Uansvarlig å få barn nå?

[AnonymBruker]

Er 31, samboeren min er 37. Jeg har levd «det glade liv» i 20-årene med reising, jobbet som bartender, vært svømmeinstruktør i utlandet og vært ganske uansvarlig og bekymringsløs egentlig😜 For ett år siden fant jeg ut at jeg vil studere sykepleie og har plutselig fått et stort behov for trygghet og utdanning og et «vanlig» A4-liv (kom sikkert med alderen, til slutt..). Jeg er ferdig med å forbedre alle karakterer fra vgs neste år og klar for å studere. Vært sammen med samboeren min i snart 4 år og han har fast jobb. Vi leier bolig nå og jeg holder på å spare til egenkapital (har 350k nå) og hadde planlagt å kjøpe bolig sammen når jeg er ferdig utdannet. Vi hadde egentlig en god plan for årene fremover. Vi er begge sikre på at vi ønsker barn, og samboeren min har allerede en nydelig gutt på 7 år. Ifbm gynekologundersøkelse osv fant jeg nylig ut at jeg har tette eggledere og at vi må ha prøverør for å få barn, og at vi ikke hadde fryktelig god tid på oss (sitat: siden jeg allerede 31.👩🏼‍🦽👩🏼‍🦯.). Nå er jeg superstressa!! Jeg føler at det er veldig uansvarlig å få barn mens vi leier og mens jeg er student, og så blir det sikkert enda vanskeligere å få boliglån med barn.. Jeg har blitt «opplært» til at visse ting må være på plass før man får barn, og at det er viktig med en trygg grunn. Men nå har vi plutselig mye dårligere tid enn antatt. Vi burde komme i gang i løpet av 1-2 år, altså når jeg har begynt studier. Har noen vært i denne situasjonen eller har noen kloke tanker? 
… og takk på forhånd hvis noen leste alt dette 🫣💞

Anonymkode: 70bf2...01a

[AnonymBruker]

Det går selvsagt, men det blir trangere og kommer helt an på dere to. 

Anonymkode: e2cd0...fb0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er 31, samboeren min er 37. Jeg har levd «det glade liv» i 20-årene med reising, jobbet som bartender, vært svømmeinstruktør i utlandet og vært ganske uansvarlig og bekymringsløs egentlig😜 For ett år siden fant jeg ut at jeg vil studere sykepleie og har plutselig fått et stort behov for trygghet og utdanning og et «vanlig» A4-liv (kom sikkert med alderen, til slutt..). Jeg er ferdig med å forbedre alle karakterer fra vgs neste år og klar for å studere. Vært sammen med samboeren min i snart 4 år og han har fast jobb. Vi leier bolig nå og jeg holder på å spare til egenkapital (har 350k nå) og hadde planlagt å kjøpe bolig sammen når jeg er ferdig utdannet. Vi hadde egentlig en god plan for årene fremover. Vi er begge sikre på at vi ønsker barn, og samboeren min har allerede en nydelig gutt på 7 år. Ifbm gynekologundersøkelse osv fant jeg nylig ut at jeg har tette eggledere og at vi må ha prøverør for å få barn, og at vi ikke hadde fryktelig god tid på oss (sitat: siden jeg allerede 31.👩🏼‍🦽👩🏼‍🦯.). Nå er jeg superstressa!! Jeg føler at det er veldig uansvarlig å få barn mens vi leier og mens jeg er student, og så blir det sikkert enda vanskeligere å få boliglån med barn.. Jeg har blitt «opplært» til at visse ting må være på plass før man får barn, og at det er viktig med en trygg grunn. Men nå har vi plutselig mye dårligere tid enn antatt. Vi burde komme i gang i løpet av 1-2 år, altså når jeg har begynt studier. Har noen vært i denne situasjonen eller har noen kloke tanker? 
… og takk på forhånd hvis noen leste alt dette 🫣💞

Anonymkode: 70bf2...01a

Hvis det er uansvarlig å få barn mens man leier, så er det mange uansvarlige foreldre i dette landet. Du skjønner det at man må ikke eie bolig, å alle eier ikke. Det gjør ikke personene hverken mer eller mindre ansvarlige. Eller mener du at de som eier er bedre mennesker enn de som leier? 

Anonymkode: b0a27...53a

[AnonymBruker]

Synes ikke det er uansvarlig i det hele tatt. Synes det er mye mer «uansvarlig» å utsette prøvingen i din alder og med din helsetilstand hvis dere ønsket barn.

Anonymkode: ff8f2...0c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det går selvsagt, men det blir trangere og kommer helt an på dere to. 

Anonymkode: e2cd0...fb0

Sånn økonomisk går det greit tror jeg, samboeren min jobber fulltid og jeg jobber 50%, vi sparer en god del hver måned.. Men trangere hvertfall bokstavlig talt da vi leier en leilighet med 1 soverom nå 😅 

 

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvis det er uansvarlig å få barn mens man leier, så er det mange uansvarlige foreldre i dette landet. Du skjønner det at man må ikke eie bolig, å alle eier ikke. Det gjør ikke personene hverken mer eller mindre ansvarlige. Eller mener du at de som eier er bedre mennesker enn de som leier? 

Anonymkode: b0a27...53a

Absolutt ikke, og mente ikke å fornærme noen 💞 Jeg er tross alt 30 år og leier selv.. Men jeg har jo tatt en rekke uansvarlige valg i livet selv, som å droppe ut av vgs, droppe utdanning i 20-årene, ikke spare penger før nå osv.. Så det er nok mer familien min som er opptatt av å «gjøre ting i riktig rekkefølge», og nå meg selv. Også ønsker jeg jo stabilitet for våre fremtidige barn. Her vi bor nå kan vi i prinsippet bli kastet ut fordi huseier skal selge, og da risikerer vi om noen år og bo et sted med et barn og være bostedsløse om 3 måneder. Ønsker ihvertfall mer stabilitet for meg selv ☺️

Anonymkode: 70bf2...01a

[Gjest sjirafff]

Det er alltid uansvarlig å få barn.

[AnonymBruker]

sjirafff skrev (1 minutt siden):

Det er alltid uansvarlig å få barn.

Hadde vurdert kommentaren din seriøst hvis du ikke hadde trykket 🏆 på din egen kommentar, godt du er enig med deg selv hvertfall 🤣 Ts

Anonymkode: 70bf2...01a

[Gjest sjirafff]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Hadde vurdert kommentaren din seriøst hvis du ikke hadde trykket 🏆 på din egen kommentar, godt du er enig med deg selv hvertfall 🤣 Ts

Anonymkode: 70bf2...01a

Det må du gjerne tro at jeg gjorde, men hvorfor skulle jeg gidde det?

Haha, så faktisk nå at det ikke er mulig engang, Dust.

Endret 31. mai 2023 av sjirafff
tillegg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Hadde vurdert kommentaren din seriøst hvis du ikke hadde trykket 🏆 på din egen kommentar, godt du er enig med deg selv hvertfall 🤣 Ts

Anonymkode: 70bf2...01a

Du vet kanskje ikke at man ikke kan trykke på 👍♥️🏆 på egne innlegg når man skriver under brukernavn? 

Du derimot, har kun fått en reaksjon på to av innleggene dine, så der er det nærliggende å anta at de reaksjonene kommer fra deg 

Anonymkode: b0a27...53a

[AnonymBruker]

svar på spørsmålet er. Nei, ikke mer egoistisk nå enn før. Egoistene er damene som på liv å død skal ha barn alene. dvs at foreldrene og venner erstatter pappaen. kommer til å bli som usa, en generasjon fedreløse som aldri får utløp for gutteenergien eller mannlig veiledning, som blir til idoter, voldtekstmenn, slabbedasker og noe bare mamma kan elske.

Anonymkode: c7773...f22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Er 31, samboeren min er 37. Jeg har levd «det glade liv» i 20-årene med reising, jobbet som bartender, vært svømmeinstruktør i utlandet og vært ganske uansvarlig og bekymringsløs egentlig😜 For ett år siden fant jeg ut at jeg vil studere sykepleie og har plutselig fått et stort behov for trygghet og utdanning og et «vanlig» A4-liv (kom sikkert med alderen, til slutt..). Jeg er ferdig med å forbedre alle karakterer fra vgs neste år og klar for å studere. Vært sammen med samboeren min i snart 4 år og han har fast jobb. Vi leier bolig nå og jeg holder på å spare til egenkapital (har 350k nå) og hadde planlagt å kjøpe bolig sammen når jeg er ferdig utdannet. Vi hadde egentlig en god plan for årene fremover. Vi er begge sikre på at vi ønsker barn, og samboeren min har allerede en nydelig gutt på 7 år. Ifbm gynekologundersøkelse osv fant jeg nylig ut at jeg har tette eggledere og at vi må ha prøverør for å få barn, og at vi ikke hadde fryktelig god tid på oss (sitat: siden jeg allerede 31.👩🏼‍🦽👩🏼‍🦯.). Nå er jeg superstressa!! Jeg føler at det er veldig uansvarlig å få barn mens vi leier og mens jeg er student, og så blir det sikkert enda vanskeligere å få boliglån med barn.. Jeg har blitt «opplært» til at visse ting må være på plass før man får barn, og at det er viktig med en trygg grunn. Men nå har vi plutselig mye dårligere tid enn antatt. Vi burde komme i gang i løpet av 1-2 år, altså når jeg har begynt studier. Har noen vært i denne situasjonen eller har noen kloke tanker? 
… og takk på forhånd hvis noen leste alt dette 🫣💞

Anonymkode: 70bf2...01a

Jeg har venner som fikk barn mens de studerte, eller hadde barn før de studerte. Det gjorde at de var veldig målrettet i studiet og fikk gode karakterer. De ble ikke med på så mye fest og moro, men de hadde levd litt før studiet så det var greit. 

Så, jeg vil anbefale å bare få barn mens du studerer, eller med en gang du er ferdig å studere. Bolig kommer etterhvert uansett. Er mange som har barn som leier. 

Er redd for at om du venter for lenge så blir det vanskelig å få barn. 

Anonymkode: dc327...6ed

[AnonymBruker]

Nei, det er ikke uansvarlig! Ikke vent med IVF, det kan dere komme til å andre på. Mange får barn selv om de leier og studerer. Det går helt fint. Men vær obs på at samboeren din må være innstilt på å ta i et tak, det er mye obligatorisk praksis på sykepleie, så studiet er mindre fleksibelt enn mange andre studer. De fleste studier er veldig velegnet til å kombinere med barn pga stor fleksibilitet (sammenlignet med jobb!), men sykepleie er altså ikke helt slik. Jeg tenker her for eksempel på sykt barn-dager. 

Anonymkode: 6ccff...e5b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hadde vurdert kommentaren din seriøst hvis du ikke hadde trykket 🏆 på din egen kommentar, godt du er enig med deg selv hvertfall 🤣 Ts

Anonymkode: 70bf2...01a

Det er ikke mulig å trykke liker på egne innlegg hvis man kommenterer med brukernavn... 😅 kanskje bare noen som likte kommentaren til den du siterte ganske kjapt?

Anonymkode: 5039d...c1c

[AnonymBruker]

Studiet kan du ta når som helst, barn må du begynne med nå. Så kjør på med barn, resten løser seg. 

Anonymkode: ece71...37b

[AnonymBruker]

Ville absolutt begynt å prøve å få barn og søkt på sykepleien samtidig. Mest sannsynlig går det veldig bra. For din egen del kan det skje ting som gjør det vanskelig, men sånn er det å være student, Man er mer sårbar enn en arbeidstaker i forhold til sykepenger og rettigheter, men samtidig er det en mer fleksibel hverdag. 

Anonymkode: c88d7...5d7

[AnonymBruker]

Jeg ville absolutt gått for å prøve lage barn NÅ, det kan ikke ventes med, slik studier kan. Dere er ikke uansvarlige, for dere har jo minst en sikker inntekt, tak over hodet og det virker som et stabilt og godt forhold dere imellom. Mange har et mye mye verre utgangspunkt. 

Lykke til 🤗

Anonymkode: 4435b...254

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er 31, samboeren min er 37. Jeg har levd «det glade liv» i 20-årene med reising, jobbet som bartender, vært svømmeinstruktør i utlandet og vært ganske uansvarlig og bekymringsløs egentlig😜 For ett år siden fant jeg ut at jeg vil studere sykepleie og har plutselig fått et stort behov for trygghet og utdanning og et «vanlig» A4-liv (kom sikkert med alderen, til slutt..). Jeg er ferdig med å forbedre alle karakterer fra vgs neste år og klar for å studere. Vært sammen med samboeren min i snart 4 år og han har fast jobb. Vi leier bolig nå og jeg holder på å spare til egenkapital (har 350k nå) og hadde planlagt å kjøpe bolig sammen når jeg er ferdig utdannet. Vi hadde egentlig en god plan for årene fremover. Vi er begge sikre på at vi ønsker barn, og samboeren min har allerede en nydelig gutt på 7 år. Ifbm gynekologundersøkelse osv fant jeg nylig ut at jeg har tette eggledere og at vi må ha prøverør for å få barn, og at vi ikke hadde fryktelig god tid på oss (sitat: siden jeg allerede 31.👩🏼‍🦽👩🏼‍🦯.). Nå er jeg superstressa!! Jeg føler at det er veldig uansvarlig å få barn mens vi leier og mens jeg er student, og så blir det sikkert enda vanskeligere å få boliglån med barn.. Jeg har blitt «opplært» til at visse ting må være på plass før man får barn, og at det er viktig med en trygg grunn. Men nå har vi plutselig mye dårligere tid enn antatt. Vi burde komme i gang i løpet av 1-2 år, altså når jeg har begynt studier. Har noen vært i denne situasjonen eller har noen kloke tanker? 
… og takk på forhånd hvis noen leste alt dette 🫣💞

Anonymkode: 70bf2...01a

Altså, man har fått barn i generasjoner der tiden  ikke er riktig.  Og det går helt fint. Fremtidsplaner dere har nå er løst ut fra dagens situasjon,  neste år er situasjonen noe annet. 

Jeg fikk min midt i eksamen, flyttet hjem til svigermor, pga ikke råd til leie. To åt da senere, satt jeg med to barn og bolig sammen med barnefar til begge to. 

Jeg var også forespeilet 0 i inntekt,  pga jeg gikk på aap,  og manglet noe på studie.  Og fikk ikke foreldre penger.  Ikke kunne jeg ta med baby på skole og fortsette der. Så min løsning ble å ta hjemme studier mens jeg hadde baby. Fikk forlenget studie tid pga baby.

Hadde 6 eksamener etter fødsel,  første 1,5uke etter fødsel.  Og en av de var 3 dagers eksamen. Fikk top karakterer på alt , unntatt en eksamen. Men sto i alle. Pga jeg hadde lest godt hele året. 

Vil du ha barn,  så må du gjøre det når du kan. Og før det er forsent. Resten fikser dere på et vis 

Anonymkode: c6ae4...92c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Ville absolutt begynt å prøve å få barn og søkt på sykepleien samtidig. Mest sannsynlig går det veldig bra. For din egen del kan det skje ting som gjør det vanskelig, men sånn er det å være student, Man er mer sårbar enn en arbeidstaker i forhold til sykepenger og rettigheter, men samtidig er det en mer fleksibel hverdag. 

Anonymkode: c88d7...5d7

Kan jo legge til at det eneste som må være på plass er at man er i et bra forhold. Jobb og leilighet finner man ut av senere. 

Anonymkode: c88d7...5d7

[t0nje]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Er 31, samboeren min er 37. Jeg har levd «det glade liv» i 20-årene med reising, jobbet som bartender, vært svømmeinstruktør i utlandet og vært ganske uansvarlig og bekymringsløs egentlig😜 For ett år siden fant jeg ut at jeg vil studere sykepleie og har plutselig fått et stort behov for trygghet og utdanning og et «vanlig» A4-liv (kom sikkert med alderen, til slutt..). Jeg er ferdig med å forbedre alle karakterer fra vgs neste år og klar for å studere. Vært sammen med samboeren min i snart 4 år og han har fast jobb. Vi leier bolig nå og jeg holder på å spare til egenkapital (har 350k nå) og hadde planlagt å kjøpe bolig sammen når jeg er ferdig utdannet. Vi hadde egentlig en god plan for årene fremover. Vi er begge sikre på at vi ønsker barn, og samboeren min har allerede en nydelig gutt på 7 år. Ifbm gynekologundersøkelse osv fant jeg nylig ut at jeg har tette eggledere og at vi må ha prøverør for å få barn, og at vi ikke hadde fryktelig god tid på oss (sitat: siden jeg allerede 31.👩🏼‍🦽👩🏼‍🦯.). Nå er jeg superstressa!! Jeg føler at det er veldig uansvarlig å få barn mens vi leier og mens jeg er student, og så blir det sikkert enda vanskeligere å få boliglån med barn.. Jeg har blitt «opplært» til at visse ting må være på plass før man får barn, og at det er viktig med en trygg grunn. Men nå har vi plutselig mye dårligere tid enn antatt. Vi burde komme i gang i løpet av 1-2 år, altså når jeg har begynt studier. Har noen vært i denne situasjonen eller har noen kloke tanker? 
… og takk på forhånd hvis noen leste alt dette 🫣💞

Anonymkode: 70bf2...01a

Jeg er 28, utdannet sykepleier og tar opp fag fra vgs nå for å omskolere meg. Hannen er 30 og har fast stilling. Kjærester/samboere på tredje året. Vi leier og sparer til egen bolig. Vi har akkurat begynt prøvingen på barn fordi alderen er i mot oss og fordi studier og livet generelt kan vente, det kan ikke kroppene våre spesielt mtp at vi ønsker oss flere og ikke vet om vi i det hele tatt kan få barn.

[AnonymBruker]

Ville begynt å prøve så fort det lar seg gjøre. Kan fort ta tid før en spire sitter, og det meste går seg til mtp jobb, bosituasjon o.l.

Anonymkode: a2124...78a