Ser dere frem til barnet/ barna flytter ut?

[Arkana]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Nei, elsker flokken min

Anonymkode: 689df...0e0

 

Samme her. Jeg gruer meg til at familien som den er nå opphører og at jeg ikke skal se barna mine hver dag, men jeg ser også fram til å ha mer tid til meg og oss og kunne se barna bli selvstendige og skape egne liv. Foreløpig har vi heldigvis mange år med hjemmeboende barn foran oss og jeg regner med vi er klare til at de flytter ut når den tid kommer.

[AnonymBruker]

Nei -tenker det er fint og naturlig. De når til slutt en alder der de ønsker å klare seg selv, så får vi heller ha en åpen dør om de trenger komme hjem til «barnerommet» om noe skjærer seg. Det er våre egne «egoistiske» tanker å tenke at de alltid vil bo hos mor og far. «Mor og far» trenger virkelig også space når det blir naturlig at de kan klare seg selv.

Anonymkode: 3d4ad...0a1

[Daraya]

Jeg har en på 18 og en på 11. Eldstemann kjører bil (min) eller motorsykkel og er ikke så mye hjemme nå om dagen. At han bor her merker jeg på klesvask og tomt kjøleskap, men også at jeg får telefon om han skal handle noe på veien hjem og en klem hver gang han kommer og går. Så ja, det blir en overgang når han flytter, mest sannsynligvis neste høst.

Minsten sørger for liv her i huset, har alltid venner på besøk. Hun er ganske mammadalt men jeg merker at hun skal snart begynne puberteten, hun er irritabel og mindre kosete.

Det er nesten 10 år til hun skal flytte så jeg har god tid til å venne meg til det. Jeg har allerede nå mer tid til egne ting, det kan jeg sette fokus på slik at det ikke blir altfor mye tomrom når minsten forlater redet. Jeg har mistanke at mannen vil ta det ganske tungt når eldstemann flytter.

[AnonymBruker]

Nei, det gjør jeg ikke. Yngstemann er 15 år, men har to eldre, i 20-årene, som har flyttet. 

Anonymkode: 57bcf...d40

[Kittykat]

Nei, jeg gleder meg ikke til alle barna har forlatt redet. Det kommer til å bli altfor stille og rolig i dørene. En har allerede flyttet ut. Nå er det to igjen og jeg håper faktisk de bor hjemme i noen år til (de er 19-23 år). 2 skal studere videre til høsten og tredjemann skal fortsette som lærling. Mammahjertet er ikke helt klar for den fasen av livet. Men det går seg sikkert til når det skjer. Barna må jo få spre vingene sine.

[AnonymBruker]

Jeg kommer jo til å savne dem, og kanskje kommer jeg til å føle mer på at jeg er singel, MEN, når det er sagt, så åpnes jo en hel verden for meg. Kan lage hva jeg vil til middag, spise når jeg vil, trenger ikke kjøre noen, får MYE bedre råd, trene når jeg vil, reise når jeg vil og så lenge jeg vil (er frilanser), og ikke minst, slipper å rydde etter andre enn meg selv, kan date fritt og ha "herrebesøk" når jeg vil... jo, jeg tror det blir bra! Og så kommer de jo alltids hjem innimellom så jeg kan klemme litt på dem ❤️ Det viktigste er at det går bra med dem.

Anonymkode: 960a5...ed9

[RockyRose]

Gruar meg allereie, og dei er 2år og 5mnd 😂😂

[Karmaisabitch]

Ja, det er det som er målet! At de skal starte og forme sitt eget liv. Så får vi håpe vi har gjort god nok jobb så de er forberedt. 
Også vet de at vi er her om de skulle trenge hjelp og støtte. Døra er alltid åpen 😊 Blir en rar og stille overgang men jeg gleder meg til mer frihet og mindre rot og klesvask 🤪

[AnonymBruker]

Både og 🥰

Anonymkode: 26dbd...235

[AnonymBruker]

Nei og ja.. liker å komme hjem til godlyder i huset, typ tenåring som spiller musikk, lekende barn i hagen. Det skjer alltid noe. Alltid noen som spiller fotball, basket, fifa eller yatzy her. Kommer ikke til å savne smelling med dører og skitne klær overalt. 

Det nærmer seg at de er så gamle at de vil være mer borte og etterhvert flytter.. og jeg grugleder meg! Fikk barn tidlig, og er fortsatt ung! Kanskje jeg må bli fosterhjem 😅

Anonymkode: 4ff52...904

[Gjest Anonymus Notarius]

Hverken gleder eller gruer meg. Er glad for å ha dem her nå, og tenker at alt har sin tid. Det er naturlig at de flytter ut når de blir voksne. Det blir nok litt trist, men jeg ønsker meg absolutt ikke hjemmeboende barn som er langt oppi 20-åra.