Kjenner dere familier hvor voksne barn velger å ikke ha kontakt med sine foreldre? Hva er årsaken til dette? 🤔

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Dere som ikke har kontakt med foreldrene, hvordan er det på juleaften eller når det er foreldrenes bursdag, blir dere triste? 

Anonymkode: 14b38...a56

Ofrer de ikke en tanke. Og hvis jeg mot all formodning skulle gjøre det tenker jeg at jeg er glad for at jeg slipper å være sammen med de. 

Anonymkode: faf24...1f3

[AnonymBruker]

Vi har kuttet kontakt med min svigerfar og hans kone. Har prøvd å ha et greit forhold siden så lenge jeg kan huske. Mannen min bodde med dem og opplevde grov omsorgssvikt som liten, spesielt i tenårene. Forholdet har alltid vært vanskelig, men som barn vet man jo ikke om noe annet. Det har i tillegg vært stor forskjellsbehandling mellom han og hans søster vs halvsøster.

Vi har virkelig prøvd å få det til å fungere og mannen min har ønsket et forhold med sin far. For en tid tilbake skjedde det noe som direkte påvirker vårt liv og fremtid som opplevdes for oss som et enormt svik og var dråpen. Vi har kuttet kontakten helt. 20 kg kom av skuldrene og vi (spesielt min mann) har det mye bedre. 

Tror et barn alltid vil ha en lengsel etter forhold med foreldrene. Tror derfor de fleste har gode grunner om de først kutter kontakten - det er ikke et lett valg. 

Anonymkode: 1d34f...386

[AnonymBruker]

3 hours ago, Myml1 said:

Min mann kutta kontakt med sin far. Han ble aldri inkludert i familien som særkullsbarn. Veldig forskjellsbehandling mellom nye barn og han. Far har aktivt gått inn for å finne regler i forhold til arv for at min mann ikke skulle få arve noe,dette var da han fortsatt var liten og enebarn. +++

Vi har det alle bedre uten han. Barna våre kjenner han ikke og har da ingen bestefar som kan skuffe de lengre 

Faktisk akkurat samme situasjon som her. Min man tok valget for en tid siden å kutte kontakten helt. Om forskjellsbehandlingen er så stor mellom hel og halvsøsken allerede vil dette bare bli verre om vi får barn. Min man vil ikke at våre evt. barn skal utsettes for det samme som han. de har i tillegg sørget for at deres felles barn får alt av verdi slik at halvsøsknene ikke sitter igjen med noe arv etter far - lovlig er at det er lovlig og at vi ikke forstår slike ting.. Han har prøvd å "høre til" i familien hele livet og skjønte i voksen alder at han har vært utsatt for grov omsorgssvikt gjennom oppveksten. 

Det vil alltid være en sorg at han ikke hører til og at vi måtte ta dette valget men vi har det bedre på denne måten. 

Anonymkode: 1d34f...386

[Myml1]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Faktisk akkurat samme situasjon som her. Min man tok valget for en tid siden å kutte kontakten helt. Om forskjellsbehandlingen er så stor mellom hel og halvsøsken allerede vil dette bare bli verre om vi får barn. Min man vil ikke at våre evt. barn skal utsettes for det samme som han. de har i tillegg sørget for at deres felles barn får alt av verdi slik at halvsøsknene ikke sitter igjen med noe arv etter far - lovlig er at det er lovlig og at vi ikke forstår slike ting.. Han har prøvd å "høre til" i familien hele livet og skjønte i voksen alder at han har vært utsatt for grov omsorgssvikt gjennom oppveksten. 

Det vil alltid være en sorg at han ikke hører til og at vi måtte ta dette valget men vi har det bedre på denne måten. 

Anonymkode: 1d34f...386

Er så trist at dette er mulig av foreldre. Min mann har det mye bedre etter han kutta kontakten, fordi han slipper å bli lei seg om og om igjen. Nå kan det komme innimellom at han er veldig skuffet over farens oppførsel og lei seg for å ikke ha en skikkelig pappa, men aldri den samme frustrasjonen og sorgen han hadde før 

[AnonymBruker]

Har et familiemedlem som brøt kontakten med foreldrene sine for 5 år siden. Det var historikk fra barndommen og deretter en konkret hendelse som førte til et tillitsbrudd mellom partene. Foreldrene ønsker fortsatt kontakt, men barnet mener hendelsen er utilgivelig. 

Anonymkode: 1b4d5...568

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har et familiemedlem som brøt kontakten med foreldrene sine for 5 år siden. Det var historikk fra barndommen og deretter en konkret hendelse som førte til et tillitsbrudd mellom partene. Foreldrene ønsker fortsatt kontakt, men barnet mener hendelsen er utilgivelig. 

Anonymkode: 1b4d5...568

Har foreldrene sagt unnskyld? 

Anonymkode: 14b38...a56

[Lorieen]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Dere som ikke har kontakt med foreldrene, hvordan er det på juleaften eller når det er foreldrenes bursdag, blir dere triste? 

Anonymkode: 14b38...a56

Nei. Tenker overhodet ikke over det.

[Januar2]

Min mann har ingen kontakt med sin far, han har ikke sett han den tid vi har bodd sammen (6år) , da han fikk mye juling som liten men ble også utsatt for mye psykisk trakassering, noe også hans mor ig to eldre søstre ble. 
hans mor måtte rømme med tre barn mens han var på jobb,  

 

Han har ett godt forhold til sin mamma, 

[Pippi Lotta]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Ustabil omsorgsbase gir økt risiko for rusmisbruk hos barn

Anonymkode: 5019d...45b

Man kan også være født med arvelig tilbøyelighet, oppleve traumer utenfor hjemmet som øker risikoen eller bare havne i et dårlig miljø…. Det er lavmål å forsøke og skylde på foreldrene, du øker bare stigmaet og gjør det vanskeligere å snake om. Kjenner jeg blir oppriktig sint på deg for å spy ut slikt på internet 🙂 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Har ikke brutt kontakten helt, men har begrenset den. Grunnen er at de kun er interessert i seg selv. Har ikke tall på hvor mange samtaler det har vært hvor jeg er den eneste som stiller spørsmål, oppfølgingsspørsmål og viser interesse. Hvis jeg uoppfordret snakker om meg selv, så er det bare ja og ha i to minutter før de er igang om seg selv igjen. Viser heller ikke interesse for barnebarna.
 

Under oppveksten min så sluttet de å bry seg da jeg var sånn ca 9 år. Det eneste jeg fikk hjemmefra var mat, drikke og beskjeder om hvilket husarbeid jeg skulle gjøre. Fikk etter hvert lommepenger, men da skulle disse dekke alt av klær også. Ingen hyggelige samtaler eller oppmuntrende råd. De viste ingen interesse for meg og mine interesser. Hvis jeg spurte om noe, feks om å bli kjørt et sted, ble de irritert og det var alltid nei. Jeg var ikke utagerende, men pliktoppfyllende og flink. Men med en utrolig dårlig selvfølelse og selvtillit fordi jeg følte meg så ubetydelig. 
Min far har stilt meg spørsmålet om det ikke var noe jeg kunne gjort annerledes. Jeg synes det er å plassere ansvaret feil, jeg var bare et barn og etter hvert tenåring, han var voksen. 

 

Anonymkode: 84481...a4b

Dette var som  lese om meg selv. Men det gjelder kun min mor da, pappa er verdens beste. Moren min bryr seg ikke den dag i dag, verken om meg eller barnebarn. Hun er velkommen inn i livet vårt om hun endrer seg, men hun klarer/vil ikke. Så da forblir kontakten minimal. 

Anonymkode: ce317...73a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dere som ikke har kontakt med foreldrene, hvordan er det på juleaften eller når det er foreldrenes bursdag, blir dere triste? 

Anonymkode: 14b38...a56

Bursdagene til foreldrene mine er helt vanlige dager for meg. Noen år har jeg kommet på det på datoen, og kanskje tenkt litt på dem, men somregel ofrer jeg dem ikke en tanke. 

De første årene var jula litt vanskelig, ikke fordi jeg savnet foreldrene mine, men fordi jeg ikke hadde noe familie, og fordi jula dro opp så mange vonde minner. Likevel var de julene utrolig mye bedre enn julene før jeg kuttet kontakten. Jeg hadde det bedre hjemme alene i jula en jeg hadde det hjemme hos foreldrene mine i jula. 

Etter at jeg traff mannen min har jeg gradvis blitt glad i jula. Vi har skapt nye, gode minner og har våre tradisjoner. Så nå tenker jeg ikke lenger på foreldrene mine i jula heller. 

 

Anonymkode: c5334...690

[Honey Dew]

 

.

Endret 30. mai 2023 av Honey Dew

[AnonymBruker]

Min stemor ødela forholdet mellom meg og min far når jeg var 16 år gammel. Han valgte deretter henne over meg og vi har veldig lite kontakt nå 15 år senere. Han gratulerer meg av og til med dagen, jeg gratulerer alltid han, men ellers er det ingenting.

Men har slått meg til ro med dette nå, og ønsker uansett ikke å ha noe kontakt med min stemor, og heller ikke at mine barn skal ha det. Hun er psykisk syk og veldig skadelig for barn å være rundt. Jeg har selv traumer etter oppveksten med henne.

Anonymkode: f583f...3e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Min stemor ødela forholdet mellom meg og min far når jeg var 16 år gammel. Han valgte deretter henne over meg og vi har veldig lite kontakt nå 15 år senere. Han gratulerer meg av og til med dagen, jeg gratulerer alltid han, men ellers er det ingenting.

Men har slått meg til ro med dette nå, og ønsker uansett ikke å ha noe kontakt med min stemor, og heller ikke at mine barn skal ha det. Hun er psykisk syk og veldig skadelig for barn å være rundt. Jeg har selv traumer etter oppveksten med henne.

Anonymkode: f583f...3e2

Er du ikke sur på han? Bitter? For at han valgte henne? 

Anonymkode: 14b38...a56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Er du ikke sur på han? Bitter? For at han valgte henne? 

Anonymkode: 14b38...a56

Jo, jeg var både lei meg, sur og bitter i mange år. Men har skjønt at det ikke er noe jeg får gjort noe med lenger. Men å kutte helt ut en forelder er vanskelig. Som barn ønsker man alltid foreldrenes oppmerksomhet og bekreftelse, og det fortsetter gjerne i voksenlivet. Selvom han aldri gir meg verken bursdags- eller julegave, så har jeg gitt han julegave i alle år. Jeg ønsker kanskje at han skal bry seg og være glad i meg fortsatt, innerst inne...

Anonymkode: f583f...3e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jo, jeg var både lei meg, sur og bitter i mange år. Men har skjønt at det ikke er noe jeg får gjort noe med lenger. Men å kutte helt ut en forelder er vanskelig. Som barn ønsker man alltid foreldrenes oppmerksomhet og bekreftelse, og det fortsetter gjerne i voksenlivet. Selvom han aldri gir meg verken bursdags- eller julegave, så har jeg gitt han julegave i alle år. Jeg ønsker kanskje at han skal bry seg og være glad i meg fortsatt, innerst inne...

Anonymkode: f583f...3e2

Nei, akkurat det er jeg ferdig med. Man blir sliten av å prøve å bevise at man er god nok, at man fortjener å bli elsket...

Anonymkode: 14b38...a56

[AnonymBruker]

Kjenner til psykisk syke barn som ikke vil ha kontakt med foreldre. Og barn av psykisk syke foreldre som må beskytte seg selv med å unngå kontakt (fordi foreldrene oppfører seg dårlig og nektet å ta imot hjelp eller innse at de oppfører seg dårlig). 

Anonymkode: 4d85e...c1a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Min stemor ødela forholdet mellom meg og min far når jeg var 16 år gammel. Han valgte deretter henne over meg og vi har veldig lite kontakt nå 15 år senere. Han gratulerer meg av og til med dagen, jeg gratulerer alltid han, men ellers er det ingenting.

Men har slått meg til ro med dette nå, og ønsker uansett ikke å ha noe kontakt med min stemor, og heller ikke at mine barn skal ha det. Hun er psykisk syk og veldig skadelig for barn å være rundt. Jeg har selv traumer etter oppveksten med henne.

Anonymkode: f583f...3e2

Dette er helt likt som min oppvekst. Det er vondt å bli valgt bort. 
 

 

Anonymkode: a9e6c...dcb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 29.5.2023 den 20.47):

Dere som ikke har kontakt med foreldrene, hvordan er det på juleaften eller når det er foreldrenes bursdag, blir dere triste? 

Anonymkode: 14b38...a56

Ofrer ikke far en tanke. Har ikke vært trist over den mannen på gud veit hvor mange år. Om han lever eller kreperer er meg revnende likegyldig.

Anonymkode: d0c63...954

[AnonymBruker]

Tante vil ikke at vi skal ha kontakt med mamma men vi har det allikevel bak hennes rygg. Vi er blitt enige om det og at tante er psykopat og at hun ønsker å flytte fokus fra ting hun ikke vil vi skal blande oss i. Vi og vår mor har blitt fulgt opp av en psykiater over lengre tid og det føles godt å ha en alliert som kjenner hele saken og vet hva vi har å gjøre med.

 

Anonymkode: c71c7...86d