La samboer være alene i jula, eller foreldrene mine.

[AnonymBruker]

EmKay skrev (2 minutter siden):

Tror jeg hadde tatt en prat med samboer om forventninger til julen fremover. Si at julen er viktig for deg, og at selv om han selv ikke nødvendigvis har et godt forhold til jul, ønsker du at barnet/barna deres skal ha det. At selv om han er komfortabel med å være alene, tenker du det er viktig for deres barn å oppleve at julen er en tid for familien, god mat og masse kos. Så får han heller prøve å heve seg litt over at det er julepynt og juletre fremme, det er gøy for barna og trenger ikke bety noe for han. 

Foreslå annenhvert år hos dine foreldre og hos hans foreldre/alene. I såfall ville jeg samkjørt meg med søster, slik at dere feirer sammen hos dine foreldre. De årene dere er hjemme kan dere evt invitere foreldre hjem. Ser du skriver den ene forelderen har helseutfordringene, men det går gjerne at at dere kjører/henter?

Her synes jeg du har gode poeng. 

Når man har partner og barn har man et ansvar. Jula skal være magisk. Man trenger selvfølgelig ikke være like entusiastisk. Men man skal ikke gå rundt å kalle tre for tull, være negativ til pynt, og generelt ha en nedlatende holdning. Det hadde jeg faktisk ikke akseptert, selv uten barn. 

Mannen var nok heller ikke den største tilhengeren av å bruke penger og tid på et tre, bare for å kaste det noen uker senere. Men for han var det (som med andre ting i livet) mer enn nok å se min glede. 

Anonymkode: 15a51...b49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Helt enig, riese til tilrettelegges om det trengs. Lurer på hva slags helseutfordring man har når man aldri kan reise noe sted. For meg høres det heller ut som en billig unnskyldning fra ts for å slippe å feire jul hjemme med egen familie.

Anonymkode: 51f2f...346

Det kan da godt være behov for hjemmehjelp, pustemaskin, spesialtilpasset seng eller bare en god seng (som ikke alle har plass til som gjesteseng), fatuige og sikkert mye mer. Mennesker med demens kan takle endringer dårlig, angst kan også være til hinder.

 

Anonymkode: 38244...389

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kan da godt være behov for hjemmehjelp, pustemaskin, spesialtilpasset seng eller bare en god seng (som ikke alle har plass til som gjesteseng), fatuige og sikkert mye mer. Mennesker med demens kan takle endringer dårlig, angst kan også være til hinder.

 

Anonymkode: 38244...389

Hjemmehjelp har de i de fleste kommuner😅 Det kan fint tilrettelegges så lenge man planlegger litt i forkant. 

Anonymkode: 47928...9a8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det kan da godt være behov for hjemmehjelp, pustemaskin, spesialtilpasset seng eller bare en god seng (som ikke alle har plass til som gjesteseng), fatuige og sikkert mye mer. Mennesker med demens kan takle endringer dårlig, angst kan også være til hinder.

 

Anonymkode: 38244...389

Da er det nok neppe heller noen god idé å invitere en barnefamilie hjem til seg for en ukes julefeiring. 

Anonymkode: 15a51...b49

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Helt enig, riese til tilrettelegges om det trengs. Lurer på hva slags helseutfordring man har når man aldri kan reise noe sted. For meg høres det heller ut som en billig unnskyldning fra ts for å slippe å feire jul hjemme med egen familie.

 

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Anonymkode: 51f2f...346

Det kan jeg forsikre deg om at det ikke er. Og hvor har jeg skrevet at jeg ønsker å slippe å feire med egen familie? Jeg vil mer enn noe annet feire med samboeren og datteren min, men også hjemme hos mine foreldre. Det kommer selvsagt ikke til å gå hvert år, og det er vel en del av det å bli voksen. Denne tråden handler jo nettopp om at jeg sliter med dette. Ts.

Anonymkode: 46034...7fa

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (På 30.5.2023 den 9.29):

Jeg er litt i tvil ang årets julefeiring. Jeg har alltid pleid å reise hjem til mine foreldre til jul, men nå har jeg selv fått barn, og samboer skal jobbe i år og må være her. Han sier han ikke bryr seg om jula og han har vært mange år alene. Mine foreldre er vant til at jeg og min søster alltid har kommet hjem til jul, men nå som hun også har fått seg kjæreste har hun begynt å feire med hans familie og skal gjøre det i år. Mine foreldre har bare hverandre, og de har egentlig ikke noe forhold å skryte av. Jeg regner ikke med at de vil få noe besøk i jula om jeg ikke kommer. Jeg ser for meg at de blir triste. 

Selv om samboeren sier jeg bare skal ta med meg ungen og dra, så synes jeg det er vanskelig å skulle la han være alene selv om han tilsynelatende ikke bryr seg. Det kan jo være at det blir trist å ikke være sammen med datteren vår, og hun får jo heller ikke feire med pappan sin. Hun vil være to år da, så det er mulig jeg overtenker dette veldig.

Jeg og min søster har blitt voksne og ting endrer seg jo i livet. Likevel tenker jeg mye på foreldrene mine, og ønsker å dra hjem til dem.

Hva ville du ha gjort?

Anonymkode: 46034...7fa

Jeg tenker du bør gjøre det du har lyst til, nemlig å dra hjem til din familie i julen. Dette har også samboeren din godkjent, og det virker som om at det er problemløst for han siden han ikke har særlig forhold til julen og er vant med å være alene.

For alt du vet så kan det hende han synes det er deilig å være alene i julen. Mange synes faktisk det. Så ikke overvurdèr denne sosiale plikten du føler ovenfor samboeren din, for det er ikke sikkert at "plikten" er der.

[AnonymBruker]

I utgangspunktet synes jeg din datter skal feire julaften sammen med sin pappa fremfor sine besteforeldre. De har jo hverandre. Så kan kanskje dere dra på besøk til de i romjulen

Anonymkode: 0f8b0...ea0