AnonymBruker Skrevet 15. juni 2023 #1 Skrevet 15. juni 2023 Jeg gjør det. Hva med deg? Anonymkode: de086...5b0 1
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2023 #2 Skrevet 15. juni 2023 Nei, det blir forferdelig! Anonymkode: 7bf3d...296
AnonymBruker Skrevet 15. juni 2023 #3 Skrevet 15. juni 2023 Både og. Ser mer fram til når jeg kan disponere ettermiddag og kveld helt fritt. Anonymkode: 4e4b8...520
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2023 #4 Skrevet 16. juni 2023 Nei, det blir kjedelig når barna forsvinner men det blir godt å vite at de an overleve uten at jeg er der. Har vært mye syk og redd for at jeg skulle forsvinne før de var gamle nok til å klare seg og det stressmomentet merker jeg bedrer seg år for år. Ille nok å være kronisk syk om man ikke skal bekymre seg for barna om det går feil vei. Ikke at det ikke vil være ille om jeg blir syk og det ikke er mer å gjøre men for meg er det lettere om barna står på egne bein og vi slipper å tenke på hvordan man da skal gjøre det. Anonymkode: f0e61...a9f 6
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2023 #5 Skrevet 16. juni 2023 Noen morgener, når jeg våkner med stiv rygg, en unge på hver arm, og føttene til den tredje i nesa, da tenker jeg at jeg gleder meg til de slutter å komme inn på nettene. Anonymkode: 4f18e...88b 1
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2023 #6 Skrevet 16. juni 2023 Nei, elsker flokken min Anonymkode: 689df...0e0
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2023 #7 Skrevet 16. juni 2023 Både ja og nei. Jeg oppdrar barna til å bli selvstendige mennesker som skal klare seg selv i samfunnet. Så når barna flytter ut, er jo det oppdraget utført. Men det kommer til å bli stille, når den siste drar. Det er heldigvis noen år til Anonymkode: 704ac...4c8 2
Kaja-81 Skrevet 16. juni 2023 #8 Skrevet 16. juni 2023 Nei, jeg gruer meg veldig til alle er ute😪 Min eldste flyttet sist høst. Var grusomt. Men har 2 igjen noen år til❤️❤️
Kaja-81 Skrevet 16. juni 2023 #9 Skrevet 16. juni 2023 Kaja-81 skrev (Akkurat nå): Nei, jeg gruer meg veldig til alle er ute😪 Min eldste flyttet sist høst. Var grusomt. Men har 2 igjen noen år til❤️❤️ Men må legge til, at det kanskje blir litt godt å slippe alt rotet etter dem🙈 Men mulig jeg vil savne det også😅
Voksenmann Skrevet 16. juni 2023 #10 Skrevet 16. juni 2023 Mine flyttet ut som unge voksne noe vi alle hadde godt av. Foreldrerollen forandret seg noe, blir mer en rådgiver som hjelper til når det trengs. Jeg er fortsatt den første de ringer til når livet er vanskelig så da er det kjekt å stikke innom dem med deres favoritt "take away" og noen støttende ord. Hjelper til med vask og rydding når det trengs en gang i blant. De vet hvor jeg er og trenger de noe så er jeg rett rundt hjørnet 2
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2023 #11 Skrevet 16. juni 2023 Nei, det ser jeg ikke frem til, ser for meg at det blir tomt og trist. Men nå er barna mine små så det kan godt hende jeg føler det helt annerledes når de er blitt store tenåringer, de klarer seg mer selv og jeg selv er blitt eldre. Anonymkode: f95a9...6df
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2023 #12 Skrevet 16. juni 2023 Nei. Synes det er tidlig å flytte hjemmefra som 15/16 åring. Anonymkode: 9abad...bc9
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2023 #13 Skrevet 16. juni 2023 Ja, det gleder jeg meg til. Barn mine er nå store, 17 og 20 år gamle, så da begynner jeg å se en ende på tilværelsen med å være til stede for dem hele tiden. Jeg har nå endelig energi og krefter til å gjøre litt ting jeg vil og liker. Jeg gleder meg til mer plass og mindre rot. Anonymkode: e284c...7a9 1
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2023 #14 Skrevet 16. juni 2023 Det jeg gleder meg til, er slutten på alt kaoset. Det vil komme en dag hvor trusene ikke lenger ligger slengt på stuegulvet ❤️ Jeg håper jo at mine barn blir hjemme så lenge de trenger det, om det er 18 eller 22, og har også lagt til rette for det. 3 stuer og en hybel (som i dag leies ut, sånn at vi en vakker dag kan hjelpe til med egenkapital til alle tre), gjør det mulig å overleve hjemme uten at store og små skal bli gale når de blir eldre. Anonymkode: 8bd58...1c1
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2023 #15 Skrevet 16. juni 2023 Jeg flyttet selv ut som 16-åring (for å gå på vgs) og var ikke klar i det hele tatt! Jeg har i voksen alder bosatt meg slik at ungen kan bo hjemme til hun er ferdig med vgs, men gjerne lenger. Gruer meg til hun flytter 🥺 Anonymkode: cde1f...529
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2023 #16 Skrevet 16. juni 2023 Vi synes det var flott at de var klare til å flytte ut når de skulle studere som nittenåringer. Det er klart at det ble stille i huset, men vi hadde fått eldstemann med familie som naboer da yngstejenta flyttet, så vi hadde fortsatt familie rundt oss. Anonymkode: 95c05...0ef
strawberry88 Skrevet 16. juni 2023 #17 Skrevet 16. juni 2023 Ja, gleder meg sykt til den i magen flytter ut! Men ellers er det nok en skrekkblandet fryd. Heldigvis noen år til barna mine skal begynne å flytte ut 💖
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2023 #18 Skrevet 16. juni 2023 Nei absolutt ikke Anonymkode: a5c15...9e4
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2023 #19 Skrevet 16. juni 2023 Nei, bare bittelitt. Yngste jeg trodde kom til å bo her lengst. Er mer eller mindre ute. Den eldste jeg trodde skulle flytte raskt. Ser ikke ut til å tenke på det engang. Fordi det å være hjemmeboende, gir penger nok til fet bil. Er for det meste borte og hjemme for å sove da. Så begge er vel ikke så mye å se til lengre. Jeg setter jo stor pris på å se eldste hver da . Blir tomt i huset uten dem. Og de har vært så stor del av hverdagen. Så det er bra det har vært en form for nedtrapping. Og ikke brått blitt borte begge to på en gang Anonymkode: 6aea5...17a
AnonymBruker Skrevet 16. juni 2023 #20 Skrevet 16. juni 2023 Nei virkelig ikke, men begynner jo å se at det nærmer seg at eldstemann må flytte da han starter vgs nå og må flytte for universitet/høyskole om tre år Regner med det går seg til Anonymkode: 67577...435
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå