Å styre barnas vennskap

[AnonymBruker]

Jeg bor i en mellomstor by i Norge. Jeg flyttet tilbake etter studier, og har både bodd mye borte og reist en del. Ble derfor sjokkert da jeg fikk barn her, og opplever hvor mye andre foreldre styrer barnas vennskap og mot hvem. Flere voksne gir uttrykk for at «den eller den ble styrt bort» fra eget barn pga de er for impulsive, høylytte eller dramatiske. De forteller at de gir mye næring til vennskap de mener er bra for barna sine (les vennskap som gir status, forsåvidt både for barn og foreldre). Dette fører jo til at enkelte barn er veldig populære og blir invitert med på både hytteturer, reiser og alt mulig annet, gjerne pga foreldrenes status. Mens andre igjen blir stående helt uten dette tilbudet. Selv har jeg alltid tenkt at barna mine styrer dette med vennskap og hvem de vil være med selv. 
 

Hva tenker og gjør dere?

Anonymkode: 2a4ef...2b1

[Snok1]

Det er uansett barna som bestemmer dette. Spill på lag med barna dine.

[AnonymBruker]

Selv kommer jeg aldri til å styre mine barns vennskap. De er egne mennesker, og velger selv hvem de synes det er hyggelig å være med.

Jeg er bare overrasket over hvor mange som driver med denne styringa, og lurer på om det er vanlig.

ts

Anonymkode: 2a4ef...2b1

[AnonymBruker]

Tenker barn må få styre hvem de er venn med selv! Så fremt det ikke er ekstremt tungtveiende grunner til å gripe inn (narkotika, vold o.l)

Anonymkode: 04759...3cb

[AnonymBruker]

Det er oftere enn man tror nødvendig å styre litt med vennskap. Sønnen min hang litt med en gutt som hadde så dårlig påvirkning på sønnen og gutten var helt ufyselig å ha i hus. Kan si at har følt sønnen kom seg bort i tide og ble en tryggere, hyggeligere gutt og blitt bedre venn med andre. 

Anonymkode: 20709...8a3

[AnonymBruker]

Jeg styrer litt...

Det er ikke alle jeg ønsker mine barn skal ta tett omgang med. Det handler ikke om status, med verdier og oppførsel.

Min datter går på fådelt skole. Jeg har stoppet noen vennskap fordi jeg mener aldersforskjellen er for stor. De andre jentene er på et sted, jeg ikke ønsker min datter skal være der enda. Alt til sin tid. 

Hvem jeg ber med på hyttetur eller andre turer, handler mye om adferden til barnet. Min datter har en venninne som hun passer godt med, det er aldri noe trøbbel med de to jentene. Det er lettere å be med henne, en den andre jenta som bare lager bråk fra hun kommer til hun drar. 

Eller et av hjemmene hvor jeg vet det er mye rus, alkohol og større barn med store adferdsproblemer. Jeg ønsker ikke at min datter skal være der. Men det andre barnet må gjerne være hos oss. Hun er en flott liten jente. 

Anonymkode: 66194...f0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (56 minutter siden):

Det er oftere enn man tror nødvendig å styre litt med vennskap. Sønnen min hang litt med en gutt som hadde så dårlig påvirkning på sønnen og gutten var helt ufyselig å ha i hus. Kan si at har følt sønnen kom seg bort i tide og ble en tryggere, hyggeligere gutt og blitt bedre venn med andre. 

Anonymkode: 20709...8a3

Samme her. Den «ufyselige» gutten er dessverre sønnens fetter. Vi begrenser kontakten en del, jeg må ha tid til å være veldig på om de er sammen. Fetteren er dessverre ikke alltid så grei mot sønnen min. Ser ut til å bli litt bedre nå som han er skolegutt, så håper det går seg til. 

Anonymkode: 92889...c86

[AnonymBruker]

Enig. Voksne legger seg så sinnsykt oppi alt nå for tiden. 

Eller så er de voksne sinnsykt unnvikende.

MItt barn spør andre barn "Når skal jeg komme på besøk til deg?" og foreldrene bare ler "eh ehe, jasså, hvor bor du hen da?". Og så blir det ingenting av det! Voksne orker liksom ikke forholde seg til noen andre. De vil bare spise chips og se på netflizx.

Anonymkode: 105ae...321

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er oftere enn man tror nødvendig å styre litt med vennskap. Sønnen min hang litt med en gutt som hadde så dårlig påvirkning på sønnen og gutten var helt ufyselig å ha i hus. Kan si at har følt sønnen kom seg bort i tide og ble en tryggere, hyggeligere gutt og blitt bedre venn med andre. 

Anonymkode: 20709...8a3

Hva med det stakkars barnet som er vanskelig for en grunn? Barn ER ikke vanskelige, de har det vanskelig. Nå går han glipp av god foreldreveiledning fra andre enn sine egne barn.

Om dere ikke klarer å være trygge gode voksne som setter grenser for andres barn i eget hus, så er det DERE som har feilet. Dette er barn!

Anonymkode: 105ae...321

[AnonymBruker]

Vi styrer vennskapene til sønnen vår når det er behov for det. Han kan stort sett leke med hvem han vil, men det er en hverken han eller jeg vil han skal omgås. Disse to har lagd så mye trøbbel, mobbet andre og vært skikkelig slemme når de er sammen. Sønnen min er ikke slik etter de ble delt er beskjeden fra skolen. Det er også barn på trinnet som er helt uspiselige  som tisset ned klærne til de andre elevene, plukker av sykkel kjeder og er slemme. Disse vil vi heller ikke han skal være sammen med. Dette første barnet har vi forsøkt å gi veiledning, gi omsorg og ta han med på forskjellige aktiviteter. Men han er stort sett sint hele tiden og ender med å være slem med mine barn, og de får sine opplevelser ødelagt så det har vi droppet. Jeg vil ikke bruke tid på barnet når han oppfører seg slik og det er helt umulig å samarbeide med foreldrene.

Anonymkode: cfb34...676

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hva med det stakkars barnet som er vanskelig for en grunn? Barn ER ikke vanskelige, de har det vanskelig. Nå går han glipp av god foreldreveiledning fra andre enn sine egne barn.

Om dere ikke klarer å være trygge gode voksne som setter grenser for andres barn i eget hus, så er det DERE som har feilet. Dette er barn!

Anonymkode: 105ae...321

Vi prøvde virkelig å samarbeide med både gutten og mor, men det gikk ikke.  Jeg ofrer ikke sønnen min for andre barn. Ja, gutten hadde nok en eller annen diagnose og kunne trengt noen voksne, tror nok mor også hadde det siden det ikke gikk an å ha dialog med henne.   Poenget var også hva han gjorde i huset vårt når vi ikke var der….

Anonymkode: 20709...8a3