Jeg vil ikke jobbe

[Rucula]

Jeg skulle gjerne droppet å jobbe. Jeg hater å jobbe

Samtidig tørr jeg ikke være avhengig av noen andre. Jeg har sett hvor jævelige galt det kan gå mer enn 1 gang! 

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Vi har tydeligvis helt ulike syn på verden. Jeg synes det er flott at folk velger ulike liv og livsstiler. Jeg har tiltro til at de velger det som er best for dem. I perioder av livet kan det være helt fint å hoppe ut av hamsterhjulet. Vi er alle ulike. Noen tåler enorme mengder stress, andre tåler lite. Noen har for eksempel barn med spesielle behov som krever veldig mye oppfølging. Bare les alle trådene her på KG med totalt utslitte kvinner som aldri får satt seg ned i fem minutter i løpet av dagen. Som ender opp med å gå på veggen, utbrente og utkjørte.
Hvorfor er du så opptatt av at alle skal velge akkurat det samme som deg? At ingen skal få jobbe redusert eller la være en periode? 

Jeg vet ikke hva slags omgangskrets du har (tydeligvis veldig tradisjonell), men jeg kjenner flere par der hun har forsørget ham en periode og omvendt. Ingen big deal. Med kostnadsnivået vi har i dag så er det ingen fare for at horder av kvinner skal rømme fra arbeidslivet, så det kan du ta helt med ro. I tillegg blir man jo kritisert sønder og sammen samt latterliggjort og nedsnakket av besserwissere («sysle med husvask og klesbretting»). 
Kanskje de ikke bare bretter klær hele dagen men gjør ting du ikke kan forestille deg? Starter firma (slik jeg gjorde), studerer, holder på med musikk, foto eller kunst, er engasjert i sport eller frivillighet, leser masse, pusser opp huset, følger opp et alvorlig sykt barn, dyrker grønnsaker, starter en sosial mediekonto, dyrker en hobby som kan utvikler seg til noe mer… folk er ganske kreative heldigvis.

At noen  (få) velger å ta et år eller fem pause fra arbeidslivet uten å belaste staten er ikke å støtte patriarkatet eller skru klokka tilbake. Det er å leve sitt eget liv. 
 

Anonymkode: 70ceb...e0a

Du innser vel at alle aktivitetene du ramser opp som muligheter, i hovedsak er mulig fordi vi har en velferdsstat?  Når du startet ditt firma, hvilken statlig støtte mottok du da? Barnetrygd? Kontantstøtte? Eller var barna i (subsidiert) barnehage? Kanskje på skolen, som koster samfunnet millionbeløp i året. Selv om du var utenfor ordinært arbeidsliv, ble det likevel spart opp pensjon til deg. Omsorgspoeng. Gikk du til legen i løpet av denne tiden? Og betalte egenandelen på en hundrelapp eller så? Var barna til gratis lege eller tannlege i denne perioden?  kjørte du på nyasfalterte veier? Reiste med subsidiert kollektivtransport? Tok barna med på gratisaktiviteter arrangert av kommunen?

Uansett hvordan du vender og vrir på det, så belaster vi alle staten. Derfor har vi vel -egentlig- en plikt til å gi tilbake, så sant man er frisk og arbeidsfør. Selv om det er morsomt å både dyrke grønnsaker eller være kreativ på musikkfronten, er det rett og slett ikke økonomisk bærekraftig i dagens samfunn. Hadde vi ikke hatt disse velferdsgodene måtte vi betalt barnehagepass, skolegang og legebesøk av egen lomme, og da hadde ikke hobbydyrking stått øverst på listen.

Nå er det mange veier til rom, og vi bidrar i varierende grad gjennom livet. Men hele poenget med å svare i denne tråden, var for å unngå rosemaling av en tilværelse som hjemmeværende, som er et liv våre formødre har kjempet seg ut av. 

[~white lady~]

Bacteria skrev (12 minutter siden):

Dette er også sant. Jeg blir litt oppgitt av folk som hele tiden snakker om «patriarkatet» og «patriarkalske samfunnsstrukturer.»

Ja, jeg skjønner at de lærer det på universitetet, men har ofte lurt på om dette er noe overdrevet. Tenker at det like gjerne er et spørsmål om klasse. 
 

Mine forfedre kommer fra samme bakgrunn som dine, bare litt lenger sør. Det var ikke sånn at oldefar hadde alle muligheter, mens oldemor var hans slave. Han var bla mannskap på seilskuter, så nær en slavetilværelse en hvit mann kunne komme. Fikk jo sett litt av verden da. Oldemor hadde ikke det behovet, så han kom da hjem. 
 

Det siste avsnittet ditt, der er du spot on. Jeg er sykepleier og en pasient er en fantastisk eldre dame. Sterk både fysisk og psykisk. Noe glemsk, men snart 100. Reflekterte over hva som gjør at hun er så spesiell, og kom til at det er livet hun har levd. Meningsfylte aktiviteter. Akkurat slike som du beskriver. 
 

Vi får ikke leve livene våre slik de er ment. Det r problemet.

Nå tuller du vel? 

[Bacteria]

~white lady~ skrev (28 minutter siden):

Nå tuller du vel? 

Nei tuller ikke. Er ganske lei av dette narrativet om patriarkatet. Tror det mer var en greie i høyere sosiale lag. Mine forfedre var småkårsfolk som kjempet for tilværelsen, skulder ved skulder. Var lite patriarkat på øyene her ute. 
Derfor jeg blir så inderlig lei av alle som prøver å gjøre kjønnskamp ut av alt.

Endret 5. juni 2023 av Bacteria

[AnonymBruker]

~white lady~ skrev (26 minutter siden):

Du innser vel at alle aktivitetene du ramser opp som muligheter, i hovedsak er mulig fordi vi har en velferdsstat?  Når du startet ditt firma, hvilken statlig støtte mottok du da? Barnetrygd? Kontantstøtte? Eller var barna i (subsidiert) barnehage? Kanskje på skolen, som koster samfunnet millionbeløp i året. Selv om du var utenfor ordinært arbeidsliv, ble det likevel spart opp pensjon til deg. Omsorgspoeng. Gikk du til legen i løpet av denne tiden? Og betalte egenandelen på en hundrelapp eller så? Var barna til gratis lege eller tannlege i denne perioden?  kjørte du på nyasfalterte veier? Reiste med subsidiert kollektivtransport? Tok barna med på gratisaktiviteter arrangert av kommunen?

Uansett hvordan du vender og vrir på det, så belaster vi alle staten. Derfor har vi vel -egentlig- en plikt til å gi tilbake, så sant man er frisk og arbeidsfør. Selv om det er morsomt å både dyrke grønnsaker eller være kreativ på musikkfronten, er det rett og slett ikke økonomisk bærekraftig i dagens samfunn. Hadde vi ikke hatt disse velferdsgodene måtte vi betalt barnehagepass, skolegang og legebesøk av egen lomme, og da hadde ikke hobbydyrking stått øverst på listen.

Nå er det mange veier til rom, og vi bidrar i varierende grad gjennom livet. Men hele poenget med å svare i denne tråden, var for å unngå rosemaling av en tilværelse som hjemmeværende, som er et liv våre formødre har kjempet seg ut av. 

Det var en ganske kort periode at kvinner var hjemmeværende husmødre. Min oldemor var fabrikkarbeiderske, min bestemor jobbet på kontor, min mor tok høyere utdanning og jobbet til hun var 72. Jeg tror ikke oldemor syntes det var spesielt utviklende å stå ved samlebåndet dag ut og dag inn. Ikke alle jobber i dag er super interessante heller.

Det er viktig å være i stand til å forsørge seg selv, ingen er uenig i det. Men velferdssamfunnet kollapser ikke om noen velger noe annet et par-tre år. Dette at man liksom har en slags plikt til å betale skatt hvert eneste år man lever er jo bare tull. Mange surrer rundt på studier til de er 30, mange går av med pensjon når de er 60. Men de 30 årene i midten skjer alt. Hvorfor kan man ikke heller ta det rolig et par år da? Jeg tok mastergraden da jeg var 23, hvorfor skal jeg ikke kunne la være å jobbe et par år rundt 30? Hvorfor må alle leve på nøyaktig samme måte?

Dette med at man liksom ikke skal ha rett til å kjøre på veien hvis man ikke betaler skatt et år er en litt skremmende tankegang. Skal alle individer måles i lønnsomhet for samfunnet? Alle samfunn har veier og skoler, det er ikke noe unikt for Norge. Hvis man skal ned på individuell lønnsomhet så er jeg ganske sikker på at jeg har betalt MYE mer skatt enn deg, til tross for mine år hjemme. Vi kunne jo si opp halvparten av alle statsansatte. De er jo en ren utgift for samfunnet, og vi har dobbelt så stor administrasjon som det vi trenger. Ja, det er mange ting å ta tak i før vi skal gå løs på de ytterst få som ikke gjør annet galt enn at de IKKE lever på samfunnet men blir forsørget av en annen skattebetaler (ja og så at de kjører på veien da).

Anonymkode: 70ceb...e0a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 4.6.2023 den 21.08):

Føles så urettferdig og dritkjipt at fordums kvinner har kjempet for dette jaget. De vet ikke hva de hadde,

Joda, kvinner før i tiden visste veldig godt hva de hadde. De levde med det hver dag. Det var langt i fra så idyllisk som du vil ha det til. 

Anonymkode: f0a84...1b4

[AnonymBruker]

Jeg skulle gjerne droppet jobben og gått hjemme, gitt at pengene var i orden. Da skulle vi spist tidligere middag, jeg hadde laget bedre mat, samt gått tur hver dag, skaffet oss hund, og vært hjemme når barna kom fra skolen.

Jeg hadde fint likt og trivdes med dette.

Anonymkode: e198a...5b3

[~white lady~]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Det var en ganske kort periode at kvinner var hjemmeværende husmødre. Min oldemor var fabrikkarbeiderske, min bestemor jobbet på kontor, min mor tok høyere utdanning og jobbet til hun var 72. Jeg tror ikke oldemor syntes det var spesielt utviklende å stå ved samlebåndet dag ut og dag inn. Ikke alle jobber i dag er super interessante heller.

Det er viktig å være i stand til å forsørge seg selv, ingen er uenig i det. Men velferdssamfunnet kollapser ikke om noen velger noe annet et par-tre år. Dette at man liksom har en slags plikt til å betale skatt hvert eneste år man lever er jo bare tull. Mange surrer rundt på studier til de er 30, mange går av med pensjon når de er 60. Men de 30 årene i midten skjer alt. Hvorfor kan man ikke heller ta det rolig et par år da? Jeg tok mastergraden da jeg var 23, hvorfor skal jeg ikke kunne la være å jobbe et par år rundt 30? Hvorfor må alle leve på nøyaktig samme måte?

Dette med at man liksom ikke skal ha rett til å kjøre på veien hvis man ikke betaler skatt et år er en litt skremmende tankegang. Skal alle individer måles i lønnsomhet for samfunnet? Alle samfunn har veier og skoler, det er ikke noe unikt for Norge. Hvis man skal ned på individuell lønnsomhet så er jeg ganske sikker på at jeg har betalt MYE mer skatt enn deg, til tross for mine år hjemme. Vi kunne jo si opp halvparten av alle statsansatte. De er jo en ren utgift for samfunnet, og vi har dobbelt så stor administrasjon som det vi trenger. Ja, det er mange ting å ta tak i før vi skal gå løs på de ytterst få som ikke gjør annet galt enn at de IKKE lever på samfunnet men blir forsørget av en annen skattebetaler (ja og så at de kjører på veien da).

Anonymkode: 70ceb...e0a

Jeg skriver jo at vi bidrar i varierende grad gjennom livet, slik du detaljerer her. Men introinnlegget til ts handler om at hun ikke.vil.jobbe. Hun vil altså gå hjemme og høste fruktene av et velferdssamfunn hun ikke ønsker å bidra til.

En annen her ønsker å sende ungene i barnehagen mens hun er hjemme og strikker og gjør yoga.

Ikke bare er det lite smart økonomisk i det lange løp, det påvirker som oftest også rollefordelingen i hjemmet (hun blir stående med husarbeidet, han får fripass) som igjen modellerer for barna hvordan et forhold skal være (pappa drar på jobb og slapper av hjemme, mamma vasker, rydder og lager mat) som jo er nettopp en arbeidsfordeling så mange kvinner har ønsket å komme ut av.

Du hevder at velferdssamfunnet ikke kollapser om man velger å ikke jobbe i noen år. Vel, det er lagt ganske så omfattende planer for å øke sysselsettingen fremover. Antall sykemeldte og uføretrygdede skal ned, de eldre må stå lenger i arbeid, og de unge skal tidligere i arbeid. Det jobbes også med tiltak for å få flere innvandrere i arbeid-tidligere. Samt at deltidsansatte skal over i fulltidsstillinger. Dette er Norge anno 2023. Vi har for mange som belaster staten og ikke bidrar/ikke bidrar nok. 

[AnonymBruker]

Jeg synes det er morsomt at folk kaller andre snyltere fordi de ikke ha lønnet arbeid.

Du betaler jo for alt du bruker i samfunnet:

- Bil: Veiavgift, avgift og moms på drivstoff.
- Handler varer/tjenester så betaler du moms.
- Tannlege.
- Privat helsehjelp, egen forsikring. Det offentlige er jo ubrukelig.
- Eiendomsskatt.
- Felleskostnader eller kommunalavgift.
- Kollektivtransport.

Så man snylter ikke, husk også på hvor mange milliarder staten sløser hvert år, uten å bry seg. Det betyr jo at vi betaler for mye i inntektskatt, derfor viktig å betale minst mulig. Kjøpe tjenester man trenger selv når det er nødvendig.

Anonymkode: ff8fe...521

[AnonymBruker]

Folk har forskjellige behov. At kvinner har rett til å jobbe, rett til lik lønn, stemmerett, betyr ikke at alle MÅ. Hvis du virkelig vil være hjemmeværende, så må dere legge om. Samfunnet har ikke pålagt dere noen ting, dere kan gå ned i levestandard. Hvis dere ikke har råd til å ha en økonomi, så er det ikke alle andre sin feil. Det handler om prioriteringer - man kan ikke få i både pose og sekk (med mindre mannen din tjener mye, men da ville du nok ikke jobbet antar jeg). Så, begynn med å lese deg opp, sette opp budsjett.

Anonymkode: d5cdd...d47

[AnonymBruker]

Jeg ser at flere skriver "dersom pengene var i orden", "dersom jeg vant i lotto" osv., og legger ansvaret på samfunnet for at det ikke er tilrettelagt for at de skal kunne være hjemmeværende. Men altså - når har det egentlit vært tilrettelagt for at man skal kunne ha samme forbruksmønsker på èn lønning som på to? Ja, noen har en partner som har såpass høy inntekt at de kan de, men de fleste har jo ikke det. 

Samtidig, som også flere påpeker, dersom man er villig til å gå noe ned i standard og endre forbruksmønster, så vil det likevel være mulig for mange å jobbe redusert eller være hjemmeværende, i hvertfall i noen år. Jeg merker meg at ingen av de som har svart i tråden og ønsker å være hjemme, har kommentert på akkurat dette med lavere forbruk og rimeligere bolig. 

Anonymkode: ac3c3...26a

[AnonymBruker]

Min drøm også Trådstarter. Jobber bare 70 nå. Å være hjemme med barn i et stort hus og stelle for de har vært drømmen min lenge. Desverre ble det bare 1 barn og redusert stilling. En slags plan b.

Ikke noe å skjemmes over.

Anonymkode: 7b150...717

[~white lady~]

Bacteria skrev (8 timer siden):

Nei tuller ikke. Er ganske lei av dette narrativet om patriarkatet. Tror det mer var en greie i høyere sosiale lag. Mine forfedre var småkårsfolk som kjempet for tilværelsen, skulder ved skulder. Var lite patriarkat på øyene her ute. 
Derfor jeg blir så inderlig lei av alle som prøver å gjøre kjønnskamp ut av alt.

Det kan nok være, man var avhengig av hverandre på en helt annen måte i slike samfunn. 
Likevel;

Menn fikk stemmerett 15 år før kvinner i dette landet. (1898 vs 1913).

Menn får fortsatt høyere lønn for sine arbeidsoppgaver enn det kvinner får- Kvinner har gjennomsnittlig lavere lønn enn menn, og det er færre kvinner enn menn i lederstillinger og styrerom i næringslivet. Av de 200 største selskapene i Norge, hadde bare 14 prosent kvinnelig toppleder.  (FN.no)

Kvinner tjener 89% mindre enn menn, i gjennomsnitt. 
23,5 % av minstepensjonister er kvinner, mot 4,2 % menn. (Samfunnsforskning.no)

Kvinner blir utsatt for vold, seksuell trakassering og overgrep i mye større grad enn menn.

Samfunnsmessig er det en utbredt mening at menn er bedre ledere enn kvinner, og 40% av befolkningen mener at menn har en større rett til jobb når arbeidsmarkedet er stramt (https://hdr.undp.org/content/2020-gender-social-norms-index-gsni)

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Man jobbet med ulike ting

Så enig i alt du skriver! Jeg tenker også, ikke bare ulike ting, men de NÆRE ting. Det er mer tilfredsstillende å fiske sin egen fisk enn å trykke på pc og kjøpe vakumpakket Sei. 

Anonymkode: 1a1f0...974

[AnonymBruker]

Vi ser jo det at med de nye reglene for deling av barselstiden der menn har fått større del, så tar 50 % av kvinner ut permisjon uten lønn. Jeg tror jo at familier opplever at dette blir for stressende. Biologisk så føler jo mor at hun ikke kan forlate baby enda. Jeg fikk angst når jeg måtte forlate baby da den var ett år, og jeg kan ikke tenke meg hvordan damer nå føler det når de skal ut i arbeid med en 7 måneder gammel baby..

Jeg hørte om en dame som havnet på sykehus nå nettopp. Hun hadde en 9 måneder gammel baby som mange andre babyer er veldig opptatt av mor og puppen. Far prøvde å roe ned baby og ta seg av den, mens mor lå på sykehus. Mor gråt, far gråt, og baby gråt. Det blir en belastning for alle parter. 

Jeg tenker vel etter å ha hatt unger i alle livsfaser, som baby, småbarn, barn og ungdom, at det er uten tvil jeg som mor som har tatt det meste. Det handler ikke om det praktiske, men alt det andre. Jeg vet alt som skjer, jeg vet det før det skjer. Når de er ungdommer, så er det jeg som visste når de slet. 

Det er et omsorgsarbeid som faller på kvinner, og det ikke faller på oss- vi tar det. Vi har instinktet for det, og vi vil ha det også. Tar vi det ikke, så blir det ikke tatt av noen andre. Det å skape et hjem, er noe annet enn å ha et hus. Det handler om harmoni, kos, trygghet, tid, omsorg, næringsrik mat, oppdragelse, orden, klær- riktig klær,  osv.. Slike ting som vi gjerne vil ha når vi skaper en familie. Vi vil jo ikke stresse rundt, hals over hodet mens vi står i kø hver dag til og fra jobb, med hjertet i halsen for at vi vet det er en liten sjel der ute som sitter og venter på oss. Vi vet ikke hvordan dagen til den lille har vært, men vi vet at den trenger mammaen sin. Både store og små gjør det. Så kommer vi hjem, henter gjerne og skal lage middag. Forstresset og sliten. Det er den versjonen de får av en mor ,...og vi vil vel gjerne være noe mer. Ha mer overskudd. 

Vi jager rundt i et slags hamsterhjul. ...og jeg mener at det er ikke verd det. Det er som TS sier; du må sikkert jobbe til du er 80 likevel. Du overlever de årene uten full pensjon. Det er jo ikke sånn at vi kan gå av når vi er 62 likevel. Vi har innen da nedbetalte hus og hytter. 

 

Anonymkode: 77f34...987

[Yodas]

Dere som sier at de som ikke vil jobbe "snylter på samfunnet" og ikke betaler skatt. Vel, jeg tror ikke de ønsker å la være å jobbe hele livet, de ønsker å la være å jobbe i noen få år mens ungene er små. Hvis man er yrkesaktiv i 40 år og hjemmeværende i 5 år i perioden fra man er 22 til man er 67 år, så har man jo i stor grad jobbet og betalt nesten like mye skatt som andre. Og ved at man brukte noen år av livet på å ta seg av barna førte kanskje til at barna ble litt mer velfungerende, lykkelige og produktive som voksne skattebetalere 20 år etter, så da har man jo bidratt til samfunnet.

[Aureka]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Då mye rart du skriver. Ikke alle lever på fellesskapet. Noen betaler inn mye mer enn de får. Sekstimersdagen kommer selvsagt ikke til å bli innført. Man blir ikke utdatert og akterutseilt av å være hjemmeværende noen år. Folk kan studere i evigheter uten å bli produktive samfunnsborgere.

Det virker som du har et litt enkelt syn på hvordan det var før. Er det en «kjent sak at husmødre på 60-70 tallet var skapdrikere»??? Tror ikke det. Kvinner har da aldri drukket mer enn nå.

Så ekstremt konformt som samfunnet har blitt så føler folk som du at dere kan rakke ned på andres valg og male fanden på veggen bare fordi noen hopper av hamsterhjulet i noen år.

Jeg var selv hjemme med små barn noen år. Så begynte jeg å jobbe deltid, men tjente da 600 000, som jo er like mye som det mange andre tjener i full jobb. Nå tjener jeg 2 mill. Hvor mye skatt har jeg snytt samfunnet for? Skal jeg skamme meg? Så dumt at ikke du kunne fortelle meg hva jeg skulle gjøre da, for da hadde jeg kanskje valgt riktig. 
Folk tar ulike valg. Jeg heier på alle som tør å gjøre noe annet. Seile jorda rundt (hvaaa, nei, de betaler jo ikke skatt det året), studere, være hjemme, prøve å starte eget firma, holde på med en lidenskap, jobbe frivillig et år, flytte ut i skauen og prøve å leve off-grid, få seks barn, osv. 

Men det beste i følge A4-mafiaen er at alle har to barn, putter dem i barnehage når de er ett år, jobber fulle dager og tjener midt på treet.
Vet du hva jeg tror? Jeg tror at hvis du og andre hadde vært så inderlig fornøyd med livet deres så hadde dere ikke sett rødt fordi om noen andre valgte annerledes enn dere selv. Så kanskje det er en slags misunnelse som ligger under her. 
 

Anonymkode: 70ceb...e0a

Det er ikke meg du siterte her, men jeg er kvinne og jeg er fornøyd med de valgmulighetene livet mitt har gitt meg. Jeg har tatt fri-år i to omganger hvor jeg reiste rundt i verden, jeg har bodd og jobbet i utlandet, jeg har tatt to utdannelser, jeg har god inntekt og jeg har ikke minst en trygghet. Jeg har akkurat nå valgt å jobbe redusert for å ha tid til hobbyene mine. Selvfølgelig kunne jeg ha jobbet mer og tjent mer, men jeg er fornøyd. Og jeg er ekstremt takknemlig og glad for å være født i Norge hvor jeg i stor grad kan velge min livsstil. Og akkurat det mener jeg andre også kan gjøre. Flere av vennene mine valgte å jobbe redusert i småbarnsperioden, dette gjaldt både de mannlige og de kvinnelige. Og om noen hadde valgt å være hjemmeværende i flere år, så hadde ingen hevet et øyenbryn. Men vi er en åpen gjeng som heier på hverandre. Skulle bare mangle. 

Jeg har reist mye og sett så mye fattigdom og undertrykkelse, sett og møtt kvinner som lider og også menn. Jeg elsker mine demokratiske rettigheter og jeg elsker å være kvinne og å være fri. Det er det dessverre et fåtall av jordens befolkning som er. Og nettopp derfor reagerer jeg når TS drar frem kvinnekampen som det avgjørende for at hun føler seg frarøvet fra å  være hjemmeværende. Det er da fullt mulig å tenke utenfor boksen, finne løsninger som gjør at hun kan leve ut drømmen. 

[AnonymBruker]

Som flere har sagt: at TS vil gå hjemme er nå en ting.

MEN, at TS setter det i et så historieløst perspektiv? En øvelse kam være å se på når vaskemaskin, oppvaskmaskin, dagligvarehandel (og transport til og fra), engangsbleier og slike ting som gjør hverdagen enklere kom. Og så kan man tenke på det å være hjemmeværende i den sammenhengen. Mamma husker godt hvor mye lettere min mormor fikk det når vaskemaskinen kom.

Og det er heller ingenting i veien for at ene parten jobber hjemme, og andre parten jobber hjemme med barn, gjem og matauk. Skru igjen krana helt for forbruk og trål finn, bruktbutikker og gjenbruk. Hage (eller balkong) kan gjøres om til åker og grønnsaksland, eller man kan se etter parsellhage. Man kan ha høner for egg og slakt, og ale kaniner for kjøtt. Kjøp en andel av et dyr inkludert innmaten  og lag all maten inkludert kraft fra bunnen. Fisk eller sank skjell, krabber, tang og mat fra naturen hver dag. Dvs lev livet slik som våre hjemmearbeidende husmødre levde. Aldri ha fri. Alltid en arbeidsoppgave som venter eller burde gjøres, mandag til søndag. 

Se om det er bedre enn arbeidslivet med sine fridager, ferie og rett på redusert stilling.

Anonymkode: ece37...4b8

[Yodas]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Som flere har sagt: at TS vil gå hjemme er nå en ting.

MEN, at TS setter det i et så historieløst perspektiv? En øvelse kam være å se på når vaskemaskin, oppvaskmaskin, dagligvarehandel (og transport til og fra), engangsbleier og slike ting som gjør hverdagen enklere kom. Og så kan man tenke på det å være hjemmeværende i den sammenhengen. Mamma husker godt hvor mye lettere min mormor fikk det når vaskemaskinen kom.

Og det er heller ingenting i veien for at ene parten jobber hjemme, og andre parten jobber hjemme med barn, gjem og matauk. Skru igjen krana helt for forbruk og trål finn, bruktbutikker og gjenbruk. Hage (eller balkong) kan gjøres om til åker og grønnsaksland, eller man kan se etter parsellhage. Man kan ha høner for egg og slakt, og ale kaniner for kjøtt. Kjøp en andel av et dyr inkludert innmaten  og lag all maten inkludert kraft fra bunnen. Fisk eller sank skjell, krabber, tang og mat fra naturen hver dag. Dvs lev livet slik som våre hjemmearbeidende husmødre levde. Aldri ha fri. Alltid en arbeidsoppgave som venter eller burde gjøres, mandag til søndag. 

Se om det er bedre enn arbeidslivet med sine fridager, ferie og rett på redusert stilling.

Anonymkode: ece37...4b8

Ja, for alle som synes fulltids kontorarbeid er slitsomt eller lite meningsfylt drømmer om å være bondekone anno 1750. Det finnes ingen mellomting.

[AnonymBruker]

Anonymus Notarius skrev (16 timer siden):

Det er da ingen lover som hindrer deg i å være hjemmeværende. Det eneste du trenger (akkurat som tidligere tiders kvinner trengte) er en mann som er villig til å forsørge deg.

Folk på 50-tallet hadde ikke noe høyere lønninger som gjorde at de kunne forsørge kona, de hadde bare et veldig mye lavere forbruk. Så dersom dere setter næring etter tæring, er det ingenting som hindrer dere i å leve slik hvis dere ønsker.

Noen kvinner var i lønnet arbeid selv om de var hjemmeværende på 50 tallet også. Blant annet så var det noen kvinner som jobbet som syersker hjemme på den tiden. Og hadde vel så mye jobb som ektemannen.

Anonymkode: 5e9c9...b8c