Hvordan bli bedre av depresjon?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har du prøvd å ha "walking meditation" på ørene mens du går?

Nei, det har jeg ikke prøvd  

Anonymkode: e4f57...f33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2023 den 15.35):

Jeg er svært deprimert og har vært det ganske lenge. Jeg vet hvorfor jeg er deprimert. Det henger sammen med traumer. 

Men hvordan kan jeg bli bedre, altså mindre deprimert? Tenke bedre om meg selv og livet, se håp, ha lyst til å gjøre noe, ta valg… alt er bare en svart, tjukk suppe. 

Jeg går i terapi en gang i uken, men ønsker meg tips om bøker, filmer, podcaster, alt mulig som jeg kan prøve selv. Gjerne noe du har personlig erfaring med. 

Ikke yoga eller Mindfulness, det er for skummelt. 

Anonymkode: e4f57...f33

Et forsiktig råd fra meg er å tenke litt over hva livet egentlig er, og forstå at tiden vi lever her på denne planeten, varer ikke evig; hver dag man kaster bort på å være deppa, er en bortkastet dag. En dag som aldri kommer igjen; en verdifull, uerstattelig dag man til syvende og sist kastet bort på ingenting. Da er det bedre å ikke ta alt så forferdelig seriøst, se på stjernene, og dele ut smil til andre så lenge man har muligheten til det; det er nemlig ikke sikkert at sjansen man får idag, også kommer imorgen.

For min del spiller jeg musikk enda jeg er en musikalsk tragedie og finner glede i dette, liksom jeg også sammen med N. er med på å skrive eventyret om Pingu og vennene hans, der vesle Pingu aldri gir opp, men finner en løsning uansett hvor vanskelig situasjonen enn måtte være; tror man kan lære mye om håp fra dette eventyret:

Jeg vet ikke om du noen gang har hatt en dyp og oppriktig samtale med en liten pingvin, men har du det, vet du sikkert at også små pingviner har sine problemer; nei - livet er ikke alltid like enkelt uansett om man er dyr eller menneske, så det er forståelig at man kan bli overmannet av en følelse av motløshet, og føle at ingenting nytter, samme hvor mye man enn forsøker.

Slik følte også Pingu det da han satt i flyet sammen med vennene sine og igjen var på vei mot det kalde nord, mens han så på den vesle flasken med medisin som skulle gjøre Julenissens reinsdyr friske, og redde Julen for både barn, voksne og dyr. Jeg skal ikke røpe hva som var i den lilla konvolutten og hvem den ble levert til; alt jeg kan si, er at dette var en gammel, vis pingvin som sakte leste brevet og så på Pingu med et varmt blikk: "Dette kommer til å gå bra, gutten min. Men nå må vi skynde oss," sa han og begynte å blande mystiske, fargerike væsker i laboriatoriet sitt, ikke ulikt en trollmann som kan trylle frem det meste fra hatten sin.

Selv om jeg ikke har vanskelig for å skjønne at det kan føles deprimerende å føle at man har gått seg vill i tilværelsens mange irrganger, og bli like deppa som Pingu som begynte å miste troen på at han ville møte bestefaren sin igjen, må man heller aldri glemme at det alltid finnes håp, og at de gode tingene vi gjør, er som ringer i vann - som kan få uventede konsekvenser og til slutt føre til noe mye større og finere enn det vi i utgangspunktet kunne forestille oss.

- - - - -

Så opp med hodet, håper alt ordner seg for deg - og lykke til videre på alle måter.

Anonymkode: aff7c...99c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2023 den 15.35):

Jeg er svært deprimert og har vært det ganske lenge. Jeg vet hvorfor jeg er deprimert. Det henger sammen med traumer. 

Men hvordan kan jeg bli bedre, altså mindre deprimert? Tenke bedre om meg selv og livet, se håp, ha lyst til å gjøre noe, ta valg… alt er bare en svart, tjukk suppe. 

Jeg går i terapi en gang i uken, men ønsker meg tips om bøker, filmer, podcaster, alt mulig som jeg kan prøve selv. Gjerne noe du har personlig erfaring med. 

Ikke yoga eller Mindfulness, det er for skummelt. 

Anonymkode: e4f57...f33

Gå ut i skogen å plukk prikkperikum(johannesurt) og lag tinktur eller te.Brukes daglig.Prikkperikum er en medisinplante som brukes ved lettere depresjon, i folkemedisinen er den kjent som et universalmiddel.

Anonymkode: 80f12...d5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Et forsiktig råd fra meg er å tenke litt over hva livet egentlig er, og forstå at tiden vi lever her på denne planeten, varer ikke evig; hver dag man kaster bort på å være deppa, er en bortkastet dag. En dag som aldri kommer igjen; en verdifull, uerstattelig dag man til syvende og sist kastet bort på ingenting. Da er det bedre å ikke ta alt så forferdelig seriøst, se på stjernene, og dele ut smil til andre så lenge man har muligheten til det; det er nemlig ikke sikkert at sjansen man får idag, også kommer imorgen.

For min del spiller jeg musikk enda jeg er en musikalsk tragedie og finner glede i dette, liksom jeg også sammen med N. er med på å skrive eventyret om Pingu og vennene hans, der vesle Pingu aldri gir opp, men finner en løsning uansett hvor vanskelig situasjonen enn måtte være; tror man kan lære mye om håp fra dette eventyret:

Jeg vet ikke om du noen gang har hatt en dyp og oppriktig samtale med en liten pingvin, men har du det, vet du sikkert at også små pingviner har sine problemer; nei - livet er ikke alltid like enkelt uansett om man er dyr eller menneske, så det er forståelig at man kan bli overmannet av en følelse av motløshet, og føle at ingenting nytter, samme hvor mye man enn forsøker.

Slik følte også Pingu det da han satt i flyet sammen med vennene sine og igjen var på vei mot det kalde nord, mens han så på den vesle flasken med medisin som skulle gjøre Julenissens reinsdyr friske, og redde Julen for både barn, voksne og dyr. Jeg skal ikke røpe hva som var i den lilla konvolutten og hvem den ble levert til; alt jeg kan si, er at dette var en gammel, vis pingvin som sakte leste brevet og så på Pingu med et varmt blikk: "Dette kommer til å gå bra, gutten min. Men nå må vi skynde oss," sa han og begynte å blande mystiske, fargerike væsker i laboriatoriet sitt, ikke ulikt en trollmann som kan trylle frem det meste fra hatten sin.

Selv om jeg ikke har vanskelig for å skjønne at det kan føles deprimerende å føle at man har gått seg vill i tilværelsens mange irrganger, og bli like deppa som Pingu som begynte å miste troen på at han ville møte bestefaren sin igjen, må man heller aldri glemme at det alltid finnes håp, og at de gode tingene vi gjør, er som ringer i vann - som kan få uventede konsekvenser og til slutt føre til noe mye større og finere enn det vi i utgangspunktet kunne forestille oss.

- - - - -

Så opp med hodet, håper alt ordner seg for deg - og lykke til videre på alle måter.

Anonymkode: aff7c...99c

Julefortellingen i eventyret om den lille kaninen Mini handler også om depresjon, og om å ta vare på håpet:

- - - - -

Neste dag gikk ei liten jente tur sammen med foreldrene sine, og da hun fikk øye på det arme, hjemløse kosedyret, smeltet hjertet hennes umiddelbart. Hun tok kaninen med hjem, stelte den etter alle kunstens regler, ga den navnet “Mini”, og sang en vuggesang for Mini hver kveld så han skulle føle seg trygg før han falt i søvn.

Men akk - dessverre har skjebnen for vane å gå sine egne veier. For dersom du har gått opp en bratt bakke fra Akerselva i Oslo, har du kanskje lagt merke til en mystisk åpning i veggen nede ved fortauet. Denne åpningen fører til en gammel, avstengt kjeller som ingen har brukt på mange år, og en dag da jenta gikk der med Mini i hendene og det blåste rimelig friskt, tok rett og slett vinden tak i stakkars Mini, som fløy gjennom vindusåpningen og inn i den mørke kjelleren lik en høyst ufrivillig OL-vinner i skihopping.

Ingenting nyttet uansett hvor mye jenta enn gråt; det var umulig å få i gang en redningseksepedisjon for å få ut det bortkomne kosedyret, og vesle Mini var alt for liten til å rekke opp til åpningen som kunne føre ham ut i friheten; det så riktig mørkt ut på flere måter. Og som det alltid skjer etter en ulykke; på en eller annen måte gikk livet videre - nye dager kom og gikk; nye uker, måneder; nye år.

Som den ukuelige optimisten han var, nektet likevel Mini å gi opp håpet om at dette ville ordne seg til slutt; slik han så det, hadde han i bunn og grunn to valg:

1. Være en liten, trist kanin som var stengt inne i en mørk kjeller.

2. Være en liten, glad kanin som var stengt inne i en mørk kjeller.

Uansett hvor mørkt det enn så ut: Sett med Minis øyne var en liten, glad kanin som var stengt inne i en mørk kjeller, ille nok - men dette var tross alt bedre enn en liten, trist kanin som var stengt inne i en mørk kjeller.

Så det levende, varme hjertet til den vesle kaninen fortsatte å håpe på en bedre morgendag - at det muligens var noen der ute som en dag kunne hjelpe ham å komme ut av mørket, og kanskje synge en vuggesang for ham. Mens klokken langsomt tikket, og årene gikk.

- - - - -

Til slutt dukker Pingu og vennene hans opp:

- - - - -

Det var blitt juleaften, og uansett hvor mange miljøavgifter folk enn betalte, virket det som om værgudene var i det umulige hjørnet og glemte å se nærmere på kalenderen, for bygatene var grå og triste uten antydning til en hvit Jul. Legger man til at Julenissen hadde blitt pensjonist og ikke var å finne, så det dystert ut for dem som finner glede i julestemning og gaver. Men som kjent handler Julen om så uendelig mye mer enn dette, og da Opus kastet mynten, ante han ikke hva dette skulle føre til.

Mynten landet nemlig ikke i hånden hans - nei, den trillet nedover den bratte bakken, og fortsatte inn i en åpning i veggen nede ved fortauet.

Helt uvitende om hvilken dag det var, satt Mini alene i den kalde kjelleren, og etter så mange år med håp det ikke ble noe av; etter så mange år som hadde gjort den grå pelsen til kosedyret bekmørkt av støv og skitt, begynte alt dette å gnage på hjertet til den vesle optimisten vår, som lurte på om det ikke var like greit å gi opp. Bedre ble det heller ikke da noe hardt traff ham i hodet.

For å finne igjen mynten klatret Opus gjennom åpningen i veggen, og følte seg som en modig astronaut som tok sine første steg på et fremmed himmellegeme. Da han hadde fått føttene på fast grunn i kjelleren, fikk han til sin store forskrekkelse øye på en liten, helsvart skikkelse som stod foran ham, hvilket førte til at Opus skrekkslagen hylte “HJEEEEELP!”. Etter å ha bli løftet opp til tryggheten hos vennene sine, fortsatte Opus å hyle som en stukken gris som var i ferd med å bli til en pakke kjøttkaker, og hele flokken forsvant rundt gatehjørnet mens Opus opphisset viftet med pingvinluffene og fortalte om redselskabinettet han hadde vært i; han var ikke sikker på om dette var et spøkelse, en sulten vampyr, eller noe annet grufullt, men vesenet var definitivt ikke til å spøke med.

Imens stod Mini fortvilet igjen, overmannet av dyp håpløshet; etter så mange års venting hadde noen omsider funnet ham, og alt som skjedde, var at man ropte om hjelp og så på ham som om han var et finsk gjenferd. Tårene begynte å renne nedover kinnene uten at den vesle kaninen kunne gjøre noe for å stoppe dem; alt håp var nok ute nå.

Etter at Opus hadde roet seg litt ned, og vennene våre blitt grundig advart om at de for all del ikke måtte finne på å ta turen til den skumle kjelleren, foreslo Rollo at han kunne rive ned hele bygningen, og for sikkerhetens skyld også bygningen ved siden av. Pingu mente at det å rive et halvt kvartal muligens var en smule drastisk måte å feire Jul på, før Snute la til at kanskje han kunne prøve å løse dette. “Nei, nei,” sa Opus, “du vet ikke hva du går til.” “Jo, det vet jeg,” sa Snute, “Novalie kan alltid stole på meg, og det samme kan dere.”

Snufs, snufs. I kjelleren var det ingen sultne vampyrer som ventet på middagsmat, men derimot hørtes det ut som om noen gråt. “Ikke vær lei deg,” trøstet Snute. “Alle kan være lei seg. Og det har de lov til. Men gode venner vil alltid fortsette å være der, og de er til for å tørke tårene dine.” Mer snufsing. “Hvem er du?” spurte Snute forsiktig. Mini, som ikke hadde brukt stemmen på en evighet, klarte bare å hviske: “Mini”. “Så du er et minispøkelse, som bare spøker litt …?” lurte Snute på. “Jeg er ikke et spøkelse”, hvisket Mini, “jeg er bare meg selv”.

- - -

Sett med øynene til noen som ønsker seg gule gravemaskiner eller dyre gaver, ble ikke Minis julefeiring mye å skryte av. For etter at man hadde vasket kosedyret og den møkkete pelsen ble skinnende ren, etter at man hadde funnet medaljongen med bokstaven B og funnet ut at Mini var Snutes lillebror, og etter at Mini hadde kommet trygt i seng, sang Novalie en vuggesang for ham, noe ingen hadde gjort på mange, mange år. Det var ikke mye, men det var nok til å gjøre den vesle kaninen lykkelig; det var nok til å få det varme hjertet til å stråle av glede; det var nok til å vise at det ikke er de store, men de små tingene som til syvende og sist betyr aller mest, der Mini smilte til Snute, og Snute smilte til Novalie.

Mens stjernene strålte over hodene deres, lik en skimrende glorie av stjernestøv, og minnet verden om at det alltid, alltid finnes håp.

Anonymkode: aff7c...99c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Et forsiktig råd fra meg er å tenke litt over hva livet egentlig er, og forstå at tiden vi lever her på denne planeten, varer ikke evig; hver dag man kaster bort på å være deppa, er en bortkastet dag.

Anonymkode: aff7c...99c

Takk for rådet. Jeg er ikke sikker på om du vet hva alvorlig depresjon innebærer, men kos deg med skrivingen din  

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Gå ut i skogen å plukk prikkperikum(johannesurt) og lag tinktur eller te.Brukes daglig.Prikkperikum er en medisinplante som brukes ved lettere depresjon, i folkemedisinen er den kjent som et universalmiddel.

Anonymkode: 80f12...d5d

Kan ikke brukes sammen med andre medisiner jeg tar. 

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Julefortellingen i eventyret om den lille kaninen Mini handler også om depresjon, og om å ta vare på håpet:

Mens stjernene strålte over hodene deres, lik en skimrende glorie av stjernestøv, og minnet verden om at det alltid, alltid finnes håp.

Anonymkode: aff7c...99c

Høres ut som dyrene har det greit da, det er jo bra  Men noen fortelling om depresjon er det ikke. 

Anonymkode: e4f57...f33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Takk for rådet. Jeg er ikke sikker på om du vet hva alvorlig depresjon innebærer, men kos deg med skrivingen din  

Kan ikke brukes sammen med andre medisiner jeg tar. 

Høres ut som dyrene har det greit da, det er jo bra  Men noen fortelling om depresjon er det ikke. 

Anonymkode: e4f57...f33

Det at jeg er den jeg er idag, kom ikke av seg selv - tidligere, for mange år tilbake, tenkte jeg seriøst på å ta livet mitt, og jeg tror den slags tanker faller inn under rimelig alvorlig depresjon.

Og hadde jeg fortsatt å tenke på denne måten, hadde jeg enten vært død og begravet idag, eller levd i en svært, svært mørk virkelighet.

Men jeg snudde, og selv om livet mitt på ingen måte er enkelt, tenker jeg som Mini, som får valget mellom å være en trist kanin stengt i en mørk kjeller, eller å være en glad kanin i en mørk kjeller - selv om det logiske i den deprimerende situasjonen den lille kaninen er i, ville vært å være trist, har man bare ett liv å leve, og det gjelder å gjøre det beste ut av det.

Minst fire av dem jeg kjente, begikk selvmord.

Jeg vil ikke gå i deres fotspor, men bruke dagene og tiden livet mitt består av, til å forsøke å spre livsglede rundt meg; ikke fordi det alltid er like enkelt, men fordi det gir langt mer mening.

- Brian

Anonymkode: aff7c...99c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

man bare ett liv å leve, og det gjelder å gjøre det beste ut av det.

Jeg ser hva du skriver og synes det er bra og inspirerende at du nå er et annet sted. Men hva når man rett og slett ikke klarer å bry seg om at «man har bare ett liv» og at det overhode ikke spiller noen rolle? 

Anonymkode: e4f57...f33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg ser hva du skriver og synes det er bra og inspirerende at du nå er et annet sted. Men hva når man rett og slett ikke klarer å bry seg om at «man har bare ett liv» og at det overhode ikke spiller noen rolle? 

Anonymkode: e4f57...f33

Du har rett i at det ikke alltid er like enkelt å se meningen i noe som ikke synes å gi noen mening, men det er fortsatt mulig å bruke fantasien og skape mye ut av ingenting - noe Pingvintråden er et godt eksempel på; det var vi begynte å skrive eventyret om Pingu, i en tråd som egentlig begynte med håpløshet og mørke.

Så hvis du ikke kjenner til denne tråden, kan den kanskje være til hjelp.

Er det noe du liker å gjøre med tanke på kreativitet, som å tegne, male, skrive, spille musikk, eller andre ting ...?

Beklager virkelig, men utrolig sliten nå, slik at det blir vanskelig å konsentrere meg og få skrevet noe fornuftig her, men hvis du eventuelt har lyst, kan vi kanskje skrive mer senere.

Skulle uansett ønske at alt ordnet seg for deg, og at du klarte å bli bedre; depresjon kan muligens beskrives som en innviklet, mørk labirynt som man ikke kommer seg ut av, og når man gang på gang har fulgt et spor uten at dette første til noe, kan det være lett å gi opp, men det finnes også en verden utenfor denne labirynten; en verden der man kan senke skuldrene og se stjernehimmelen glitre i all sin prakt.

Det finnes mennesker som ikke klarer å finne veien ut av depresjonens labirynt - selv kjenner jeg altså minst fire som ikke klarte det og tok livet sitt til slutt, men det finnes også mange andre som klarte det, så dette er på ingen måte umulig; det finnes alltid, alltid håp.

- Brian

Anonymkode: aff7c...99c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Skulle uansett ønske at alt ordnet seg for deg, og at du klarte å bli bedre; depresjon kan muligens beskrives som en innviklet, mørk labirynt som man ikke kommer seg ut av, og når man gang på gang har fulgt et spor uten at dette første til noe, kan det være lett å gi opp, men det finnes også en verden utenfor denne labirynten; en verden der man kan senke skuldrene og se stjernehimmelen glitre i all sin prakt.

Takk. Jeg ser det ikke sånn, alt det jeg er deprimert for er virkelige ting som ikke kan løses og ting som har skjedd som ikke kan gjøres om. Jeg tror ikke det finnes en sånn verden utenfor, jeg tror ikke kjærlighet finnes, jeg tror alt er instinkt og gener og ingenting før og ingenting etter og midt i handler det mest om å holde ut og vente på at det går over. 

Jeg har ikke lyst til å snakke om det, for jeg har ikke lyst til å smitte andre med svartsinnet mitt og jeg vet hvor tungt det er å omgås deprimerte mennesker. 

Anonymkode: e4f57...f33

[AnonymBruker]

Antidepressiv hjalp meg

Anonymkode: b1858...f44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2023 den 15.35):

Jeg er svært deprimert og har vært det ganske lenge. Jeg vet hvorfor jeg er deprimert. Det henger sammen med traumer. 

Men hvordan kan jeg bli bedre, altså mindre deprimert? Tenke bedre om meg selv og livet, se håp, ha lyst til å gjøre noe, ta valg… alt er bare en svart, tjukk suppe. 

Jeg går i terapi en gang i uken, men ønsker meg tips om bøker, filmer, podcaster, alt mulig som jeg kan prøve selv. Gjerne noe du har personlig erfaring med. 

Ikke yoga eller Mindfulness, det er for skummelt. 

Anonymkode: e4f57...f33

Er deprimert selv og har prøvd å ta selvmord før da jeg var i en alvorlig fase. Liksom har traumaer selv og her vet jeg hvorfor jeg selv er deprimert, men årsaken er mennesker generelt. Man føler seg håpløs hvis man ikke kan fikse tingene man er lei seg over.

Anonymkode: 888dc...99f

[AnonymBruker]

Du sier selv du vet årsaken til din depresjon. Finnes det måter å fikse det? Altså det jeg mener er problemet som får deg til å bli deprimert.

Anonymkode: 888dc...99f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er deprimert selv og har prøvd å ta selvmord før da jeg var i en alvorlig fase. Liksom har traumaer selv og her vet jeg hvorfor jeg selv er deprimert, men årsaken er mennesker generelt. Man føler seg håpløs hvis man ikke kan fikse tingene man er lei seg over.

Anonymkode: 888dc...99f

Ja, jeg har egentlig gitt opp å fikse det. 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du sier selv du vet årsaken til din depresjon. Finnes det måter å fikse det? Altså det jeg mener er problemet som får deg til å bli deprimert.

Anonymkode: 888dc...99f

Nei, jeg tror ikke det, for det handler en del om ting som har skjedd og det kan ikke gjøres om. Men kanskje jeg kan lære å akseptere at livet mitt ble sånn, å tilgi meg selv, å tåle at det jeg drømte om aldri kommer til å skje. 

Jeg tenker at folk havner i rullestol og blir paralyserte etter motorsykkelulykker for eksempel, og klarer likevel å leve videre, da må det kanskje være mulig for meg også selv om det ikke føles sånn. 

Anonymkode: e4f57...f33

[AnonymBruker]

Jeg fikk litt ut av boka «Selvkritisk» av Sinding og Skeide

Anonymkode: a60cc...4de

[AnonymBruker]

Depesjon er fryktelig vanskelig og vondt, føler med deg. Jeg kan anbefale trening og aktivitet. Her Booster du humøret automatisk. Men hvor mye det hjelper deg er individuelt, men bør forsøkes. For eksempel gåturer eller jogge ute i naturen, eventuelt på treningssenter. Mestringsfølelse kan også være noe som hjelper på. Ikke forvent rask effekt, det vil ta litt tid. Lykke til. 

Anonymkode: 41d2e...b38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2023 den 15.35):

Jeg er svært deprimert og har vært det ganske lenge. Jeg vet hvorfor jeg er deprimert. Det henger sammen med traumer. 

Men hvordan kan jeg bli bedre, altså mindre deprimert? Tenke bedre om meg selv og livet, se håp, ha lyst til å gjøre noe, ta valg… alt er bare en svart, tjukk suppe. 

Jeg går i terapi en gang i uken, men ønsker meg tips om bøker, filmer, podcaster, alt mulig som jeg kan prøve selv. Gjerne noe du har personlig erfaring med. 

Ikke yoga eller Mindfulness, det er for skummelt. 

Anonymkode: e4f57...f33

Trening, fysisk aktivitet og fokus på sunt og rent kosthold. Hvis du går på p piller bør du vurdere å slutte ganske fort. P piller øker risikoen for depresjon og angst ganske kraftig. Jeg ble mye bedre etter jeg sluttet på det 🙂

Anonymkode: b4b11...8ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Trening, fysisk aktivitet og fokus på sunt og rent kosthold. Hvis du går på p piller bør du vurdere å slutte ganske fort. P piller øker risikoen for depresjon og angst ganske kraftig. Jeg ble mye bedre etter jeg sluttet på det 🙂

Anonymkode: b4b11...8ca

Jeg bruker ikke p-piller eller lignende. 

Anonymkode: e4f57...f33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg ser hva du skriver og synes det er bra og inspirerende at du nå er et annet sted. Men hva når man rett og slett ikke klarer å bry seg om at «man har bare ett liv» og at det overhode ikke spiller noen rolle? 

Anonymkode: e4f57...f33

Kanskje lese dette kan være noe? ❤️ https://forskning.no/medisin-og-helse-psykiske-lidelser/hvorfor-far-ikke-alvorlig-deprimerte-pasienter-denne-behandlingen-som-forskning-viser-at-har-god-effekt/2205502

Anonymkode: 42dcc...a29

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Kanskje lese dette kan være noe? ❤️ https://forskning.no/medisin-og-helse-psykiske-lidelser/hvorfor-far-ikke-alvorlig-deprimerte-pasienter-denne-behandlingen-som-forskning-viser-at-har-god-effekt/2205502

Anonymkode: 42dcc...a29

Jeg er ikke i målgruppen, dessverre. 

Anonymkode: e4f57...f33

[I Grosny]

AnonymBruker skrev (På 16.6.2023 den 15.57):

Takk for tips. Kan tenke på det. 

Takk for tips. Jeg er redd for mennesker og har ingen hage 😕 

Anonymkode: e4f57...f33

Men hva med å sykle? Da får du vel litt mer avstand til mennesker? Og det gir godfølelse. Hvis jeg er i  tungt humør og sykler så fort jeg kan en stund så blåser det tunge humøret  bort. Det kan være kombinasjonen av frisk luft,  fokus på  aktivitet og fysisk utfoldelse som til sammen har virkning.