Det sosiale rundt jobb

[AnonymBruker]

Jeg liker jobben, utføre arbeidsoppgavene. Men det er så mye problemer rundt arbeidsmiljø som er utrolig slitsomt. Har vært på flere arbeidssteder men samme problem gjentar seg, krangling, baksnakking. Jeg er var på sånne ting, liker ikke mange mennesker i gruppe på grunn av det, har flere enkelt venninner og foretrekker en av gangen. Det er også store forventninger til å være med på det ene og det andre sosiale utenfor jobb. Jeg vil bare utføre arbeid, gå hjem og tilbringe tid med de jeg er glad i. Men da ødelegger jeg visst arbeidsmiljø. Folk blir sure for at jeg ikke lar jobben ligge og bruker tiden på å skravle og bonde. Jeg setter egentlig ikke pris på kollegaer, skulle gjerne bare hatt hjemmekontor og gjort oppgavene mine i fred. Alle kommunikasjonsproblemene på jobb dreper motivasjon og tar all energi. Samtidig er det ikke lov å trekke seg unna, da saboterer man. Ligge litt lavt, da virker det som folk opplever meg som truende. Hvordan holder man ut alt dette mens man prøver å gjøre en ordentlig jobb?

Anonymkode: 873eb...112

[AnonymBruker]

Krangling? Baksnakking?

 

Sånn skal man ikke ha det på jobb.

Har dere verneombud? Er det snakket om det dårlige miljøet?

 

Det at man ikke er interessert i å være sosial med kollegaer er forsåvidt noe som er helt greit. Men husk at du også er med på å skape ett dårlig miljø om du ikke bidrar. Man må alle være med på noe. Om du velger deg bort fra alt, så er du en del av problemet.

 

Det finnes nok av jobber der ute som hovedsakelig er hjemmekontor og ingen fysisk oppmøteplass. Så om det er det du vil ha, så bytt jobb. 

Anonymkode: d3ab3...743

[solsolsol]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg liker jobben, utføre arbeidsoppgavene. Men det er så mye problemer rundt arbeidsmiljø som er utrolig slitsomt. Har vært på flere arbeidssteder men samme problem gjentar seg, krangling, baksnakking. Jeg er var på sånne ting, liker ikke mange mennesker i gruppe på grunn av det, har flere enkelt venninner og foretrekker en av gangen. Det er også store forventninger til å være med på det ene og det andre sosiale utenfor jobb. Jeg vil bare utføre arbeid, gå hjem og tilbringe tid med de jeg er glad i. Men da ødelegger jeg visst arbeidsmiljø. Folk blir sure for at jeg ikke lar jobben ligge og bruker tiden på å skravle og bonde. Jeg setter egentlig ikke pris på kollegaer, skulle gjerne bare hatt hjemmekontor og gjort oppgavene mine i fred. Alle kommunikasjonsproblemene på jobb dreper motivasjon og tar all energi. Samtidig er det ikke lov å trekke seg unna, da saboterer man. Ligge litt lavt, da virker det som folk opplever meg som truende. Hvordan holder man ut alt dette mens man prøver å gjøre en ordentlig jobb?

Anonymkode: 873eb...112

Jeg kjenner meg SÅ igjen! Eneste stedet jeg har trivdes med kollegaer var et sted jeg var eneste dame, og vi gjorde fysisk arbeid. Ellers har det stort sett ikke vært så ille at det er noe å ta med verneombud (som uansett gjerne er like ille), men hele tiden småklaging på andre eller ledelsen eller hva det er 🙄 Og så mye opplegg på fritida! Helst med alkohol. 
 

Endte med at jeg sa opp, tok ny utdannelse og jobber nå for meg selv akkurat så mye som jeg føler for. Veldig fornøyd!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Krangling? Baksnakking?

 

Sånn skal man ikke ha det på jobb.

Har dere verneombud? Er det snakket om det dårlige miljøet?

 

Det at man ikke er interessert i å være sosial med kollegaer er forsåvidt noe som er helt greit. Men husk at du også er med på å skape ett dårlig miljø om du ikke bidrar. Man må alle være med på noe. Om du velger deg bort fra alt, så er du en del av problemet.

 

Det finnes nok av jobber der ute som hovedsakelig er hjemmekontor og ingen fysisk oppmøteplass. Så om det er det du vil ha, så bytt jobb. 

Anonymkode: d3ab3...743

Ja det er typisk kvinnemiljø med krangling baksnakking og ignorering. Jeg er ikke en del av dette, jeg møter folk med vennlighet.

Anonymkode: 873eb...112

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg også igjen.

Jobbet på et kontor med mye baksnakking og maktkamp blant kvinnene. Vi var 7 damer og tre menn. Hun verste sutrekjerringen der begynte å baksnakke sjefen vår til meg allerede på min aller første lunsjpause. Hun baksnakket også andre kollegaer mens jeg hørte på. Ikke direkte til meg, men sørger for å «tilfeldigvis» plassere seg så nært meg at jeg ble ufrivillig tilhører.

Hun framsnakket alltid seg selv og sine bragder,og til stadighet fortalte hun om hvor dårlig og urettferdig hun ble behandlet av sjefen. Hun merket vel etterhvert at jeg ikke var så lett å påvirke. Jeg hører nemlig ikke på rykter. Så da begynte hun å legge meg for hat også.

Nå jobber jeg på et sted med mange menn og har ikke disse problemene nå.

En utfordring her er imidlertid at det er store forventninger til at man skal være sosial. Jeg har et ganske lavt energinivå med full jobb og to barnehagebarn. Men det er liksom ingen «unnskyldning». Ser meg om etter en ny jobb nå.

Anonymkode: 06283...084