LØVE

[reddelinnea]

Jeg er redd konstant. Redd uansett hva jeg gjør. Redd nå også. Slitsomt. Jeg føler meg aldri trygg uansett hva jeg gjør. Er ikke trygg hjemme, ikke trygg ute. Ikke trygg under senga engang. Jeg er livredd hele tiden. Det er helt uuutholdbart å være så redd. Og angsten er grusomt stor absolutt konstant. Det er akkurat som det er en stor løve bak meg som skal angripe meg hele tiden. Den løven brøler og skremmer meg 24 timer i døgnet. Jeg er livredd alt. Er dere trygge noengang? Noe steder dere er trygge? Føler dere løve bak dere?

Endret 9. januar 2006 av reddelinnea

[Gjest Catwoman]

Kanskje løven er der for å passe på deg? Det tror jeg.

[Gjest Gjesta]

Jeg har ikke noen råd å komme med vil bare gi deg en klem! Jeg skjønner du må ha det vondt og føler med deg. Får du profesjonell hjelp? Man skal ikke ha det sånn som deg!

[reddelinnea]

Kanskje løven er der for å passe på deg? Det tror jeg. 

←

Tusen takk.

Jeg føler løven bare skremmer meg jeg.

[reddelinnea]

Jeg har ikke noen råd å komme med vil bare gi deg en klem! Jeg skjønner du må ha det vondt og føler med deg. Får du profesjonell hjelp? Man skal ikke ha det sånn som deg!

←

Hei.

Ja, jeg får hjelp, men jeg har gått i terapi hele livet og blir ikke noe bedre. Jeg er bare lei meg fordi angsten er der så lenge. I årevis. Jeg vet ikke hve jeg skal gjøre. Vet ikke mine armer råd. Har ikke peiling.

[Gjest Gjesta]

Godt å høre at du har hjelp ihvertfall. Et skritt er jo kontakten her inne, og så kanskje ta et skritt om gangen, men det vet du jo helt sikkert fra før av.

[Gjest Lilleulv]

Tusen takk.

Jeg føler løven bare skremmer meg jeg.

←

Kanskje det er Aslan fra narnia han er en god og fin løve!!

[reddelinnea]

Godt å høre at du har hjelp ihvertfall. Et skritt er jo kontakten her inne, og så kanskje ta et skritt om gangen, men det vet du jo helt sikkert fra før av. 

←

[reddelinnea]

Kanskje det er Aslan fra narnia han er en god og fin løve!!

←

[reddelinnea]

Er det noen flere som også har en sånn skremmende løve bak seg konstant?

[Jane How]

Jeg har også vært mye redd, men er bedre nå. Så jeg vet litt hvordan du har det.

Kan vel egentlig ikke gi noen råd, du har jo gått i terapi lenge uten at det hjelper. Men det kan jo hende du hadde hatt det enda verre om du ikke gikk i terapi? Kanksje du skal vurdere å bytte terapeut?

Tror det er viktig å ikke basere identiteten sin på at man er redd. (dette gjelder forsåvidt alle ting) Kall deg "linnea", ikke "reddelinnea" feks. Det er sikkert mer i livet ditt enn bare angsten, selv om det er vanskelig å tenke slik når angsten herjer som verst

[Gjest Gjesta]

Hei igjen! Du trenger ihvertfall ikke å være flau! Alltid koselig å få en klem! Jeg har ikke noen skremmende løve bak meg og kan ikke sette meg inn i hvordan du har det. Men alle mennesker har vel en engstelig liten en inni seg og jeg har nok litt skrekk for nye oppgaver og situasjoner og tendens til å grue meg/bekymre meg for dem. Men: det går bra hver gang! Og man blir litt tøffere etterhvert!Gir deg en klem igjen jeg!

[reddelinnea]

Jeg har også vært mye redd, men er bedre nå. Så jeg vet litt hvordan du har det.

Kan vel egentlig ikke gi noen råd, du har jo gått i terapi lenge uten at det hjelper. Men det kan jo hende du hadde hatt det enda verre om du ikke gikk i terapi? Kanksje du skal vurdere å bytte terapeut?

Tror det er viktig å ikke basere identiteten sin på at man er redd. (dette gjelder forsåvidt alle ting) Kall deg "linnea", ikke "reddelinnea" feks. Det er sikkert mer i livet ditt enn bare angsten, selv om det er vanskelig å tenke slik når angsten herjer som verst

←

Jeg føler angsten er hele meg.

Føler angsten er meg jeg.

Siden jeg har hatt den så lenge jeg kan huske.

Jeg husker ikke om jeg har vært uten angst noengang.

Fælt å tenke på.

Uff.

Bra du er bedre nå jane how.

[Gjest Gjest]

Hvis du har gått lenge i terapi og personen ikke har hjulpet deg foreslår jeg at du bytter tilen du kan bli mer begeistret for.

Jeg tror at man ikke har noe som helst å frykte her i verden bortsett fra frykten selv.

Vet du hva? Jeg foreslår sterkt at du ser litt på en dansk TV-serie som ble sendt på NRK på midten/slutten av 90-tallet. Den er skrevet av Ole Bornedal og heter "Charlot & Charlotte". Det er en fin serie med humor, spenning og drama.

Den ene damen, Charlotte, hun er veldig redd hele tiden og en egstelig person som har mye frykt i seg. Den andre hun treffer på sin vei, som blir hennes beste venninne, Charlot, hun er totalt fryktløs. Poenget i serien er at for å bli et mer lykkelig menneske er verken frykten eller fryktløsheten bra: man må forsøke å finne en balanse. Og det gjør disse to kvinnene fordi de utfyller hverandre.

Prøv og se om du finner serien på video fra internett Danmarks TV eller kontakt NRK? Jeg tror og håper du kan ha nytte av den

Uansett, lykke til med hverdagen din!

[Gjest Gjest]

Jeg føler angsten er hele meg.

Føler angsten er meg jeg.

Siden jeg har hatt den så lenge jeg kan huske.

Jeg husker ikke om jeg har vært uten angst noengang.

Fælt å tenke på.

Uff.

Bra du er bedre nå jane how.

←

Tror dette er årsaken til at det er vanskelig for deg å bli frisk. Angsten er hele din identitet, og hvis du gir opp den hva har du da igjen? Ingenting? Hvis du er angsten, tror du kanskje at du vil bli ingenting uten?

Det blir ofte sånn når man har slitt med et problem lenge, man bygger identiteten sin rundt problemet, og er egenltig livredd for å kvitte seg med det til slutt. På en måte tror jeg du klamrer deg til angsten din - du vet hva du har men ikke hva du får, ikke sant?

Erkjennelsen av dette kan være et steg på veien.

[Xora]

Hei Linnea..

Har lest flere innlegg som du har skrevet. Og du har noen gode innlegg iblant, du er flink til å uttrykke hva du føler og tenker.

Jeg vet ikke eksakt hva det vil si å slite med angst, men jeg hadde en kjæreste en gang som fikk skikkelige angstanfall - så jeg har sett litt av han sin mørke siden.

Det er mange år siden jeg har hatt kontakt med han nå.. Men det som reddet han litt fra den mørke tunellen var å begynne og male. Da fikk han utløp for masse spenninger, redsel og gitt uttrykk for mye. Det var han sin måte.

Tror det kan være viktig at du er deg selv bevisst din angst - men at du setter fokus mot andre ting enn akkurat den. Hva med alle dine positive sider, hva med å bruke deg selv til noe konstruktivt? (jeg vet ikke hva du driver med til daglig, din alder eller jobb eller noe).

Det jeg mener er å få fokuset vekk fra angsten - ikke la den styre livet ditt. For mye kan man faktisk styre via tankene og viljen også...

Jeg har selv kun slitt med litt depresjon, gikk både til psykolog og psykomotorisk behandling, men jeg nekta piller. LItt sta!! Etter 4-5 år med behandling i perioder fant jeg ut at jeg bare måtte akseptere meg selv, akseptere at jeg ble litt trist og lei meg iblant, at jeg kunne bli deppa, usosial etc i perioder. Jeg har jobba mye med å akseptere meg selv, få selvtillit og være trygg på meg selv.

Jeg håper at du finner en måte hvor du kan få det litt bedre Linnea.

Ønsker deg go bedring.

Og så syns jeg forøvrig at LØVEn er et vakkert dyr... Og Aslan i Narnia ja, han er jo bare så søt

[Gjest Gjest]

Vil ikke trådstarter fortelle litt om hva hun synes om svarene og hvordan det går med henne?