Barnet mitt liker ikke kjæresten min

[AnonymBruker]

Sønnen min på tretten liker ikke kjæresten min. (Vi har vært sammen i to år og det er fire år siden skilsmissen.) Jeg føler meg mellom barken og veden. Jeg føler med sønnen min, som av en eller annen grunn ikke liker mannen jeg har blitt sammen med (han vil ikke si hvorfor). Jeg føler også med kjæresten min, som prøver å finne på koselige ting, lager god mat osv, bare for å møte en vegg. Jeg har en annen sønn også, og han liker kjæresten min veldig godt.

Kjæresten og jeg bor sammen i barnefri uker, i barneukene overnatter han maks én natt. Dette er altfor mye for sønnen min. Jeg sliter med at sønnen min vil bestemme at kjæresten ikke skal være her, men jeg vil heller ikke ha det som nå, at kjærestens tilstedeværelse ødelegger tiden med sønnen min når han er her.

I hvilken grad ville dere fulgt barnets ønsker? Gutten min er viktigere enn kjæresten, selvfølgelig. Samtidig må han også lære at ikke han bestemmer alt i en familie.

Anonymkode: 600d0...13c

[AnonymBruker]

Hvorfor må han overnatte når du har sønnen din? Møt kjæresten de ukene du har barnefri og se om det går seg til etter en stund. De forandrer seg mye i den alderen og det er en sårbar periode. Prøv å snakke med han om noen måneder igjen og nyt kjæresten når du han barnefri.

Anonymkode: 88006...196

[Gjest WhisperingWind]

Dropp overnatting, men prøv å finne på noen aktiviteter sammen. Og kanskje dere skulle sette dere ned og snakke sammen om hva han føler. 

Si at kjæresten på ingen måte prøver å erstatte pappa. For mange barn kan det være veldig vanskelig å akseptere at mor og far er skilt. De har et lite håp om at mamma og pappa skal bli sammen igjen. Og ny type truer dette håpet. 

Hvordan taklet han skilsmissen? Hvordan er han hos far? Har far ny dame? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hvorfor må han overnatte når du har sønnen din? Møt kjæresten de ukene du har barnefri og se om det går seg til etter en stund. De forandrer seg mye i den alderen og det er en sårbar periode. Prøv å snakke med han om noen måneder igjen og nyt kjæresten når du han barnefri.

Anonymkode: 88006...196

Hvorfor må 13 åringen få diktere om mor skal få ha et liv utenfor barna? Tror ikke løsningen er å ignorere et problem, ja 13 åringen er i en utviklingsfase, men det gir ikke veto på å bestemme.. Ny kjæreste trenger ikke tvinge seg på gutten, men begge bør kunne klare å være i samme hus uten nevneverdige problmer. Og ja, jeg vet hva jeg snakker om da jeg ble sammen med en som hadde en 15 år gammel datter som mislikte meg sterkt, nå er hun 21 og vi trives godt med hverandre. 

Anonymkode: ea906...6ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hvorfor må han overnatte når du har sønnen din? Møt kjæresten de ukene du har barnefri og se om det går seg til etter en stund. De forandrer seg mye i den alderen og det er en sårbar periode. Prøv å snakke med han om noen måneder igjen og nyt kjæresten når du han barnefri.

Anonymkode: 88006...196

Han MÅ selvsagt ikke det   Det handler om at det jo er hyggelig for oss voksne og for lillebror i huset. Men godt mulig jeg bør gjøre det du sier, tusen takk for svar!

WhisperingWind skrev (23 minutter siden):

Dropp overnatting, men prøv å finne på noen aktiviteter sammen. Og kanskje dere skulle sette dere ned og snakke sammen om hva han føler. 

Si at kjæresten på ingen måte prøver å erstatte pappa. For mange barn kan det være veldig vanskelig å akseptere at mor og far er skilt. De har et lite håp om at mamma og pappa skal bli sammen igjen. Og ny type truer dette håpet. 

Hvordan taklet han skilsmissen? Hvordan er han hos far? Har far ny dame? 

Jeg har prøvd å snakke med gutten mange ganger, men han nekter å svare eller går ut av rommet. Jeg skal selvsagt prøve igjen. 

Han taklet skilsmissen tilsynelatende godt. Jeg skriver "tilsynelatende", for han er ikke en gutt som har lett for å snakke om følelser. Han var selvsagt lei seg i starten, men har virket harmonisk og glad siden. 

Far har ikke ny dame. Faren og jeg kommuniserer ikke (fordi far nekter), så noe mer om hvordan han er hos far får ikke jeg vite. Dette tror jeg er en kompliserende faktor. Faren la meg fullstendig for hat etter bruddet, og vår yngste sønn sier at de ikke kan snakke om meg eller noe som skjer her. Jeg tror min eldste gutt kan være påvirket av at far verken liker meg lenger eller det faktum at jeg har ny kjæreste. Det som er synd er at min kjæreste er en varm og omsorgsfull mann med mange flotte kvaliteter som begge guttene mine kunne dratt nytte av.

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hvorfor må 13 åringen få diktere om mor skal få ha et liv utenfor barna? Tror ikke løsningen er å ignorere et problem, ja 13 åringen er i en utviklingsfase, men det gir ikke veto på å bestemme.. Ny kjæreste trenger ikke tvinge seg på gutten, men begge bør kunne klare å være i samme hus uten nevneverdige problmer. Og ja, jeg vet hva jeg snakker om da jeg ble sammen med en som hadde en 15 år gammel datter som mislikte meg sterkt, nå er hun 21 og vi trives godt med hverandre. 

Anonymkode: ea906...6ca

Her setter du ord på uroen min. Jeg vil ha kvalitetstid med sønnen min, jeg vil lytte til ham og at han skal ha det fint i hjemmene sine. Men jeg vil ikke at han skal diktere forholdene her, det er jo jeg som er voksen som bestemmer. Det er denne spagaten jeg prøver å finne en løsning på. Per nå sier gutten "Jeg flytter om han er her", noe som jo er et veldig sterkt utsagn. Jeg har ingen glede av å ha kjæresten min her om det innebærer at sønnen min sitter på rommet sitt og furter eller er hos far. Samtidig tenker jeg at jeg heller ikke ville bodd sammen med noen jeg ikke likte. Men i dette tilfellet er det jo ikke snakk om å flytte sammen, men om én overnatting i uka.

Anonymkode: 600d0...13c

[AnonymBruker]

Vær sammen med typen din i barnefrie uker og la gutten ha moren sin i fred.

Anonymkode: e6eb2...de3

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal fortsette som nå, en overnatting, og hygg dere som best dere kan. 13-åringen trenger ikke delta, men trekke seg tilbake. Dere har da 6 andre ettermiddager hvor sønnen og du kan være sammen uten kjæresten din.

Hvis kjæresten din ikke kan være hos deg denne uka, får han og barna dine ingen mulighet til å bli kjent med hverandre. 

13-åringen kan ikke diktere hvem du skal omgås. Hvis han ikke liker vennene dine, må han likevel akseptere at det er ditt valg. På samme måte som du aksepterer hans venner og de kan være hos dere.

Anonymkode: b5329...a57

[AnonymBruker]

Vet du at han ikke liker kjæresten spesifikt? Kanskje han ikke liker at du erstattet faren. Mener ikke at du har gjort noe feil, forresten, bare påpeker at mange skilsmissebarn tenker sånn. 

Anonymkode: 779a4...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vet du at han ikke liker kjæresten spesifikt? Kanskje han ikke liker at du erstattet faren. Mener ikke at du har gjort noe feil, forresten, bare påpeker at mange skilsmissebarn tenker sånn. 

Anonymkode: 779a4...e9a

Ja, eller, det er det han sier, at han ikke liker ham. Jeg har alltid snakket hyggelig om faren hans og aldri presentert kjæresten som noen ny far, men han kan selvsagt tenke sånn likevel.

Anonymkode: 600d0...13c

[AnonymBruker]

Gi barnet ditt tid, ikke press på noe. Skilsmisse er allerede vanskelig nok for mange barn. 

Hilsen en som opplevde at foreldrene ble skilt pluss ny kjæreste og tok det dårlig. 

Anonymkode: ff074...e2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Gi barnet ditt tid, ikke press på noe. Skilsmisse er allerede vanskelig nok for mange barn. 

Hilsen en som opplevde at foreldrene ble skilt pluss ny kjæreste og tok det dårlig. 

Anonymkode: ff074...e2a

❤️
 

Takk for innspill!

Anonymkode: 600d0...13c

[AnonymBruker]

Siden din nye type ikke har gjort noe galt, så bør du ikke la deg diktere av 13-åringen. I utgangspunktet er jeg alltid for å ta dine egne barn sin side, men akkurat her har ikke typen din gjort noe galt, og samtidig nekter din 13-åring å svare på hva som er "problemet" til tross for at du har spurt utallig mange ganger. I tillegg kommer det frem at faren er helt klin ko-ko type som har lagt deg for hat og mye annet. 

Så enten så må 13-åringen akseptere realiteten og du kan ta frem en kalender når 13-åringen skal pælmes ut av huset når han fyller 18 år, så skjønner han tegninga, at han fortsatt er et barn og at du har bestemmelsesrett. 

For hvis du skal ta hensyn til 13-åringen som nektet plent å si hva som er "galt", (mens sannsynlig er det ikke noe galt), så ender dette opp med brudd og det er ikke noe vits å date deg før gutten din er fylt minst 18 år og pælmet ut av huset. Det er tydelig at han saboterer, i likhet med faren sin. Virker som 13-åringen overtatt oppgavene til klin kokos paps-en.

 

Anonymkode: ce1ab...2d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Siden din nye type ikke har gjort noe galt, så bør du ikke la deg diktere av 13-åringen. I utgangspunktet er jeg alltid for å ta dine egne barn sin side, men akkurat her har ikke typen din gjort noe galt, og samtidig nekter din 13-åring å svare på hva som er "problemet" til tross for at du har spurt utallig mange ganger. I tillegg kommer det frem at faren er helt klin ko-ko type som har lagt deg for hat og mye annet. 

Så enten så må 13-åringen akseptere realiteten og du kan ta frem en kalender når 13-åringen skal pælmes ut av huset når han fyller 18 år, så skjønner han tegninga, at han fortsatt er et barn og at du har bestemmelsesrett. 

For hvis du skal ta hensyn til 13-åringen som nektet plent å si hva som er "galt", (mens sannsynlig er det ikke noe galt), så ender dette opp med brudd og det er ikke noe vits å date deg før gutten din er fylt minst 18 år og pælmet ut av huset. Det er tydelig at han saboterer, i likhet med faren sin. Virker som 13-åringen overtatt oppgavene til klin kokos paps-en.

 

Anonymkode: ce1ab...2d7

Det kan absolutt være noe galt. Ikke alltid man ønsker å forklare eller klarer det. Hvorfor skulle sønnen prøvd å sabotere ?

Anonymkode: ff074...e2a

[AnonymBruker]

Det er jo ikke enkelt å føle at familien man er født inn i forsvinner. Har opplevd det i en annen form og det er mange følelser som river og sliter i en. 

Barn er vel ikke utviklet mentalt til å forstå voksnes følelsesliv, og jeg tenker de fleste barn vokser opp med å tenke at "dette er min mamma og dette er min pappa, vi er en familie og slik vil det være for alltid". Og når han er blitt såpass stor, så tenker han jo mye mer, og blir kanskje mer forvirret. 

Et barn som er på vei til å bli tenåring skal jo også akkurat nå begynne å lære om forelskelse, kjærlighet, og istedet har han fått erfaring med brudd, krangel og konflikt mellom de to han er mest glad i. Ikke rart han synes det er vanskelig å snakke om følelser når dere to voksne ikke var/er trygge på følelsene dere i mellom. Akkurat nå blir han dratt i mellom dere, mellom pappa som er sint og lei seg, og mamma som har ny kjæreste. Han føler kanskje at du erstatter pappa. 

Selvsagt blir han påvirket, av dere begge. Han føler seg nok litt fanget i alt sammen vil jeg tro.

Jeg tror kanskje at han burde få gå å snakke med noen jeg. Få snakket ut om alt til en fremmed med taushetsplikt. Bup for eksempel. 

Og med kjæresten din og deg, ja, det er kanskje litt sårt akkurat nå. Men dere tåler mer enn ditt barn som fortsatt er både i en sorg fase og under utvikling. 

Jeg synes du og far bør dra å snakke med noen også, og dere bør få til løsninger som gjør at dere kan være i fred med hverandre, for guttens skyld. 

Anonymkode: 8892f...ba8

[Heln]

At barna mine liker kjæresten min hadde vært et kriterie for om vi skulle vært sammen eller ei. Har han aldri likt han, eller har det skjedd noe nylig? 

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

i barneukene overnatter [kjæresten] maks én natt. Dette er altfor mye for sønnen min. Jeg sliter med at sønnen min vil bestemme at kjæresten ikke skal være her, men jeg vil heller ikke ha det som nå, at kjærestens tilstedeværelse ødelegger tiden med sønnen min når han er her.

Anonymkode: 600d0...13c

Dette er uklart. Er det kun overnatninger som er et problem, eller kjærestens tilstedeværelse helt generelt? 

Anonymkode: 94368...f4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor skulle sønnen prøvd å sabotere ?

🤣 fordi alle tretten-åringer er så forbanna rasjonelle av seg mener du? 

Anonymkode: 075ee...5cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Siden din nye type ikke har gjort noe galt, så bør du ikke la deg diktere av 13-åringen. I utgangspunktet er jeg alltid for å ta dine egne barn sin side, men akkurat her har ikke typen din gjort noe galt, og samtidig nekter din 13-åring å svare på hva som er "problemet" til tross for at du har spurt utallig mange ganger. I tillegg kommer det frem at faren er helt klin ko-ko type som har lagt deg for hat og mye annet. 

Så enten så må 13-åringen akseptere realiteten og du kan ta frem en kalender når 13-åringen skal pælmes ut av huset når han fyller 18 år, så skjønner han tegninga, at han fortsatt er et barn og at du har bestemmelsesrett. 

For hvis du skal ta hensyn til 13-åringen som nektet plent å si hva som er "galt", (mens sannsynlig er det ikke noe galt), så ender dette opp med brudd og det er ikke noe vits å date deg før gutten din er fylt minst 18 år og pælmet ut av huset. Det er tydelig at han saboterer, i likhet med faren sin. Virker som 13-åringen overtatt oppgavene til klin kokos paps-en.

 

Anonymkode: ce1ab...2d7

Jeg har ingen grunn til at han saboterer. Men på et eller annet vis har det gått i lås, uten at jeg skjønner hvordan.

Én sak er at jeg bestemmer og at kan trumfe gjennom det jeg vil. Men jeg ønsker jo at gutten skal ha det fint, og at vi i familien skal ha det fint sammen.

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er jo ikke enkelt å føle at familien man er født inn i forsvinner. Har opplevd det i en annen form og det er mange følelser som river og sliter i en. 

Barn er vel ikke utviklet mentalt til å forstå voksnes følelsesliv, og jeg tenker de fleste barn vokser opp med å tenke at "dette er min mamma og dette er min pappa, vi er en familie og slik vil det være for alltid". Og når han er blitt såpass stor, så tenker han jo mye mer, og blir kanskje mer forvirret. 

Et barn som er på vei til å bli tenåring skal jo også akkurat nå begynne å lære om forelskelse, kjærlighet, og istedet har han fått erfaring med brudd, krangel og konflikt mellom de to han er mest glad i. Ikke rart han synes det er vanskelig å snakke om følelser når dere to voksne ikke var/er trygge på følelsene dere i mellom. Akkurat nå blir han dratt i mellom dere, mellom pappa som er sint og lei seg, og mamma som har ny kjæreste. Han føler kanskje at du erstatter pappa. 

Selvsagt blir han påvirket, av dere begge. Han føler seg nok litt fanget i alt sammen vil jeg tro.

Jeg tror kanskje at han burde få gå å snakke med noen jeg. Få snakket ut om alt til en fremmed med taushetsplikt. Bup for eksempel. 

Og med kjæresten din og deg, ja, det er kanskje litt sårt akkurat nå. Men dere tåler mer enn ditt barn som fortsatt er både i en sorg fase og under utvikling. 

Jeg synes du og far bør dra å snakke med noen også, og dere bør få til løsninger som gjør at dere kan være i fred med hverandre, for guttens skyld. 

Anonymkode: 8892f...ba8

Takk for innspill! Det var nyttig å lese. Han er på mange måter en myk gutt under et tøft ytre, så han kan ha det generelt vanskeligere enn han vil si. Jeg fortsetter å prøve å snakke og vise forståelse.

Ang. faren så nekter han å møte på fvk eller snakkes på andre måter. Jeg har hatt egne møter med fvk hvor de har rådet meg til å ikke kommunisere utover det helt nødvendige fordi han bruker all kommunikasjon til å lage konflikt.

Heln skrev (4 timer siden):

At barna mine liker kjæresten min hadde vært et kriterie for om vi skulle vært sammen eller ei. Har han aldri likt han, eller har det skjedd noe nylig? 

Jeg har ett barn som liker ham og ett som ikke gjør det.

Han har aldri likt ham, men jeg synes det utvikler seg i feil retning.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Dette er uklart. Er det kun overnatninger som er et problem, eller kjærestens tilstedeværelse helt generelt? 

Anonymkode: 94368...f4a

Det er tilstedeværelsen generelt, men særlig overnattinger. En felles middag i blant er greit.

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

🤣 fordi alle tretten-åringer er så forbanna rasjonelle av seg mener du? 

Anonymkode: 075ee...5cf

Anonymkode: 600d0...13c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Sønnen min på tretten liker ikke kjæresten min. (Vi har vært sammen i to år og det er fire år siden skilsmissen.) Jeg føler meg mellom barken og veden. Jeg føler med sønnen min, som av en eller annen grunn ikke liker mannen jeg har blitt sammen med (han vil ikke si hvorfor). Jeg føler også med kjæresten min, som prøver å finne på koselige ting, lager god mat osv, bare for å møte en vegg. Jeg har en annen sønn også, og han liker kjæresten min veldig godt.

Kjæresten og jeg bor sammen i barnefri uker, i barneukene overnatter han maks én natt. Dette er altfor mye for sønnen min. Jeg sliter med at sønnen min vil bestemme at kjæresten ikke skal være her, men jeg vil heller ikke ha det som nå, at kjærestens tilstedeværelse ødelegger tiden med sønnen min når han er her.

I hvilken grad ville dere fulgt barnets ønsker? Gutten min er viktigere enn kjæresten, selvfølgelig. Samtidig må han også lære at ikke han bestemmer alt i en familie.

Anonymkode: 600d0...13c

Kan hende du oppfører det som en nyforelsket dust rundt han. Kan være han hører dere ha sex. Kan være han savner pappaen sin. Kan være kjæresten din gjør ting med barnet du ikke vet om.

Kan være enormt mye. Dere kan pule hver natt når ungen er borte, ha respekt for hans space. Han har sikkert savnet deg og så er kjæresten din der.

Anonymkode: f72b5...130

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Han MÅ selvsagt ikke det   Det handler om at det jo er hyggelig for oss voksne og for lillebror i huset. Men godt mulig jeg bør gjøre det du sier, tusen takk for svar!

Jeg har prøvd å snakke med gutten mange ganger, men han nekter å svare eller går ut av rommet. Jeg skal selvsagt prøve igjen. 

Han taklet skilsmissen tilsynelatende godt. Jeg skriver "tilsynelatende", for han er ikke en gutt som har lett for å snakke om følelser. Han var selvsagt lei seg i starten, men har virket harmonisk og glad siden. 

Far har ikke ny dame. Faren og jeg kommuniserer ikke (fordi far nekter), så noe mer om hvordan han er hos far får ikke jeg vite. Dette tror jeg er en kompliserende faktor. Faren la meg fullstendig for hat etter bruddet, og vår yngste sønn sier at de ikke kan snakke om meg eller noe som skjer her. Jeg tror min eldste gutt kan være påvirket av at far verken liker meg lenger eller det faktum at jeg har ny kjæreste. Det som er synd er at min kjæreste er en varm og omsorgsfull mann med mange flotte kvaliteter som begge guttene mine kunne dratt nytte av.

Her setter du ord på uroen min. Jeg vil ha kvalitetstid med sønnen min, jeg vil lytte til ham og at han skal ha det fint i hjemmene sine. Men jeg vil ikke at han skal diktere forholdene her, det er jo jeg som er voksen som bestemmer. Det er denne spagaten jeg prøver å finne en løsning på. Per nå sier gutten "Jeg flytter om han er her", noe som jo er et veldig sterkt utsagn. Jeg har ingen glede av å ha kjæresten min her om det innebærer at sønnen min sitter på rommet sitt og furter eller er hos far. Samtidig tenker jeg at jeg heller ikke ville bodd sammen med noen jeg ikke likte. Men i dette tilfellet er det jo ikke snakk om å flytte sammen, men om én overnatting i uka.

Anonymkode: 600d0...13c

Dette høres ut som en BRUTALT vond situasjon for barna dine. Jeg hadde droppet å gni gleden inn i ansiktet deres

Anonymkode: f72b5...130