og det er forskjellig hver gang hva som gjør utslaget. 


 

[herzeleid]

Vet ikke hvor lett det lar seg gjøre å sette opp en ratio der. Utseendet er jo gjerne en forutsetning for alt annet, om en finner den andre frastøtende vil stort sett personlighet være til liten hjelp. Kommer en først over "kneika" vil det nok derimot ha mindre betydning og utgjøre en mindre prosentandel av den totale vurderingen. Med andre ord; 
For de fleste er nok utseendevurderingen binær til et visst nivå (aktuell eller helt uaktuell), deretter utgjør det en mindre prosentandel. 

[AnonymBruker]

Hmm jeg har også likt utrolig mye ulikt men felles er vell hva de har fått meg til å føle 🤔

Jeg er nok slik som må ha den gode samtalen, jeg må føle meg trygg og vi må kunne le sammen. Samtidig må jeg jo ha lyst til å ha sex og kysse personen.  Særlig i starten jeg må elske å se på armene hans, rompa,, penisen etc. Det må heller ikke være for mye mas særlig i start fasen før jeg vet om jeg liker deg. 

Feks snakket med en fyr ei stund på happen virkelig gode samtaler. På bildene så han ok ut tenkte at her var det kanske noe jeg pleier å kjøre på selv om jeg tviler litt når jeg ser det er potensiale i feks emosjonell nærhet som her i samtalene. Så gikk vi over til snap og første bilde fra han.. Ånei tenkte jeg dette går ikke. Bildene på happen var nok mye mer flatterende enn hvordan han var på ekte. Likevel siden han virket så bra prøvde jeg litt til før jeg avsluttet det hele. 

Han kunne vært bra absolutt men kunne jeg tent på han? Nei. 

Seksuell tenning for meg er viktig men før jeg skal vurdere det må jeg ha emosjonell nærhet. 

I virkeligheten når man gradvis blir kjent med noen er det anderledes jeg har opplevd at menn jeg tenker "hell no" med på første øyekast vokser på meg etter som jeg blir kjent med de. Men er en lang vei dit eventuelt. Tinder og happen da er det liksom en sverm av folk. Da må han desverre tenne meg litt mentalt men også fysisk ellers gidder jeg ikke. Sånn er det jo bare. 

Anonymkode: 1a5d3...54d

[Polkadots]

AnonymBruker skrev (På 17.6.2023 den 8.22):

En god målestokk må være hvor mange % av de i riktig aldersgruppe man finner attraktiv nok. På tinder kan dette måles i andel høyresveip. Er nesten ingen attraktiv nok så er utseende det som verdsettes høyest

Anonymkode: e25f6...6e5

Dette stemmer ikke. Jeg er bifil, og har mye større statistisk sannsynlighet for å sveipe på kvinner enn menn, selv om jeg egentlig blir lettere tiltrukket av menn. Det er fordi det på mannesiden er mye menn som sveiper på alt av damer i håp om et ligg med hvem som helst, farlige menn som kan bli dritsur av at du ikke er interessert etter en kort samtale, utenlandske håndtverkere som gjerne kan ha kone og barn i hjemlandet osv. Det er stor risiko forbundet med å sveipe på menn. Menn er også elendige på profil, bilder som får man til å se halvt tilbakestående ut eller overdrevent fokus på trening og kropp som heller ikke er attraktivt for min del. En dame som har tinder vil enten ikke svare eller svare uten å gå rett på slibrig prat, og uten å bli psyko om man ikke ender opp med sex. Der er så liten risiko, så hvorfor ikke sveipe om hun ser trivelig ut?

Disse tvilsomme mannlige rollemodellene som har overbevist dere om at dere er offer basert på sjekkeside-statistikk har lurt dere grundig.

[ClausSaus]

Inverto skrev (På 16.6.2023 den 21.15):

Når du ser/dater etter en potensiell partner, hvor mye i prosent vil du si
du bryr deg om personlighet vs utseendet til personen? Noen er bare interessert i det ytre,
andre bare det indre, og noen begge deler. Et vakkert ytre er selvsagt ganske subjektivt,
hvilket betyr jeg er ute etter din subjektive mening. Hvor mye du bryr deg om et utseendet som appellerer til DEG.
NB: prøv å hold dere siviliserte. Denne tråden er ikke stedet for å disse andre for deres preferanser

Med meg så er det: 60% ytre 40% indre

Utseende betyr 100% opp til "jeg liker det jeg ser".

Videre oppover derfra betyr utseende fint lite.

Et voldsomt vakkert utseende er bortkastet på meg. Jeg verdsetter det rett og slett ikke i særlig grad.

Ironisk nok virker det som om vakre kvinner liker dette.

[AnonymBruker]

Sier som andre, utseendet til en mann betyr en del før man blir ordentlig forelska. Hvis jeg ikke synes en mann er pen nok (for meg er det primært vakkert ansikt og slank kropp), blir jeg ikke kjent med fyren på den romantiske måten uansett.

Anonymkode: a97dd...a30

[AnonymBruker]

Når det gjelder utseende så har jeg det slik at jeg må være tiltrukket av en partner for at det skal være aktuelt å gå videre. Blant potensielle partnere som innfrir det kriteriet blir vurdering gjort 100% på personlighet og kjemi. 

Anonymkode: 53ec3...95c

[AnonymBruker]

Jeg aner rett og slett ikke hvordan det fordeler seg. Jeg hadde en tendens til å falle for nerdete, musikkinteresserte menn som også er kreative og intelligente, men jeg falt ikke for dem fordi de var så pene - jeg tror heller ikke at jeg hadde jeg falt for dem om de manglet sjarm, hadde dårlig kroppsholdning og feminin kropp. 

Anonymkode: 92fde...a6d

[AnonymBruker]

Vel, førsteinntrykk altså utseende har vært alfa omega for min del. Har liksom blitt slik når all dating starter på Tinder for dem fleste..Skal være sagt at for litt siden begynte jeg å sveipe rett på dem jeg syns var sånn halv-attraktive. Møtte en av dem for litt siden, skal sies at det satt langt inne å faktisk dra på date med noen jeg bare syns var sånn halveis.. Overfladisk, i know 😅 Men, han hadde jo en helt amazing personlighet, så nå syns jeg selvsagt at han er kjempepen. Så personlighet trumfer jo utseende, å har han en ok personlighet blir jo en automatisk attraktiv også. 

Anonymkode: bc639...dc6

[AnonymBruker]

jeg vil si 80% indre, men det gjenspeiles jo gjerne litt på det ytre også. I form av sjarm og utstråling og vett på å gjøre det beste ut av sitt eget utseende (være velstelt). Ble gankse overraket over siste jeg falt for, for han hadde helt klart et utseende jeg egentlig ikke syns er attraktivt.

K45

Anonymkode: 55ca6...318

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å svare på, for hva man faller for er litt udefinerbart. Jeg har feks de siste årene datet 2 menn som var veldig like på mange måter. Det var på samme nivå utseendemessig, vi hadde like mye felles interesser, og jeg likte begge to på et vennskaplig plan veldig fort. Begge var veldig tydelig på at de likte meg. Han ene klarte jeg overhodet ikke å bli fysisk tiltrukket av, mens han andre ble jeg veldig tiltrukket av. Og jeg aner rett og slett ikke hvorfor.

men det er helt klart veldig viktig for meg at vi matcher på verdier og interesser, det er viktigere enn utseendet. Liker jeg en person så blir vedkommende automatisk kjekkere. så 60-70% indre kanskje?🤔 Jeg har aldri falt for typisk pene/kjekke menn heller da. Jeg ser etter sjarm, og den kommer i mange former.

Anonymkode: 55ca6...318